Povl Simonsen - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 14. aug. 2025 kl. 13:31

2025-08-14T13:31:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2025 kl. 13:31
Linje 45:		Linje 45:
	{{DEFAULTSORT:Simonsen, Povl}}		{{DEFAULTSORT:Simonsen, Povl}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Danmark~~]]		[[Kategori:Østdanmark]]

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Migrasjon» til «»

2025-06-25T11:38:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Migrasjon» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 11:38
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
	~~[[Kategori:Migrasjon]]~~
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Arkeologer]]		[[Kategori:Arkeologer]]

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:10:41Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Povl Simonsen..jpg\|Povl Simonsen, dansken som ble nordlending.\|Kjell Fjørtoft. [[Tromsø museum Universitetsmuseet]].}}		{{Thumb\|Povl Simonsen..jpg\|Povl Simonsen, dansken som ble nordlending.\|Kjell Fjørtoft. [[Tromsø museum Universitetsmuseet]].}}
	'''[[Povl Simonsen]]''' (født 7. februar [[1922]] i Sorø på Sjælland, død 5. mars [[2003]] i [[Tromsø]]) var professor i arkeologi ved [[Tromsø museum]], Universitetsmuseet. Han ble tilsatt ved museet i [[1951]], ifølge ham selv, som en følge av tilfeldigheter: Da den danske arkeologi-ekspedisjonen til Asia ble avlyst, fant han det litt interessant å søke den ledige stillingen som konservator i Tromsø. Her ble han, og satte dype spor etter seg, som forsker og professor, formidler, administrator og inspirator, men også som samfunnsengasjert medmenneske.		'''[[Povl Simonsen]]''' (født 7. februar [[1922]] i Sorø på Sjælland, død 5. mars [[2003]] i [[Tromsø]]) var professor i arkeologi ved [[Tromsø museum]], Universitetsmuseet. Han ble tilsatt ved museet i [[1951]], ifølge ham selv, som en følge av tilfeldigheter: Da den danske arkeologi-ekspedisjonen til Asia ble avlyst, fant han det litt interessant å søke den ledige stillingen som konservator i Tromsø. Her ble han, og satte dype spor etter seg, som forsker og professor, formidler, administrator og inspirator, men også som samfunnsengasjert medmenneske.

PaulVIF: /* Forskeren */

2023-12-29T08:54:00Z

Forskeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 08:54
Linje 11:		Linje 11:
	Simonsen la også for dagen en genuin interesse for de lange linjer som synes å gå fra steinalderen fram til dagens samiske befolkning. Han undersøkte, spurte og grov seg fram til mer og mer kunnskap om yngre boplasser, graver og andre kulturminner som hadde klar tilknytning til samisk fortid. Den samme arkeologen ble da også kontroversiell når han framholdt nye synspunkter på de rasemessige, språklige og levesett-teorier som hadde rådet grunnen fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Hans synspunkter omkring det mer moderne syn om at rase ikke var en meningsbærende kategori, og at de andre aspektene ble sett som fenomener under dynamisk endring, åpnet for et mangfold av nye og spennende spørsmål. Men de ble altså sett på med uro av dem som ville ha orden og litt lettere kategorier å forholde seg til.		Simonsen la også for dagen en genuin interesse for de lange linjer som synes å gå fra steinalderen fram til dagens samiske befolkning. Han undersøkte, spurte og grov seg fram til mer og mer kunnskap om yngre boplasser, graver og andre kulturminner som hadde klar tilknytning til samisk fortid. Den samme arkeologen ble da også kontroversiell når han framholdt nye synspunkter på de rasemessige, språklige og levesett-teorier som hadde rådet grunnen fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Hans synspunkter omkring det mer moderne syn om at rase ikke var en meningsbærende kategori, og at de andre aspektene ble sett som fenomener under dynamisk endring, åpnet for et mangfold av nye og spennende spørsmål. Men de ble altså sett på med uro av dem som ville ha orden og litt lettere kategorier å forholde seg til.

	Hans innsats relatert til kraftutbygginga av [[~~Altavassdraget~~]] ble skjellsettende for de politiske ettervirkningene av utbygginga, og han åpnet også nye forskningstemaer. Hans rapporter fra denne delen av sitt arbeid strakk seg over fem bind – dvs. bind fem ble han ikke ferdig med før han døde.		Hans innsats relatert til kraftutbygginga av [[Alta-Kautokeinovassdraget]] ble skjellsettende for de politiske ettervirkningene av utbygginga, og han åpnet også nye forskningstemaer. Hans rapporter fra denne delen av sitt arbeid strakk seg over fem bind – dvs. bind fem ble han ikke ferdig med før han døde.

