Povel Juel - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

2024-10-17T08:24:14Z

Robot: Erstatter mal: Weidling 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 08:24
Linje 83:		Linje 83:
	*Alm, Ellen: ''Trondheims siste heksebrenning - Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten.'' Museumsforlaget Trondheim 2014.		*Alm, Ellen: ''Trondheims siste heksebrenning - Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten.'' Museumsforlaget Trondheim 2014.
	*Hutchinson, Alan: Disse tider - disse skikker: Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy; i fellesprestegjeldets dager 1500-1800. Utgitt 1997.		*Hutchinson, Alan: Disse tider - disse skikker: Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy; i fellesprestegjeldets dager 1500-1800. Utgitt 1997.
	* {{~~Weidling 2000~~}}, s. 210.		* Weidling, Tor: ''Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814''. [[Riksarkivar]]en. Oslo. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111900017}}, s. 210.

	{{DEFAULTSORT:Juel, Povel}}		{{DEFAULTSORT:Juel, Povel}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:55:22Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Povel Juel på skafottet.jpg\|Povel Juel på skafottet i 1723, der han fikk flere av sin lemmer hugget av. Bildet var illustrasjon til en smedevise om Juel. \|}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Povel Juel på skafottet.jpg\|Povel Juel på skafottet i 1723, der han fikk flere av sin lemmer hugget av. Bildet var illustrasjon til en smedevise om Juel. \|}}
	'''[[Povel Juel]]''' (født ca. [[1673]] i [[Trondheim]], død på skafottet [[8. mars]] [[1723]] i [[København]]) var gårdsbestyrer og prokurator i [[Harstad]], byfogd i Bergen, amtmann i [[Lister og Mandals amt]], prosjektmaker og forfatter. Juel vokste opp i Trondheim, der faren var handelsmann. Han begynte som forpakter av farens gård [[Nedre Harstad]] ([[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]). Mannen er herostratisk berømt i nordisk historie, men hans tilknytning til Harstad er ikke så kjent fordi man den gangen han levde bare benevnte stedet med det upresise betegnelsen Nordland. </onlyinclude>		'''[[Povel Juel]]''' (født ca. [[1673]] i [[Trondheim]], død på skafottet [[8. mars]] [[1723]] i [[København]]) var gårdsbestyrer og prokurator i [[Harstad]], byfogd i Bergen, amtmann i [[Lister og Mandals amt]], prosjektmaker og forfatter. Juel vokste opp i Trondheim, der faren var handelsmann. Han begynte som forpakter av farens gård [[Nedre Harstad]] ([[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]). Mannen er herostratisk berømt i nordisk historie, men hans tilknytning til Harstad er ikke så kjent fordi man den gangen han levde bare benevnte stedet med det upresise betegnelsen Nordland. </onlyinclude>

Linje 32:		Linje 32:

