Pliktavlevering - Sideversjonshistorikk

Rool på 28. mai 2025 kl. 21:27

2025-05-28T21:27:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 21:27
Linje 17:		Linje 17:

	== Hvordan pliktavlevering gjennomføres ==		== Hvordan pliktavlevering gjennomføres ==
	Utgiver og trykkeri har begge ansvar for at pliktavlevering gjennomføres. Hvem som gjør det i praksis kan variere. Nasjonalbiblioteket har ifølge ~~lova~~ anledning til å be enten utgiver eller trykkeri om å avlevere alle eksemplarer; i praksis ber man ofte utgiver om dette, siden trykkerier sjelden sitter på store lager av med ekstra eksemplarer av det de trykker. I tillegg har mye trykkerivirksomhet i dag flytta utenlands. Når man trykker i utlandet, må utgiveren sørge for avlevering. I loven står det fortsatt, per 2024, at det skal leveres inntil sju eksemplarer av fysiske utgivelser, men Nasjonalbiblioteket ber om tre. Disse skal sendes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Digitale publikasjoner og underlagsdokumenter kan man selv laste opp.		Utgiver og trykkeri har begge ansvar for at pliktavlevering gjennomføres. Hvem som gjør det i praksis kan variere. Nasjonalbiblioteket har ifølge loven anledning til å be enten utgiver eller trykkeri om å avlevere alle eksemplarer; i praksis ber man ofte utgiver om dette, siden trykkerier sjelden sitter på store lager med ekstra eksemplarer av det de trykker. I tillegg har mye trykkerivirksomhet i dag flytta utenlands. Når man trykker i utlandet, må utgiveren sørge for avlevering. I loven står det fortsatt, per 2024, at det skal leveres inntil sju eksemplarer av fysiske utgivelser, men Nasjonalbiblioteket ber om tre. Disse skal sendes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Digitale publikasjoner og underlagsdokumenter kan man selv laste opp.

	Alt som er publisert for allmennheten skal avleveres. Det vil si at bare det som er publisert for en liten, lukka krets er unntatt. Dette kan f.eks. være ei slektsbok som bare skal deles innad i slekta, eller interne publikasjoner i et foretak. Dersom man har utgitt en publikasjon og er usikker på om den bør pliktavleveres, kan man kontakte Nasjonalbiblioteket på e-post pliktavlevering(krøllalfa)nb.no.		Alt som er publisert for allmennheten skal avleveres. Det vil si at bare det som er publisert for en liten, lukka krets er unntatt. Dette kan f.eks. være ei slektsbok som bare skal deles innad i slekta, eller interne publikasjoner i et foretak. Dersom man har utgitt en publikasjon og er usikker på om den bør pliktavleveres, kan man kontakte Nasjonalbiblioteket på e-post pliktavlevering(krøllalfa)nb.no.

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-28T20:17:49Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 20:17
Linje 17:		Linje 17:

	== Hvordan pliktavlevering gjennomføres ==		== Hvordan pliktavlevering gjennomføres ==
	Utgiver og trykkeri har begge ansvar for at pliktavlevering gjennomføres. Hvem som gjør det i praksis kan variere. Nasjonalbiblioteket har ifølge lova anledning til å be enten utgiver eller trykkeri om å avlevere alle eksemplarer; i praksis ber man ofte utgiver om ~~dete~~, siden trykkerier sjelden sitter på store lager av med ekstra eksemplarer av det de trykker. I tillegg har mye trykkerivirksomhet i dag flytta utenlands. Når man trykker i utlandet, må utgiveren sørge for avlevering. I loven står det fortsatt, per 2024, at det skal leveres inntil sju eksemplarer av fysiske utgivelser, men Nasjonalbiblioteket ber om tre. Disse skal sendes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Digitale publikasjoner og underlagsdokumenter kan man selv laste opp.		Utgiver og trykkeri har begge ansvar for at pliktavlevering gjennomføres. Hvem som gjør det i praksis kan variere. Nasjonalbiblioteket har ifølge lova anledning til å be enten utgiver eller trykkeri om å avlevere alle eksemplarer; i praksis ber man ofte utgiver om dette, siden trykkerier sjelden sitter på store lager av med ekstra eksemplarer av det de trykker. I tillegg har mye trykkerivirksomhet i dag flytta utenlands. Når man trykker i utlandet, må utgiveren sørge for avlevering. I loven står det fortsatt, per 2024, at det skal leveres inntil sju eksemplarer av fysiske utgivelser, men Nasjonalbiblioteket ber om tre. Disse skal sendes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Digitale publikasjoner og underlagsdokumenter kan man selv laste opp.

