Predikat - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Stedje 2007

2024-10-21T12:09:52Z

Robot: Erstatter mal: Stedje 2007

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:09
Linje 292:		Linje 292:
	* Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208011}}.		* Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208011}}.
	* Nerbøvik, Jostein: ''Norsk historie 1860–1914'' : ''Eit bondesamfunn i oppbrot'' 5. utgave (2012). 1999, Oslo. Det Norske Samlaget. ISBN 978-82-521-5186-2		* Nerbøvik, Jostein: ''Norsk historie 1860–1914'' : ''Eit bondesamfunn i oppbrot'' 5. utgave (2012). 1999, Oslo. Det Norske Samlaget. ISBN 978-82-521-5186-2
	* {{Stedje 2007}}		* Stedje, Astrid: ''Deutsche Sprache gestern und heute'' Paderborn: Wilhelm Fink GmbH & Co. Verlags-KG. 2007.
	* Steinwascher, Gerd: ''Die Oldenburger'' : ''Die Geschichte einer europäischen Dynastie'' 2011. Kohlhammer GmbH. ISBN 978-3-17-021061-5		* Steinwascher, Gerd: ''Die Oldenburger'' : ''Die Geschichte einer europäischen Dynastie'' 2011. Kohlhammer GmbH. ISBN 978-3-17-021061-5
	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Løyland 2012

2024-10-21T09:05:11Z

Robot: Erstatter mal: Løyland 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 09:05
Linje 290:		Linje 290:
	* Fuglestad, Finn. ''Fra svartedauden til Wienerkongressen : den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv''. Utg. Cappelen akademisk forl.. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070708068}}.		* Fuglestad, Finn. ''Fra svartedauden til Wienerkongressen : den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv''. Utg. Cappelen akademisk forl.. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070708068}}.
	* Gundersen, Dag (red.) et al.: ''Språkvett'' 2001, Oslo. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-525-4327-8		* Gundersen, Dag (red.) et al.: ''Språkvett'' 2001, Oslo. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-525-4327-8
	* {{~~Løyland 2012~~}}		* Løyland, Margit: ''Hollendartida i Norge : 1550-1750''. Utg. Spartacus. Oslo. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013091208011}}.
	* Nerbøvik, Jostein: ''Norsk historie 1860–1914'' : ''Eit bondesamfunn i oppbrot'' 5. utgave (2012). 1999, Oslo. Det Norske Samlaget. ISBN 978-82-521-5186-2		* Nerbøvik, Jostein: ''Norsk historie 1860–1914'' : ''Eit bondesamfunn i oppbrot'' 5. utgave (2012). 1999, Oslo. Det Norske Samlaget. ISBN 978-82-521-5186-2
	* {{Stedje 2007}}		* {{Stedje 2007}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Fuglestad 2013

2024-10-18T11:42:42Z

Robot: Erstatter mal: Fuglestad 2013

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 11:42
Linje 288:		Linje 288:
	* ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306096}}.		* ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306096}}.
	* Cappelen, Hans: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)		* Cappelen, Hans: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
	* {{~~Fuglestad 2013~~}}		* Fuglestad, Finn. ''Fra svartedauden til Wienerkongressen : den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv''. Utg. Cappelen akademisk forl.. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011070708068}}.
	* Gundersen, Dag (red.) et al.: ''Språkvett'' 2001, Oslo. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-525-4327-8		* Gundersen, Dag (red.) et al.: ''Språkvett'' 2001, Oslo. Kunnskapsforlaget. ISBN 82-525-4327-8
	* {{Løyland 2012}}		* {{Løyland 2012}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bjønnes et al. 2010

2024-10-17T13:40:04Z

Robot: Erstatter mal: Bjønnes et al. 2010

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:40
Linje 286:		Linje 286:

	=== Indirekte relatert litteratur ===		=== Indirekte relatert litteratur ===
	* {{~~Bjønnes et al~~. ~~2010~~}}		* ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610''. Utg. Norsk slektshistorisk forening. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014051306096}}.
	* Cappelen, Hans: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)		* Cappelen, Hans: ''Norske [[slektsvåpen]]'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
	* {{Fuglestad 2013}}		* {{Fuglestad 2013}}