	== Diverse brev til kongen ==		== Diverse brev til kongen ==
	{{~~thumb høyre~~\|Frederik IV.jpg\|Kong Fredrik IV av Danmark-Norge fikk mange brev fra Povel Juel med forslag til forbedringer av statsfinansene.\|}}		{{Thumb\|Frederik IV.jpg\|Kong Fredrik IV av Danmark-Norge fikk mange brev fra Povel Juel med forslag til forbedringer av statsfinansene.\|}}
	Tross sin lettsindige adferd fikk Juel kong Fredrik IV`s gunst. Dette kan ha hatt sin årsak i kongens krig mot kong [[Karl XII]] og Sverige. Den snedige Juel hadde sendt kongen flere brev med gode forslag til å øke statens inntekter. Dette var såpass interessant at kongen fikk visestattholder baron [[Waldemar Løvenda]]l til å gå gjennom forslagene, hvoretter Juel ble kalt til København til konferanse. Og i januar [[1711]] reiste han med tjener og installerte seg som en statsmann i København. På dette tidspunkt hadde han også mottatt arv etter faren og var blitt enda rikere. I København hadde kongen nedsatt en kommisjon bestående av en professor, en assessor i høyesterett, en statsråd samt to handelsmenn for å vurdere Juels forslag. Det viste seg imidlertid at kommisjonen hadde lite til overs for forslagene og ga skriftlig uttrykk for det. Nok en gang gikk Juel av skaftet i sinne og svarte skriftlig med en instruks på hvordan d’herrer kommisjonen hadde å forholde seg til en mann som på kongens vilje og befaling var kommet til hovedstaden for å forklare og bevise sine forslag – ikke for å stå til rette overfor kommisjonen. Han møtt personlig opp i kommisjonens møte [[12. mars]] [[1711]] og la frem sitt første forslag om en omlegging av fisketiendene i «Nordland» slik at kongen skulle få tredoblet sin del av inntekten. Dette stred mot en av kommisjonens medlemmers personlige interesser og ble imøtegått. Juel fremholdt så skriftlig overfor kongen at vedkommende satte sine egne interesser foran kongens. Samtidig la han frem en rapport om kongens tjenestemenn i Norge - formet som en anklage om udyktighet og korrupsjon. Han hadde også sitt å si om kommisjonens medlemmer, som han mente kun var ute etter å sikre sin egen fete månedsgasje. Han må ha følt seg trygg på sitt forhold til kongen, for han anmodet ubeskjedent om en plass i den norske regjering, som på den tiden bestod av en visestattholder og en del høyere embetsmenn. Kommisjonen ble imidlertid oppløst på grunn av en pest som tvang folk ut av byen i hopetall. Juel hadde imidlertid flere forslag til kongen som han mente ville bety store inntekter. Blant annet mente han at kongen kunne låne gull av folk i Danmark og Norge og gi 5% i rente.		Tross sin lettsindige adferd fikk Juel kong Fredrik IV`s gunst. Dette kan ha hatt sin årsak i kongens krig mot kong [[Karl XII]] og Sverige. Den snedige Juel hadde sendt kongen flere brev med gode forslag til å øke statens inntekter. Dette var såpass interessant at kongen fikk visestattholder baron [[Waldemar Løvenda]]l til å gå gjennom forslagene, hvoretter Juel ble kalt til København til konferanse. Og i januar [[1711]] reiste han med tjener og installerte seg som en statsmann i København. På dette tidspunkt hadde han også mottatt arv etter faren og var blitt enda rikere. I København hadde kongen nedsatt en kommisjon bestående av en professor, en assessor i høyesterett, en statsråd samt to handelsmenn for å vurdere Juels forslag. Det viste seg imidlertid at kommisjonen hadde lite til overs for forslagene og ga skriftlig uttrykk for det. Nok en gang gikk Juel av skaftet i sinne og svarte skriftlig med en instruks på hvordan d’herrer kommisjonen hadde å forholde seg til en mann som på kongens vilje og befaling var kommet til hovedstaden for å forklare og bevise sine forslag – ikke for å stå til rette overfor kommisjonen. Han møtt personlig opp i kommisjonens møte [[12. mars]] [[1711]] og la frem sitt første forslag om en omlegging av fisketiendene i «Nordland» slik at kongen skulle få tredoblet sin del av inntekten. Dette stred mot en av kommisjonens medlemmers personlige interesser og ble imøtegått. Juel fremholdt så skriftlig overfor kongen at vedkommende satte sine egne interesser foran kongens. Samtidig la han frem en rapport om kongens tjenestemenn i Norge - formet som en anklage om udyktighet og korrupsjon. Han hadde også sitt å si om kommisjonens medlemmer, som han mente kun var ute etter å sikre sin egen fete månedsgasje. Han må ha følt seg trygg på sitt forhold til kongen, for han anmodet ubeskjedent om en plass i den norske regjering, som på den tiden bestod av en visestattholder og en del høyere embetsmenn. Kommisjonen ble imidlertid oppløst på grunn av en pest som tvang folk ut av byen i hopetall. Juel hadde imidlertid flere forslag til kongen som han mente ville bety store inntekter. Blant annet mente han at kongen kunne låne gull av folk i Danmark og Norge og gi 5% i rente.

