Portugisarjødar - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 08:42

2024-10-21T08:42:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 08:42
Linje 84:		Linje 84:
	=== Midt-Noreg ===		=== Midt-Noreg ===
	[[image:21519 Lokken Verk.jpg\|thumb\|300px\|Inngangen til Gammelgruva (etabl. [[1654]]) ved [[Løkken Verk]] i juli 2010. {{byline\|Olve Utne}}]]		[[image:21519 Lokken Verk.jpg\|thumb\|300px\|Inngangen til Gammelgruva (etabl. [[1654]]) ved [[Løkken Verk]] i juli 2010. {{byline\|Olve Utne}}]]
	Gruvene ved [[Innset bergverk]] og [[Løkken verk]] var i [[Henrik Müller]] sitt eige frå [[1657]] av, og han hadde den portugisarjødiske [[Manoel Teixeira]] som hovudhandelspartner mot den europeiske marknaden. Manoel Teixeira overlét stort sett [[kopar]]handelen med Henrik Müller til sonen [[Samuel Teixeira]]. Da Müller fekk økonomiske problem i [[1680-åra]], fekk Manoel Teixeira part i Løkken og Innset bergverk, og i 1691 vart heile Müller sin part pantsett til Texeira. Teixeira tilsette først [[Humfred Bryghmann]] som forretningsførar, og deretter [[Magnus Gabriel]]. Gabriel viste seg å vera svært prosessglad og gjekk konkurs sjølv. Teixeira overlét så forretningsførselen til [[Jens Hansen Kollin]] fram til familien trekte seg ut av den norske marknaden i [[1703]].<ref>{{Katz 1981~~}}, s. 33 ff~~.</ref>		Gruvene ved [[Innset bergverk]] og [[Løkken verk]] var i [[Henrik Müller]] sitt eige frå [[1657]] av, og han hadde den portugisarjødiske [[Manoel Teixeira]] som hovudhandelspartner mot den europeiske marknaden. Manoel Teixeira overlét stort sett [[kopar]]handelen med Henrik Müller til sonen [[Samuel Teixeira]]. Da Müller fekk økonomiske problem i [[1680-åra]], fekk Manoel Teixeira part i Løkken og Innset bergverk, og i 1691 vart heile Müller sin part pantsett til Texeira. Teixeira tilsette først [[Humfred Bryghmann]] som forretningsførar, og deretter [[Magnus Gabriel]]. Gabriel viste seg å vera svært prosessglad og gjekk konkurs sjølv. Teixeira overlét så forretningsførselen til [[Jens Hansen Kollin]] fram til familien trekte seg ut av den norske marknaden i [[1703]].<ref>Katz 1981:33ff.</ref>

	=== Sørlandet ===		=== Sørlandet ===
Linje 104:		Linje 104:
	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	<references />		<references />

			==Kjelder og litteratur==

			* Katz, Per: ''Jøderne i Danmark i det 17. århundrede'', København (Selskabet for dansk jødisk historie), 1981, ISBN 87-7421-303-2


	== Lenkjer ==		== Lenkjer ==

Cnyborg på 16. okt. 2024 kl. 12:48

2024-10-16T12:48:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:48
Linje 91:		Linje 91:

	=== Vestlandet ===		=== Vestlandet ===
	[[Henrik Wergeland]] skriv: ''“(...) af en Politianordning fra [[1710]]<ref>~~{{subst:~~Bergen ~~Politi~~ 1710}}</ref> sees det, at der var Jøder, som dengang havde Lov til at ‘opholde sig, bo og bygge’ i [[Bergen]], saa Ordet ‘fremdeles’ i Gl. § 2 sidste Passus er uden Hjemmel og denne det første positive Lovbud, som udelukker Jøderne fra Norge.”''<ref>Henrik Wergeland: Samlede Skrifter IV. Avhandlinger, Opplysningsskrifter. 3. bind: 1839–1842. Tydske Sofismer, Del 3 (d.IV,b.3,s.287)</ref>		[[Henrik Wergeland]] skriv: ''“(...) af en Politianordning fra [[1710]]<ref>''Anordning om Politiens Administration i Bergen''. København, 1710.</ref> sees det, at der var Jøder, som dengang havde Lov til at ‘opholde sig, bo og bygge’ i [[Bergen]], saa Ordet ‘fremdeles’ i Gl. § 2 sidste Passus er uden Hjemmel og denne det første positive Lovbud, som udelukker Jøderne fra Norge.”''<ref>Henrik Wergeland: Samlede Skrifter IV. Avhandlinger, Opplysningsskrifter. 3. bind: 1839–1842. Tydske Sofismer, Del 3 (d.IV,b.3,s.287)</ref>

	=== Austlandet ===		=== Austlandet ===

Cnyborg på 16. okt. 2024 kl. 12:48

2024-10-16T12:48:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 12:48
Linje 91:		Linje 91:

	=== Vestlandet ===		=== Vestlandet ===
	[[Henrik Wergeland]] skriv: ''“(...) af en Politianordning fra [[1710]]<ref>{{Bergen Politi 1710}}</ref> sees det, at der var Jøder, som dengang havde Lov til at ‘opholde sig, bo og bygge’ i [[Bergen]], saa Ordet ‘fremdeles’ i Gl. § 2 sidste Passus er uden Hjemmel og denne det første positive Lovbud, som udelukker Jøderne fra Norge.”''<ref>Henrik Wergeland: Samlede Skrifter IV. Avhandlinger, Opplysningsskrifter. 3. bind: 1839–1842. Tydske Sofismer, Del 3 (d.IV,b.3,s.287)</ref>		[[Henrik Wergeland]] skriv: ''“(...) af en Politianordning fra [[1710]]<ref>{{subst:Bergen Politi 1710}}</ref> sees det, at der var Jøder, som dengang havde Lov til at ‘opholde sig, bo og bygge’ i [[Bergen]], saa Ordet ‘fremdeles’ i Gl. § 2 sidste Passus er uden Hjemmel og denne det første positive Lovbud, som udelukker Jøderne fra Norge.”''<ref>Henrik Wergeland: Samlede Skrifter IV. Avhandlinger, Opplysningsskrifter. 3. bind: 1839–1842. Tydske Sofismer, Del 3 (d.IV,b.3,s.287)</ref>

	=== Austlandet ===		=== Austlandet ===

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:05Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 103:		Linje 103:

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Lenkjer ==		== Lenkjer ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: He

2024-03-08T08:35:56Z

Robot: Endrer mal: He

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 08:35
Linje 36:		Linje 36:
	Eit karakteristisk trekk ved portugisarjødar er bruken av både [[kastiljansk]] og [[portugisisk]] — og ofte ei blanding av desse to — i deler av gudstenesta, som hovudsakleg blir lesen på [[hebraisk]]. Annan bruk av kastiljansk og portugisisk gjekk tilbake etter [[1600-talet]], og frå midten av [[1800-talet]] av var både kastiljansk og portugisisk erstatta med lokale språk i kvardagstalen. Lokale språk som tradisjonelt har vorte bruka av portugisarjødar inkluderer '''[[nederlandsk]]''' i [[Nederland]] og [[Belgia]], '''[[nedertysk]]''' i [[Hamburg]]/[[Altona]]-området og elles i [[Slesvig-Holsten]] og '''[[engelsk]]''' i [[Storbritannia]], [[Irland]], [[USA]], [[Jamaica]] og andre stader.		Eit karakteristisk trekk ved portugisarjødar er bruken av både [[kastiljansk]] og [[portugisisk]] — og ofte ei blanding av desse to — i deler av gudstenesta, som hovudsakleg blir lesen på [[hebraisk]]. Annan bruk av kastiljansk og portugisisk gjekk tilbake etter [[1600-talet]], og frå midten av [[1800-talet]] av var både kastiljansk og portugisisk erstatta med lokale språk i kvardagstalen. Lokale språk som tradisjonelt har vorte bruka av portugisarjødar inkluderer '''[[nederlandsk]]''' i [[Nederland]] og [[Belgia]], '''[[nedertysk]]''' i [[Hamburg]]/[[Altona]]-området og elles i [[Slesvig-Holsten]] og '''[[engelsk]]''' i [[Storbritannia]], [[Irland]], [[USA]], [[Jamaica]] og andre stader.

	Den '''[[hebraisk]]e''' uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet\|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{he\|בֿ}} (bet rafé) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''Abrahám, tebá, habdalá'' (ikkje «Avraham», «teva», «havdala») og uttalen av {{he\|ע}} (ngajin) som ein stemt velar nasal (f.eks. ''sjemáng, ngalénu'' (ikkje «Sj’ma‘», «‘aleinu»)). I tidlege kjelder blir [[sibilant]]ane {{he\|ס}}, {{he\|שׂ}}, {{he\|שׁ}} og {{he\|צ}} alle normalt transkriberte som ''s'' eller ''ss'', og formene ''Sabá'' ([[sjabbát]]), ''Menasseh'' (Menasjé), ''Ros(as)anáh'' (rosj hasjaná), ''Sedacáh'' (ṣedaká), ''massoth'' (maṣṣót)) er framleis vanlege. Frå [[1800-talet]] av har uttalen [ʃ] for {{he\|שׁ}} og [ts] for {{he\|צ}} vorte vanleg.		Den '''[[hebraisk]]e''' uttalen til portugisarjødane som vi kjenner han frå [[1800-talet\|1800-]] og [[1900-talet]] blir først og fremst kjenneteikna ved uttalen av {{Hebraisk\|בֿ}} (bet rafé) som ein [[plosiv]] (hard) ''b'' (f.eks. ''Abrahám, tebá, habdalá'' (ikkje «Avraham», «teva», «havdala») og uttalen av {{Hebraisk\|ע}} (ngajin) som ein stemt velar nasal (f.eks. ''sjemáng, ngalénu'' (ikkje «Sj’ma‘», «‘aleinu»)). I tidlege kjelder blir [[sibilant]]ane {{Hebraisk\|ס}}, {{Hebraisk\|שׂ}}, {{Hebraisk\|שׁ}} og {{Hebraisk\|צ}} alle normalt transkriberte som ''s'' eller ''ss'', og formene ''Sabá'' ([[sjabbát]]), ''Menasseh'' (Menasjé), ''Ros(as)anáh'' (rosj hasjaná), ''Sedacáh'' (ṣedaká), ''massoth'' (maṣṣót)) er framleis vanlege. Frå [[1800-talet]] av har uttalen [ʃ] for {{Hebraisk\|שׁ}} og [ts] for {{Hebraisk\|צ}} vorte vanleg.