PaulVIF på 14. jun. 2024 kl. 19:16

2024-06-14T19:16:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 19:16
Linje 33:		Linje 33:
	Samtidig gjorde hollandsk sjøfart og handel at de på [[1600-tallet]] fikk betydelig tilstedeværelse på [[Svalbard]]. Således finnes i dag en rekke hollandske stedsnavn på denne øygruppen, både med predikat (for eksempel [[van Muydenbukta]], [[van Mijenfjorden]] og [[van Keulenfjorden]]) og uten (for eksempel [[Jan Mayen]] etter [[Jan Jacobs May van Schellinkhout]]).<ref name="Løyland 70"/>		Samtidig gjorde hollandsk sjøfart og handel at de på [[1600-tallet]] fikk betydelig tilstedeværelse på [[Svalbard]]. Således finnes i dag en rekke hollandske stedsnavn på denne øygruppen, både med predikat (for eksempel [[van Muydenbukta]], [[van Mijenfjorden]] og [[van Keulenfjorden]]) og uten (for eksempel [[Jan Mayen]] etter [[Jan Jacobs May van Schellinkhout]]).<ref name="Løyland 70"/>

	Videre har flere små og store hendelser utenfor Norges grenser, medvirket til innvandring. For eksempel gjorde [[Frankrike]]s interne konflikt mellom [[Den katolske kirke\|katolikker]] og reformister (hugenotter), herunder Nantes-ediktets opphevelse i 1685, at [[fransk]]språklige og herunder vallonske slekter forflyttet seg til [[Danmark]] og Norge. En slik [[hugenott]]slekt var [[Créqui dit la Roche\|de Créqui dit la Roche]], som endte opp i [[Stavanger amt\|Rogaland]].		Videre har flere små og store hendelser utenfor Norges grenser, medvirket til innvandring. For eksempel gjorde [[Frankrike]]s interne konflikt mellom [[Den katolske kirke\|katolikker]] og reformister ([[hugenotter]]), herunder Nantes-ediktets opphevelse i 1685, at [[fransk]]språklige og herunder vallonske slekter forflyttet seg til [[Danmark]] og Norge. En slik [[hugenott]]slekt var [[Créqui dit la Roche\|de Créqui dit la Roche]], som endte opp i [[Stavanger amt\|Rogaland]].

	=== Predikater mellom 1661 og 1814 ===		=== Predikater mellom 1661 og 1814 ===

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T08:57:46Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:57
Linje 294:		Linje 294:
	* {{Stedje 2007}}		* {{Stedje 2007}}
	* Steinwascher, Gerd: ''Die Oldenburger'' : ''Die Geschichte einer europäischen Dynastie'' 2011. Kohlhammer GmbH. ISBN 978-3-17-021061-5		* Steinwascher, Gerd: ''Die Oldenburger'' : ''Die Geschichte einer europäischen Dynastie'' 2011. Kohlhammer GmbH. ISBN 978-3-17-021061-5
			{{Bm}}

	[[Kategori:Predikat\| ]]		[[Kategori:Predikat\| ]]
	[[Kategori:Adel]]		[[Kategori:Adel]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:08:04Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

@@ Linje 276: / Linje 276: @@
 == Referanser ==
-{{Reflist|2|refs=
+<references />
 == Litteratur ==