	Alt som er publisert for allmennheten skal avleveres. Det vil si at bare det som er publisert for en liten, lukka krets er unntatt. Dette kan f.eks. være ei slektsbok som bare skal deles innad i slekta, eller interne publikasjoner i et foretak. Dersom man har utgitt en publikasjon og er usikker på om den bør pliktavleveres, kan man kontakte Nasjonalbiblioteket på e-post pliktavlevering(krøllalfa)nb.no.		Alt som er publisert for allmennheten skal avleveres. Det vil si at bare det som er publisert for en liten, lukka krets er unntatt. Dette kan f.eks. være ei slektsbok som bare skal deles innad i slekta, eller interne publikasjoner i et foretak. Dersom man har utgitt en publikasjon og er usikker på om den bør pliktavleveres, kan man kontakte Nasjonalbiblioteket på e-post pliktavlevering(krøllalfa)nb.no.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:58:03Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:58
Linje 34:		Linje 34:
	* [https://www.nb.no/tjenester/pliktavlevering/ Pliktavlevering], Nasjonalbiblioteket.		* [https://www.nb.no/tjenester/pliktavlevering/ Pliktavlevering], Nasjonalbiblioteket.
	* {{WP-lenke\|Pliktavlevering\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Pliktavlevering\|nb}}.
	* ''Innstilling til ny lov om avleveringsplikt av trykksaker til offentlige biblioteker''. Utg. O. Fredr. Arnesen. ~~no#.~~ 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106052}}.		* ''Innstilling til ny lov om avleveringsplikt av trykksaker til offentlige biblioteker''. Utg. O. Fredr. Arnesen. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091106052}}.
	* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32 Pliktavleveringslova av 1989], Lovdata.		* [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1989-06-09-32 Pliktavleveringslova av 1989], Lovdata.

Cnyborg på 10. apr. 2024 kl. 06:34

2024-04-10T06:34:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 06:34
Linje 20:		Linje 20:

	Alt som er publisert for allmennheten skal avleveres. Det vil si at bare det som er publisert for en liten, lukka krets er unntatt. Dette kan f.eks. være ei slektsbok som bare skal deles innad i slekta, eller interne publikasjoner i et foretak. Dersom man har utgitt en publikasjon og er usikker på om den bør pliktavleveres, kan man kontakte Nasjonalbiblioteket på e-post pliktavlevering(krøllalfa)nb.no.		Alt som er publisert for allmennheten skal avleveres. Det vil si at bare det som er publisert for en liten, lukka krets er unntatt. Dette kan f.eks. være ei slektsbok som bare skal deles innad i slekta, eller interne publikasjoner i et foretak. Dersom man har utgitt en publikasjon og er usikker på om den bør pliktavleveres, kan man kontakte Nasjonalbiblioteket på e-post pliktavlevering(krøllalfa)nb.no.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Pliktavlevering 1.jpg\|Lokalhistoriske tidsskrifter som er avlevert. {{Byline\|Sigrid Seim Halse\|2024}}
			Fil:Pliktavlevering 2.jpg\|Kalendere og brosjyrer leveres også inn. {{Byline\|Sigrid Seim Halse\|2024}}
			Fil:Pliktavlevering 4.jpg\|Ymse materiale i mottaket.{{Byline\|Sigrid Seim Halse\|2024}}
			Fil:Pliktavlevering 5.jpg\|Pliktavlevering skaper mye jobb for Posten.{{Byline\|Sigrid Seim Halse\|2024}}
			Fil:Pliktavlevering 6.jpg\|Ferske bøker i alle sjangre strømmer inn.{{Byline\|Sigrid Seim Halse\|2024}}
			</gallery>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 10. apr. 2024 kl. 06:32

