Prestegårdstilsynet - Synsstyrerordningen - Sideversjonshistorikk

Rool: –

2024-07-29T12:40:48Z

–

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2024 kl. 12:40
Linje 2:		Linje 2:

	== Historikk ==		== Historikk ==

	Sogneprester og residerende kapellaner har fra gammelt av hatt rett til [[prestegård\|embetsgård]] eller embetsbolig. De har fått alle inntekter av jordveien mot å svare en avgift, gårdsavgiften, og de har for det meste mottatt leieinntektene ved tomtefeste eller parsellsalg. De som ikke var tillagt embetsgård, hadde krav på avsavnsgodtgjørelse.		Sogneprester og residerende kapellaner har fra gammelt av hatt rett til [[prestegård\|embetsgård]] eller embetsbolig. De har fått alle inntekter av jordveien mot å svare en avgift, gårdsavgiften, og de har for det meste mottatt leieinntektene ved tomtefeste eller parsellsalg. De som ikke var tillagt embetsgård, hadde krav på avsavnsgodtgjørelse.

Linje 16:		Linje 15:
	Prestegårdene står i en helt annen stilling overfor Staten enn annen offentlig eiendom. Staten har ved sine disposisjoner over disse eiendommene måttet holde seg innenfor visse grenser. Det har stått strid om eiendomsretten til prestegårdene; om de tilhører Opplysningsvesenets fond, Den norske kirke, det enkelte (tidligere) embete eller kommunen. Noen prestegårder er egne stiftelser.		Prestegårdene står i en helt annen stilling overfor Staten enn annen offentlig eiendom. Staten har ved sine disposisjoner over disse eiendommene måttet holde seg innenfor visse grenser. Det har stått strid om eiendomsretten til prestegårdene; om de tilhører Opplysningsvesenets fond, Den norske kirke, det enkelte (tidligere) embete eller kommunen. Noen prestegårder er egne stiftelser.

	== Prestegårdsforvaltningen ==		== Prestegårdsforvaltningen ==
			Forvaltningen av landets geistlige embetsgårder ble i 1818 lagt til prestegårdskontoret, kirkeavdelingen, i Kirkedepartementet – hvor den har hørt til siden. Her ligger også
	Forvaltningen av landets geistlige embetsgårder ble i 1818 lagt til prestegårdskontoret, kirkeavdelingen, i Kirkedepartementet – hvor den har hørt til siden. Her ligger også
	saksområdet tilsynsordningen for regulære prestegårder/presteboliger eiet av		saksområdet tilsynsordningen for regulære prestegårder/presteboliger eiet av
	Opplysningsvesenets fond. Den første tilsetting av prestegårdsinspektører, i departementet, skjedde i 1939. I 1999 hadde Opplysningsvesenets fond ansvar for cirka halvparten av landets presteboliger; de øvrige var kommunale. Fra 01.01.2001 overgår Opplysningsvesenets fond til å bli et eget forvaltningsorgan med ansvar for 450 presteboliger.		Opplysningsvesenets fond. Den første tilsetting av prestegårdsinspektører, i departementet, skjedde i 1939. I 1999 hadde Opplysningsvesenets fond ansvar for cirka halvparten av landets presteboliger; de øvrige var kommunale. Fra 01.01.2001 overgår Opplysningsvesenets fond til å bli et eget forvaltningsorgan med ansvar for 450 presteboliger.
Linje 32:		Linje 30:

	== Endringer 1925. Prestegårdstilsynet - Synsbestyreren ==		== Endringer 1925. Prestegårdstilsynet - Synsbestyreren ==

	Prestegårdsloven av 1897 gjennomgikk endringer ved en tilleggslov av 27.06.1924, som trådte i kraft fra 01.07.1925. Vedlikehold av bebyggelsen ble overtatt av staten/det offentlige, men prestene var fremdeles ansvarlig for gårdens jordvei, hager og gjerder. Synsforretninger og åbotsforretninger ble omlagt på en mer praktisk og betryggende måte, og kontrollen med utføringen av synsforretningenes pålegg ble lagt til Kirkedepartementet.		Prestegårdsloven av 1897 gjennomgikk endringer ved en tilleggslov av 27.06.1924, som trådte i kraft fra 01.07.1925. Vedlikehold av bebyggelsen ble overtatt av staten/det offentlige, men prestene var fremdeles ansvarlig for gårdens jordvei, hager og gjerder. Synsforretninger og åbotsforretninger ble omlagt på en mer praktisk og betryggende måte, og kontrollen med utføringen av synsforretningenes pålegg ble lagt til Kirkedepartementet.