Cnyborg: /* Ludvig Holbergs von-karakterer */

2019-10-29T09:56:59Z

Ludvig Holbergs von-karakterer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 09:56
Linje 72:		Linje 72:
	== Litteratur og fiksjon ==		== Litteratur og fiksjon ==
	=== Ludvig Holbergs von-karakterer ===		=== Ludvig Holbergs von-karakterer ===
	I flere av sine komedier, gav Ludvig Holberg både predikatbruk og -brukere til dels ufordelaktig fremstilling. Av Holbergs såkalte von-karakterer, er ''Herman von Bremen'', ''Jacob von Tyboe'' og ''Ulysses von Ithacia'' fremtredende. Holbergs harselas kunne gjenspeile deler av samtidens syn på den stadig økende bruken av predikater, men den kan også sees i sammenheng med Holbergs antiaristokratiske ideal; han var – i ånden etter 1660 – tilhenger av kongelig enevelde med støtte fra borgere. Holberg-viter Jens Bjerring-Hansen ved Universitetet i København mener at det var på «mode i borgerskabet på Holbergs tid» å tillegge seg tysk ''von'' for å fremstå som finere og oppnå større aktelse. Skikken forklares som «fine fornemmelser og pyntesyge hos en borgerstand, som stræbte efter at vinde indpas i en finere verden».~~{{Trenger referanse}}~~		I flere av sine komedier, gav Ludvig Holberg både predikatbruk og -brukere til dels ufordelaktig fremstilling. Av Holbergs såkalte von-karakterer, er ''Herman von Bremen'', ''Jacob von Tyboe'' og ''Ulysses von Ithacia'' fremtredende. Holbergs harselas kunne gjenspeile deler av samtidens syn på den stadig økende bruken av predikater, men den kan også sees i sammenheng med Holbergs antiaristokratiske ideal; han var – i ånden etter 1660 – tilhenger av kongelig enevelde med støtte fra borgere. Holberg-viter Jens Bjerring-Hansen ved Universitetet i København mener at det var på «mode i borgerskabet på Holbergs tid» å tillegge seg tysk ''von'' for å fremstå som finere og oppnå større aktelse. Skikken forklares som «fine fornemmelser og pyntesyge hos en borgerstand, som stræbte efter at vinde indpas i en finere verden».

	I komedien ''Den 11. Junii'' heter det: «I gamle dage heedte de beste Kiøbmænd kun Hans Jensen, Per Persen og Koenen Anne Pers eller Else Christensens; men da fik mand rigtig sine Rentepenge den 12te eller 13de Junij; Men siden de ere blevne Herskab, er kommen til at age; har faaet tilnavne med et von for an; og en hob Kaal-Orme eller randede Laquejer i Hælene efter sig og Punge bag i Peruqven, saa er den 24. Junij god Betaling[.]»		I komedien ''Den 11. Junii'' heter det: «I gamle dage heedte de beste Kiøbmænd kun Hans Jensen, Per Persen og Koenen Anne Pers eller Else Christensens; men da fik mand rigtig sine Rentepenge den 12te eller 13de Junij; Men siden de ere blevne Herskab, er kommen til at age; har faaet tilnavne med et von for an; og en hob Kaal-Orme eller randede Laquejer i Hælene efter sig og Punge bag i Peruqven, saa er den 24. Junij god Betaling[.]»

Cnyborg: /* Predikater etter 1814 */

2019-10-29T09:55:41Z

Predikater etter 1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 09:55
Linje 51:		Linje 51:
	På [[1800-tallet]] valgte flere slekter, blant andre [[Aubert]], [[Falsen]], [[Cappelen]] og [[Jakhelln]], å oppgi predikatet i sitt slektsnavn. [[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriver]] og [[Grunnloven\|grunnlovsforfatter]] [[Christian Magnus Falsen]] (1782–1830) fraskrev seg i [[1814]] sitt adelskap – og på en eller annen tid predikatet som han var døpt med og som oldefaren Enevold Falsen (1686–1761) i [[1758]]<ref name="NBL Falsen CM eldre"/> hadde mottatt. I kartograf [[Benoni Aubert\|Benoni d'Auberts]] tilfelle har man med stor sikkerhet kunnet beregne [[1815]] som året da han sluttet å bruke predikat.<ref name="NBL Aubert Benoni"/> Med flere forbehold kan den nedgående bruken av predikater sees i sammenheng med datidens dominerende ideologier, nemlig egalitarisme på [[1800-tallet]] og varieteter av sosialistisk ideologi på [[1900-tallet]].		På [[1800-tallet]] valgte flere slekter, blant andre [[Aubert]], [[Falsen]], [[Cappelen]] og [[Jakhelln]], å oppgi predikatet i sitt slektsnavn. [[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriver]] og [[Grunnloven\|grunnlovsforfatter]] [[Christian Magnus Falsen]] (1782–1830) fraskrev seg i [[1814]] sitt adelskap – og på en eller annen tid predikatet som han var døpt med og som oldefaren Enevold Falsen (1686–1761) i [[1758]]<ref name="NBL Falsen CM eldre"/> hadde mottatt. I kartograf [[Benoni Aubert\|Benoni d'Auberts]] tilfelle har man med stor sikkerhet kunnet beregne [[1815]] som året da han sluttet å bruke predikat.<ref name="NBL Aubert Benoni"/> Med flere forbehold kan den nedgående bruken av predikater sees i sammenheng med datidens dominerende ideologier, nemlig egalitarisme på [[1800-tallet]] og varieteter av sosialistisk ideologi på [[1900-tallet]].