2024-04-10T06:32:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 06:32
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Pliktavlevering 3.jpg\|Pliktavlevert materiale venter på behandling.\|Sigrid Seim Halse\|2024}}
	{{thumb\|Nasjonalbiblioteket Rana 01.jpg\|Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana tar imot det pliktavleverte materialet.\|Chris Nyborg\|2017}}		{{thumb\|Nasjonalbiblioteket Rana 01.jpg\|Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana tar imot det pliktavleverte materialet.\|Chris Nyborg\|2017}}
	'''[[Pliktavlevering]]''' er en plikt til å avlevere eksemplarer av alt som publiseres for allmennheten i Norge. Etter gjeldende ordning, som er hjemla i ''pliktavleveringslova'' av 9. juni 1989, er det [[Nasjonalbiblioteket]] som mottar pliktavleverte eksemplarer. Hensikten med pliktavlevering er å sikre at publisert materiale, som er en viktig del av den norske kulturarven, blir tatt vare på for framtida og gjort tilgjengelig for de som trenger materialet.		'''[[Pliktavlevering]]''' er en plikt til å avlevere eksemplarer av alt som publiseres for allmennheten i Norge. Etter gjeldende ordning, som er hjemla i ''pliktavleveringslova'' av 9. juni 1989, er det [[Nasjonalbiblioteket]] som mottar pliktavleverte eksemplarer. Hensikten med pliktavlevering er å sikre at publisert materiale, som er en viktig del av den norske kulturarven, blir tatt vare på for framtida og gjort tilgjengelig for de som trenger materialet.

Cnyborg på 18. mar. 2024 kl. 08:44

2024-03-18T08:44:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 08:44
Linje 18:		Linje 18:
	Utgiver og trykkeri har begge ansvar for at pliktavlevering gjennomføres. Hvem som gjør det i praksis kan variere. Nasjonalbiblioteket har ifølge lova anledning til å be enten utgiver eller trykkeri om å avlevere alle eksemplarer; i praksis ber man ofte utgiver om dete, siden trykkerier sjelden sitter på store lager av med ekstra eksemplarer av det de trykker. I tillegg har mye trykkerivirksomhet i dag flytta utenlands. Når man trykker i utlandet, må utgiveren sørge for avlevering. I loven står det fortsatt, per 2024, at det skal leveres inntil sju eksemplarer av fysiske utgivelser, men Nasjonalbiblioteket ber om tre. Disse skal sendes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Digitale publikasjoner og underlagsdokumenter kan man selv laste opp.		Utgiver og trykkeri har begge ansvar for at pliktavlevering gjennomføres. Hvem som gjør det i praksis kan variere. Nasjonalbiblioteket har ifølge lova anledning til å be enten utgiver eller trykkeri om å avlevere alle eksemplarer; i praksis ber man ofte utgiver om dete, siden trykkerier sjelden sitter på store lager av med ekstra eksemplarer av det de trykker. I tillegg har mye trykkerivirksomhet i dag flytta utenlands. Når man trykker i utlandet, må utgiveren sørge for avlevering. I loven står det fortsatt, per 2024, at det skal leveres inntil sju eksemplarer av fysiske utgivelser, men Nasjonalbiblioteket ber om tre. Disse skal sendes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Digitale publikasjoner og underlagsdokumenter kan man selv laste opp.

	Alt som er publisert for allmennheten skal avleveres. Det vil si at bare det som er publisert for en liten, lukka krets er unntatt. Dette kan f.eks. være ei slektsbok som bare skal deles innad i slekta, eller interne publikasjoner i et foretak.		Alt som er publisert for allmennheten skal avleveres. Det vil si at bare det som er publisert for en liten, lukka krets er unntatt. Dette kan f.eks. være ei slektsbok som bare skal deles innad i slekta, eller interne publikasjoner i et foretak. Dersom man har utgitt en publikasjon og er usikker på om den bør pliktavleveres, kan man kontakte Nasjonalbiblioteket på e-post pliktavlevering(krøllalfa)nb.no.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg: oppdateringer fra Malin Prytz, NB

