Prestegården (Narvik gnr. 223) - Sideversjonshistorikk

Finnrind: /* Gårdshistorie for Prestegården */

2025-09-19T10:29:25Z

Gårdshistorie for Prestegården

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2025 kl. 10:29
Linje 9:		Linje 9:
	Gnr. 23 ''Kjøpsnes øvre'', i dag kjent som ''Prestegården'', har vært senteret for den samiske bosettinga på ''Kjøpsnes ''siden jern-alderen. Vi finner i dag kulturpåvirkning i landskapet som strekker seg tilbake til per-ioden 750-1350 e.kr.		Gnr. 23 ''Kjøpsnes øvre'', i dag kjent som ''Prestegården'', har vært senteret for den samiske bosettinga på ''Kjøpsnes ''siden jern-alderen. Vi finner i dag kulturpåvirkning i landskapet som strekker seg tilbake til per-ioden 750-1350 e.kr.

	Etter skyldsettinga av gården i 1759 ble eiendommen drevet av statens ~~leilen-dinger~~ fram til slutten av århundret. 16. februar 1791 mottok så Axel Axelsen kongeskjøte på halvparten av ''Kjøpsnes øvre,'' med 2 pund i landskyld, for 66 riksdaler. Tidligere oppsitter Axelsen drev gården fram til sin bortgang i 1794. Han etterlot seg kona Berit Maria Hartvigsdatter f. 1765 og barna Abelona f. 1791 og Knut Aas f. 1793. 28. august 1798 ble Tron Danielsen eier av gårdens andre halvpart etter å ha betalt 90 riksdaler for kongeskjøtet. De to gårdpartene skiftet eier flere ganger før Lind-familien i 1823 satt med eierskap i hele ''Kjøpsnes øvre''. I forbindelse med matrikuleringa av gården i 1820 ble det registret et husdyrhold på gården bestående av 2 hester, 8 kyr, 3 kalver og 30 småfe. Med proporsjonstallet 14 var Jacob Linds gård en av de gjeveste i hele Tysfjord.		Etter skyldsettinga av gården i 1759 ble eiendommen drevet av statens leilendinger fram til slutten av århundret. 16. februar 1791 mottok så Axel Axelsen kongeskjøte på halvparten av ''Kjøpsnes øvre,'' med 2 pund i landskyld, for 66 riksdaler. Tidligere oppsitter Axelsen drev gården fram til sin bortgang i 1794. Han etterlot seg kona Berit Maria Hartvigsdatter f. 1765 og barna Abelona f. 1791 og Knut Aas f. 1793. 28. august 1798 ble Tron Danielsen eier av gårdens andre halvpart etter å ha betalt 90 riksdaler for kongeskjøtet. De to gårdpartene skiftet eier flere ganger før Lind-familien i 1823 satt med eierskap i hele ''Kjøpsnes øvre''. I forbindelse med matrikuleringa av gården i 1820 ble det registret et husdyrhold på gården bestående av 2 hester, 8 kyr, 3 kalver og 30 småfe. Med proporsjonstallet 14 var Jacob Linds gård en av de gjeveste i hele Tysfjord.

	==Opprettelsen av prestegården==		==Opprettelsen av prestegården==

Finnrind: Tidligere Tysfjord prestegård

2024-11-08T17:23:48Z

Tidligere Tysfjord prestegård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 17:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Prestegården (Hamarøy gnr. 223)\|Prestegården]]''' (Hamarøy gnr. 223) er en gård i [[Hamarøy kommune]].		'''[[Prestegården (Hamarøy gnr. 223)\|Prestegården]]''' (Hamarøy gnr. 223) er en gård i [[Hamarøy kommune]], tidligere kjent som '''Tysfjord prestegård'''. Den var embetsbolig for sokneprestene i [[Tysfjord prestegjeld]].

