Posthistorie i Skedsmo - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:48:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:48
Linje 73:		Linje 73:
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet Postmuseet]		*[http://www. maihaugen.no/no/Postmuseet Postmuseet]
	*Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg –		*Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg –
	*Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fi – Poststeder, brevhus, postruter m.v., 1839-1935. Loo11 Landpostbud 1885-1911. Landpostbostbudprotokollen, s. 80.		*Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fi – Poststeder, brevhus, postruter m.v., 1839-1935. Loo11 Landpostbud 1885-1911. Landpostbostbudprotokollen, s. 80.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T07:56:00Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 07:56
Linje 79:		Linje 79:
	*Skyssbøker 1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.		*Skyssbøker 1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.


			{{F2}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
Linje 85:		Linje 88:
	[[Kategori:Postvesen\|Skedsmo]]		[[Kategori:Postvesen\|Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	~~{{F2}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:26:57Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
Linje 69:		Linje 69:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*General-Postamtet i København: Cirkulaire, Promemoria, 19de Martii 1808.		*General-Postamtet i København: Cirkulaire, Promemoria, 19de Martii 1808.
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' I. Utgitt av Skedsmo kommune 1978. S. 141-142.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}		*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' I. Utgitt av Skedsmo kommune 1978. S. 141-142.{{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
	*Høgslund, Alfred: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Håndskrevet. Upaginert. Ukjent utgivelsesår.		*Høgslund, Alfred: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Håndskrevet. Upaginert. Ukjent utgivelsesår.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
	* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.		* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
	*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet Postmuseet]		*[http://www.maihaugen.no/no/Postmuseet Postmuseet]
	*Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg –		*Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg –

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T23:51:00Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 23:51
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Postkontor\|Skedsmo]]		[[Kategori:Postkontor\|Skedsmo]]
	[[Kategori: Postvesen\|Skedsmo]]		[[Kategori:Postvesen\|Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:10:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:10
Linje 80:		Linje 80:


	[[Kategori: Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Postkontor\|Skedsmo]]		[[Kategori: Postkontor\|Skedsmo]]
	[[Kategori: Postvesen\|Skedsmo]]		[[Kategori: Postvesen\|Skedsmo]]
	[[Kategori:Leirsund]]		[[Kategori:Leirsund]]
	{{F2}}		{{F2}}

Nils Steinar Våge: Foto

2019-08-20T06:31:07Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2019 kl. 06:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest}}		<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest.\|Postmuseet.}}
	'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som postvei.		'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som postvei.

Linje 16:		Linje 16:

	==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==		==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==
	{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938}}		{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938.\|Akershusbasen.}}
	[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].		[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].

Linje 52:		Linje 52:

	==Lille Strøm Postaabneri==		==Lille Strøm Postaabneri==
	{{thumb\|Gunda Robarth 2.jpg\|Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.}}		{{thumb\|Gunda Robarth 2.jpg\|Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.\|Akershusbasen.}}
	[[Bilde: Lillestrøm postkontor.jpg\|thumb\|left\|Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.]]		[[Bilde: Lillestrøm postkontor.jpg\|thumb\|left\|Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.]]
	[[Lillestrøm postkontor\|Lille Strøm Postaabneri]] ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på [[Lillestrøm stasjon]]. Fra 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Postaabneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til [[Foseidgården (Lillestrøm)\|Foseidgården]] i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet.		[[Lillestrøm postkontor\|Lille Strøm Postaabneri]] ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på [[Lillestrøm stasjon]]. Fra 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Postaabneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til [[Foseidgården (Lillestrøm)\|Foseidgården]] i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet.

Steinar Bunæs: /* Skedsmokorset poståpneri */ Ny notis.

2019-03-03T16:13:41Z

Skedsmokorset poståpneri: Ny notis.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2019 kl. 16:13
Linje 61:		Linje 61:

	==Skedsmokorset poståpneri==		==Skedsmokorset poståpneri==
	[[Skedsmokorset]] fikk poståpneri så sent som [[1. juli]] [[1949]] med lokale i [[Skedsmo Meieri]]. I motsetning til Leirsund har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor, så i dag, snart 150 år etter at det gamle Skedsmo poståpneri flyttet til Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.		[[Skedsmokorset]] fikk poståpneri så sent som [[1. juli]] [[1949]] med lokale i [[Skedsmo Meieri]]. I motsetning til Leirsund har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor, så i dag, snart 150 år etter at det gamle Skedsmo poståpneri flyttet til Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.
			{{thumb\|Post Skedsmo 1949.jpg\|Melding om nytt poståpneri på Skedsmokorset mars 1949.\|Romerikes Blad}}

	==Referanser==		==Referanser==

Steinar Bunæs: /* Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon */ Lagt inn annonse.