2024-03-18T07:14:25Z

oppdateringer fra Malin Prytz, NB

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2024 kl. 07:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nasjonalbiblioteket Rana 01.jpg\|Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana tar imot det pliktavleverte materialet.\|Chris Nyborg\|2017}}		{{thumb\|Nasjonalbiblioteket Rana 01.jpg\|Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana tar imot det pliktavleverte materialet.\|Chris Nyborg\|2017}}
	'''[[Pliktavlevering]]''' er en plikt til å avlevere eksemplarer av alt som publiseres for allmennheten i Norge. Etter gjeldende ordning, som er hjemla i ''pliktavleveringslova'' av 9. juni 1989, er det [[Nasjonalbiblioteket]] som mottar pliktavleverte eksemplarer. Hensikten med pliktavlevering er å sikre at ~~det publiserte~~ materiale, som er en viktig del av den norske kulturarven, blir tatt vare på for framtida og gjort tilgjengelig for de som trenger materialet.		'''[[Pliktavlevering]]''' er en plikt til å avlevere eksemplarer av alt som publiseres for allmennheten i Norge. Etter gjeldende ordning, som er hjemla i ''pliktavleveringslova'' av 9. juni 1989, er det [[Nasjonalbiblioteket]] som mottar pliktavleverte eksemplarer. Hensikten med pliktavlevering er å sikre at publisert materiale, som er en viktig del av den norske kulturarven, blir tatt vare på for framtida og gjort tilgjengelig for de som trenger materialet.

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 7:		Linje 7:
	I 1814 hadde Norge fem priviligerte boktrykkerier. Det var ett i hver av [[Stiftsby\|stiftsbyene]], samt [[Aarflots prenteverk\|Aarflots trykkeri]] i [[Volda kommune\|Volda]]. Disse hadde ved oppløsninga av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge leveringsplikt til Det Kongelige Bibliotek og Universitetsbiblioteket i København. Dette ble så endra, slik at de skulle levere til [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket i Christiania]]. I 1815 ble dette formalisert, og det ble fastslått at bøker, kobberstikk, andre trykksaker fra boktrykkerne, aviser, bokfortegnelser og annet skulle leveres i tre eksemplarer. Ett eksemplar var til Universitetsbiblioteket i Christiania, ett til Statssekretariatet som skulle sendes videre til [[Stockholm]] og ett til [[Politidepartementet (1814–1818)\|Politidepartementet]]. Dette viste seg å være en uheldig ordning. Det å bygge opp et nasjonalt bibliotek var nok noe trykkerne gjerne kunne være med på, men avlevering til Stockholm og til Politidepartementet føltes som sensur. I praksis måtte Universitetsbiblioteket selv drive inn publikasjonene i de fleste tilfeller.		I 1814 hadde Norge fem priviligerte boktrykkerier. Det var ett i hver av [[Stiftsby\|stiftsbyene]], samt [[Aarflots prenteverk\|Aarflots trykkeri]] i [[Volda kommune\|Volda]]. Disse hadde ved oppløsninga av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge leveringsplikt til Det Kongelige Bibliotek og Universitetsbiblioteket i København. Dette ble så endra, slik at de skulle levere til [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket i Christiania]]. I 1815 ble dette formalisert, og det ble fastslått at bøker, kobberstikk, andre trykksaker fra boktrykkerne, aviser, bokfortegnelser og annet skulle leveres i tre eksemplarer. Ett eksemplar var til Universitetsbiblioteket i Christiania, ett til Statssekretariatet som skulle sendes videre til [[Stockholm]] og ett til [[Politidepartementet (1814–1818)\|Politidepartementet]]. Dette viste seg å være en uheldig ordning. Det å bygge opp et nasjonalt bibliotek var nok noe trykkerne gjerne kunne være med på, men avlevering til Stockholm og til Politidepartementet føltes som sensur. I praksis måtte Universitetsbiblioteket selv drive inn publikasjonene i de fleste tilfeller.

