Politihøgskolen (Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilder og noter */

2025-03-10T10:47:47Z

Kilder og noter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2025 kl. 10:47
Linje 40:		Linje 40:
	* [https://www.politihogskolen.no/ Skolens nettsider]		* [https://www.politihogskolen.no/ Skolens nettsider]
	* [https://oslobyleksikon.no/side/Politihøgskolen Politihøgskolen] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://oslobyleksikon.no/side/Politihøgskolen Politihøgskolen] i ''[[Oslo byleksikon]]''
			* ''Politihøgskolen Oslo''. Utg. Statsbygg. Oslo. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092208100}}.
	* {{kulturminne\|168839}}		* {{kulturminne\|168839}}

Stigrp: et/en

2024-11-18T14:32:57Z

et/en

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2024 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Slemdalsveien 5 i Oslo.JPG\|Bygningen i [[Slemdalsveien]] 5, oppført 1907, ark. [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Slemdalsveien 5 i Oslo.JPG\|Bygningen i [[Slemdalsveien]] 5, oppført 1907, ark. [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	{{thumb\|Slemdalsveien 7 i Oslo.JPG\|Undervisningsbygget i Slemdalsveien 7, oppført 1979, ark. [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Slemdalsveien 7 i Oslo.JPG\|Undervisningsbygget i Slemdalsveien 7, oppført 1979, ark. [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Politihøgskolen (Oslo)\|Politihøgskolen]]''' ble opprettet 1919 som '''Statens Politiskole''' og var et toårig etatsskole. Den er fra 1992 en høyskole som gir teoretisk og praktisk utdanning for tjenestegjøring i [[politi]]- og [[Lensmann\|lensmannsetaten]]. I tillegg til en treårig grunnutdanning står den for etter- og videreutdanning og for forskning på politifaglige områder. som kriminologi, politivitenskap, rettsvitenskap, psykologi og sosiologi. Politihøgskolen har en egen forskningsavdeling, men også i de andre avdelingene utføres det forskning. Høgskolen hadde i 2023 348 faste årsverk, 2 802 bachelorstudenter og 179 masterstudenter. I tillegg var det rundt 3 500 studenter på etter- og videreutdanning. Både i søkermassen og i opptak er det et lite flertall kvinner.		'''[[Politihøgskolen (Oslo)\|Politihøgskolen]]''' ble opprettet 1919 som '''Statens Politiskole''' og var en toårig etatsskole. Den er fra 1992 en høyskole som gir teoretisk og praktisk utdanning for tjenestegjøring i [[politi]]- og [[Lensmann\|lensmannsetaten]]. I tillegg til en treårig grunnutdanning står den for etter- og videreutdanning og for forskning på politifaglige områder. som kriminologi, politivitenskap, rettsvitenskap, psykologi og sosiologi. Politihøgskolen har en egen forskningsavdeling, men også i de andre avdelingene utføres det forskning. Høgskolen hadde i 2023 348 faste årsverk, 2 802 bachelorstudenter og 179 masterstudenter. I tillegg var det rundt 3 500 studenter på etter- og videreutdanning. Både i søkermassen og i opptak er det et lite flertall kvinner.

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF: /* Majorstuen */

2024-11-01T08:37:24Z

Majorstuen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 08:37
Linje 15:		Linje 15:
	Bygningen var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I». «Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen med [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|den tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet for å flytte tilbake til sine førkrigslokaler.		Bygningen var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I». «Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen med [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|den tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet for å flytte tilbake til sine førkrigslokaler.

	Skolen fikk et nytt undervisningsbygg i 1979 på nabotomta Slemdalsveien 7, ~~arkiteker~~ [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]], dette er innvendig dekorert av 20 norske kunstnere. Bygningen har fire etasjer, i forbindelsen til med den eldre skolebygningen er det en tre-etasjes mellomfløy.		Skolen fikk et nytt undervisningsbygg i 1979 på nabotomta Slemdalsveien 7, arkitekter [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]], dette er innvendig dekorert av 20 norske kunstnere. Bygningen har fire etasjer, i forbindelsen til med den eldre skolebygningen er det en tre-etasjes mellomfløy.

	I 1996 ble skolen ytterligere utvidet med et nytt bygg på fem etasjer med auditorium, bibliotek, lesesaler og kontorer mot [[Gydas vei (Oslo)\|Gydas vei]], arkitekter for dette er Arkitektgruppen lille frøen AS.		I 1996 ble skolen ytterligere utvidet med et nytt bygg på fem etasjer med auditorium, bibliotek, lesesaler og kontorer mot [[Gydas vei (Oslo)\|Gydas vei]], arkitekter for dette er Arkitektgruppen lille frøen AS.