2019-03-03T10:47:18Z

Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon: Lagt inn annonse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2019 kl. 10:47
Linje 37:		Linje 37:
	Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901. Fotokilde Jernbanemuseet.		Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901. Fotokilde Jernbanemuseet.
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921. Fotokilde Akershusbasen.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921. Fotokilde Akershusbasen.
			Fil:Postkontorkrav Strømmen 1919.jpg\|Postkontorkrav for Strømmen i massemøte 1919.
	Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948. Fotokilde Akershusbasen.		Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948. Fotokilde Akershusbasen.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964. Fotokilde Digitalt Museum.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964. Fotokilde Digitalt Museum.

Steinar Bunæs: /* Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon */ Poststempler lagt inn.

2018-08-05T08:48:39Z

Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon: Poststempler lagt inn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2018 kl. 08:48
Linje 46:		Linje 46:
	Fil:Posten i Prix.JPG\|Posten i Strømmen ligger fra 2013 i Coop Prix, på hjørnet av Støperiveien og Sagbruksveien. Men postadressen til Posten er Strømsveien 79 A!		Fil:Posten i Prix.JPG\|Posten i Strømmen ligger fra 2013 i Coop Prix, på hjørnet av Støperiveien og Sagbruksveien. Men postadressen til Posten er Strømsveien 79 A!
	Fil:Posten i Prixbutikken.JPG\|Kundene i Prix møter Posten på veien inn i butikken. Foto Steinar Bunæs.		Fil:Posten i Prixbutikken.JPG\|Kundene i Prix møter Posten på veien inn i butikken. Foto Steinar Bunæs.
			Fil:Strømmen post stempler.jpg\|Poststempler fra Strømmen postkontor.
			Fil:Skedsmokorset Poststempler.jpg\|Poststempler fra Skedsmokorset postkontor.
	</gallery>		</gallery>

Nils Steinar Våge på 31. mai 2018 kl. 06:08

2018-05-31T06:08:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2019 kl. 06:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest}}		<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest.\|Postmuseet.}}
	'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som postvei.		'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som postvei.

Linje 16:		Linje 16:

	==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==		==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==
	{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938}}		{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938.\|Akershusbasen.}}
	[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].		[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].

Linje 52:		Linje 52:

	==Lille Strøm Postaabneri==		==Lille Strøm Postaabneri==
	{{thumb\|Gunda Robarth 2.jpg\|Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.}}		{{thumb\|Gunda Robarth 2.jpg\|Gunda Robarth. Lillestrøms første poståpner.\|Akershusbasen.}}
	[[Bilde: Lillestrøm postkontor.jpg\|thumb\|left\|Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.]]		[[Bilde: Lillestrøm postkontor.jpg\|thumb\|left\|Lillestrøms første postkontor. Fotografi fra 1920.]]
	[[Lillestrøm postkontor\|Lille Strøm Postaabneri]] ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på [[Lillestrøm stasjon]]. Fra 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Postaabneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til [[Foseidgården (Lillestrøm)\|Foseidgården]] i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet.		[[Lillestrøm postkontor\|Lille Strøm Postaabneri]] ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på [[Lillestrøm stasjon]]. Fra 1881 ble navnet skrevet Lillestrøm Postaabneri. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til [[Foseidgården (Lillestrøm)\|Foseidgården]] i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2019 kl. 10:47
Linje 37:		Linje 37:
	Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901. Fotokilde Jernbanemuseet.		Fil:Strømmen stasjon 1860 jmf.jpg\|Strømmens første stasjon ble bygd i 1853. Her lå Strømmens første jernbanepoståpneri fra 1855 til 1901. Fotokilde Jernbanemuseet.
	Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921. Fotokilde Akershusbasen.		Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG\|Strømmens stasjons nye bygning fra 1901. Jernbanepoståpneriet fulgte med, og lå her til 1921. Fotokilde Akershusbasen.
			Fil:Postkontorkrav Strømmen 1919.jpg\|Postkontorkrav for Strømmen i massemøte 1919.
	Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948. Fotokilde Akershusbasen.		Fil:Strommen Postkontor 1948.jpg\|Strømmen Postkontor var i Hoberggården, Strømsveien 52 fra 1921 til 1948. Fotokilde Akershusbasen.
	Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964. Fotokilde Digitalt Museum.		Fil:Postkontoret i Strømsveien 82 i 1952 nr 75212.jpg\|Postkontoret var i Kjustadgården, Strømsveien 82 i Strømmen fra 1948 til 1964. Fotokilde Digitalt Museum.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2018 kl. 06:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest}}		<onlyinclude>{{thumb\|Postombærer.jpg\|Postombæring med hest}}
	'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som [[postvei]].		'''[[Posthistorie i Skedsmo\|Posthistorien i Skedsmo]]''' går tilbake til 1600-tallet. Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[Leksikon: postvesen\|postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] [[17. januar]] [[1647]]. Etter at det ble opprettet [[Postgangen Christiania-København 1647-1814\|fast postforbindelse mellom København og Christiania]], ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra [[Christiania]] til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte [[Leksikon:postbonde\|postbonde]] hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste [[postgård]] på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som postvei.