	Forskninga han gjorde på Sandøya, helt nordvest i Tromsø ble ikke publisert før etter mer enn 25 år; i [[1980]]. Han var tålsom slik professor Simonsen. Først og fremst skyldtes dette at han ventet på at resultatene fra de store by-utgravingene var blitt gjennomarbeidet, slik at han derved kunne nyttiggjøre seg av nøyaktige gjenstandstypologier, for å bestemme dateringer av funnene sine fra Kirkeværet. Slik ble det ikke han som fikk den posisjon han kanskje fortjente på dette feltet. Men for ham var nok fag viktigere enn posisjon og ære.		Forskninga han gjorde på Sandøya, helt nordvest i Tromsø ble ikke publisert før etter mer enn 25 år; i [[1980]]. Han var tålsom slik professor Simonsen. Først og fremst skyldtes dette at han ventet på at resultatene fra de store by-utgravingene var blitt gjennomarbeidet, slik at han derved kunne nyttiggjøre seg av nøyaktige gjenstandstypologier, for å bestemme dateringer av funnene sine fra Kirkeværet. Slik ble det ikke han som fikk den posisjon han kanskje fortjente på dette feltet. Men for ham var nok fag viktigere enn posisjon og ære.

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-19T08:53:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2023 kl. 08:53
Linje 44:		Linje 44:

	{{DEFAULTSORT:Simonsen, Povl}}		{{DEFAULTSORT:Simonsen, Povl}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
Linje 53:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1922]]		[[Kategori:Fødsler i 1922]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2003]]		[[Kategori:Dødsfall i 2003]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 17. des. 2015 kl. 10:09

2015-12-17T10:09:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2015 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Povl Simonsen..jpg\|Povl Simonsen, dansken som ble nordlending.\|Kjell Fjørtoft. Tromsø museum, Universitetsmuseet.}}		{{thumb høyre\|Povl Simonsen..jpg\|Povl Simonsen, dansken som ble nordlending.\|Kjell Fjørtoft. [[Tromsø museum Universitetsmuseet]].}}
	'''[[Povl Simonsen]]''' (født 7. februar [[1922]] i Sorø på Sjælland, død 5. mars [[2003]] i [[Tromsø]]) var professor i arkeologi ved [[Tromsø museum]], Universitetsmuseet. Han ble tilsatt ved museet i [[1951]], ifølge ham selv, som en følge av tilfeldigheter: Da den danske arkeologi-ekspedisjonen til Asia ble avlyst, fant han det litt interessant å søke den ledige stillingen som konservator i Tromsø. Her ble han, og satte dype spor etter seg, som forsker og professor, formidler, administrator og inspirator, men også som samfunnsengasjert medmenneske.		'''[[Povl Simonsen]]''' (født 7. februar [[1922]] i Sorø på Sjælland, død 5. mars [[2003]] i [[Tromsø]]) var professor i arkeologi ved [[Tromsø museum]], Universitetsmuseet. Han ble tilsatt ved museet i [[1951]], ifølge ham selv, som en følge av tilfeldigheter: Da den danske arkeologi-ekspedisjonen til Asia ble avlyst, fant han det litt interessant å søke den ledige stillingen som konservator i Tromsø. Her ble han, og satte dype spor etter seg, som forsker og professor, formidler, administrator og inspirator, men også som samfunnsengasjert medmenneske.

Kallrustad: /* Samfunnsbyggeren */

2015-12-17T07:54:24Z

Samfunnsbyggeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2015 kl. 07:54
Linje 39:		Linje 39:
	En av de riktig store innsatsene Povl Simonsen gjorde for landsdelen – ved siden av å være den ubestridte ener i det nordnorske arkeologiske fagmiljøet, var å lede kalottkomiteen gjennom nær alle 1980-åra. Vi finner ham som leder av [[Den Norske Kalottkomite \|Den Norske Kalottkomiteen]] under de fire kalott-nasjonenes store arrangement av Freds og vennskapsdagene i [[Alta]] fra 26. til 28. juni [[1981]], og da det blåste og stormet som verst under komiteenes festarrangement i Luleå i [[1984]] var det også han som sto fram og begrunnet nødvendigheten av å stå sammen mot dem som «pustet til hatets flamme». Det store ved hans engasjement kan ses på som en følge av å ha et så godt grep om fortida, som igjen bestemte hans syn på mulighetene for framtida.		En av de riktig store innsatsene Povl Simonsen gjorde for landsdelen – ved siden av å være den ubestridte ener i det nordnorske arkeologiske fagmiljøet, var å lede kalottkomiteen gjennom nær alle 1980-åra. Vi finner ham som leder av [[Den Norske Kalottkomite \|Den Norske Kalottkomiteen]] under de fire kalott-nasjonenes store arrangement av Freds og vennskapsdagene i [[Alta]] fra 26. til 28. juni [[1981]], og da det blåste og stormet som verst under komiteenes festarrangement i Luleå i [[1984]] var det også han som sto fram og begrunnet nødvendigheten av å stå sammen mot dem som «pustet til hatets flamme». Det store ved hans engasjement kan ses på som en følge av å ha et så godt grep om fortida, som igjen bestemte hans syn på mulighetene for framtida.