	Synsforretning skulle nå holdes minst hvert fjerde år og ellers så ofte som Kirkedepartementet bestemte (§ 21). Synsforretningen skulle ledes av en synsbestyrer for hvert prosti eller en del av et fylke, oppnevnt av Fylkesmannen, samt to bygnings- og landbrukskyndige synsmenn oppnevnt av herredsstyret i det herred hvor embetsgården lå. Synsbestyreren kom således til å sitte i alle prestegårdstilsyn innen sitt distrikt. Ved siden av synsforretningen – skulle Fylkesmannen anta en synsmann som til stadighet førte tilsyn med vedlikeholdet av bygningene og driften av embetsgården. Synsmannen for det stadige tilsyn skulle uttas blant de to valgte synsmenn.		Synsforretning skulle nå holdes minst hvert fjerde år og ellers så ofte som Kirkedepartementet bestemte (§ 21). Synsforretningen skulle ledes av en synsbestyrer for hvert prosti eller en del av et fylke, oppnevnt av Fylkesmannen, samt to bygnings- og landbrukskyndige synsmenn oppnevnt av herredsstyret i det herred hvor embetsgården lå. Synsbestyreren kom således til å sitte i alle prestegårdstilsyn innen sitt distrikt. Ved siden av synsforretningen skulle Fylkesmannen anta en synsmann som til stadighet førte tilsyn med vedlikeholdet av bygningene og driften av embetsgården. Synsmannen for det stadige tilsyn skulle uttas blant de to valgte synsmenn.

	Den oppnevnte synsbestyrer måtte gjøre seg bekjent med de tidligere synsforretninger som var blitt avholdt innen distriktet. Utskrifter av disse var til utlån hos vedkommende prest eller stiftsdireksjon.		Den oppnevnte synsbestyrer måtte gjøre seg bekjent med de tidligere synsforretninger som var blitt avholdt innen distriktet. Utskrifter av disse var til utlån hos vedkommende prest eller stiftsdireksjon.
Linje 57:		Linje 54:
	En synsstyrer, for hvert fylke eller del av et fylke, i praksis for hvert prosti, skulle oppnevnes av Kirke- og undervisningsdepartementet. Departementet regnet med at de som var blitt oppnevnt som synsbestyrere etter den gamle prestegårdsloven fortsatte i sine verv også etter gjennomføringen av den nye lov.		En synsstyrer, for hvert fylke eller del av et fylke, i praksis for hvert prosti, skulle oppnevnes av Kirke- og undervisningsdepartementet. Departementet regnet med at de som var blitt oppnevnt som synsbestyrere etter den gamle prestegårdsloven fortsatte i sine verv også etter gjennomføringen av den nye lov.