	For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpneri\|poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.</onlyinclude>		For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpneri\|poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.</onlyinclude>

	==De første postgårdene==		==De første postgårdene==
	Det er usikkert når Skedsmo offisielt fikk status som poståpneri. «Skytsmo» er nevnt i oversikten over de postekspedisjonene og poståpneriene som skulle ha nytt signet da Fredrik 6. ble konge i 1808. <ref> General-Postamtet i København: Cirkulaire, Promemoria, 19de Martii 1808.</ref> I [[1701]] omtales både gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]] og [[~~Løchen~~ (Skedsmo)\|~~Løchen~~]] som postgårder, og i [[1717]] er [[Lahaug ~~gård~~ (Skedsmo)\|Lahaug ~~gård~~]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnt som postgård. [[Nordvollen ~~gård~~ (Skedsmo)\|Nordvollen ~~gård~~]] var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til [[Kragerud ~~gård~~ (Skedsmo)\|Kragerud ~~gård~~]]. Senere var det poståpneri på [[skysstasjon]]en på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad ~~gård~~]]. I postfortegnelsen av 1848 er Skedsmo Poståbneri nevnt under Christiania Postkontor.		Det er usikkert når Skedsmo offisielt fikk status som poståpneri. «Skytsmo» er nevnt i oversikten over de postekspedisjonene og poståpneriene som skulle ha nytt signet da Fredrik 6. ble konge i 1808. <ref> General-Postamtet i København: Cirkulaire, Promemoria, 19de Martii 1808.</ref> I [[1701]] omtales både gårdene [[Slogum (Skedsmo)\|Slogum]] og [[Løken (Skedsmo)\|Løken]] som postgårder, og i [[1717]] er [[Lahaug (Skedsmo)\|Lahaug]] med bruker Børger Lahaug nevnt som postgård. [[Nordvollen (Skedsmo)\|Nordvollen]] var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til [[Kragerud (Skedsmo)\|Kragerud]]. Senere var det poståpneri på [[skysstasjon]]en på [[Skrimstad skysstasjon og gjestgivergård\|Skrimstad]]. I postfortegnelsen av 1848 er Skedsmo Poståbneri nevnt under Christiania Postkontor.

	==Postbonden==		==Postbonden==
	Den første postbonden vi hører om i [[Skedsmo]], er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Aker herred\|Akers Herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til Mo ~~gård~~ i [[Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert.		Den første postbonden vi hører om i [[Skedsmo]], er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde Peder Stensøen i [[Aker herred\|Akers Herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Mo (Sørum)\|Mo]] i [[Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert.

	Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når ~~[[posthorn]]et~~ lød, og postsekken kom, pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legge i brev, ~~[[poståpner]]ne~~, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres til fots. Dog sto det i instruksen at «Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd»<ref>Haavelmo bd III, s. 1304</ref>. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri: «Fra Skrimstad ~~skydsstation~~ og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbake igjen» <ref>Høgslund: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Upaginert.</ref> Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung, og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogn]]er ble etter hvert laget.		Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød, og postsekken kom, pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legge i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres til fots. Dog sto det i instruksen at «Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd»<ref>Haavelmo bd III, s. 1304</ref>. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille skysshester m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri: «Fra Skrimstad Skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbake igjen» <ref>Høgslund: ''Optegnelser fra Skedsmo og omland''. Upaginert.</ref> Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung, og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogn]]er ble etter hvert laget.