	I 1839 ble boktrykkerprivilegiene oppheva, og det sprang fram en rekke ny trykkerier. Ettersom det i ~~pliktavleverlngsordninga~~ var spesifiserte at det var de priviligerte trykkeriene som skulle avlevere materiale, fungerte ordninga ikke for de mange nye trykkeriene. De fikk ikke portofritak, og så sjelden noen grunn til å levere gratis eksemplarer som de selv måtte betale frakt for. Universitetsbiblioteket kjøpte inn mye, men måtte prioritere det som var nødvendig for egen drift.		I 1839 ble boktrykkerprivilegiene oppheva, og det sprang fram en rekke ny trykkerier. Ettersom det i pliktavleveringsordninga var spesifiserte at det var de priviligerte trykkeriene som skulle avlevere materiale, fungerte ordninga ikke for de mange nye trykkeriene. De fikk ikke portofritak, og så sjelden noen grunn til å levere gratis eksemplarer som de selv måtte betale frakt for. Universitetsbiblioteket kjøpte inn mye, men måtte prioritere det som var nødvendig for egen drift.

	Ny pliktavleveringslov trådte ble vedtatt i 1882 og trådte i kraft i 1883. Nå var det igjen avleveringsplikt for alle, og både forleggere og trykkerier måtte sørge for at denne ble fulgt.		Ny pliktavleveringslov trådte ble vedtatt i 1882 og trådte i kraft i 1883. Nå var det igjen avleveringsplikt for alle, og både forleggere og trykkerier måtte sørge for at denne ble fulgt.

	Etter hvert som det kom flere universiteter økte antallet eksemplarer som skulle leveres, da hvert av dem skulle ha et eget eksemplar. Hovedansvaret ble liggende hos Universitetsbiblioteket i Kristiania/Oslo. Først i 1989 fikk vi et nasjonalbibliotek som var uavhengig av Universitetsbiblioteket. Hovedansvaret for pliktavlevering ble da overført til ~~Depotbiblioteket~~ i [[Mo i Rana]]. ~~Man~~ måtte ~~fortsatt~~ levere til ~~universitetene~~ også, ~~så på det meste ble det krevd sju eksemplarer~~. Senere slutta universitetsbibliotekene å ta imot pliktavleverte bøker, og ~~dermed ble~~ det bare behov for tre eksemplarer til Nasjonalbiblioteket. Ett eksemplar legges i sikringsmagasin for bevaring, ett går til lesesalsbruk i Oslo og ett er tilgjengelig for [[fjernlån]].		Etter hvert som det kom flere universiteter økte antallet eksemplarer som skulle leveres, da hvert av dem skulle ha et eget eksemplar. Hovedansvaret ble liggende hos Universitetsbiblioteket i Kristiania/Oslo. Først i 1989 fikk vi et nasjonalbibliotek som var uavhengig av Universitetsbiblioteket. Hovedansvaret for pliktavlevering ble da overført til Nasjonalbibliotekavdelinga i [[Mo i Rana]]. Utgivere og trykkerier måtte da levere sju eksemplarer til Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbiblioteket beholdt tre eksemplarer selv, og videresendte også eksemplarer til universitetbibliotekene i Trondheim, Tromsø, Bergen og Oslo, samt til [[Sametinget\|Sametingets]] bibliotek. Senere slutta universitetsbibliotekene å ta imot enkelte typer pliktavleverte bøker, og i 2022 slutta Nasjonalbiblioteket helt å sende fysiske eksemplar til mottaksbibliotekene. De fysiske eksemplarene er i dag erstatta med digital tilgang til publikasjonene i Nettbiblioteket. Dermed er det per 2024 bare behov for tre eksemplarer til Nasjonalbiblioteket. Ett eksemplar legges i sikringsmagasin for bevaring, ett går til lesesalsbruk i Oslo og ett er tilgjengelig for [[fjernlån]]. De fleste tidsskrifter skal bare leveres i to eksemplarer, til sikring og fjernlån.

	Gjeldende pliktavleveringslov trådte i kraft i 1990. Materialtypene som skal avleveres har fått et større omfang over tid, og dagens regel er at alt som publiseres for allmennheten skal avleveres – uansett medium. Det har også blitt innført digital avleveringsplikt, ikke bare for f.eks. digitalt publisert musikk og e-bøker, men også for trykkegrunnlaget. Nasjonalbiblioteket høster videre inn norske nettsider, som etter loven av avleveringspliktige.		Gjeldende pliktavleveringslov trådte i kraft i 1990, og ble oppdatert i 2016 med ny forskrift fra 2018. Materialtypene som skal avleveres har fått et større omfang over tid, og dagens regel er at alt som publiseres for allmennheten skal avleveres – uansett medium. Det har også blitt innført digital avleveringsplikt, ikke bare for f.eks. digitalt publisert musikk og e-bøker, men også for trykkegrunnlaget. Nasjonalbiblioteket høster videre inn norske nettsider, som etter loven er avleveringspliktige.