PaulVIF: /* Andre steder */

2024-10-31T15:53:57Z

Andre steder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 15:53
Linje 22:		Linje 22:

	=== Andre steder ===		=== Andre steder ===
			;Bodø
	Høgskolen åpnet i 1997 et studiested på Mørkved, rundt 8 km øst for [[Bodø]] sentrum hvor det gis utdanning på bachelornivå i samarbeid med naboen [[Nord universitet]], blant annet felles bibliotek.		Høgskolen åpnet i 1997 et studiested på Mørkved, rundt 8 km øst for [[Bodø]] sentrum hvor det gis utdanning på bachelornivå i samarbeid med naboen [[Nord universitet]], blant annet felles bibliotek.

	Fra 2009 ble det ~~etablerrt~~ et studiested Sæter gård, rundt 3 km nord for [[Kongsvinger]] sentrum for bachelorutdanning for førsteårsstudenter, organisert som en underavdeling av Oslo, hvor studentene fullførte sin utdanning. Dette studietilbudet ble nedlagt etter en reduksjon i studieplasser i 2018~~. Sommeren 2019 ble det her åpnet et nytt og moderne skyte-/øvingsanlegg, og studiestedet har nå flere etter- og videreutdanninger, og politioperative kurs for bachelorstudentene~~.		;Kongsvinger
			Fra 2009 ble det etablert et studiested Sæter gård, rundt 3 km nord for [[Kongsvinger]] sentrum for bachelorutdanning for førsteårsstudenter, organisert som en underavdeling av Oslo, hvor studentene fullførte sin utdanning. Dette studietilbudet ble nedlagt etter en reduksjon i studieplasser i 2018.

			Sommeren 2019 ble det her åpnet et nytt og moderne skyte-/øvingsanlegg, og studiestedet har nå flere etter- og videreutdanninger, og politioperative kurs for bachelorstudentene.

			;Stavern
	Senere åpnet det også et studiested på [[Fredriksvern verft]] midt i [[Stavern]], hvor det gis bachelor politiutdanning og flere etter- og videreutdanninger. Politihøgskolen har her et moderne kurs- og øvingssenter for hele justissektoren, med politiet og direktoratene som de største brukerne.		Senere åpnet det også et studiested på [[Fredriksvern verft]] midt i [[Stavern]], hvor det gis bachelor politiutdanning og flere etter- og videreutdanninger. Politihøgskolen har her et moderne kurs- og øvingssenter for hele justissektoren, med politiet og direktoratene som de største brukerne.

			;Alta
	Fra høsten 2025 startes det også et studietilbud med 24 studieplasser i [[Alta]]. Denne utdanningen vil bære basert på egenstudier og digital undervisning med fire samlinger i hvert semester. Samlingene vil bli holdt på [[UiT Norges arktiske universitet]] i Alta.		Fra høsten 2025 startes det også et studietilbud med 24 studieplasser i [[Alta]]. Denne utdanningen vil bære basert på egenstudier og digital undervisning med fire samlinger i hvert semester. Samlingene vil bli holdt på [[UiT Norges arktiske universitet]] i Alta.