	==Jernbanen overtok frakt av post==		==Jernbanen overtok frakt av post==
	Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postframføringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på [[Romerike]]. Men Skedsmo poståpneri ble i første omgang ikke flyttet, og poståpner Joh. Skrimstad måtte befordre posten for 34 skilling turen til og fra Frogner ~~jernbanestasjon~~. Han skulle bruke «1 Hest og forsvarlig Kjøreredskab». Først etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker 1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.</ref> gikk over til å bli stasjon i 1865, ble det aktuelt å flytte Skedsmo poståpneri.		Da [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postframføringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på [[Romerike]]. Men Skedsmo poståpneri ble i første omgang ikke flyttet, og poståpner Joh. Skrimstad måtte befordre posten for 34 skilling turen til og fra Frogner stasjon. Han skulle bruke «1 Hest og forsvarlig Kjøreredskab». Først etter at «Stoppested for Passagertogene ved gamle Lersund» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fg – Skyssbøker 1838-1896. Skyssbok, Sørlige Norge.</ref> gikk over til å bli stasjon i 1865, ble det aktuelt å flytte Skedsmo poståpneri.

	==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==		==Fra Skedsmo Postaabneri til Leirsund postkontor==
	{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938}}		{{thumb\|Leirsund stasjon.jpg\|Leirsund stasjon hvor Leirsund poståpneri holdt til fra 1905. Postkort fra 1938}}
	[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund ~~gård~~ (~~Leirsund~~)\|Leirsund ~~gård~~]] [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].		[[Skedsmo Postaabneri]] ble lagt til [[Leirsund (Skedsmo)\|Leirsund]] gård [[1. april]] [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte Heissvillaen. Her var [[Elise Theodora Heiss]] poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heissvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880-tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på poståpneriet idet lokale budruter først ble etablert på Romerike fra 1891 og utover. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - Kjellerholen og Leirsund - Skedsmokorset – Branderud. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund Postaabneri]].

	I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i [[Sundveien (Leirsund)\|Sundveien]] fra [[1968]] til nedleggelsen [[30. juni]] [[1997]].		I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i [[Sundveien (Leirsund)\|Sundveien]] fra [[1968]] til nedleggelsen [[30. juni]] [[1997]].

	==Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon==		==Strømmen poståpneri på Strømmen stasjon==
	1. februar [[1855]] ble det første [[jernbanepoståpneri]]et i landet etablert på [[Strømmen stasjon]]. Dette skjedde ved at Rælingen poståpneri ble overflyttet etter at det i [[1851]] var opprettet i Fedt prestegjeld, Nedre Romerige fogderi, under Christiania postkontor. Det hadde da ukentlig bipostrute mellom Skedsmo poståpneri og Fedt og Enebaks prestegjeld. Stasjonsmesteren på Strømmen var også poståpner.		1. februar [[1855]] ble det første [[jernbanepoståpneri]]et i landet etablert på [[Strømmen stasjon]]. Dette skjedde ved at Rælingen poståpneri ble overflyttet etter at det i [[1851]] var opprettet i [[Fet\|Fedt prestegjeld]], Nedre Romerige fogderi, under Christiania postkontor. Det hadde da ukentlig bipostrute mellom Skedsmo poståpneri og Fedt og [[Enebakk\|Enebaks prestegjeld]]. Stasjonsmesteren på Strømmen var også poståpner.

	Skedsmos første landpostrute ble opprettet i [[1893]] med utgangspunkt i Strømmen Jernbanestations poståpneri. Den skulle for det meste dekke områder i nåværende [[Lørenskog kommune]]: «3 Gange ugentlig gaaende Landpostbud-Befordring fra Strømmens Postaabneri om Stalsberghagen, Hammer Skole, Bjørnholt og Bakkeby til Losby med Retur om Finstad, Røikaas, Rufsrud, Skaarer-Ødegaarden og Haneborg til Strømmens Postaabneri.» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fi – Poststeder, brevhus, postruter m.v., 1839-1935. L0011 Landpostbud 1885-1911. Landpostbostbudprotokollen, s. 80.</ref>		Skedsmos første landpostrute ble opprettet i [[1893]] med utgangspunkt i Strømmen Jernbanestations poståpneri. Den skulle for det meste dekke områder i nåværende [[Lørenskog kommune]]: «3 Gange ugentlig gaaende Landpostbud-Befordring fra Strømmens Postaabneri om Stalsberghagen, Hammer Skole, Bjørnholt og Bakkeby til Losby med Retur om Finstad, Røikaas, Rufsrud, Skaarer-Ødegaarden og Haneborg til Strømmens Postaabneri.» <ref> Riksarkivet: S-1343 Samferdselsdepartementet, 2. postadministrasjonskontor B. Serie: Fi – Poststeder, brevhus, postruter m.v., 1839-1935. L0011 Landpostbud 1885-1911. Landpostbostbudprotokollen, s. 80.</ref>