	På og etter 1900-tallet har et fåtall personer og familier, for eksempel [[Hirsch\|von Hirsch]], gjenopptatt sin bruk av predikat.<ref>Cappelen (1969), p. 123.</ref> Videre har helt nye personer og familier valgt å adoptere predikat, for eksempel slekten Graff, som siden [[1909]] heter [[Graff av Øhr]].~~{{Trenger referanse}}~~		På og etter 1900-tallet har et fåtall personer og familier, for eksempel [[Hirsch\|von Hirsch]], gjenopptatt sin bruk av predikat.<ref>Cappelen (1969), p. 123.</ref> Videre har helt nye personer og familier valgt å adoptere predikat, for eksempel slekten Graff, som siden [[1909]] heter [[Graff av Øhr]].<ref>[[C. F. Graff av Øhr\|Graff av Øhr, C. F.]] [[1940]]. ''Familien Graff av Øhr'' : ''en norsk slekts historie'' [[Oslo]]: [eget forlag]. </ref>

	Innvandring på 1800-tallet og på 1900-tallet, fra land som [[Sverige]], [[Nederland]] og [[Polen]], har bidratt til økt bruk av predikater i [[Norge]]. Blant andre innvandret den svenske slekten [[Geijerstam\|af Geijerstam]], nederlandske [[Hugo van der Vlugt]] (1910–1943) og polske [[Ludwik Szacinski De Ravicz\|Ludwik]] (1844–1894) og [[Kasimir Szacinski de Ravics\|Kasimir Szacinski de Ravicz]] (1852–1887). Det samme gjelder innvandring fra [[Spansk\|spansk-]] og [[portugisisk]]språklige land. I dette tilfellet sees også for Norges del forholdsvis ukjente varianter, nemlig predikater som kombinerer preposisjon og determinativer, for eksempel spanske ''del'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''el'' (determinativ for definitt [[singularis]] [[maskulinum]]), og portugisiske ''dos'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''os'' (determinativ for definitt [[pluralis]] maskulinum).		Innvandring på 1800-tallet og på 1900-tallet, fra land som [[Sverige]], [[Nederland]] og [[Polen]], har bidratt til økt bruk av predikater i [[Norge]]. Blant andre innvandret den svenske slekten [[Geijerstam\|af Geijerstam]], nederlandske [[Hugo van der Vlugt]] (1910–1943) og polske [[Ludwik Szacinski De Ravicz\|Ludwik]] (1844–1894) og [[Kasimir Szacinski de Ravics\|Kasimir Szacinski de Ravicz]] (1852–1887). Det samme gjelder innvandring fra [[Spansk\|spansk-]] og [[portugisisk]]språklige land. I dette tilfellet sees også for Norges del forholdsvis ukjente varianter, nemlig predikater som kombinerer preposisjon og determinativer, for eksempel spanske ''del'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''el'' (determinativ for definitt [[singularis]] [[maskulinum]]), og portugisiske ''dos'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''os'' (determinativ for definitt [[pluralis]] maskulinum).