PaulVIF på 31. okt. 2024 kl. 15:51

2024-10-31T15:51:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 15:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Slemdalsveien 5 i Oslo.JPG\|Bygningen i [[Slemdalsveien]] 5, oppført 1907, ark. [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Slemdalsveien 5 i Oslo.JPG\|Bygningen i [[Slemdalsveien]] 5, oppført 1907, ark. [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	{{thumb\|Slemdalsveien 7 i Oslo.JPG\|Undervisningsbygget i Slemdalsveien 7, oppført 1979, ark. [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Slemdalsveien 7 i Oslo.JPG\|Undervisningsbygget i Slemdalsveien 7, oppført 1979, ark. [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Politihøgskolen (Oslo)\|Politihøgskolen]]''' ble opprettet 1919 som '''Statens Politiskole''' og var et toårig etatsskole. Den er fra 1992 en høyskole som gir teoretisk og praktisk utdanning for tjenestegjøring i [[politi]]- og [[Lensmann\|lensmannsetaten]]. I tillegg til en treårig grunnutdanning står den for etter- og videreutdanning og for forskning på politifaglige områder. som kriminologi, politivitenskap, rettsvitenskap, psykologi og sosiologi. Politihøgskolen har en egen forskningsavdeling, men også i de andre avdelingene utføres det forskning. Høgskolen hadde i 2023 348 faste årsverk, ~~2802~~ bachelorstudenter og 179 masterstudenter. I tillegg var det rundt ~~3500~~ studenter på etter- og videreutdanning. Både i søkermassen og i opptak er det et lite flertall kvinner.		'''[[Politihøgskolen (Oslo)\|Politihøgskolen]]''' ble opprettet 1919 som '''Statens Politiskole''' og var et toårig etatsskole. Den er fra 1992 en høyskole som gir teoretisk og praktisk utdanning for tjenestegjøring i [[politi]]- og [[Lensmann\|lensmannsetaten]]. I tillegg til en treårig grunnutdanning står den for etter- og videreutdanning og for forskning på politifaglige områder. som kriminologi, politivitenskap, rettsvitenskap, psykologi og sosiologi. Politihøgskolen har en egen forskningsavdeling, men også i de andre avdelingene utføres det forskning. Høgskolen hadde i 2023 348 faste årsverk, 2 802 bachelorstudenter og 179 masterstudenter. I tillegg var det rundt 3 500 studenter på etter- og videreutdanning. Både i søkermassen og i opptak er det et lite flertall kvinner.

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF på 31. okt. 2024 kl. 15:50

2024-10-31T15:50:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Slemdalsveien 5 i Oslo.JPG\|Bygningen i [[Slemdalsveien]] 5, oppført 1907, ark. [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Slemdalsveien 5 i Oslo.JPG\|Bygningen i [[Slemdalsveien]] 5, oppført 1907, ark. [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow.\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	{{thumb\|Slemdalsveien 7 i Oslo.JPG\|Undervisningsbygget i Slemdalsveien 7, oppført 1979, ark. [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}		{{thumb\|Slemdalsveien 7 i Oslo.JPG\|Undervisningsbygget i Slemdalsveien 7, oppført 1979, ark. [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
	'''[[Politihøgskolen (Oslo)\|Politihøgskolen]]''' ble opprettet 1919 som '''Statens Politiskole''' og var et toårig etatsskole. Den er fra 1992 en høyskole som gir teoretisk og praktisk utdanning for tjenestegjøring i [[politi]]- og [[Lensmann\|lensmannsetaten]]. I tillegg til en treårig grunnutdanning står den for etter- og videreutdanning og for forskning på politifaglige områder. som kriminologi, politivitenskap, rettsvitenskap, psykologi og sosiologi. Politihøgskolen har en egen forskningsavdeling, men også i de andre avdelingene utføres det forskning.. Høgskolen hadde i 2023 348 faste årsverk, 2802 bachelorstudenter og 179 masterstudenter. I tillegg var det rundt 3500 studenter på etter- og videreutdanning. Både i søkermassen og i opptak er det et lite flertall kvinner.		'''[[Politihøgskolen (Oslo)\|Politihøgskolen]]''' ble opprettet 1919 som '''Statens Politiskole''' og var et toårig etatsskole. Den er fra 1992 en høyskole som gir teoretisk og praktisk utdanning for tjenestegjøring i [[politi]]- og [[Lensmann\|lensmannsetaten]]. I tillegg til en treårig grunnutdanning står den for etter- og videreutdanning og for forskning på politifaglige områder. som kriminologi, politivitenskap, rettsvitenskap, psykologi og sosiologi. Politihøgskolen har en egen forskningsavdeling, men også i de andre avdelingene utføres det forskning. Høgskolen hadde i 2023 348 faste årsverk, 2802 bachelorstudenter og 179 masterstudenter. I tillegg var det rundt 3500 studenter på etter- og videreutdanning. Både i søkermassen og i opptak er det et lite flertall kvinner.

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF: /* Majorstuen */

2024-10-31T15:49:36Z

Majorstuen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 15:49
Linje 11:		Linje 11:

	=== Majorstuen ===		=== Majorstuen ===
	Skolen flyttet i 1946 inn i den tidligere Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]. Denne bygningen ble ferdigstilt i 1907<ref>Byantikvaren sier 1907, Oslo byleksikon sier 1904, førstnevnte mest sannsynlig da unionsoppløsningen ikke var før 1905</ref>, arkitekter [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow, som lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som ble etablert i Kristiania som følge av [[unionsoppløsningen]]. Bygningen fikk påbygget en gymnastikksal i 1922. Bygningen ble med den påbygde gymsalen kommunalt listeført for bevaring 31. desember 2014.		Skolen flyttet i 1946 inn i den tidligere Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]. Denne bygningen ble ferdigstilt i 1907<ref>Byantikvaren sier 1907, Oslo byleksikon sier 1904, førstnevnte mest sannsynlig da unionsoppløsningen ikke var før 1905</ref>, arkitekter [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow, som lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som ble etablert i Kristiania som følge av [[unionsoppløsningen]]. Bygningen fikk påbygget en gymnastikksal i 1922, samme arkitekter. Bygningen ble med den påbygde gymsalen kommunalt listeført for bevaring 31. desember 2014.