	== Skyld og bruksnummer ==		== Skyld og bruksnummer ==
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Tysfjord Øst]]		[[Kategori:Tysfjord Øst]]
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
	{{bm}}		{{Prestefolk i Nordland}}{{bm}}
			[[Kategori:Prestegarder]]

Finnrind: fjerner bindestrek i tekst

2024-11-08T17:19:36Z

fjerner bindestrek i tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 17:19
Linje 12:		Linje 12:

	==Opprettelsen av prestegården==		==Opprettelsen av prestegården==
	27. mai 1867 solgte Willum Schytte Lind gnr. 23 til Oplysningsvæsenets Fond for 1100 spesidaler. Overtakelsen kom i stand etter at Tysfjord ble skilt ut som eget prestegjeld samme år, men sognepresten hadde allerede i noen tid hatt tilhold på gården. Blant annet fra herredsbeskrivelsen av Lødingen for 1863 vet vi at ”Tysfjordens Sognepræst” hadde ~~tilholds-sted~~ her. Dette året ble gårdsbruket drevet med 120 mål åker og dyrket eng, og et ~~hus-dyrhold~~ på 2 hester, 12 kyr og 30 småfe. I Tysfjord var det bare ''Drag ''som var i nærheten av å ha tilsvarende ~~produksjons-tall~~.		27. mai 1867 solgte Willum Schytte Lind gnr. 23 til Oplysningsvæsenets Fond for 1100 spesidaler. Overtakelsen kom i stand etter at Tysfjord ble skilt ut som eget prestegjeld samme år, men sognepresten hadde allerede i noen tid hatt tilhold på gården. Blant annet fra herredsbeskrivelsen av Lødingen for 1863 vet vi at ”Tysfjordens Sognepræst” hadde tilholdssted her. Dette året ble gårdsbruket drevet med 120 mål åker og dyrket eng, og et husdyrhold på 2 hester, 12 kyr og 30 småfe. I Tysfjord var det bare ''Drag ''som var i nærheten av å ha tilsvarende produksjonstall.

	==1900-tallet==		==1900-tallet==
	Fra 1896 ble gnr. 23 formelt delt for første gang, etter at bnr. 2 ''Nedregaard ''ble skilt ut og solgt til Tysfjord kommune for 400,- kr. Gården var dermed delt mellom preste-gården på den ene sida og kommunen og lærerboligen på den andre.		Fra 1896 ble gnr. 23 formelt delt for første gang, etter at bnr. 2 ''Nedregaard ''ble skilt ut og solgt til Tysfjord kommune for 400,- kr. Gården var dermed delt mellom preste-gården på den ene sida og kommunen og lærerboligen på den andre.

	Fra århundreskiftet ble ''Prestegården ''i stadig større grad benyttet som møtested for kommunal ~~møtevirksom-het~~. Etter Karl Aasebøstøls inntredelse som kommunekasserer ble ''Kjøpsvik ''~~ogsåform-alisert~~ som ''Tysfjordens ''kommunesenter.		Fra århundreskiftet ble ''Prestegården ''i stadig større grad benyttet som møtested for kommunal møtevirksomhet. Etter Karl Aasebøstøls inntredelse som kommunekasserer ble ''Kjøpsvik ''også formalisert som ''Tysfjordens ''kommunesenter.

	==Prestegården i den nyeste tid==		==Prestegården i den nyeste tid==

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Prestegården (Hamarøy gnr. 223) til Prestegården (Narvik gnr. 223): feil i tittel

2024-08-14T09:43:43Z

Marianne Wiig flyttet siden Prestegården (Hamarøy gnr. 223) til Prestegården (Narvik gnr. 223): feil i tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 09:43
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: galleri