	Synsforretningene - som skulle holdes hvert fjerde år og ellers i særlige tilfelle når departementet bestemte det - skulle foretas av prestegårdstilsynet under ledelse av synsstyreren. Utskrifter av synsforretningene skulle sendes til departementet i to eksemplarer – til formannen i prestegårdstilsynet og til vedkommende prest.		Synsforretningene, som skulle holdes hvert fjerde år og ellers i særlige tilfelle når departementet bestemte det, skulle foretas av prestegårdstilsynet under ledelse av synsstyreren. Utskrifter av synsforretningene skulle sendes til departementet i to eksemplarer – til formannen i prestegårdstilsynet og til vedkommende prest.
	Prestegårdstilsynet, som departementets stedlige kontakt i forvaltningen, hadde som oppgave å føre tilsyn med prestegårdsbygningene og driften av jordveien, komme med forslag, råd og planer vedrørende dette. Det fremmet også søknader til departementet over arbeider som det var nødvendig å få utført. Søknadene var grunngitt i rapporter som synsstyrere på prosti-/fylkesplan satte opp ved synsforretningene hvert fjerde år. Synsrapporten ga oversikt over prioriterte arbeider som det var nødvendig å få utført i løpet av fire års perioden, eventuelt over lengre tid. Prestegårdstilsynet skulle også sammen med synsstyreren sette opp forslag til paktningsvilkår og innstille på pakter. Tilsynet forestod innsending av kassarapporter, forpaktnings- og festeavgifter m.m. Det var pålagt å føre møtebok over forhandlingene.		Prestegårdstilsynet, som departementets stedlige kontakt i forvaltningen, hadde som oppgave å føre tilsyn med prestegårdsbygningene og driften av jordveien, komme med forslag, råd og planer vedrørende dette. Det fremmet også søknader til departementet over arbeider som det var nødvendig å få utført. Søknadene var grunngitt i rapporter som synsstyrere på prosti-/fylkesplan satte opp ved synsforretningene hvert fjerde år. Synsrapporten ga oversikt over prioriterte arbeider som det var nødvendig å få utført i løpet av fire års perioden, eventuelt over lengre tid. Prestegårdstilsynet skulle også sammen med synsstyreren sette opp forslag til paktningsvilkår og innstille på pakter. Tilsynet forestod innsending av kassarapporter, forpaktnings- og festeavgifter m.m. Det var pålagt å føre møtebok over forhandlingene.

Linje 63:		Linje 60:
	Prestegårdstilsynene, i sin daværende form, ble nedlagt fra 31.12.1999 som en følge av at kommunens plikt til å oppnevne prestegårdstilsyn ble opphevet ved den nye kommuneloven av 25.11.1992. I 1990-årene ble det fra og med Hamar bispedømme til Nord-Hålogaland iverksatt en prøveordning med eksterne prestegårdsinspektører. Etter en omorganiseringsfase for prestegårdsforvaltningen – vil oppgaven med å oppnevne lokale kontaktpersoner for prestegårdene trolig bli lagt til de kirkelige fellesrådene. Kontaktpersonen vil ut i fra å inneha et frivillig verv ikke bli tillagt noen myndighetsutøvelse.		Prestegårdstilsynene, i sin daværende form, ble nedlagt fra 31.12.1999 som en følge av at kommunens plikt til å oppnevne prestegårdstilsyn ble opphevet ved den nye kommuneloven av 25.11.1992. I 1990-årene ble det fra og med Hamar bispedømme til Nord-Hålogaland iverksatt en prøveordning med eksterne prestegårdsinspektører. Etter en omorganiseringsfase for prestegårdsforvaltningen – vil oppgaven med å oppnevne lokale kontaktpersoner for prestegårdene trolig bli lagt til de kirkelige fellesrådene. Kontaktpersonen vil ut i fra å inneha et frivillig verv ikke bli tillagt noen myndighetsutøvelse.

	== To arkivskapere ==		== To arkivskapere ==

	Prestegårdstilsynet går tilbake til prestegårdsloven av 14.07.1897.		Prestegårdstilsynet går tilbake til prestegårdsloven av 14.07.1897.

Linje 72:		Linje 68:
	Ved opphøret av ordningen med prestegårdstilsyn og synsstyrere, ble det av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bestemt at arkivene etter disse skulle sendes til nærmeste statsarkiv for registrering og oppbevaring. Arkivene er små, sjelden over 0,5 hyllemeter.		Ved opphøret av ordningen med prestegårdstilsyn og synsstyrere, ble det av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet bestemt at arkivene etter disse skulle sendes til nærmeste statsarkiv for registrering og oppbevaring. Arkivene er små, sjelden over 0,5 hyllemeter.

