Postruta mellom Alta og Karasjok - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2025-09-30T12:00:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 12:00
Linje 49:		Linje 49:
	{{historiske vandreruter}}		{{historiske vandreruter}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{ikke koord}}

Cnyborg på 6. jun. 2025 kl. 06:52

2025-06-06T06:52:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 06:52
Linje 15:		Linje 15:
	Amtmann [[Nikolai Friese\|Friese]] mente etter hvert at det var rom for forbedringer av transporten. I 1721 fikk kongen overlevert et forslag til utredning av en offisiell rute for posten fra Trondheim til Vardø til lands. Han bygget sin argumentasjon på bakgrunn av lærer og misjonær [[Isaach Olsen]] sine uttalelser om at siden landet var rundt (referert til kystlinjen) så måtte det være kortere å legge ruta til lands enn langs kysten. I tillegg argumenterte han med et behov for kulturell utveksling og dannelse.		Amtmann [[Nikolai Friese\|Friese]] mente etter hvert at det var rom for forbedringer av transporten. I 1721 fikk kongen overlevert et forslag til utredning av en offisiell rute for posten fra Trondheim til Vardø til lands. Han bygget sin argumentasjon på bakgrunn av lærer og misjonær [[Isaach Olsen]] sine uttalelser om at siden landet var rundt (referert til kystlinjen) så måtte det være kortere å legge ruta til lands enn langs kysten. I tillegg argumenterte han med et behov for kulturell utveksling og dannelse.

	I 1740 flyttet amtmannen til Altagård, og gjorde Alta til et knutepunkt for postgang og statsmakt i en periode. I ~~1789~~ ble «fjellposten» over Sverige etablert og den kom da regelmessig hver fjortende dag. Posten ble da fraktet med båt til Tornio og sendt oppover Tornedalen via Leppäjärvi, Kautokeino og over Bæskades, til Altagård.		I 1740 flyttet amtmannen til Altagård, og gjorde Alta til et knutepunkt for postgang og statsmakt i en periode. I 1798 ble «fjellposten» over Sverige etablert og den kom da regelmessig hver fjortende dag. Vinterposten var en prøveordning, men fra 1799 ble den permanent. Posten ble da fraktet med båt til Tornio og sendt oppover Tornedalen via Leppäjärvi, Kautokeino og over Bæskades, til Altagård. I Finnmark ble både post, embetsmenn og lokalbefolkning loset over vidda av samiske kjentmenn og postbud, såkalte postombærere. Rollen var preget av høy grad av tillit, og den medbrakte stor anseelse blant embetsmenn. Jobben var et yrke utsatt for vær, føre, ran og annen risiko, uten at man nødvendigvis kunne regne med hjelp om uhellet skulle være ute. Det finnes historier om postombærere som gikk seg bort i uvær, og som frøs i hjel under utføring av oppdraget.
	I Finnmark ble både post, embetsmenn og lokalbefolkning loset over vidda av samiske kjentmenn og postbud, såkalte postombærere. Rollen var preget av høy grad av tillit, og den medbrakte stor anseelse blant embetsmenn. Jobben var et yrke utsatt for vær, føre, ran og annen risiko, uten at man nødvendigvis kunne regne med hjelp om uhellet skulle være ute. Det finnes historier om postombærere som gikk seg bort i uvær, og som frøs i hjel under utføring av oppdraget.

	Landposttjenesten ble etablert i 1885, og i år 1900 var det 450 landpostruter i Norge. På det tidspunktet bodde to tredeler av befolkningen i distriktene, og postdekningen var dårlig utbygd i disse strøkene. Folk måtte enten hente posten ved poståpneriene eller håpe på at posten kom ut med beleilige forbipasserende. Det var denne situasjonen som landpostbudene skulle avhjelpe. Det var stor politisk vilje til å bedre posttilbudet i distriktene, og antall postbud økte derfor raskt fra om lag 1000 i 1910 til rundt 2000 i 1920. Det utgjorde da nesten 20 prosent av alle ansatte i Postverket, og antallet landpostbud var ennå det samme i 2002.		Landposttjenesten ble etablert i 1885, og i år 1900 var det 450 landpostruter i Norge. På det tidspunktet bodde to tredeler av befolkningen i distriktene, og postdekningen var dårlig utbygd i disse strøkene. Folk måtte enten hente posten ved poståpneriene eller håpe på at posten kom ut med beleilige forbipasserende. Det var denne situasjonen som landpostbudene skulle avhjelpe. Det var stor politisk vilje til å bedre posttilbudet i distriktene, og antall postbud økte derfor raskt fra om lag 1000 i 1910 til rundt 2000 i 1920. Det utgjorde da nesten 20 prosent av alle ansatte i Postverket, og antallet landpostbud var ennå det samme i 2002.