2024-08-14T08:40:58Z

galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 08:40
Linje 21:		Linje 21:
	==Prestegården i den nyeste tid==		==Prestegården i den nyeste tid==
	Med etableringa av N. P. C. A/S i 1918 ble behovet for frigjøring av nye eiendommer prekært. Sogneprest Haldor Jensen kom til å stå sentralt i arbeidet med å gi arbeiderne mulighet til å bygge egne hus i ''Kjøpsvik''. Mens fabrikksledelsen forholdt seg negative til ei ekspansiv tettstedsutvikling sørget sognepresten for at det ble utarbeidet plantegninger for nye boligfelt. Et resultat av dette arbeidet ble etableringa av boligområdet ''Etiopia'' fra 1936 og ''Korea ''på starten av 1950-tallet. Fra å ha bestått av ett eneste bruk i 1895, ble det over de neste femti årene opparbeidet femti nye feste-tomter på ''Prestegården''. Med utbygginga av Koreaveien fra 1950 ble antallet private hjem raskt fordoblet på gnr. 23. Som for resten av ''Kjøpsvik ''stagnerte nybygginga utover 1980-tallet. Vi finner likevel at 12 nye skylddelinger ble tinglyst i løpet av 1990-tallet. I 2009 besto derfor bnr. 1 ''Prestegården ''og bnr. 2 ''Nergården ''av til sammen 214 festetomter, mens her ellers var 100 selvstendige bruksnummer. Med til sammen 314 boligtomter og nærings-eiendommer var gnr. 23 ''Prestegården ''det tettest befolkede gårdsnummeret i ''Tysfjord'' i 2009.		Med etableringa av N. P. C. A/S i 1918 ble behovet for frigjøring av nye eiendommer prekært. Sogneprest Haldor Jensen kom til å stå sentralt i arbeidet med å gi arbeiderne mulighet til å bygge egne hus i ''Kjøpsvik''. Mens fabrikksledelsen forholdt seg negative til ei ekspansiv tettstedsutvikling sørget sognepresten for at det ble utarbeidet plantegninger for nye boligfelt. Et resultat av dette arbeidet ble etableringa av boligområdet ''Etiopia'' fra 1936 og ''Korea ''på starten av 1950-tallet. Fra å ha bestått av ett eneste bruk i 1895, ble det over de neste femti årene opparbeidet femti nye feste-tomter på ''Prestegården''. Med utbygginga av Koreaveien fra 1950 ble antallet private hjem raskt fordoblet på gnr. 23. Som for resten av ''Kjøpsvik ''stagnerte nybygginga utover 1980-tallet. Vi finner likevel at 12 nye skylddelinger ble tinglyst i løpet av 1990-tallet. I 2009 besto derfor bnr. 1 ''Prestegården ''og bnr. 2 ''Nergården ''av til sammen 214 festetomter, mens her ellers var 100 selvstendige bruksnummer. Med til sammen 314 boligtomter og nærings-eiendommer var gnr. 23 ''Prestegården ''det tettest befolkede gårdsnummeret i ''Tysfjord'' i 2009.
	[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 1.png~~\|miniatyr~~\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]		<gallery>
	[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 2.png~~\|miniatyr~~\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]		Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 1.png\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.
	[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 3.png~~\|miniatyr~~\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]		Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 2.png\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.
			Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 3.png\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.
			</gallery>

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Marianne Wiig: formatering

2024-08-14T08:39:13Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	='''~~PRESTEGÅRDEN~~'''=		'''[[Prestegården (Hamarøy gnr. 223)\|Prestegården]]''' (Hamarøy gnr. 223) er en gård i [[Hamarøy kommune]].

	*Gnr. 23		== Skyld og bruksnummer ==
	*med 7,15 mark i skyld		*Gnr. 23 med 7,15 mark i skyld
	*Matr.nr. 106 L.nr. 180		*Matr.nr. 106 L.nr. 180 med 1 daler 4 ort 13 skilling i skyld
	*med 1 daler 4 ort 13 skilling i skyld
	*Gammel skyld 1 vog 12 pund		*Gammel skyld 1 vog 12 pund

			== Gårdshistorie for Prestegården ==
	Gnr. 23 ''Kjøpsnes øvre'', i dag kjent som ''Prestegården'', har vært senteret for den samiske bosettinga på ''Kjøpsnes ''siden jern-alderen. Vi finner i dag kulturpåvirkning i landskapet som strekker seg tilbake til per-ioden 750-1350 e.kr.		Gnr. 23 ''Kjøpsnes øvre'', i dag kjent som ''Prestegården'', har vært senteret for den samiske bosettinga på ''Kjøpsnes ''siden jern-alderen. Vi finner i dag kulturpåvirkning i landskapet som strekker seg tilbake til per-ioden 750-1350 e.kr.

Linje 25:		Linje 24:
	[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 2.png\|miniatyr\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]		[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 2.png\|miniatyr\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]
	[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 3.png\|miniatyr\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]		[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 3.png\|miniatyr\|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]

			{{Tysfjord gård og slekt}}

			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Tysfjord]]
			[[Kategori:Tysfjord Øst]]
			[[Kategori:Narvik kommune]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: Hentet inn innhold fra artikkelen Kjøpsvik og Kjøpsnes (Narvik gnr. 219 – 223)

2024-08-14T08:31:28Z

Hentet inn innhold fra artikkelen Kjøpsvik og Kjøpsnes (Narvik gnr. 219 – 223)

Ny side

='''PRESTEGÅRDEN'''=

*Gnr. 23
*med 7,15 mark i skyld
*Matr.nr. 106 L.nr. 180
*med 1 daler 4 ort 13 skilling i skyld
*Gammel skyld 1 vog 12 pund

Gnr. 23 ''Kjøpsnes øvre'', i dag kjent som ''Prestegården'', har vært senteret for den samiske bosettinga på ''Kjøpsnes ''siden jern-alderen. Vi finner i dag kulturpåvirkning i landskapet som strekker seg tilbake til per-ioden 750-1350 e.kr.