	Bygningen var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I». «Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen med [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|den tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet for å flytte tilbake til sine førkrigslokaler.		Bygningen var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I». «Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen med [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|den tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet for å flytte tilbake til sine førkrigslokaler.

PaulVIF: /* Studiesteder */

2024-10-31T15:19:18Z

Studiesteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 15:19
Linje 11:		Linje 11:

	=== Majorstuen ===		=== Majorstuen ===
	Skolen flyttet i 1946 inn i den tidligere Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]. Denne bygningen ble ferdigstilt i 1907<ref>Byantikvaren sier 1907, Oslo byleksikon sier 1904, førstnevnte mest sannsynlig da unionsoppløsningen ikke var før 1905</ref>, arkitekter [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow, som lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som ble etablert i Kristiania ~~året etter~~ som følge av [[unionsoppløsningen]]. Bygningen fikk påbygget en gymnastikksal i 1922. Bygningen ble med den påbygde gymsalen kommunalt listeført for bevaring 31. desember 2014.		Skolen flyttet i 1946 inn i den tidligere Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]. Denne bygningen ble ferdigstilt i 1907<ref>Byantikvaren sier 1907, Oslo byleksikon sier 1904, førstnevnte mest sannsynlig da unionsoppløsningen ikke var før 1905</ref>, arkitekter [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow, som lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som ble etablert i Kristiania som følge av [[unionsoppløsningen]]. Bygningen fikk påbygget en gymnastikksal i 1922. Bygningen ble med den påbygde gymsalen kommunalt listeført for bevaring 31. desember 2014.

	Bygningen var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I». «Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen med [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|den tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet for å flytte tilbake til sine førkrigslokaler.		Bygningen var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I». «Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen med [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|den tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet for å flytte tilbake til sine førkrigslokaler.

PaulVIF: /* Majorstuen */

2024-10-31T11:19:18Z

Majorstuen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 11:19
Linje 11:		Linje 11:

	=== Majorstuen ===		=== Majorstuen ===
	Skolen flyttet i 1946 inn i den tidligere Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]. Denne bygningen ble ~~oppført~~ i 1907<ref>Byantikvaren sier 1907, Oslo byleksikon sier 1904, førstnevnte mest sannsynlig da unionsoppløsningen ikke var før 1905</ref>, arkitekter [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow, som lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som ble etablert i Kristiania året etter som følge av [[unionsoppløsningen]]. Bygningen ~~var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I»~~. ~~«Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen~~ med ~~[[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|~~den ~~tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet~~ for ~~å flytte tilbake til sine førkrigslokaler~~.		Skolen flyttet i 1946 inn i den tidligere Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]. Denne bygningen ble ferdigstilt i 1907<ref>Byantikvaren sier 1907, Oslo byleksikon sier 1904, førstnevnte mest sannsynlig da unionsoppløsningen ikke var før 1905</ref>, arkitekter [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow, som lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som ble etablert i Kristiania året etter som følge av [[unionsoppløsningen]]. Bygningen fikk påbygget en gymnastikksal i 1922. Bygningen ble med den påbygde gymsalen kommunalt listeført for bevaring 31. desember 2014.

	~~Skolen fikk et nytt undervisningsbygg~~ i ~~1979 på nabotomta Slemdalsveien 7, arkiteker~~ [[~~Kjell Lund~~ (~~1927–2013~~)\|~~Kjell Lund~~]] og [[~~Nils Slaatto (1923–2001)~~\|~~Nils Slaatto~~]]~~, dette er innvendig dekorert av 20 norske kunstnere~~.		Bygningen var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I». «Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen med [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|den tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet for å flytte tilbake til sine førkrigslokaler.