Oasorgard: /* Historie */ Lenke til Nikolai Friese, amtmann i Finmarkens amt fra 1718 til 1721.

2025-05-02T04:27:07Z

Historie: Lenke til Nikolai Friese, amtmann i Finmarkens amt fra 1718 til 1721.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 04:27
Linje 13:		Linje 13:
	Kong [[Christian IV]] (1577-1648) av Danmark og Norge var opptatt av å forbedre utnyttelsen av ressursene i den danske kolonien Norge. Han organiserte derfor statsapparatet slik at det kunne fremme regional stabilitet, kulturell utveksling og dannelse. [[Postvesen\|Posten]] ble etablert i 1647 som en viktig del av kommunikasjonen mellom [[København]] og embetsverket på [[Vardøhus festning\|Vardøhus]], men Nord-Norgeruten fra [[Trondheim]] ble først opprettet i 1663. Posten gikk i begynnelsen to ganger i året. Den kom sjøveien til [[Alta]], og ble fraktet derfra til fots, med kløvrein eller hest, og med båt over vann og på elv, videre til Vardø.		Kong [[Christian IV]] (1577-1648) av Danmark og Norge var opptatt av å forbedre utnyttelsen av ressursene i den danske kolonien Norge. Han organiserte derfor statsapparatet slik at det kunne fremme regional stabilitet, kulturell utveksling og dannelse. [[Postvesen\|Posten]] ble etablert i 1647 som en viktig del av kommunikasjonen mellom [[København]] og embetsverket på [[Vardøhus festning\|Vardøhus]], men Nord-Norgeruten fra [[Trondheim]] ble først opprettet i 1663. Posten gikk i begynnelsen to ganger i året. Den kom sjøveien til [[Alta]], og ble fraktet derfra til fots, med kløvrein eller hest, og med båt over vann og på elv, videre til Vardø.

	[[~~Amtmann~~ Friese]] mente etter hvert at det var rom for forbedringer av transporten. I 1721 fikk kongen overlevert et forslag til utredning av en offisiell rute for posten fra Trondheim til Vardø til lands. Han bygget sin argumentasjon på bakgrunn av lærer og misjonær [[Isaach Olsen]] sine uttalelser om at siden landet var rundt (referert til kystlinjen) så måtte det være kortere å legge ruta til lands enn langs kysten. I tillegg argumenterte han med et behov for kulturell utveksling og dannelse.		Amtmann [[Nikolai Friese\|Friese]] mente etter hvert at det var rom for forbedringer av transporten. I 1721 fikk kongen overlevert et forslag til utredning av en offisiell rute for posten fra Trondheim til Vardø til lands. Han bygget sin argumentasjon på bakgrunn av lærer og misjonær [[Isaach Olsen]] sine uttalelser om at siden landet var rundt (referert til kystlinjen) så måtte det være kortere å legge ruta til lands enn langs kysten. I tillegg argumenterte han med et behov for kulturell utveksling og dannelse.

	I 1740 flyttet amtmannen til Altagård, og gjorde Alta til et knutepunkt for postgang og statsmakt i en periode. I 1789 ble «fjellposten» over Sverige etablert og den kom da regelmessig hver fjortende dag. Posten ble da fraktet med båt til Tornio og sendt oppover Tornedalen via Leppäjärvi, Kautokeino og over Bæskades, til Altagård.		I 1740 flyttet amtmannen til Altagård, og gjorde Alta til et knutepunkt for postgang og statsmakt i en periode. I 1789 ble «fjellposten» over Sverige etablert og den kom da regelmessig hver fjortende dag. Posten ble da fraktet med båt til Tornio og sendt oppover Tornedalen via Leppäjärvi, Kautokeino og over Bæskades, til Altagård.