	Kilder		== Kilder ==
	*[[Bertelsen, Reidar]]: «Povl Simonsen, en skapende og lekende forsker, 1922-2003» i ''Håløygminne'' hefte 2 - 2003 84. årg. 21. bind		*[[Bertelsen, Reidar]]: «Povl Simonsen, en skapende og lekende forsker, 1922-2003» i ''Håløygminne'' hefte 2 - 2003 84. årg. 21. bind
	*[[Den Norske Kalottkomite]]		*[[Den Norske Kalottkomite]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde

2015-12-16T23:01:22Z

Satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2015 kl. 23:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Povl Simonsen..jpg\|Povl Simonsen, dansken som ble nordlending.\|Kjell Fjørtoft. Tromsø museum, Universitetsmuseet.}}
	'''[[Povl Simonsen]]''' (født 7. februar [[1922]] i Sorø på Sjælland, død 5. mars [[2003]] i [[Tromsø]]) var professor i arkeologi ved [[Tromsø museum]], Universitetsmuseet. Han ble tilsatt ved museet i [[1951]], ifølge ham selv, som en følge av tilfeldigheter: Da den danske arkeologi-ekspedisjonen til Asia ble avlyst, fant han det litt interessant å søke den ledige stillingen som konservator i Tromsø. Her ble han, og satte dype spor etter seg, som forsker og professor, formidler, administrator og inspirator, men også som samfunnsengasjert medmenneske.		'''[[Povl Simonsen]]''' (født 7. februar [[1922]] i Sorø på Sjælland, død 5. mars [[2003]] i [[Tromsø]]) var professor i arkeologi ved [[Tromsø museum]], Universitetsmuseet. Han ble tilsatt ved museet i [[1951]], ifølge ham selv, som en følge av tilfeldigheter: Da den danske arkeologi-ekspedisjonen til Asia ble avlyst, fant han det litt interessant å søke den ledige stillingen som konservator i Tromsø. Her ble han, og satte dype spor etter seg, som forsker og professor, formidler, administrator og inspirator, men også som samfunnsengasjert medmenneske.

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering

2015-12-16T20:05:46Z

Kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2015 kl. 20:05
Linje 41:		Linje 41:
	*[[Bertelsen, Reidar]]: «Povl Simonsen, en skapende og lekende forsker, 1922-2003» i ''Håløygminne'' hefte 2 - 2003 84. årg. 21. bind		*[[Bertelsen, Reidar]]: «Povl Simonsen, en skapende og lekende forsker, 1922-2003» i ''Håløygminne'' hefte 2 - 2003 84. årg. 21. bind
	*[[Den Norske Kalottkomite]]		*[[Den Norske Kalottkomite]]

			{{DEFAULTSORT:Simonsen, Povl}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Migrasjon]]
			[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Arkeologer]]
			[[Kategori:Professorer]]
			[[Kategori:Fødsler i 1922]]
			[[Kategori:Dødsfall i 2003]]

Gunnar E. Kristiansen på 16. des. 2015 kl. 20:03

2015-12-16T20:03:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2015 kl. 20:03
Linje 21:		Linje 21:

	== Formidleren ==		== Formidleren ==
	Gjennom sitt helstøpte engasjement og forståelse av nødvendigheten av å formidle vitenskap til allmuen ble han naturlig en av pådriverne bak grunnleggelsen av tidsskriftet Ottar i 1954. Ottar er da også blitt en av Tromsø ~~Museums~~ grunnpilarer. Simonsen ble kjent for sitt gode og lett tilgjengelige språk, og gjennom hans mange populærvitenskapelige artikler viste han også at han maktet å vekke interesse for kulturhistorie i sin alminnelighet. Med en lyttende skare foran seg, var han helt i sitt ess, da kom hans sterke engasjement og sansen for dramatisk oppbygging av fortellinga til sin rett.		Gjennom sitt helstøpte engasjement og forståelse av nødvendigheten av å formidle vitenskap til allmuen ble han naturlig en av pådriverne bak grunnleggelsen av tidsskriftet ''Ottar'' i [[1954]]. Ottar er da også blitt en av Tromsø museums grunnpilarer. Simonsen ble kjent for sitt gode og lett tilgjengelige språk, og gjennom hans mange populærvitenskapelige artikler viste han også at han maktet å vekke interesse for kulturhistorie i sin alminnelighet. Med en lyttende skare foran seg, var han helt i sitt ess, da kom hans sterke engasjement og sansen for dramatisk oppbygging av fortellinga til sin rett.
	Formen han benyttet seg av – i så vel faglitteratur som lokalhistoriske framstillinger bryter klart med de mer formalistisk orienterte konkurranseregler for forskningsverdenens publiseringer, noe noen og hver som er opptatt med formalia kan legge seg på minnet – om de vil forstå virkningen språket har på allmuens forståelse av vitenskapen(e). For øvrig har Simonsen også gitt ut Fortidsminner nord for polarsirkelen, som er ei lita bok som så å si banker dette inn i bevisstheten – ganske i sær på før nevnte formalister. Boka er en veiledning til reisende som først og fremst ser etter fortidens spor i landskapet.
	Læreren		Formen han benyttet seg av – i så vel faglitteratur som lokalhistoriske framstillinger bryter klart med de mer formalistisk orienterte konkurranseregler for forskningsverdenens publiseringer, noe noen og hver som er opptatt med formalia kan legge seg på minnet – om de vil forstå virkningen språket har på allmuens forståelse av vitenskapen(e). For øvrig har Simonsen også gitt ut ''Fortidsminner nord for polarsirkelen'', som er ei lita bok som så å si banker dette inn i bevisstheten – ganske i sær på før nevnte formalister. Boka er en veiledning til reisende som først og fremst ser etter fortidens spor i landskapet.
	Povl Simonsen ble professor i arkeologi i 1972, nokså nøyaktig fem år før Tromsø ~~Museum~~ ble en del av Universitetet i Tromsø. Da ble han nødt til å velge – museet eller universitetet. Valget falt på museet, men mye av ham ble likevel sittende igjen i universitetets vegger. Blant annet ble forelesningene han holdt i løpet av 1970-åra utgitt i en serie på fire bind under tittelen Veidemenn på Nordkalotten. I tillegg markerte man hans innsats her ved å kalle den pent smykkede plassen foran arkeologisk institutt for «Povl Simonsens plass». Vi kan også trygt slå fast at det faktum at det per inngangen til 2000-åra er i overkant av 50 arkeologer i virksomhet i landsdelen, for en stor del kan tilskrives Povl Simonsens innsats ved instituttet. – I betraktning av at han var den eneste da han kom dit, sier i grunnen det meste. Dertil kommer at hans vide kontaktnett, i Norden, Russland og Europa for øvrig sammen Canadiere og amerikanere for øvrig bidro i sterk grad til det sammensatte arkeologiske fagmiljøet ved Universitetet i Tromsø. Kontrasten mellom det globale og det nære, ja direkte landsdelsrelevante var et av Povl Simonsens mer utpregede varemerker.
	Institusjonsbyggeren		== Læreren ==
	Den posisjon Povl Simonsen ga sitt fag, har i stort monn vært det som la grunnlaget for landsdelens om lag 20 arbeidssteder med arkeologer per 2010. Hans posisjon som leder av Tromsø ~~Museum~~ ble selvsagt styrket ved at det i løpet av hans virketid i løpet av 50-, 60- og 70-åra ble tilført stadig nye oppgaver til museet som i sin tur førte til at det måtte ansettes fagfolk. Arkeologifaget ble styrket på grunn av forvaltningsoppgavene som hadde opphav i kulturminnene i Nord-Norge og på Svalbard, og museets rolle som fødselshjelper for det aller meste som ble startet opp innen fagfeltet i nord skal heller ikke glemmes når Povl Simonsens innsats minnes.		Povl Simonsen ble professor i arkeologi i [[1972]], nokså nøyaktig fem år før Tromsø museum ble en del av [[Universitetet i Tromsø]]. Da ble han nødt til å velge – museet eller universitetet. Valget falt på museet, men mye av ham ble likevel sittende igjen i universitetets vegger. Blant annet ble forelesningene han holdt i løpet av 1970-åra utgitt i en serie på fire bind under tittelen ''Veidemenn på Nordkalotten''. I tillegg markerte man hans innsats her ved å kalle den pent smykkede plassen foran arkeologisk institutt for «Povl Simonsens plass». Vi kan også trygt slå fast at det faktum at det per inngangen til 2000-åra er i overkant av 50 arkeologer i virksomhet i landsdelen, for en stor del kan tilskrives Povl Simonsens innsats ved instituttet. – I betraktning av at han var den eneste da han kom dit, sier i grunnen det meste. Dertil kommer at hans vide kontaktnett, i Norden, [[Russland]] og Europa for øvrig sammen Canadiere og amerikanere for øvrig bidro i sterk grad til det sammensatte arkeologiske fagmiljøet ved Universitetet i Tromsø. Kontrasten mellom det globale og det nære, ja direkte landsdelsrelevante var et av Povl Simonsens mer utpregede varemerker.
	Innkorporeringen av museet i universitetet arbeidet han intenst for. Han så hva det kunne bli, og bety, både for museet og for det framtidige universitetet.
	Povl Simonsen pensjonerte seg i sitt 70. år i 1992. Sammen med kona Erna, valgte han å bli i landsdelen – han var blitt nordlending. I 1998 ble han også Kongens fortjenstmedalje til del.		== Institusjonsbyggeren ==
	Samfunnsbyggeren		Den posisjon Povl Simonsen ga sitt fag, har i stort monn vært det som la grunnlaget for landsdelens om lag 20 arbeidssteder med arkeologer per 2010. Hans posisjon som leder av Tromsø museum ble selvsagt styrket ved at det i løpet av hans virketid i løpet av 50-, 60- og 70-åra ble tilført stadig nye oppgaver til museet som i sin tur førte til at det måtte ansettes fagfolk. Arkeologifaget ble styrket på grunn av forvaltningsoppgavene som hadde opphav i kulturminnene i Nord-Norge og på Svalbard, og museets rolle som fødselshjelper for det aller meste som ble startet opp innen fagfeltet i nord skal heller ikke glemmes når Povl Simonsens innsats minnes.
	En av de riktig store innsatsene Povl Simonsen gjorde for landsdelen – ved siden av å være den ubestridte ener i det nordnorske arkeologiske fagmiljøet var å lede kalottkomiteen gjennom nær alle 1980-åra. Vi finner ham som leder av Den Norske Kalottkomiteen under de fire kalott-nasjonenes store arrangement av Freds og vennskapsdagene i Alta fra 26. til 28. juni 1981, og da det blåste og stormet som verst under komiteenes festarrangement i Luleå i 1984 var det også han som sto fram og begrunnet nødvendigheten av å stå sammen mot dem som «pustet til hatets flamme». Det store ved hans engasjement kan ses på som en følge av å ha et så godt grep om fortida, som igjen bestemte hans syn på mulighetene for framtida.
			Innkorporeringen av museet i universitetet arbeidet han intenst for. Han så hva det kunne bli, og bety, både for museet og for det framtidige universitetet.