Linje 55:		Linje 55:

	== Suksess som poet og forfatter ==		== Suksess som poet og forfatter ==
	{{~~thumb høyre~~\|Dikt av Povel Juel.jpg\|Eksempel på dikt av Povel Juel.\|}}		{{Thumb\|Dikt av Povel Juel.jpg\|Eksempel på dikt av Povel Juel.\|}}
	I skuffelse og forbitrelse bestemt han seg for å tilby sin vitale arbeidskraft til svenskene. På denne tiden døde hans kone, og han tok sin tre å gamle sønn med og reiste til Sverige med den uttalte plan å bosette seg der og hevne seg på den danske regjering. Til tross for at han var blakk, reiste han standsmessig med tjener, noe som den gang var en motesak for storfolk i København.		I skuffelse og forbitrelse bestemt han seg for å tilby sin vitale arbeidskraft til svenskene. På denne tiden døde hans kone, og han tok sin tre å gamle sønn med og reiste til Sverige med den uttalte plan å bosette seg der og hevne seg på den danske regjering. Til tross for at han var blakk, reiste han standsmessig med tjener, noe som den gang var en motesak for storfolk i København.

Olve Utne: {{bm}}

2021-07-14T12:19:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2021 kl. 12:19
Linje 96:		Linje 96:
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

PaulVIF på 4. okt. 2017 kl. 07:51

2017-10-04T07:51:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2017 kl. 07:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Povel Juel på skafottet.jpg\|Povel Juel på skafottet i 1723, der han fikk flere av sin lemmer hugget av. Bildet var illustrasjon til en smedevise om Juel. \|}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Povel Juel på skafottet.jpg\|Povel Juel på skafottet i 1723, der han fikk flere av sin lemmer hugget av. Bildet var illustrasjon til en smedevise om Juel. \|}}
	'''[[Povel Juel]]''' (født ca. [[1673]] i [[Trondheim]], død på skafottet [[8. mars]] [[1723]] i [[København]]) var gårdsbestyrer og prokurator i [[Harstad]], byfogd i Bergen, amtmann i Lister og Mandals amt, prosjektmaker og forfatter. Juel vokste opp i Trondheim, der faren var handelsmann. Han begynte som forpakter av farens gård [[Nedre Harstad]] ([[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]). Mannen er herostratisk berømt i nordisk historie, men hans tilknytning til Harstad er ikke så kjent fordi man den gangen han levde bare benevnte stedet med det upresise betegnelsen Nordland. </onlyinclude>		'''[[Povel Juel]]''' (født ca. [[1673]] i [[Trondheim]], død på skafottet [[8. mars]] [[1723]] i [[København]]) var gårdsbestyrer og prokurator i [[Harstad]], byfogd i Bergen, amtmann i [[Lister og Mandals amt]], prosjektmaker og forfatter. Juel vokste opp i Trondheim, der faren var handelsmann. Han begynte som forpakter av farens gård [[Nedre Harstad]] ([[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]). Mannen er herostratisk berømt i nordisk historie, men hans tilknytning til Harstad er ikke så kjent fordi man den gangen han levde bare benevnte stedet med det upresise betegnelsen Nordland. </onlyinclude>

	Juel var i Harstad nabo med den sju år yngre [[Hans Egede]] (f. [[1686]]) som har gjort seg fortjent til en statue i byen. Annerledes stiller det seg med Povel Juel. Riktignok var han en særdeles dyktig mann på enkelte områder og satte spor etter seg i Nordens historie, men helst på den negative måten. Hans ettermæle er historien om den kreative prosjektmakeren og forfatteren, men også kranglefanten og den ryggesløse landssvikeren som til slutt ble dømt til døden. </onlyinclude>		Juel var i Harstad nabo med den sju år yngre [[Hans Egede]] (f. [[1686]]) som har gjort seg fortjent til en statue i byen. Annerledes stiller det seg med Povel Juel. Riktignok var han en særdeles dyktig mann på enkelte områder og satte spor etter seg i Nordens historie, men helst på den negative måten. Hans ettermæle er historien om den kreative prosjektmakeren og forfatteren, men også kranglefanten og den ryggesløse landssvikeren som til slutt ble dømt til døden. </onlyinclude>