Etter skyldsettinga av gården i 1759 ble eiendommen drevet av statens leilen-dinger fram til slutten av århundret. 16. februar 1791 mottok så Axel Axelsen kongeskjøte på halvparten av ''Kjøpsnes øvre,'' med 2 pund i landskyld, for 66 riksdaler. Tidligere oppsitter Axelsen drev gården fram til sin bortgang i 1794. Han etterlot seg kona Berit Maria Hartvigsdatter f. 1765 og barna Abelona f. 1791 og Knut Aas f. 1793. 28. august 1798 ble Tron Danielsen eier av gårdens andre halvpart etter å ha betalt 90 riksdaler for kongeskjøtet. De to gårdpartene skiftet eier flere ganger før Lind-familien i 1823 satt med eierskap i hele ''Kjøpsnes øvre''. I forbindelse med matrikuleringa av gården i 1820 ble det registret et husdyrhold på gården bestående av 2 hester, 8 kyr, 3 kalver og 30 småfe. Med proporsjonstallet 14 var Jacob Linds gård en av de gjeveste i hele Tysfjord.

==Opprettelsen av prestegården==
27. mai 1867 solgte Willum Schytte Lind gnr. 23 til Oplysningsvæsenets Fond for 1100 spesidaler. Overtakelsen kom i stand etter at Tysfjord ble skilt ut som eget prestegjeld samme år, men sognepresten hadde allerede i noen tid hatt tilhold på gården. Blant annet fra herredsbeskrivelsen av Lødingen for 1863 vet vi at ”Tysfjordens Sognepræst” hadde tilholds-sted her. Dette året ble gårdsbruket drevet med 120 mål åker og dyrket eng, og et hus-dyrhold på 2 hester, 12 kyr og 30 småfe. I Tysfjord var det bare ''Drag ''som var i nærheten av å ha tilsvarende produksjons-tall.

==1900-tallet==
Fra 1896 ble gnr. 23 formelt delt for første gang, etter at bnr. 2 ''Nedregaard ''ble skilt ut og solgt til Tysfjord kommune for 400,- kr. Gården var dermed delt mellom preste-gården på den ene sida og kommunen og lærerboligen på den andre.

Fra århundreskiftet ble ''Prestegården ''i stadig større grad benyttet som møtested for kommunal møtevirksom-het. Etter Karl Aasebøstøls inntredelse som kommunekasserer ble ''Kjøpsvik ''ogsåform-alisert som ''Tysfjordens ''kommunesenter.

==Prestegården i den nyeste tid==
Med etableringa av N. P. C. A/S i 1918 ble behovet for frigjøring av nye eiendommer prekært. Sogneprest Haldor Jensen kom til å stå sentralt i arbeidet med å gi arbeiderne mulighet til å bygge egne hus i ''Kjøpsvik''. Mens fabrikksledelsen forholdt seg negative til ei ekspansiv tettstedsutvikling sørget sognepresten for at det ble utarbeidet plantegninger for nye boligfelt. Et resultat av dette arbeidet ble etableringa av boligområdet ''Etiopia'' fra 1936 og ''Korea ''på starten av 1950-tallet. Fra å ha bestått av ett eneste bruk i 1895, ble det over de neste femti årene opparbeidet femti nye feste-tomter på ''Prestegården''. Med utbygginga av Koreaveien fra 1950 ble antallet private hjem raskt fordoblet på gnr. 23. Som for resten av ''Kjøpsvik ''stagnerte nybygginga utover 1980-tallet. Vi finner likevel at 12 nye skylddelinger ble tinglyst i løpet av 1990-tallet. I 2009 besto derfor bnr. 1 ''Prestegården ''og bnr. 2 ''Nergården ''av til sammen 214 festetomter, mens her ellers var 100 selvstendige bruksnummer. Med til sammen 314 boligtomter og nærings-eiendommer var gnr. 23 ''Prestegården ''det tettest befolkede gårdsnummeret i ''Tysfjord'' i 2009.
[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 1.png|miniatyr|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]
[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 2.png|miniatyr|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]
[[Fil:Kjøpsnes sett fra fjordsida 3.png|miniatyr|Kjøpsnes sett fra fjordsida. Foto: Isak K. Hassel.]]