	=== Prestegårdstilsynets arkiv ~~1897 - 1924~~ ===		=== Prestegårdstilsynets arkiv 1897–1924 ===
	Der hvor prestegårdene er solgt, er prestegårdstilsynets arkiv blitt avsluttet for mange år siden. I noen tilfeller er arkivene blitt overlatt til sognepresten – de har også senere blitt avlevert sammen med prestearkivene og innordnet i disse..		Der hvor prestegårdene er solgt, er prestegårdstilsynets arkiv blitt avsluttet for mange år siden. I noen tilfeller er arkivene blitt overlatt til sognepresten – de har også senere blitt avlevert sammen med prestearkivene og innordnet i disse..

	Prestegårdstilsynets arkiv inneholder for det meste møtebøker, regnskapsbøker og en del korrespondanse. Materiale har også nedfelt seg i stiftsdireksjonsarkivene Når det gjelder de eldste synsprotokollene – se nedenfor under departementsarkiv.		Prestegårdstilsynets arkiv inneholder for det meste møtebøker, regnskapsbøker og en del korrespondanse. Materiale har også nedfelt seg i stiftsdireksjonsarkivene Når det gjelder de eldste synsprotokollene – se nedenfor under departementsarkiv.

	=== Syns(be)styrerens arkiv ~~1925 - 1999~~ ===		=== Syns(be)styrerens arkiv 1925–1999 ===
	Synsstyreren har holdt/skapt eget arkiv utenom prestegårdstilsynet. Det er blitt ført tilsynsprotokoll over alle synsforretninger innen distriktet. Saksarkivene er stort sett bevart; enkelte synsstyrere har også ført journal.		Synsstyreren har holdt/skapt eget arkiv utenom prestegårdstilsynet. Det er blitt ført tilsynsprotokoll over alle synsforretninger innen distriktet. Saksarkivene er stort sett bevart; enkelte synsstyrere har også ført journal.

	=== Departementsarkiv ===		=== Departementsarkiv ===
	Mange av de eldste protokollene for syns- og skjønnsforretninger over geistlige embetsgårder for perioden 1897 - 1925, ble innsendt til prestegårdskontoret i Kirke- og undervisningsdepartementet fra landbruksingeniørene i 1927. Disse befinner seg således i Riksarkivet (Kirkedep., 2.prestegårdsktr., katalog 1251/12, innled. s.IV). Under samme kontor er også synsforretningene og arkivsaker i tilknytning til disse registrert i arkivserien ”Synsforretninger og branntakster” for perioden ~~1925 - 1955~~. Ellers finnes den lange ”Prestegårdsserien” med detaljerte opplysninger om prestegårdsbygninger, driften av jordveien, forpaktning m.v..		Mange av de eldste protokollene for syns- og skjønnsforretninger over geistlige embetsgårder for perioden 1897 - 1925, ble innsendt til prestegårdskontoret i Kirke- og undervisningsdepartementet fra landbruksingeniørene i 1927. Disse befinner seg således i Riksarkivet (Kirkedep., 2.prestegårdsktr., katalog 1251/12, innled. s.IV). Under samme kontor er også synsforretningene og arkivsaker i tilknytning til disse registrert i arkivserien ”Synsforretninger og branntakster” for perioden 1925–1955. Ellers finnes den lange ”Prestegårdsserien” med detaljerte opplysninger om prestegårdsbygninger, driften av jordveien, forpaktning m.v..

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[[Statsarkivet i Oslo]]: Ea, Institusjonsmapper – geistlige.		*[[Statsarkivet i Oslo]]: Ea, Institusjonsmapper – geistlige.
	*Mykland, Liv og Masdalen, Kjell-Olav: ''Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene'', Oslo 1987.		*Mykland, Liv og Masdalen, Kjell-Olav: ''Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene'', Oslo 1987.