Cnyborg: /* Kilde */

2015-11-10T12:37:59Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2015 kl. 12:37
Linje 79:		Linje 79:
	*Juel, Povel: ''Et lyksaligt liv''. Kongl. Mayest. privilegerede Bogtrykkerie, København 1720		*Juel, Povel: ''Et lyksaligt liv''. Kongl. Mayest. privilegerede Bogtrykkerie, København 1720

	== ~~Kilde~~ ==		== Kilder ==
	*[[Reppen, Gunnar]]: «Povel Juel – sambygdingen vi helst ikke vil vedkjenne oss» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2010.		*[[Reppen, Gunnar]]: «Povel Juel – sambygdingen vi helst ikke vil vedkjenne oss» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2010.
	*Alm, Ellen: ''Trondheims siste heksebrenning - Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten.'' Museumsforlaget Trondheim 2014.		*Alm, Ellen: ''Trondheims siste heksebrenning - Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten.'' Museumsforlaget Trondheim 2014.
	*Hutchinson, Alan: Disse tider - disse skikker: Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy; i fellesprestegjeldets dager 1500-1800. Utgitt 1997.		*Hutchinson, Alan: Disse tider - disse skikker: Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy; i fellesprestegjeldets dager 1500-1800. Utgitt 1997.
			* {{Weidling 2000}}, s. 210.

	{{DEFAULTSORT:Juel, Povel}}		{{DEFAULTSORT:Juel, Povel}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: /* Utnevnt til amtmann – nye konflikter */

2015-11-10T12:37:39Z

Utnevnt til amtmann – nye konflikter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2015 kl. 12:37
Linje 50:		Linje 50:
	Det ble rettssak angående skipsarresten, og skipperen vant, men Juel ville ikke slippe ham før han hadde betalt 300 riksdaler i kontanter til seg. Saken drøyde derfor ut i tid. Juel skrev til kongen om saken. Et følelsesladet og innsmigrende brev i beste Juel-stil. Han skrev at han som amtmann ikke hadde tatt ut lønn de siste 3,5 år, men hadde levd på egne penger. Nå fortalte han kongen at han hadde planer om et godt giftemål (med en rik dame) og at han i den anledning minte kongen om at han tidligere var forespeilet en ministertittel.		Det ble rettssak angående skipsarresten, og skipperen vant, men Juel ville ikke slippe ham før han hadde betalt 300 riksdaler i kontanter til seg. Saken drøyde derfor ut i tid. Juel skrev til kongen om saken. Et følelsesladet og innsmigrende brev i beste Juel-stil. Han skrev at han som amtmann ikke hadde tatt ut lønn de siste 3,5 år, men hadde levd på egne penger. Nå fortalte han kongen at han hadde planer om et godt giftemål (med en rik dame) og at han i den anledning minte kongen om at han tidligere var forespeilet en ministertittel.

	Kongen fant ikke å kunne hjelpe ham med å få sin brud ved «at forgylde hans Armod». Likevel ble Juel gift med en bergenserinne av god familie. Vi vet ikke om hun brakte ham noen medgift av betydning, men det ble en sønn av det.		Kongen fant ikke å kunne hjelpe ham med å få sin brud ved «at forgylde hans Armod». Likevel ble Juel gift med en bergenserinne av god familie. [[Cæcilie Cathrine Schreuder]] var datter av tollforvalter [[Hans Schreuder]] og [[Beate Kirstine Burenæa]]. Vi vet ikke om hun brakte ham noen medgift av betydning, men det ble en sønn av det.