Cnyborg: fjerner lenke til grammatikkside

2019-01-30T12:14:14Z

fjerner lenke til grammatikkside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2019 kl. 12:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Predikat]]''' (intetkjønn; av [[latin]] ~~[[Substantiv\|s~~.~~]] [[Nøytrum\|~~n.]] ''praedicatum'', avledet av ~~[[Verb\|v.]]~~ ''praedicare'' predikere, forutsi, bekjentgjøre), tidligere stavet ''prædikat'', er et navnetillegg som opptrer i form av [[preposisjon]]er som enten innleder et slektsnavn, for eksempel [[Else de Hansen\|<u>de</u> Hansen]], [[Løvenhielm\|<u>von</u> Løvenhielm]] og [[Geijerstam\|<u>af</u> Geijerstam]], eller binder to slektsnavn sammen, for eksempel [[Munthe af Morgenstierne\|Munthe <u>af</u> Morgenstierne]], [[Cederfeld de Simonsen\|Cederfeld <u>de</u> Simonsen]], [[Petersen von Fyhren\|Petersen <u>von</u> Fyhren]] og [[Graff av Øhr\|Graff <u>av</u> Øhr]]. Predikatene ''af'', ''de'' og ''von'' er historisk vanlige i [[Norge]]. I tillegg finnes blant andre ''à'' og ''van''. I noen slektsnavn kombineres predikat med [[:Kategori:Determinativ\|determinativer]], for eksempel [[Lippe (slekt)\|von <u>der</u> Lippe]] og [[Santos\|d<u>os</u> Santos]]. Det er uvanlig at predikat også opptrer som prefiks, for eksempel [[Dunker\|<u>D</u>unker]] og [[Desmercières\|<u>Des</u>mercières]].		'''[[Predikat]]''' (intetkjønn; av [[latin]] subst. n. ''praedicatum'', avledet av verbet ''praedicare'' predikere, forutsi, bekjentgjøre), tidligere stavet ''prædikat'', er et navnetillegg som opptrer i form av [[preposisjon]]er som enten innleder et slektsnavn, for eksempel [[Else de Hansen\|<u>de</u> Hansen]], [[Løvenhielm\|<u>von</u> Løvenhielm]] og [[Geijerstam\|<u>af</u> Geijerstam]], eller binder to slektsnavn sammen, for eksempel [[Munthe af Morgenstierne\|Munthe <u>af</u> Morgenstierne]], [[Cederfeld de Simonsen\|Cederfeld <u>de</u> Simonsen]], [[Petersen von Fyhren\|Petersen <u>von</u> Fyhren]] og [[Graff av Øhr\|Graff <u>av</u> Øhr]]. Predikatene ''af'', ''de'' og ''von'' er historisk vanlige i [[Norge]]. I tillegg finnes blant andre ''à'' og ''van''. I noen slektsnavn kombineres predikat med [[:Kategori:Determinativ\|determinativer]], for eksempel [[Lippe (slekt)\|von <u>der</u> Lippe]] og [[Santos\|d<u>os</u> Santos]]. Det er uvanlig at predikat også opptrer som prefiks, for eksempel [[Dunker\|<u>D</u>unker]] og [[Desmercières\|<u>Des</u>mercières]].

	Sammenliknet med andre land har predikater begrenset utbredelse i Norge. Predikater er likevel en synlig del av norsk navnekultur og -historie i alle fall siden [[1200-tallet]], og lenge inngikk predikater i statens offisielle politikk på området. Særlig på [[1700-tallet]] ble mange [[slekt]]er tildelt predikater som ''de'' og ''von'', vanligvis i forbindelse med nyadling, men tildeling kjennes i alle fall fra [[1600-tallet]] til [[1900-tallet]]. Mens nordmenn ofte forbinder predikater med [[Leksikon:Adel\|adel]], da med betegnelsen ''adelspredikat'', finnes de også i andre [[Stand\|stender]] og samfunnsgrupper.		Sammenliknet med andre land har predikater begrenset utbredelse i Norge. Predikater er likevel en synlig del av norsk navnekultur og -historie i alle fall siden [[1200-tallet]], og lenge inngikk predikater i statens offisielle politikk på området. Særlig på [[1700-tallet]] ble mange [[slekt]]er tildelt predikater som ''de'' og ''von'', vanligvis i forbindelse med nyadling, men tildeling kjennes i alle fall fra [[1600-tallet]] til [[1900-tallet]]. Mens nordmenn ofte forbinder predikater med [[Leksikon:Adel\|adel]], da med betegnelsen ''adelspredikat'', finnes de også i andre [[Stand\|stender]] og samfunnsgrupper.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 09:55
Linje 51:		Linje 51:
	På [[1800-tallet]] valgte flere slekter, blant andre [[Aubert]], [[Falsen]], [[Cappelen]] og [[Jakhelln]], å oppgi predikatet i sitt slektsnavn. [[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriver]] og [[Grunnloven\|grunnlovsforfatter]] [[Christian Magnus Falsen]] (1782–1830) fraskrev seg i [[1814]] sitt adelskap – og på en eller annen tid predikatet som han var døpt med og som oldefaren Enevold Falsen (1686–1761) i [[1758]]<ref name="NBL Falsen CM eldre"/> hadde mottatt. I kartograf [[Benoni Aubert\|Benoni d'Auberts]] tilfelle har man med stor sikkerhet kunnet beregne [[1815]] som året da han sluttet å bruke predikat.<ref name="NBL Aubert Benoni"/> Med flere forbehold kan den nedgående bruken av predikater sees i sammenheng med datidens dominerende ideologier, nemlig egalitarisme på [[1800-tallet]] og varieteter av sosialistisk ideologi på [[1900-tallet]].		På [[1800-tallet]] valgte flere slekter, blant andre [[Aubert]], [[Falsen]], [[Cappelen]] og [[Jakhelln]], å oppgi predikatet i sitt slektsnavn. [[Leksikon:Sorenskriver\|Sorenskriver]] og [[Grunnloven\|grunnlovsforfatter]] [[Christian Magnus Falsen]] (1782–1830) fraskrev seg i [[1814]] sitt adelskap – og på en eller annen tid predikatet som han var døpt med og som oldefaren Enevold Falsen (1686–1761) i [[1758]]<ref name="NBL Falsen CM eldre"/> hadde mottatt. I kartograf [[Benoni Aubert\|Benoni d'Auberts]] tilfelle har man med stor sikkerhet kunnet beregne [[1815]] som året da han sluttet å bruke predikat.<ref name="NBL Aubert Benoni"/> Med flere forbehold kan den nedgående bruken av predikater sees i sammenheng med datidens dominerende ideologier, nemlig egalitarisme på [[1800-tallet]] og varieteter av sosialistisk ideologi på [[1900-tallet]].