Kallrustad: /* Historikk */ lenke

2024-07-29T10:57:15Z

Historikk: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2024 kl. 10:57
Linje 3:		Linje 3:
	== Historikk ==		== Historikk ==

	Sogneprester og residerende kapellaner har fra gammelt av hatt rett til embetsgård eller embetsbolig. De har fått alle inntekter av jordveien mot å svare en avgift, gårdsavgiften, og de har for det meste mottatt leieinntektene ved tomtefeste eller parsellsalg. De som ikke var tillagt embetsgård, hadde krav på avsavnsgodtgjørelse.		Sogneprester og residerende kapellaner har fra gammelt av hatt rett til [[prestegård\|embetsgård]] eller embetsbolig. De har fått alle inntekter av jordveien mot å svare en avgift, gårdsavgiften, og de har for det meste mottatt leieinntektene ved tomtefeste eller parsellsalg. De som ikke var tillagt embetsgård, hadde krav på avsavnsgodtgjørelse.

	Etter [[reformasjonen]] kom presteskapet fortsatt til å oppebære inntektene av prestebordsgodset; men så langt det var mulig kom Staten etter hvert til å legge beslag på, som med bispegodset og kirkegodset, også dette; kfr. Christian III’s kirkeordinans 1539, Christian IV’s norske kirkeordinans 1607 og Christian V’s norske lov 1687.		Etter [[reformasjonen]] kom presteskapet fortsatt til å oppebære inntektene av prestebordsgodset; men så langt det var mulig kom Staten etter hvert til å legge beslag på, som med bispegodset og kirkegodset, også dette; kfr. Christian III’s kirkeordinans 1539, Christian IV’s norske kirkeordinans 1607 og Christian V’s norske lov 1687.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:11:14Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:11
Linje 91:		Linje 91:

	Lokalhistoriewiki-artikkelen er basert på en arkivkataloginnledning i [[Statsarkivet i Oslo]] fra 2000, utarbeidet av Sigurd Rødsten, Statsarkivet i Oslo.		Lokalhistoriewiki-artikkelen er basert på en arkivkataloginnledning i [[Statsarkivet i Oslo]] fra 2000, utarbeidet av Sigurd Rødsten, Statsarkivet i Oslo.
			{{Bm}}

	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
	[[Kategori:Offentlig sektor]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

2023-04-20T06:34:02Z

Teksterstatting – «Kategori:Offentlig forvaltning» til «Kategori:Offentlig sektor»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 06:34
Linje 93:		Linje 93:

	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
	[[Kategori:Offentlig ~~forvaltning~~]]		[[Kategori:Offentlig sektor]]

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2016-06-06T06:59:16Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2016 kl. 06:59
Linje 87:		Linje 87:
	*[[Statsarkivet i Oslo]]: Ea, Institusjonsmapper – geistlige.		*[[Statsarkivet i Oslo]]: Ea, Institusjonsmapper – geistlige.
	*Mykland, Liv og Masdalen, Kjell-Olav: ''Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene'', Oslo 1987.		*Mykland, Liv og Masdalen, Kjell-Olav: ''Administrasjonshistorie og arkivkunnskap. Kommunene'', Oslo 1987.
	*Håndbok for Riksarkivet, Oslo 1992.		*''Håndbok for Riksarkivet'', Oslo 1992.
	*Mykland, Liv: Håndbok for brukere av statsarkivene, Oslo 2005.		*Mykland, Liv: ''Håndbok for brukere av statsarkivene'', Oslo 2005.

	Lokalhistoriewiki-artikkelen er basert på en arkivkataloginnledning i [[Statsarkivet i Oslo]] fra 2000, utarbeidet av Sigurd Rødsten, Statsarkivet i Oslo.		Lokalhistoriewiki-artikkelen er basert på en arkivkataloginnledning i [[Statsarkivet i Oslo]] fra 2000, utarbeidet av Sigurd Rødsten, Statsarkivet i Oslo.

Kallrustad: formatering

2016-06-06T06:58:46Z

formatering

Vis endringer

Sigurd Rødsten på 2. jun. 2016 kl. 09:59

2016-06-02T09:59:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2016 kl. 09:59
Linje 88:		Linje 88:
	Synsstyreren har holdt/skapt eget arkiv utenom prestegårdstilsynet. Det er blitt ført tilsynsprotokoll over alle synsforretninger innen distriktet. Saksarkivene er stort sett bevart; enkelte synsstyrere har også ført journal.		Synsstyreren har holdt/skapt eget arkiv utenom prestegårdstilsynet. Det er blitt ført tilsynsprotokoll over alle synsforretninger innen distriktet. Saksarkivene er stort sett bevart; enkelte synsstyrere har også ført journal.