	I 1996 ble skolen ytterligere utvidet med et nytt bygg på fem etasjer med auditorium, bibliotek, lesesaler og kontorer mot [[Gydas vei (Oslo)\|Gydas vei]], arkitekter for dette er Arkitektgruppen lille frøen AS.		Skolen fikk et nytt undervisningsbygg i 1979 på nabotomta Slemdalsveien 7, arkiteker [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]], dette er innvendig dekorert av 20 norske kunstnere. Bygningen har fire etasjer, i forbindelsen til med den eldre skolebygningen er det en tre-etasjes mellomfløy.

			I 1996 ble skolen ytterligere utvidet med et nytt bygg på fem etasjer med auditorium, bibliotek, lesesaler og kontorer mot [[Gydas vei (Oslo)\|Gydas vei]], arkitekter for dette er Arkitektgruppen lille frøen AS.

			Politihøgskolens bebyggelse danner en plass i bakgården, og denne brukes til parkering, oppstilling og som øvelsesareal for høgskolen.

	=== Andre steder ===		=== Andre steder ===

PaulVIF på 31. okt. 2024 kl. 11:10

2024-10-31T11:10:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2024 kl. 11:10
Linje 11:		Linje 11:

	=== Majorstuen ===		=== Majorstuen ===
	Skolen flyttet i 1946 inn i den tidligere Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]. Denne bygningen ble oppført i 1907<ref>~~Riksantikvaren~~ sier 1907, Oslo byleksikon sier 1904, førstnevnte mest sannsynlig da unionsoppløsningen ikke var før 1905</ref>, arkitekter [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow, som lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som ble etablert i Kristiania året etter som følge av [[unionsoppløsningen]]. Bygningen var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I». «Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen med [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|den tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet for å flytte tilbake til sine førkrigslokaler.		Skolen flyttet i 1946 inn i den tidligere Gardekasernen i [[Slemdalsveien]] 5 på [[Majorstuen (strøk)\|Majorstuen]]. Denne bygningen ble oppført i 1907<ref>Byantikvaren sier 1907, Oslo byleksikon sier 1904, førstnevnte mest sannsynlig da unionsoppløsningen ikke var før 1905</ref>, arkitekter [[Ole Eriksen Stein (1867–1950)\|Ole E. Stein]] og Carl Ludwig Manskow, som lokaler for [[Hans Majestet Kongens Garde]] som ble etablert i Kristiania året etter som følge av [[unionsoppløsningen]]. Bygningen var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I». «Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen med [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|den tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet for å flytte tilbake til sine førkrigslokaler.

	Skolen fikk et nytt undervisningsbygg i 1979 på nabotomta Slemdalsveien 7, arkiteker [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]], dette er innvendig dekorert av 20 norske kunstnere.		Skolen fikk et nytt undervisningsbygg i 1979 på nabotomta Slemdalsveien 7, arkiteker [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]], dette er innvendig dekorert av 20 norske kunstnere.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 08:37
Linje 15:		Linje 15:
	Bygningen var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I». «Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen med [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|den tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet for å flytte tilbake til sine førkrigslokaler.		Bygningen var ledig etter at den under krigen hadde blitt benyttet av Oslo og Akers Beredskapskontor og som kaserne for politiets beredskapstropp, kalt «Kaserne I». «Kaserne II» var i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] 23 sammmen med [[Statspolitiet]] og [[Grensepolitiet]]. Garden overtok [[Huseby leir\|den tidligere tyske leiren på Huseby]] i stedet for å flytte tilbake til sine førkrigslokaler.

	Skolen fikk et nytt undervisningsbygg i 1979 på nabotomta Slemdalsveien 7, ~~arkiteker~~ [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]], dette er innvendig dekorert av 20 norske kunstnere. Bygningen har fire etasjer, i forbindelsen til med den eldre skolebygningen er det en tre-etasjes mellomfløy.		Skolen fikk et nytt undervisningsbygg i 1979 på nabotomta Slemdalsveien 7, arkitekter [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]] og [[Nils Slaatto (1923–2001)\|Nils Slaatto]], dette er innvendig dekorert av 20 norske kunstnere. Bygningen har fire etasjer, i forbindelsen til med den eldre skolebygningen er det en tre-etasjes mellomfløy.

	I 1996 ble skolen ytterligere utvidet med et nytt bygg på fem etasjer med auditorium, bibliotek, lesesaler og kontorer mot [[Gydas vei (Oslo)\|Gydas vei]], arkitekter for dette er Arkitektgruppen lille frøen AS.		I 1996 ble skolen ytterligere utvidet med et nytt bygg på fem etasjer med auditorium, bibliotek, lesesaler og kontorer mot [[Gydas vei (Oslo)\|Gydas vei]], arkitekter for dette er Arkitektgruppen lille frøen AS.