	== Hvordan pliktavlevering gjennomføres ==		== Hvordan pliktavlevering gjennomføres ==
	Utgiver og trykkeri har begge ansvar for at pliktavlevering gjennomføres. Hvem som gjør det i praksis kan variere. Når man trykker i utlandet, må utgiveren sørge for avlevering. I loven står det fortsatt, per 2024, at det skal leveres inntil sju eksemplarer av fysiske utgivelser, men Nasjonalbiblioteket ber om tre. Disse skal sendes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Digitale publikasjoner og underlagsdokumenter kan man selv laste opp.		Utgiver og trykkeri har begge ansvar for at pliktavlevering gjennomføres. Hvem som gjør det i praksis kan variere. Nasjonalbiblioteket har ifølge lova anledning til å be enten utgiver eller trykkeri om å avlevere alle eksemplarer; i praksis ber man ofte utgiver om dete, siden trykkerier sjelden sitter på store lager av med ekstra eksemplarer av det de trykker. I tillegg har mye trykkerivirksomhet i dag flytta utenlands. Når man trykker i utlandet, må utgiveren sørge for avlevering. I loven står det fortsatt, per 2024, at det skal leveres inntil sju eksemplarer av fysiske utgivelser, men Nasjonalbiblioteket ber om tre. Disse skal sendes til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Digitale publikasjoner og underlagsdokumenter kan man selv laste opp.

	Alt som er publisert for allmennheten skal avleveres. Det vil si at bare det som er publisert for en liten, lukka krets er unntatt. Dette kan f.eks. være ei slektsbok som bare skal deles innad i slekta, eller interne publikasjoner i et foretak.		Alt som er publisert for allmennheten skal avleveres. Det vil si at bare det som er publisert for en liten, lukka krets er unntatt. Dette kan f.eks. være ei slektsbok som bare skal deles innad i slekta, eller interne publikasjoner i et foretak.

Cnyborg: /* Historie */ korr

2024-03-14T08:52:15Z

Historie: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2024 kl. 08:52
Linje 5:		Linje 5:
	Den første kjente pliktavleveringsordninga ble innført i [[Frankrike]] i 1536. [[Danmark-Norge]] innførte pliktavlevering i 1697, med levering til [[Det Kongelige Bibliotek]] i [[København]]. Det var en del avgrensninger, og ordninga ble ikke gjennomført fullt ut for Norges del. Først ved en utvidelse av loven i 1781 ble også alle bøker publisert i Norge omfatta.		Den første kjente pliktavleveringsordninga ble innført i [[Frankrike]] i 1536. [[Danmark-Norge]] innførte pliktavlevering i 1697, med levering til [[Det Kongelige Bibliotek]] i [[København]]. Det var en del avgrensninger, og ordninga ble ikke gjennomført fullt ut for Norges del. Først ved en utvidelse av loven i 1781 ble også alle bøker publisert i Norge omfatta.