	Sjevá nang (klingande sjevá) blir normalt uttala som ein kort, men tydeleg e-lyd (''Sjemáng, berít, berakhá, ngomedím''). Dei korte og lange hebraiske vokalane blir tradisjonelt uttala som reine monoftongar utan den vokalforskyvinga og diftongeringa som er vanleg i asjkenazisk hebraisk og jiddisch (f.eks. ''Torá'' heller enn «Toiro», ''rafé'' heller enn «rofei»). Andre særtrekk ved vokalsystemet inkluderer uttalen ''Kal nidré'' heller enn det moderne asjkenaziske og israelske «Kol nidré». Trykksystemet i portugisarjødisk hebraisk uttale følgjer strengt reglane i bibelsk hebraisk og skil seg slik ut frå den [[høgtyske jødar\|høgtysk-jødiske]] [[jiddisch]]e uttalen, der trykket blir flytta fram til første eller nest siste staving i tråd med germansk og vestslavisk fonologi.		Sjevá nang (klingande sjevá) blir normalt uttala som ein kort, men tydeleg e-lyd (''Sjemáng, berít, berakhá, ngomedím''). Dei korte og lange hebraiske vokalane blir tradisjonelt uttala som reine monoftongar utan den vokalforskyvinga og diftongeringa som er vanleg i asjkenazisk hebraisk og jiddisch (f.eks. ''Torá'' heller enn «Toiro», ''rafé'' heller enn «rofei»). Andre særtrekk ved vokalsystemet inkluderer uttalen ''Kal nidré'' heller enn det moderne asjkenaziske og israelske «Kol nidré». Trykksystemet i portugisarjødisk hebraisk uttale følgjer strengt reglane i bibelsk hebraisk og skil seg slik ut frå den [[høgtyske jødar\|høgtysk-jødiske]] [[jiddisch]]e uttalen, der trykket blir flytta fram til første eller nest siste staving i tråd med germansk og vestslavisk fonologi.

Olve Utne: /* Lenkjer */

2023-12-03T00:32:25Z

Lenkjer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2023 kl. 00:32
Linje 106:		Linje 106:

	== Lenkjer ==		== Lenkjer ==
	* [~~http~~://esnoga.no/w/index.php/Portugisarj%C3%B8dar «Portugisarjødar»] på ~~Alnakka~~.~~net~~ - utdjupande stoff om portugisarjødisk religion og kultur		* [https://esnoga.no/w/index.php/Portugisarj%C3%B8dar «Portugisarjødar»] på Esnoga.no - utdjupande stoff om portugisarjødisk religion og kultur

	{{Wikipedia\|en\|Spanish and Portuguese Jews}}		{{Wikipedia\|en\|Spanish and Portuguese Jews}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

2023-11-26T00:48:37Z

Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 00:48
Linje 110:		Linje 110:
	{{Wikipedia\|en\|Spanish and Portuguese Jews}}		{{Wikipedia\|en\|Spanish and Portuguese Jews}}

	[[Kategori:~~jødisk~~ historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Portugiserjøder\| ]]		[[Kategori:Portugiserjøder\| ]]
	[[Kategori:Artikler med lyd]]		[[Kategori:Artikler med lyd]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:a» til «[[Kategori:A»

2023-11-24T13:13:44Z

Teksterstatting – «[[Kategori:a» til «[[Kategori:A»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:13
Linje 112:		Linje 112:
	[[Kategori:jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Portugiserjøder\| ]]		[[Kategori:Portugiserjøder\| ]]
	[[Kategori:~~artikler~~ med lyd]]		[[Kategori:Artikler med lyd]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:05:19Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:05
Linje 110:		Linje 110:
	{{Wikipedia\|en\|Spanish and Portuguese Jews}}		{{Wikipedia\|en\|Spanish and Portuguese Jews}}

	[[~~kategori~~:jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Portugiserjøder\| ]]		[[Kategori:Portugiserjøder\| ]]
	[[~~kategori~~:artikler med lyd]]		[[Kategori:artikler med lyd]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: /* Fotnotar */ test

2023-11-07T12:50:52Z

Fotnotar: test

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2023 kl. 12:50
Linje 103:		Linje 103:

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	{{reflist\|1}}		{{reflist\|2}}

	== Lenkjer ==		== Lenkjer ==