	Imidlertid rotet Juel seg inn i nye konflikter med regjeringen. En av sakene gjaldt hummerfiskere som mente seg underbetalt av nederlandske oppkjøpere. Juel ga påbud om at det skulle betales fast pris pr. hummer, levende eller død, stor eller liten. Fiskekjøperne klaget dette inn for regjeringen, og Juel skrev en rapport hvor han grunnga sin handlemåte. Men regjeringen likte ikke at Juel hadde forandret en gammel vedtekt og skikk. Dessuten skaffet han seg forbitrede uvenner i regjeringen med sine mange hensynsløse skriv. Det er usikkert om det er evnen eller viljen det skortet på hos regjeringen, men Juels gasje ble ikke utbetalt. Dette ledet til et kongebrev av [[25. april]] [[1718]] hvor Juel ble avsatt som amtmann fordi han hadde gått ut over sine fullmakter. Da skrev han svarbrev til kongen – i vanlig innsmigrende stil og med store ord om seg selv. Nå sier han at han har fått tilbud fra utlandet, men vil helst tjene sin «allernådigste Konge». Han erklærer seg blakk og ber på nytt om et embete. I det minste ber han om å bli sendt til [[Finnmarken]] hvor han skal føre kornsæd inn i landet og «gjøre Landet lykkeligt». Men selv om brevet var aldri så sentimentalt, hjalp det ikke. Han fikk heller ikke utbetalt sin tilgodehavende amtmannsgasje.		Imidlertid rotet Juel seg inn i nye konflikter med regjeringen. En av sakene gjaldt hummerfiskere som mente seg underbetalt av nederlandske oppkjøpere. Juel ga påbud om at det skulle betales fast pris pr. hummer, levende eller død, stor eller liten. Fiskekjøperne klaget dette inn for regjeringen, og Juel skrev en rapport hvor han grunnga sin handlemåte. Men regjeringen likte ikke at Juel hadde forandret en gammel vedtekt og skikk. Dessuten skaffet han seg forbitrede uvenner i regjeringen med sine mange hensynsløse skriv. Det er usikkert om det er evnen eller viljen det skortet på hos regjeringen, men Juels gasje ble ikke utbetalt. Dette ledet til et kongebrev av [[25. april]] [[1718]] hvor Juel ble avsatt som amtmann fordi han hadde gått ut over sine fullmakter. Da skrev han svarbrev til kongen – i vanlig innsmigrende stil og med store ord om seg selv. Nå sier han at han har fått tilbud fra utlandet, men vil helst tjene sin «allernådigste Konge». Han erklærer seg blakk og ber på nytt om et embete. I det minste ber han om å bli sendt til [[Finnmarken]] hvor han skal føre kornsæd inn i landet og «gjøre Landet lykkeligt». Men selv om brevet var aldri så sentimentalt, hjalp det ikke. Han fikk heller ikke utbetalt sin tilgodehavende amtmannsgasje.

Cnyborg: /* Povel Juels far */

2015-11-10T12:36:40Z

Povel Juels far

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2015 kl. 12:36
Linje 5:		Linje 5:

	== Povel Juels far ==		== Povel Juels far ==
	Thomas Jenssøn Juel, Povel Juels far, var tredje generasjon nordlandsfarer og familien ble regnet som eliten i [[Nordlandenes amt\|Nordland]]. Han slo seg opp som væreier og jordeier nordpå med egen gård på Svinvær i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]. Han drev jektefart, utredning og fiske med egne leilendinger og fungerte samtidig som prokurator for andre trønderske nordlandsfarere ved å innkreve gjeld på deres vegne. Hans strategi var å sette allmuen i gjeld med pant i eiendom, husdyr og løsøre, som han inndro når gjelden ikke kunne betales. Juel var beryktet som nådeløs «torpedo» når han innkrevde gjeld fra fattige fiskerbønder og var en skrekk for dem med sin tyranniske, voldelige og grådige fremferd.		[[Thomas Jenssøn Juel]] (d. omkr. 1702), Povel Juels far, var tredje generasjon nordlandsfarer og familien ble regnet som eliten i [[Nordlandenes amt\|Nordland]]. Han slo seg opp som væreier og jordeier nordpå med egen gård på Svinvær i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]. Han drev jektefart, utredning og fiske med egne leilendinger og fungerte samtidig som prokurator for andre trønderske nordlandsfarere ved å innkreve gjeld på deres vegne. Hans strategi var å sette allmuen i gjeld med pant i eiendom, husdyr og løsøre, som han inndro når gjelden ikke kunne betales. Juel var beryktet som nådeløs «torpedo» når han innkrevde gjeld fra fattige fiskerbønder og var en skrekk for dem med sin tyranniske, voldelige og grådige fremferd.