	'''~~D e p a r t e m e n t s a r k i v~~'''		'''Departementsarkiv'''

	Mange av de eldste protokollene for syns- og skjønnsforretninger over geistlige embetsgårder for perioden 1897 - 1925, ble innsendt til prestegårdskontoret i Kirke- og undervisningsdepartementet fra landbruksingeniørene i 1927. Disse befinner seg således i Riksarkivet (Kirkedep., 2.prestegårdsktr., katalog 1251/12, innled. s.IV). Under samme kontor er også synsforretningene og arkivsaker i tilknytning til disse registrert i arkivserien ”Synsforretninger og branntakster” for perioden 1925 - 1955. Ellers finnes den lange ”Prestegårdsserien” med detaljerte opplysninger om prestegårdsbygninger, driften av jordveien, forpaktning m.v..		Mange av de eldste protokollene for syns- og skjønnsforretninger over geistlige embetsgårder for perioden 1897 - 1925, ble innsendt til prestegårdskontoret i Kirke- og undervisningsdepartementet fra landbruksingeniørene i 1927. Disse befinner seg således i Riksarkivet (Kirkedep., 2.prestegårdsktr., katalog 1251/12, innled. s.IV). Under samme kontor er også synsforretningene og arkivsaker i tilknytning til disse registrert i arkivserien ”Synsforretninger og branntakster” for perioden 1925 - 1955. Ellers finnes den lange ”Prestegårdsserien” med detaljerte opplysninger om prestegårdsbygninger, driften av jordveien, forpaktning m.v..

Sigurd Rødsten på 2. jun. 2016 kl. 09:57

2016-06-02T09:57:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2016 kl. 09:57
Linje 52:		Linje 52:
	Det var en forutsetning at den synsmann som ble uttatt til å føre det stadige tilsyn skulle utarbeide forslag med omkostningsoverslag for alle vedlikeholdsarbeider som vedkom prestegårdens bygninger. Han måtte også i samråd med presten sørge for at alle vedlikeholdsarbeider ble forsvarlig og rimelig utført. Særlig viktig var alle mangler ved bygningene som var av en slik art at de ikke uten skade for bygningene kunne utsettes.		Det var en forutsetning at den synsmann som ble uttatt til å føre det stadige tilsyn skulle utarbeide forslag med omkostningsoverslag for alle vedlikeholdsarbeider som vedkom prestegårdens bygninger. Han måtte også i samråd med presten sørge for at alle vedlikeholdsarbeider ble forsvarlig og rimelig utført. Særlig viktig var alle mangler ved bygningene som var av en slik art at de ikke uten skade for bygningene kunne utsettes.

	'''~~P r e s t e g å r d s l o v e n a v~~ 1955'''		'''Prestegårdsloven av 1955'''

