Politiets sikkerhetstjeneste - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2025-02-21T08:10:17Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 08:10
Linje 17:		Linje 17:
	Etter den kalde krigen ble det et sterkere fokus på politisk ekstremisme, selv om PST fortsatt også arbeider med kontraspionasje, ikke minst digital spionasje. I senere år har særlig islamistiske miljøer vært under oppsyn, og PST har stått bak pågripelser av flere såkalte fremmedkrigere, personer som har reist til andre land for å delta i hellig krig. I og med en ny framvekst av høyreekstreme miljøer har PST også et visst fokus på dette, samt at de fortsatt følger med på venstreekstreme miljøer. PST kommer årlig med en åpen trusselvurdering som gir innsyn i en del av deres prioriteringer. Det har også vært en økning i trussel mot politikere, embets- og tjenestemenn, journalister og samfunnsdebattanter, noe det er PSTs ansvar å følge opp sammen med vanlig politi.		Etter den kalde krigen ble det et sterkere fokus på politisk ekstremisme, selv om PST fortsatt også arbeider med kontraspionasje, ikke minst digital spionasje. I senere år har særlig islamistiske miljøer vært under oppsyn, og PST har stått bak pågripelser av flere såkalte fremmedkrigere, personer som har reist til andre land for å delta i hellig krig. I og med en ny framvekst av høyreekstreme miljøer har PST også et visst fokus på dette, samt at de fortsatt følger med på venstreekstreme miljøer. PST kommer årlig med en åpen trusselvurdering som gir innsyn i en del av deres prioriteringer. Det har også vært en økning i trussel mot politikere, embets- og tjenestemenn, journalister og samfunnsdebattanter, noe det er PSTs ansvar å følge opp sammen med vanlig politi.

	[[Felles kontraterrorsenter]] er er samarbeid med Etterretningstjenesten hvor lederen er fra PST og nestlederen fra Etterretningstjenesten, og er samlokalisert med PSTs hovedkontor.		[[Felles kontraterrorsenter]] er et samarbeid med Etterretningstjenesten hvor lederen er fra PST og nestlederen fra Etterretningstjenesten, og er samlokalisert med PSTs hovedkontor.

	==Sjefer==		==Sjefer==

Stigrp: /* Sjefer */

2024-09-24T19:56:42Z

Sjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2024 kl. 19:56
Linje 35:		Linje 35:
	* [[Janne Kristiansen]], 2009–2012.		* [[Janne Kristiansen]], 2009–2012.
	* [[Marie Benedicte Bjørnland]], 2012–2019.		* [[Marie Benedicte Bjørnland]], 2012–2019.
	* [[Hans Sverre Sjøvold]], ~~2019-2022~~.		* [[Hans Sverre Sjøvold]], 2019–2022.
	* [[Beate Gangås]], 2022–		* [[Beate Gangås]], 2022–

Stigrp: /* Sjefer */ oppdaterer fram til i dag

2024-09-24T19:56:20Z

Sjefer: oppdaterer fram til i dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2024 kl. 19:56
Linje 34:		Linje 34:
	* [[Roger Berg]] (fungerende sjef), 2009.		* [[Roger Berg]] (fungerende sjef), 2009.
	* [[Janne Kristiansen]], 2009–2012.		* [[Janne Kristiansen]], 2009–2012.
	* [[Marie Benedicte Bjørnland]], ~~2012–~~.		* [[Marie Benedicte Bjørnland]], 2012–2019.
			* [[Hans Sverre Sjøvold]], 2019-2022.
			* [[Beate Gangås]], 2022–

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:01:50Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:01
Linje 43:		Linje 43:

	[[Kategori:Politi]]		[[Kategori:Politi]]
	[[~~kategori~~:Etterretning]]		[[Kategori:Etterretning]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1937]]		[[Kategori:Etableringer i 1937]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Historie */

2023-10-12T07:17:06Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2023 kl. 07:17
Linje 17:		Linje 17:
	Etter den kalde krigen ble det et sterkere fokus på politisk ekstremisme, selv om PST fortsatt også arbeider med kontraspionasje, ikke minst digital spionasje. I senere år har særlig islamistiske miljøer vært under oppsyn, og PST har stått bak pågripelser av flere såkalte fremmedkrigere, personer som har reist til andre land for å delta i hellig krig. I og med en ny framvekst av høyreekstreme miljøer har PST også et visst fokus på dette, samt at de fortsatt følger med på venstreekstreme miljøer. PST kommer årlig med en åpen trusselvurdering som gir innsyn i en del av deres prioriteringer. Det har også vært en økning i trussel mot politikere, embets- og tjenestemenn, journalister og samfunnsdebattanter, noe det er PSTs ansvar å følge opp sammen med vanlig politi.		Etter den kalde krigen ble det et sterkere fokus på politisk ekstremisme, selv om PST fortsatt også arbeider med kontraspionasje, ikke minst digital spionasje. I senere år har særlig islamistiske miljøer vært under oppsyn, og PST har stått bak pågripelser av flere såkalte fremmedkrigere, personer som har reist til andre land for å delta i hellig krig. I og med en ny framvekst av høyreekstreme miljøer har PST også et visst fokus på dette, samt at de fortsatt følger med på venstreekstreme miljøer. PST kommer årlig med en åpen trusselvurdering som gir innsyn i en del av deres prioriteringer. Det har også vært en økning i trussel mot politikere, embets- og tjenestemenn, journalister og samfunnsdebattanter, noe det er PSTs ansvar å følge opp sammen med vanlig politi.