	I tiden 1690-1700 var Thomas Juel innblandet i 30 av 50 rettssaker i Rødøy. De fleste saker fikk ikke konsekvenser for ham fordi han visste å sno seg rundt regelverket ved uthaling og ved å påberope seg både den ene og den annen rett. Samtidig nøt han tillit hos biskopen.		I tiden 1690-1700 var Thomas Juel innblandet i 30 av 50 rettssaker i Rødøy. De fleste saker fikk ikke konsekvenser for ham fordi han visste å sno seg rundt regelverket ved uthaling og ved å påberope seg både den ene og den annen rett. Samtidig nøt han tillit hos biskopen.

	I [[1688]] fikk han oppgaven med å være bispens ombudsmann i [[Senja fogderi\|Senja]] prosti og bygslet da gården Nedre Harstad i årene 1688-[[1696]]. Oppgaven var å innkreve bispens betydelige landskyldsinntekter i Nord-Norge. Den siste delen av denne perioden var det sønnene nils og deretter Povel Juel som ivaretok oppgavene i Harstad. Nils hadde fått teologisk utdannelse og ble i 1693 kalt til Nidarosdomen som kapellan, mens Povel kun hadde lært å regne og skrive, da faren hadde utsett ham til å ta over forretningene hans. Det er grunn til å tro at han utførte oppdraget etter samme oppskrift som faren.		I [[1688]] fikk han oppgaven med å være bispens ombudsmann i [[Senja fogderi\|Senja]] prosti og bygslet da gården Nedre Harstad i årene 1688-[[1696]]. Oppgaven var å innkreve bispens betydelige landskyldsinntekter i Nord-Norge. Den siste delen av denne perioden var det sønnene nils og deretter Povel Juel som ivaretok oppgavene i Harstad. Nils hadde fått teologisk utdannelse og ble i 1693 kalt til Nidarosdomen som kapellan, mens Povel kun hadde lært å regne og skrive, da faren hadde utsett ham til å ta over forretningene hans. Det er grunn til å tro at han utførte oppdraget etter samme oppskrift som faren.

			Povel Juels mor var [[Maren Knudsdatter (d. ca. 1698)\|Maren Knudsdatter]] (d. omkr. 1698).

	== Hekse-beskyldninger mot Juel-familien ==		== Hekse-beskyldninger mot Juel-familien ==

Stigrp: manglet en

2015-03-04T10:50:54Z

manglet en </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2015 kl. 10:50
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Povel Juel]]''' (født ca. [[1673]] i [[Trondheim]], død på skafottet [[8. mars]] [[1723]] i [[København]]) var gårdsbestyrer og prokurator i [[Harstad]], byfogd i Bergen, amtmann i Lister og Mandals amt, prosjektmaker og forfatter. Juel vokste opp i Trondheim, der faren var handelsmann. Han begynte som forpakter av farens gård [[Nedre Harstad]] ([[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]). Mannen er herostratisk berømt i nordisk historie, men hans tilknytning til Harstad er ikke så kjent fordi man den gangen han levde bare benevnte stedet med det upresise betegnelsen Nordland. </onlyinclude>		'''[[Povel Juel]]''' (født ca. [[1673]] i [[Trondheim]], død på skafottet [[8. mars]] [[1723]] i [[København]]) var gårdsbestyrer og prokurator i [[Harstad]], byfogd i Bergen, amtmann i Lister og Mandals amt, prosjektmaker og forfatter. Juel vokste opp i Trondheim, der faren var handelsmann. Han begynte som forpakter av farens gård [[Nedre Harstad]] ([[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]]). Mannen er herostratisk berømt i nordisk historie, men hans tilknytning til Harstad er ikke så kjent fordi man den gangen han levde bare benevnte stedet med det upresise betegnelsen Nordland. </onlyinclude>

