Pram - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:r» til «[[Kategori:R»

2023-11-26T02:17:45Z

Teksterstatting – «[[Kategori:r» til «[[Kategori:R»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 02:17
Linje 15:		Linje 15:

	[[Kategori:Prammer]]		[[Kategori:Prammer]]
	[[Kategori:~~robåter~~]]		[[Kategori:Robåter]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Kilde */

2019-08-06T12:58:44Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2019 kl. 12:58
Linje 12:		Linje 12:
	== Kilde ==		== Kilde ==
	* Tidsskriftet ''KYSTEN'' nr. 2 - 1980: Prammer, av Arne Emil Christensen.		* Tidsskriftet ''KYSTEN'' nr. 2 - 1980: Prammer, av Arne Emil Christensen.
			* [https://fortidsminneforeningen.no/avdelinger/nyheter-aust-agder/handverk-batbygging-pram-kulturminner-risor Bygger prammen som revolusjonerte kystlivet], [[Fortidsminneforeningen]],

	[[Kategori:Prammer]]		[[Kategori:Prammer]]

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T18:49:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 18:49
Linje 17:		Linje 17:
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg på 10. jun. 2015 kl. 13:04

2015-06-10T13:04:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2015 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|En_Pram.jpg\|Bilde av en pram i Langesunds-fjorden.\|Tore Friis-Olsen}}		<onlyinclude>{{thumb\|En_Pram.jpg\|Bilde av en pram i Langesunds-fjorden.\|Tore Friis-Olsen}}
	'''[[Pram]]''', eller pråm, som det heter i mange dialekter, kan bety så mye. En stor kasseformet lekter kan hete en pram, og i ferskvann kalles gjerne det meste for pråm.		'''[[Pram]]''', eller pråm, som det heter i mange dialekter, kan bety så mye. En stor kasseformet lekter kan hete en pram, og i ferskvann kalles gjerne det meste for pråm.

	Stort sett er en pråm eller eke, kjært barn har mange navn, en rundbunnet båt, klinkbygd, med speil akter, og et lite speil, «nesa», forut. På norskekysten har vi to hovedtyper, de blir gjerne kalt Holmsbupram og Arendalspram etter de mest kjente byggestedene. Holmsbuprammen har mange nære slektninger i hele [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]], Arendalsprammen langs hele [[Sørlandet\|Sørlandskysten]]. Grensen mellom de to typene går mellom [[Kragerø]] og [[Risør]].		Stort sett er en pråm eller eke, kjært barn har mange navn, en rundbunnet båt, klinkbygd, med speil akter, og et lite speil, «nesa», forut. På norskekysten har vi to hovedtyper, de blir gjerne kalt Holmsbupram og Arendalspram etter de mest kjente byggestedene. Holmsbuprammen har mange nære slektninger i hele [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]], Arendalsprammen langs hele [[Sørlandet\|Sørlandskysten]]. Grensen mellom de to typene går mellom [[Kragerø]] og [[Risør]].