	På og etter 1900-tallet har et fåtall personer og familier, for eksempel [[Hirsch\|von Hirsch]], gjenopptatt sin bruk av predikat.<ref>Cappelen (1969), p. 123.</ref> Videre har helt nye personer og familier valgt å adoptere predikat, for eksempel slekten Graff, som siden [[1909]] heter [[Graff av Øhr]].~~{{Trenger referanse}}~~		På og etter 1900-tallet har et fåtall personer og familier, for eksempel [[Hirsch\|von Hirsch]], gjenopptatt sin bruk av predikat.<ref>Cappelen (1969), p. 123.</ref> Videre har helt nye personer og familier valgt å adoptere predikat, for eksempel slekten Graff, som siden [[1909]] heter [[Graff av Øhr]].<ref>[[C. F. Graff av Øhr\|Graff av Øhr, C. F.]] [[1940]]. ''Familien Graff av Øhr'' : ''en norsk slekts historie'' [[Oslo]]: [eget forlag]. </ref>

	Innvandring på 1800-tallet og på 1900-tallet, fra land som [[Sverige]], [[Nederland]] og [[Polen]], har bidratt til økt bruk av predikater i [[Norge]]. Blant andre innvandret den svenske slekten [[Geijerstam\|af Geijerstam]], nederlandske [[Hugo van der Vlugt]] (1910–1943) og polske [[Ludwik Szacinski De Ravicz\|Ludwik]] (1844–1894) og [[Kasimir Szacinski de Ravics\|Kasimir Szacinski de Ravicz]] (1852–1887). Det samme gjelder innvandring fra [[Spansk\|spansk-]] og [[portugisisk]]språklige land. I dette tilfellet sees også for Norges del forholdsvis ukjente varianter, nemlig predikater som kombinerer preposisjon og determinativer, for eksempel spanske ''del'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''el'' (determinativ for definitt [[singularis]] [[maskulinum]]), og portugisiske ''dos'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''os'' (determinativ for definitt [[pluralis]] maskulinum).		Innvandring på 1800-tallet og på 1900-tallet, fra land som [[Sverige]], [[Nederland]] og [[Polen]], har bidratt til økt bruk av predikater i [[Norge]]. Blant andre innvandret den svenske slekten [[Geijerstam\|af Geijerstam]], nederlandske [[Hugo van der Vlugt]] (1910–1943) og polske [[Ludwik Szacinski De Ravicz\|Ludwik]] (1844–1894) og [[Kasimir Szacinski de Ravics\|Kasimir Szacinski de Ravicz]] (1852–1887). Det samme gjelder innvandring fra [[Spansk\|spansk-]] og [[portugisisk]]språklige land. I dette tilfellet sees også for Norges del forholdsvis ukjente varianter, nemlig predikater som kombinerer preposisjon og determinativer, for eksempel spanske ''del'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''el'' (determinativ for definitt [[singularis]] [[maskulinum]]), og portugisiske ''dos'', som er en kontraksjon av ''de'' og ''os'' (determinativ for definitt [[pluralis]] maskulinum).