	I 1814 hadde Norge fem priviligerte boktrykkerier. Det var ett i hver av [[Stiftsby\|~~stiftsbyen~~]], samt [[Aarflots prenteverk\|Aarflots trykkeri]] i [[Volda kommune\|Volda]]. Disse hadde ved oppløsninga av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge leveringsplikt til Det Kongelige Bibliotek og Universitetsbiblioteket i København. Dette ble så endra, slik at de skulle levere til [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket i Christiania]]. I 1815 ble dette formalisert, og det ble fastslått at bøker, kobberstikk, andre trykksaker fra boktrykkerne, aviser, bokfortegnelser og annet skulle leveres i tre eksemplarer. Ett eksemplar var til Universitetsbiblioteket i Christiania, ett til Statssekretariatet som skulle sendes videre til [[Stockholm]] og ett til [[Politidepartementet (1814–1818)\|Politidepartementet]]. Dette viste seg å være en uheldig ordning. Det å bygge opp et nasjonalt bibliotek var nok noe trykkerne gjerne kunne være med på, men avlevering til Stockholm og til Politidepartementet føltes som sensur. I praksis måtte Universitetsbiblioteket selv drive inn publikasjonene i de fleste tilfeller.		I 1814 hadde Norge fem priviligerte boktrykkerier. Det var ett i hver av [[Stiftsby\|stiftsbyene]], samt [[Aarflots prenteverk\|Aarflots trykkeri]] i [[Volda kommune\|Volda]]. Disse hadde ved oppløsninga av dobbeltmonarkiet Danmark-Norge leveringsplikt til Det Kongelige Bibliotek og Universitetsbiblioteket i København. Dette ble så endra, slik at de skulle levere til [[Universitetsbiblioteket i Oslo\|Universitetsbiblioteket i Christiania]]. I 1815 ble dette formalisert, og det ble fastslått at bøker, kobberstikk, andre trykksaker fra boktrykkerne, aviser, bokfortegnelser og annet skulle leveres i tre eksemplarer. Ett eksemplar var til Universitetsbiblioteket i Christiania, ett til Statssekretariatet som skulle sendes videre til [[Stockholm]] og ett til [[Politidepartementet (1814–1818)\|Politidepartementet]]. Dette viste seg å være en uheldig ordning. Det å bygge opp et nasjonalt bibliotek var nok noe trykkerne gjerne kunne være med på, men avlevering til Stockholm og til Politidepartementet føltes som sensur. I praksis måtte Universitetsbiblioteket selv drive inn publikasjonene i de fleste tilfeller.

	I 1839 ble boktrykkerprivilegiene oppheva, og det sprang fram en rekke ny trykkerier. Ettersom det i pliktavleverlngsordninga var spesifiserte at det var de priviligerte trykkeriene som skulle avlevere materiale, fungerte ordninga ikke for de mange nye trykkeriene. De fikk ikke portofritak, og så sjelden noen grunn til å levere gratis eksemplarer som de selv måtte betale frakt for. Universitetsbiblioteket kjøpte inn mye, men måtte prioritere det som var nødvendig for egen drift.		I 1839 ble boktrykkerprivilegiene oppheva, og det sprang fram en rekke ny trykkerier. Ettersom det i pliktavleverlngsordninga var spesifiserte at det var de priviligerte trykkeriene som skulle avlevere materiale, fungerte ordninga ikke for de mange nye trykkeriene. De fikk ikke portofritak, og så sjelden noen grunn til å levere gratis eksemplarer som de selv måtte betale frakt for. Universitetsbiblioteket kjøpte inn mye, men måtte prioritere det som var nødvendig for egen drift.

Cnyborg på 5. mar. 2024 kl. 13:16

2024-03-05T13:16:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2024 kl. 13:16
Linje 32:		Linje 32:
	* [https://www.nb.no/tjenester/pliktavlevering/send-digitale-musikkfiler/ Send digitale musikkfiler], Nasjonalbiblioteket (opplastingstjeneste).		* [https://www.nb.no/tjenester/pliktavlevering/send-digitale-musikkfiler/ Send digitale musikkfiler], Nasjonalbiblioteket (opplastingstjeneste).
	[[Kategori:Bibliotekvesen]]		[[Kategori:Bibliotekvesen]]
			{{bm}}

Cnyborg på 5. mar. 2024 kl. 13:16

2024-03-05T13:16:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2024 kl. 13:16
Linje 31:		Linje 31:
	* [https://www.nb.no/tjenester/pliktavlevering/digital-avlevering/ Digital avlevering], Nasjonalbiblioteket (opplastingstjeneste).		* [https://www.nb.no/tjenester/pliktavlevering/digital-avlevering/ Digital avlevering], Nasjonalbiblioteket (opplastingstjeneste).
	* [https://www.nb.no/tjenester/pliktavlevering/send-digitale-musikkfiler/ Send digitale musikkfiler], Nasjonalbiblioteket (opplastingstjeneste).		* [https://www.nb.no/tjenester/pliktavlevering/send-digitale-musikkfiler/ Send digitale musikkfiler], Nasjonalbiblioteket (opplastingstjeneste).
			[[Kategori:Bibliotekvesen]]