	~~<onlyinclude>~~Juel var i Harstad nabo med den sju år yngre [[Hans Egede]] (f. [[1686]]) som har gjort seg fortjent til en statue i byen. Annerledes stiller det seg med Povel Juel. Riktignok var han en særdeles dyktig mann på enkelte områder og satte spor etter seg i Nordens historie, men helst på den negative måten. Hans ettermæle er historien om den kreative prosjektmakeren og forfatteren, men også kranglefanten og den ryggesløse landssvikeren som til slutt ble dømt til døden.		Juel var i Harstad nabo med den sju år yngre [[Hans Egede]] (f. [[1686]]) som har gjort seg fortjent til en statue i byen. Annerledes stiller det seg med Povel Juel. Riktignok var han en særdeles dyktig mann på enkelte områder og satte spor etter seg i Nordens historie, men helst på den negative måten. Hans ettermæle er historien om den kreative prosjektmakeren og forfatteren, men også kranglefanten og den ryggesløse landssvikeren som til slutt ble dømt til døden. </onlyinclude>

	== Povel Juels far ==		== Povel Juels far ==

Gunnar E. Kristiansen: Språk

2015-02-06T11:23:39Z

Språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2015 kl. 11:23
Linje 12:		Linje 12:

	== Hekse-beskyldninger mot Juel-familien ==		== Hekse-beskyldninger mot Juel-familien ==
	I [[1673]] ble en fattig samiskættet kvinne, Kirsten Iversdatter («Finn-Kirsten»), dømt til døden i [[Støren kommune\|Støren]] etter en omfattende rettergang der hun ble ~~straffetfor~~ unnlatelse av kirkegang, hor og omstreiferi. Etter tortur hadde hun tilstått å ha gitt seg til djevelen og øvet trolldomskunst.		I [[1673]] ble en fattig samiskættet kvinne, Kirsten Iversdatter («Finn-Kirsten»), dømt til døden på [[Støren kommune\|Støren]] etter en omfattende rettergang der hun ble straffet for unnlatelse av kirkegang, hor og omstreiferi. Etter tortur hadde hun tilstått å ha gitt seg til djevelen og øvet trolldomskunst.

	Før hun ble henrettet som heks på et bål i Trondheim i 1674, hadde hun også angitt en rekke andre personer som skulle ha drevet med de samme syndene, både fattige og rike. Deriblant Thomas Juels svigermor, enke Guri Hansdatter. Dette var nok et hardt slag for elitefamilien Juel og Thomas Juel selv, som hadde opparbeidet seg tillit hos biskopen i Trondheim og slått seg opp som storkar i Nordlandene amt (Nordland og Troms) og tjente store penger på det.		Før hun ble henrettet som heks på et bål i Trondheim i 1674, hadde hun også angitt en rekke andre personer som skulle ha drevet med de samme syndene, både fattige og rike. Deriblant Thomas Juels svigermor, enke Guri Hansdatter. Dette var nok et hardt slag for elitefamilien Juel og Thomas Juel selv, som hadde opparbeidet seg tillit hos biskopen i Trondheim og slått seg opp som storkar i Nordlandene amt (Nordland og Troms) og tjente store penger på det.

Gunnar Reppen: /* Kilde */

2015-02-06T10:39:34Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2015 kl. 10:39
Linje 80:		Linje 80:
	*[[Reppen, Gunnar]]: «Povel Juel – sambygdingen vi helst ikke vil vedkjenne oss» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2010.		*[[Reppen, Gunnar]]: «Povel Juel – sambygdingen vi helst ikke vil vedkjenne oss» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2010.
	*Alm, Ellen: ''Trondheims siste heksebrenning - Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten.'' Museumsforlaget Trondheim 2014.		*Alm, Ellen: ''Trondheims siste heksebrenning - Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten.'' Museumsforlaget Trondheim 2014.
			*Hutchinson, Alan: Disse tider - disse skikker: Træna, Lurøy, Rødøy, Meløy; i fellesprestegjeldets dager 1500-1800. Utgitt 1997.
	{{DEFAULTSORT:Juel, Povel}}		{{DEFAULTSORT:Juel, Povel}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]