	[[Felles kontraterrorsenter]] er samlokalisert med PSTs hovedkontor.		[[Felles kontraterrorsenter]] er er samarbeid med Etterretningstjenesten hvor lederen er fra PST og nestlederen fra Etterretningstjenesten, og er samlokalisert med PSTs hovedkontor.

	==Sjefer==		==Sjefer==

PaulVIF: /* Historie */

2021-03-06T14:17:06Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2021 kl. 14:17
Linje 5:		Linje 5:
	==Historie==		==Historie==

	Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester [[Kristian Welhaven]] og tjenesten hadde lokaler i den nybygde [[Victoriagården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.		Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester [[Kristian Welhaven]] og tjenesten hadde lokaler i den nybygde [[Victoriagården (Oslo)\|Victoriagården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.

	I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under [[den kalde krigen]] var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Harstad]] ble erstatta av fem landsdelsentraler for [[Østlandet]], [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]].		I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under [[den kalde krigen]] var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Harstad]] ble erstatta av fem landsdelsentraler for [[Østlandet]], [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]].

PaulVIF: /* Historie */

2021-03-06T14:15:47Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2021 kl. 14:15
Linje 5:		Linje 5:
	==Historie==		==Historie==

	Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester [[Kristian Welhaven]]. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.		Overvåkingssentralen ble etablert av Justis- og politidepartementet, med [[Trygve Lie]] som ansvarlig statsråd, den 6. juli 1937. Leder for sentralen var Oslos politimester [[Kristian Welhaven]] og tjenesten hadde lokaler i den nybygde [[Victoriagården]] i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 8. Da Norge ble angrepet av Tyskland 9. april 1940 ble tjenesten oppløst og arkivet ble destruert.

	I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under [[den kalde krigen]] var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Harstad]] ble erstatta av fem landsdelsentraler for [[Østlandet]], [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]].		I 1947 ble Overvåkingssentralen gjenoppretta med [[Asbjørn Bryhn]] som leder. Den var fortsatt tilknytta Oslo politikammer, der Welhaven fremdeles var politimester. Erfaringene med tysk agentvirksomhet førte til et økt fokus på kontraspionasje, og under [[den kalde krigen]] var det naturlig nok særlig trusselen østfra som var sentral. I 1955 ble Bryhn utnevnt til overvåkingssjef, og selv om sentralen administrativt forble en del av Oslo politikammer var sjefen og nestkommanderende ikke lenger underlagt politimesteren. I 1977 begynte en omorganisering, da distriktssentralene i [[Kristiansand]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Harstad]] ble erstatta av fem landsdelsentraler for [[Østlandet]], [[Sørlandet]], [[Vestlandet]], [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]].

Cnyborg: /* Sjefer */

2018-08-09T07:26:56Z

Sjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 07:26
Linje 21:		Linje 21:
	==Sjefer==		==Sjefer==

			{{thumb\|Kristian Welhaven foto 1930-tallet.jpg\|Kristian Welhaven var som politimester i Oslo tjenestens første sjef.\|Ukjent / Oslo Museum\|1930-åra}}
	* [[Kristian Welhaven]], 1937–1940 og 1947–1954, som politimester i Oslo.		* [[Kristian Welhaven]], 1937–1940 og 1947–1954, som politimester i Oslo.
	* [[Asbjørn Bryhn]], 1947–1967, underlagt politimesteren i Oslo 1947–1954.		* [[Asbjørn Bryhn]], 1947–1967, underlagt politimesteren i Oslo 1947–1954.

Cnyborg: /* Sjefer */

2018-08-09T07:26:11Z

Sjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 07:26
Linje 21:		Linje 21:
	==Sjefer==		==Sjefer==

	* [[Gunnar Haarstad]], ~~1980–1982 (sjef for Overvåkingssentralen 1967–1980)~~.		* [[Kristian Welhaven]], 1937–1940 og 1947–1954, som politimester i Oslo.
			* [[Asbjørn Bryhn]], 1947–1967, underlagt politimesteren i Oslo 1947–1954.
			* [[Gunnar Haarstad]], 1967–1982.
	* [[Jostein Erstad]], 1982–1990.		* [[Jostein Erstad]], 1982–1990.
	* [[Svein Urdal]], 1990–1991.		* [[Svein Urdal]], 1990–1991.

Cnyborg: /* Sjefer */

2018-08-09T07:08:09Z

Sjefer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 07:08
Linje 26:		Linje 26:
	* [[Jan Grøndahl]], 1991–1993.		* [[Jan Grøndahl]], 1991–1993.
	* [[Hans Olav Østgaard]], 1993–1996.		* [[Hans Olav Østgaard]], 1993–1996.
	* [[Ellen Holager Andenæs]], 1996–1997.		* [[Ellen Holager Andenæs]] (konst.), 1996–1997.
	* [[Per Sefland]], 1997–2004.		* [[Per Sefland]], 1997–2004.
	* [[Jørn Holme]], 2004–2009.		* [[Jørn Holme]], 2004–2009.