			Povl Simonsen pensjonerte seg i sitt 70. år i [[1992]]. Sammen med kona Erna, valgte han å bli i landsdelen – han var blitt nordlending. I [[1998]] ble han også [[Kongens fortjenstmedalje]] til del.

			== Samfunnsbyggeren ==
			En av de riktig store innsatsene Povl Simonsen gjorde for landsdelen – ved siden av å være den ubestridte ener i det nordnorske arkeologiske fagmiljøet, var å lede kalottkomiteen gjennom nær alle 1980-åra. Vi finner ham som leder av [[Den Norske Kalottkomite \|Den Norske Kalottkomiteen]] under de fire kalott-nasjonenes store arrangement av Freds og vennskapsdagene i [[Alta]] fra 26. til 28. juni [[1981]], og da det blåste og stormet som verst under komiteenes festarrangement i Luleå i [[1984]] var det også han som sto fram og begrunnet nødvendigheten av å stå sammen mot dem som «pustet til hatets flamme». Det store ved hans engasjement kan ses på som en følge av å ha et så godt grep om fortida, som igjen bestemte hans syn på mulighetene for framtida.

			Kilder
			*[[Bertelsen, Reidar]]: «Povl Simonsen, en skapende og lekende forsker, 1922-2003» i ''Håløygminne'' hefte 2 - 2003 84. årg. 21. bind
			*[[Den Norske Kalottkomite]]