	Vest og nord i landet er prambyggingen av ny dato, her har kjølbåtene hatt markedet alene til omkring [[1900]]. Blant folk som seiler eller ror lange strekninger har det vært vanlig å se litt ned på prammen som farkost, og det må vel innrømmes at en [[seilsnekke]], [[oselver]] eller [[nordlandsbåt]] har mer sus over seg. På den andre siden er ikke prammen bygget for seilas eller lange roturer, og den er overlegent funksjonell i sine riktige omgivelser. Med sine korte årer, eller aller helst en vrikkeåre over akterspeilet, er prammen suveren i farvann der det er virkelig trangt. Å forsøke å ro med lange vestlandsårer innimellom alle de andre båtene i havn er plent umulig, men en vrikket pram kommer fram, nesten uansett hvor trangt og grunt det er. Med bunn av eik og passe tung mann akter med vrikkeåren, er prammen en bedre isbryter i tynn nyis enn noen annen robåt. I medvind seiler en pram bra, og før Kragerøternas tid var prammer med [[stråkjøl]] opplæringsbåt på den delen av kysten. En ting til – de som er lært opp til å ro i pram og kan holde rett kurs, kan ro hva det skal være fra Massachusetts til det Gule Hav uten problemer.		Vest og nord i landet er prambyggingen av ny dato, her har kjølbåtene hatt markedet alene til omkring [[1900]]. Blant folk som seiler eller ror lange strekninger har det vært vanlig å se litt ned på prammen som farkost, og det må vel innrømmes at en [[seilsnekke]], [[oselver]] eller [[nordlandsbåt]] har mer sus over seg. På den andre siden er ikke prammen bygget for seilas eller lange roturer, og den er overlegent funksjonell i sine riktige omgivelser.</onlyinclude> Med sine korte årer, eller aller helst en vrikkeåre over akterspeilet, er prammen suveren i farvann der det er virkelig trangt. Å forsøke å ro med lange vestlandsårer innimellom alle de andre båtene i havn er plent umulig, men en vrikket pram kommer fram, nesten uansett hvor trangt og grunt det er. Med bunn av eik og passe tung mann akter med vrikkeåren, er prammen en bedre isbryter i tynn nyis enn noen annen robåt. I medvind seiler en pram bra, og før Kragerøternas tid var prammer med [[stråkjøl]] opplæringsbåt på den delen av kysten. En ting til – de som er lært opp til å ro i pram og kan holde rett kurs, kan ro hva det skal være fra Massachusetts til det Gule Hav uten problemer.

	Før var prammen båten til småærend, hjemmefiske, tur til kjøpmannen, og den var populær som skipsbåt for [[jakter]] og andre småfartøyer. Prammer var billige, og det ble eksportert mange til [[Nederland\|Holland]], både fra Holmsbuområdet og fra Sørlandet.[[Bilde:Pramtegning.gif\|thumb\|Tegning av en pram]]		Før var prammen båten til småærend, hjemmefiske, tur til kjøpmannen, og den var populær som skipsbåt for [[jakter]] og andre småfartøyer. Prammer var billige, og det ble eksportert mange til [[Nederland\|Holland]], både fra Holmsbuområdet og fra Sørlandet.[[Bilde:Pramtegning.gif\|thumb\|Tegning av en pram]]
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:robåter]]		[[Kategori:robåter]]
	[[Kategori:Klinkbygging]]		[[Kategori:Klinkbygging]]
			{{F1}}

Cnyborg på 10. jun. 2015 kl. 12:47

2015-06-10T12:47:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2015 kl. 12:47
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Pram]]''', eller pråm, som det heter i mange dialekter, kan bety så mye. En stor kasseformet lekter kan hete en pram, og i ferskvann kalles gjerne det meste for pråm.~~[[Bilde:En_Pram.jpg\|thumb\|Bilde av en pram i Langesunds-fjorden Foto: Tore Friis-Olsen]]~~		{{thumb\|En_Pram.jpg\|Bilde av en pram i Langesunds-fjorden.\|Tore Friis-Olsen}}
			'''[[Pram]]''', eller pråm, som det heter i mange dialekter, kan bety så mye. En stor kasseformet lekter kan hete en pram, og i ferskvann kalles gjerne det meste for pråm.