Kallrustad på 10. nov. 2023 kl. 07:44

2023-11-10T07:44:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2023 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Postruta befaring foto LBN (42).JPG\|~~Bilde av bred~~ sti i høstlyng på vidda\|Postruta i nærheten av Ravnastua}}		<onlyinclude>{{thumb\|Postruta befaring foto LBN (42).JPG\|Bred sti i høstlyng på vidda. Postruta i nærheten av Ravnastua.\|Louise Brunborg-Næss\|2021}}
	'''[[Postruta mellom Alta og Karasjok]]''' er en [[Historiske vandreruter\|historisk vandrerute]] og merket fottur over [[Finnmarksvidda\|Finnmarksvidda,]] og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange [[kulturminne]]ne langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.		'''[[Postruta mellom Alta og Karasjok]]''' er en [[Historiske vandreruter\|historisk vandrerute]] og merket fottur over [[Finnmarksvidda\|Finnmarksvidda,]] og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange [[kulturminne]]ne langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.

Kallrustad: lenke

2023-11-10T07:43:13Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2023 kl. 07:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Postruta befaring foto LBN (42).JPG\|Bilde av bred sti i høstlyng på vidda\|Postruta i nærheten av Ravnastua}}		<onlyinclude>{{thumb\|Postruta befaring foto LBN (42).JPG\|Bilde av bred sti i høstlyng på vidda\|Postruta i nærheten av Ravnastua}}
	'''[[Postruta mellom Alta og Karasjok]]''' er en [[Historiske vandreruter\|historisk vandrerute]] og merket fottur over [[Finnmarksvidda\|Finnmarksvidda,]] og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange ~~kulturminnene~~ langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.		'''[[Postruta mellom Alta og Karasjok]]''' er en [[Historiske vandreruter\|historisk vandrerute]] og merket fottur over [[Finnmarksvidda\|Finnmarksvidda,]] og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange [[kulturminne]]ne langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.

	Den opprinnelige postruta over vidda var ikke én lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. [[Alta turlag\|Alta og omegn turlag]] (AOT) har ansvaret for en etablert T-merka ruta mellom Østerelvdalen og Ravnastua, og betegnelsen Postruta er brukt for å knytte denne til den historiske bruken. I arbeidet med å oppgradere ruta og gi den status som historisk vandrerute, har stipendiater fra [[UiT Norges arktiske universitet\|UiT]] samlet historisk materiale og ruta har blitt remerket av frivillige.</onlyinclude>		Den opprinnelige postruta over vidda var ikke én lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. [[Alta turlag\|Alta og omegn turlag]] (AOT) har ansvaret for en etablert T-merka ruta mellom Østerelvdalen og Ravnastua, og betegnelsen Postruta er brukt for å knytte denne til den historiske bruken. I arbeidet med å oppgradere ruta og gi den status som historisk vandrerute, har stipendiater fra [[UiT Norges arktiske universitet\|UiT]] samlet historisk materiale og ruta har blitt remerket av frivillige.</onlyinclude>
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Karasjok kommune]]		[[Kategori:Karasjok kommune]]
	[[Kategori:Postvesen]]		[[Kategori:Postvesen]]

	{{f2}}		{{f2}}
	{{historiske vandreruter}}		{{historiske vandreruter}}
	{{bm}}		{{bm}}

Louise på 18. aug. 2023 kl. 11:57

2023-08-18T11:57:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2023 kl. 11:57
Linje 8:		Linje 8:

	Videre fra Ravnastua går turen etter kjerrevei sørover, og kommer inn på kulturstien som ender i [[Assebakti\|Ássebákti]], et kulturlandskap rikt på kulturminner. Den historiske vandreruta ender ved riksveien i Ássebákti hvor det er en gapahuk og informasjon ved innfallsporten. Herfra er det 10 km til Karasjok langs riksveien.		Videre fra Ravnastua går turen etter kjerrevei sørover, og kommer inn på kulturstien som ender i [[Assebakti\|Ássebákti]], et kulturlandskap rikt på kulturminner. Den historiske vandreruta ender ved riksveien i Ássebákti hvor det er en gapahuk og informasjon ved innfallsporten. Herfra er det 10 km til Karasjok langs riksveien.
			[[Fil:Posthus i Karasjok, 1956 - Norsk folkemuseum - NF.05535-205.jpg\|miniatyr\|Postkontoret i Karasjok på 50-tallet]]

	== Historie ==		== Historie ==
Linje 20:		Linje 21:

	En av de siste kjente postombærere i området var Mathis Mathisen Buljo, kjent som Post-Mathis. Han drev tradisjonell virksomhet på [[Finnmarksvidda]], som postfører, kjentmann og verdde frem til slutten av 70-tallet. Han var en god representant for yrket, som i dag fremdeles finnes, men i en noe annen form. Initativtakerne bak etableringen av den Historiske vandreruta Postruta mellom Alta og Karasjok ønsker å bidra til å løfte frem historien til postombærerne, både tidligere og nåværende, som gjennom 375 år (2022) har jobbet for å opprettholde en så viktig og sentral samfunnsstruktur som Posten.		En av de siste kjente postombærere i området var Mathis Mathisen Buljo, kjent som Post-Mathis. Han drev tradisjonell virksomhet på [[Finnmarksvidda]], som postfører, kjentmann og verdde frem til slutten av 70-tallet. Han var en god representant for yrket, som i dag fremdeles finnes, men i en noe annen form. Initativtakerne bak etableringen av den Historiske vandreruta Postruta mellom Alta og Karasjok ønsker å bidra til å løfte frem historien til postombærerne, både tidligere og nåværende, som gjennom 375 år (2022) har jobbet for å opprettholde en så viktig og sentral samfunnsstruktur som Posten.
			[[Fil:Assbebakhti fangstgrop.JPG\|miniatyr\|Bilde av fangstrop i kulturlandskapet ved Assebakti]]

	== Kulturminner og severdigheter langs ruta ==		== Kulturminner og severdigheter langs ruta ==

Siri Iversen: onlyinclude

2023-08-16T08:54:01Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2023 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Postruta befaring foto LBN (42).JPG\|~~alt=~~Bilde av bred sti i høstlyng på vidda~~\|høyre\|400x400px~~\|Postruta i nærheten av Ravnastua]]		<onlyinclude>{{thumb\|Postruta befaring foto LBN (42).JPG\|Bilde av bred sti i høstlyng på vidda\|Postruta i nærheten av Ravnastua}}
	'''[[Postruta mellom Alta og Karasjok]]''' er en [[Historiske vandreruter\|historisk vandrerute]] og merket fottur over [[Finnmarksvidda\|Finnmarksvidda,]] og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminnene langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.		'''[[Postruta mellom Alta og Karasjok]]''' er en [[Historiske vandreruter\|historisk vandrerute]] og merket fottur over [[Finnmarksvidda\|Finnmarksvidda,]] og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminnene langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.

	Den opprinnelige postruta over vidda var ikke én lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. [[Alta turlag\|Alta og omegn turlag]] (AOT) har ansvaret for en etablert T-merka ruta mellom Østerelvdalen og Ravnastua, og betegnelsen Postruta er brukt for å knytte denne til den historiske bruken. I arbeidet med å oppgradere ruta og gi den status som historisk vandrerute, har stipendiater fra [[UiT Norges arktiske universitet\|UiT]] samlet historisk materiale og ruta har blitt remerket av frivillige.		Den opprinnelige postruta over vidda var ikke én lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. [[Alta turlag\|Alta og omegn turlag]] (AOT) har ansvaret for en etablert T-merka ruta mellom Østerelvdalen og Ravnastua, og betegnelsen Postruta er brukt for å knytte denne til den historiske bruken. I arbeidet med å oppgradere ruta og gi den status som historisk vandrerute, har stipendiater fra [[UiT Norges arktiske universitet\|UiT]] samlet historisk materiale og ruta har blitt remerket av frivillige.</onlyinclude>

	== Beskrivelse av ruta ==		== Beskrivelse av ruta ==

Louise på 14. aug. 2023 kl. 09:01

2023-08-14T09:01:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 09:01
Linje 24:		Linje 24:

	=== Samiske kulturminner ===		=== Samiske kulturminner ===
	Langs hele den ni mil lange ruta finnes det mange spor etter fangst og bosetning, helt i fra steinalder til nyere tid. I område rundt ~~Assebakti~~ og Ravnastua er det registrert hundrevis av ~~fangstgruper~~. I nærheten av ~~Bojobaeski~~ er det registrert et større forrådsanlegg med store groper for lagring av mat eller gods. Hele området er den dag i dag utmark i aktiv bruk, med tamreindrift og annen naturbruk.		Langs hele den ni mil lange ruta finnes det mange spor etter fangst og bosetning, helt i fra steinalder til nyere tid. I område rundt [[Ássebákti]] og Ravnastua er det registrert hundrevis av fangstgroper. I nærheten av Bojobæski er det registrert et større forrådsanlegg med store groper for lagring av mat eller gods. Hele området er den dag i dag utmark i aktiv bruk, med tamreindrift og annen naturbruk.