	Stort sett er en pråm eller eke, kjært barn har mange navn, en rundbunnet båt, klinkbygd, med speil akter, og et lite speil, «nesa», forut. På norskekysten har vi to hovedtyper, de blir gjerne kalt Holmsbupram og Arendalspram etter de mest kjente byggestedene. Holmsbuprammen har mange nære slektninger i hele [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]], Arendalsprammen langs hele [[Sørlandet\|Sørlandskysten]]. Grensen mellom de to typene går mellom [[Kragerø]] og [[Risør]].		Stort sett er en pråm eller eke, kjært barn har mange navn, en rundbunnet båt, klinkbygd, med speil akter, og et lite speil, «nesa», forut. På norskekysten har vi to hovedtyper, de blir gjerne kalt Holmsbupram og Arendalspram etter de mest kjente byggestedene. Holmsbuprammen har mange nære slektninger i hele [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]], Arendalsprammen langs hele [[Sørlandet\|Sørlandskysten]]. Grensen mellom de to typene går mellom [[Kragerø]] og [[Risør]].
Linje 14:		Linje 15:
	[[Kategori:Prammer]]		[[Kategori:Prammer]]
	[[Kategori:robåter]]		[[Kategori:robåter]]
			[[Kategori:Klinkbygging]]

Hanne Lillevold: Fjernet overordnet kategori

2012-05-03T11:58:57Z

Fjernet overordnet kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2012 kl. 11:58
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Prammer]]		[[Kategori:Prammer]]
	[[Kategori:robåter]]		[[Kategori:robåter]]
	~~[[Kategori:båttyper]]~~

Perhil på 25. apr. 2012 kl. 08:07

2012-04-25T08:07:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2012 kl. 08:07
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Prammer]]		[[Kategori:Prammer]]
	[[Kategori:robåter]]		[[Kategori:robåter]]
			[[Kategori:båttyper]]

Hanne Lillevold: Fjernet overordnet kategori

2012-04-13T08:08:07Z

Fjernet overordnet kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2012 kl. 08:08
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Prammer]]		[[Kategori:Prammer]]
	[[Kategori:robåter]]		[[Kategori:robåter]]
	~~[[Kategori:Båttyper]]~~

Perhil på 2. apr. 2012 kl. 11:05

2012-04-02T11:05:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2012 kl. 11:05
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Prammer]]		[[Kategori:Prammer]]
	[[Kategori:robåter]]		[[Kategori:robåter]]
			[[Kategori:Båttyper]]

Perhil på 2. apr. 2012 kl. 11:04

2012-04-02T11:04:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2012 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Pram]]''', eller pråm, som det heter i mange dialekter, kan bety så mye. En stor kasseformet lekter kan hete en pram, og i ferskvann kalles gjerne det meste for pråm.[[Bilde:En_Pram.jpg\|thumb\|Bilde av en pram i ~~Langesundsfjorden~~ Foto: Tore Friis-~~olsen~~]]		'''[[Pram]]''', eller pråm, som det heter i mange dialekter, kan bety så mye. En stor kasseformet lekter kan hete en pram, og i ferskvann kalles gjerne det meste for pråm.[[Bilde:En_Pram.jpg\|thumb\|Bilde av en pram i Langesunds-fjorden Foto: Tore Friis-Olsen]]

	Stort sett er en pråm eller eke, kjært barn har mange navn, en rundbunnet båt, klinkbygd, med speil akter, og et lite speil, «nesa», forut. På norskekysten har vi to hovedtyper, de blir gjerne kalt Holmsbupram og Arendalspram etter de mest kjente byggestedene. Holmsbuprammen har mange nære slektninger i hele [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]], Arendalsprammen langs hele [[Sørlandet\|Sørlandskysten]]. Grensen mellom de to typene går mellom [[Kragerø]] og [[Risør]].		Stort sett er en pråm eller eke, kjært barn har mange navn, en rundbunnet båt, klinkbygd, med speil akter, og et lite speil, «nesa», forut. På norskekysten har vi to hovedtyper, de blir gjerne kalt Holmsbupram og Arendalspram etter de mest kjente byggestedene. Holmsbuprammen har mange nære slektninger i hele [[Oslofjorden\|Oslofjordområdet]], Arendalsprammen langs hele [[Sørlandet\|Sørlandskysten]]. Grensen mellom de to typene går mellom [[Kragerø]] og [[Risør]].