	=== Statens stuer ===		=== Statens stuer ===
	Etter hvert som både veinettet og postetaten utviklet seg, gikk mer av ruta til lands, og et større postrutenett med ødestuer, postgammer, poststuer og fjellstuer ble etablert. Noen av disse finner vi igjen langs Postruta og postrutenettet. Langs denne Historiske vandreruta ~~finner vi poststuen~~ Bojobæski, som har forekommet i mange utforminger, og som i nåværende form ble bygget av [[Alta turlag\|Alta og omegn turlag]] i 1989. Postgammen ~~og fjellstua~~ i Stippanavzi er det bare ruiner igjen av, mens Ravnastua fremdeles står og drives som en av de tre siste statseide fjellstuer i Finnmark. De to andre betjente fjellstuene er [[Joatkajavri fjellstue\|Joatkajavri]] og [[Mollesjohka fjellstue\|~~Øvre~~ Mollisjok]], som befinner seg langs den leden som går vest-sørvest for den store innsjøen ~~Iešjavri~~. Disse tre, samt flere av, de nå privatiserte, fjellstuene på vidda, hadde poståpneri allerede på 1800-tallet.		Etter hvert som både veinettet og postetaten utviklet seg, gikk mer av ruta til lands, og et større postrutenett med ødestuer, postgammer, poststuer og fjellstuer ble etablert. Noen av disse finner vi igjen langs Postruta og postrutenettet. Langs denne Historiske vandreruta lå det en poststue i Bojobæski, som har forekommet i mange utforminger, og som i nåværende form ble bygget av [[Alta turlag\|Alta og omegn turlag]] i 1989. Postgammen i Stippanavzi er det bare ruiner igjen av etter at den brant ned, mens Ravnastua fremdeles står og drives som en av de tre siste statseide fjellstuer i Finnmark. De to andre betjente fjellstuene er [[Joatkajavri fjellstue\|Joatkajavri]] og [[Mollesjohka fjellstue\|Mollisjok]], som befinner seg langs den leden som går vest-sørvest for den store innsjøen Iešjávri. Disse tre, samt flere av, de nå privatiserte, fjellstuene på vidda, hadde poståpneri allerede på 1800-tallet.

	=== Østerelvdalen ===		=== Østerelvdalen ===

Louise på 14. aug. 2023 kl. 08:57

2023-08-14T08:57:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Postruta befaring foto LBN (42).JPG\|alt=Bilde av bred sti i høstlyng på vidda\|høyre\|~~600x600pk~~\|Postruta i nærheten av Ravnastua]]		[[Fil:Postruta befaring foto LBN (42).JPG\|alt=Bilde av bred sti i høstlyng på vidda\|høyre\|400x400px\|Postruta i nærheten av Ravnastua]]
	'''[[Postruta mellom Alta og Karasjok]]''' er en [[Historiske vandreruter\|historisk vandrerute]] og merket fottur over [[Finnmarksvidda\|Finnmarksvidda,]] og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminnene langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.		'''[[Postruta mellom Alta og Karasjok]]''' er en [[Historiske vandreruter\|historisk vandrerute]] og merket fottur over [[Finnmarksvidda\|Finnmarksvidda,]] og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminnene langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.

Louise: /* Kilder */

2023-08-14T08:49:34Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 08:49
Linje 38:		Linje 38:
	* Opgård, A. M. (1995). Seterdrift i Tverrelvdalen. I Romsdal, S. (1995). Tverrelvdalens slektshistorie. 2. utgave. Alta		* Opgård, A. M. (1995). Seterdrift i Tverrelvdalen. I Romsdal, S. (1995). Tverrelvdalens slektshistorie. 2. utgave. Alta
	* Kvalsvik, Ellen-Johanne (2021): Prosjektbeskrivelser Postruta fra Alta til Karasjok		* Kvalsvik, Ellen-Johanne (2021): Prosjektbeskrivelser Postruta fra Alta til Karasjok
			* Alta turlag (e-post og muntlig kontakt)
	* Riksantikvarens [[Kulturminnesøk]]		* Riksantikvarens [[Kulturminnesøk]]