	Prestegårdsloven av 1897 med tilleggsloven fra 1924, ble opphevet ved lov av		Prestegårdsloven av 1897 med tilleggsloven fra 1924, ble opphevet ved lov av
Linje 64:		Linje 64:
	Prestegårdstilsynet, som departementets stedlige kontakt i forvaltningen, hadde som oppgave å føre tilsyn med prestegårdsbygningene og driften av jordveien, komme med forslag, råd og planer vedrørende dette. Det fremmet også søknader til departementet over arbeider som det var nødvendig å få utført. Søknadene var grunngitt i rapporter som synsstyrere på prosti-/fylkesplan satte opp ved synsforretningene hvert fjerde år. Synsrapporten ga oversikt over prioriterte arbeider som det var nødvendig å få utført i løpet av fire års perioden, eventuelt over lengre tid. Prestegårdstilsynet skulle også sammen med synsstyreren sette opp forslag til paktningsvilkår og innstille på pakter. Tilsynet forestod innsending av kassarapporter, forpaktnings- og festeavgifter m.m. Det var pålagt å føre møtebok over forhandlingene.		Prestegårdstilsynet, som departementets stedlige kontakt i forvaltningen, hadde som oppgave å føre tilsyn med prestegårdsbygningene og driften av jordveien, komme med forslag, råd og planer vedrørende dette. Det fremmet også søknader til departementet over arbeider som det var nødvendig å få utført. Søknadene var grunngitt i rapporter som synsstyrere på prosti-/fylkesplan satte opp ved synsforretningene hvert fjerde år. Synsrapporten ga oversikt over prioriterte arbeider som det var nødvendig å få utført i løpet av fire års perioden, eventuelt over lengre tid. Prestegårdstilsynet skulle også sammen med synsstyreren sette opp forslag til paktningsvilkår og innstille på pakter. Tilsynet forestod innsending av kassarapporter, forpaktnings- og festeavgifter m.m. Det var pålagt å føre møtebok over forhandlingene.

	'''~~N e d l e g g e l s e~~		'''Nedleggelse

	Prestegårdstilsynene, i sin daværende form, ble nedlagt fra 31.12.1999 som en følge av at kommunens plikt til å oppnevne prestegårdstilsyn ble opphevet ved den nye kommuneloven av 25.11.1992. I 1990-årene ble det fra og med Hamar bispedømme til Nord-Hålogaland iverksatt en prøveordning med eksterne prestegårdsinspektører. Etter en omorganiseringsfase for prestegårdsforvaltningen – vil oppgaven med å oppnevne lokale kontaktpersoner for prestegårdene trolig bli lagt til de kirkelige fellesrådene. Kontaktpersonen vil ut i fra å inneha et frivillig verv ikke bli tillagt noen myndighetsutøvelse.		Prestegårdstilsynene, i sin daværende form, ble nedlagt fra 31.12.1999 som en følge av at kommunens plikt til å oppnevne prestegårdstilsyn ble opphevet ved den nye kommuneloven av 25.11.1992. I 1990-årene ble det fra og med Hamar bispedømme til Nord-Hålogaland iverksatt en prøveordning med eksterne prestegårdsinspektører. Etter en omorganiseringsfase for prestegårdsforvaltningen – vil oppgaven med å oppnevne lokale kontaktpersoner for prestegårdene trolig bli lagt til de kirkelige fellesrådene. Kontaktpersonen vil ut i fra å inneha et frivillig verv ikke bli tillagt noen myndighetsutøvelse.

Sigurd Rødsten på 2. jun. 2016 kl. 09:56

2016-06-02T09:56:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2016 kl. 09:56
Linje 42:		Linje 42:
	Til bruk under synsforretningene måtte bestyreren ha en protokoll som skulle underskrives av bestyreren og synsmennene. Utskrifter av synsforretningene skulle straks sendes til Kirkedepartementet, vedkommende prest og til den synsmann som hadde det stadige tilsyn. Frister for utbedring av mangler skulle nå bestemmes under synsforretningen, mot tidligere av stiftsdireksjonen.		Til bruk under synsforretningene måtte bestyreren ha en protokoll som skulle underskrives av bestyreren og synsmennene. Utskrifter av synsforretningene skulle straks sendes til Kirkedepartementet, vedkommende prest og til den synsmann som hadde det stadige tilsyn. Frister for utbedring av mangler skulle nå bestemmes under synsforretningen, mot tidligere av stiftsdireksjonen.

	'''''~~S y n s f o r r e t n i n g e r~~'''''		'''''Synsforretninger'''''

	Foruten de påbudte synsforretninger minst hvert fjerde år osv., skulle det etter loven avholdes to andre slags synsforretninger: a) Før nybygging og vedlikehold m.m. ble overtatt av det offentlige, skulle det snarest mulig avholdes en synsforretning for å bestemme erstatning for eventuelle vedlikeholdsmangler som på noe vis kunne tilbakeføres til innehaverens/prestens forsømmelser (§ 4.4). b) Den påbudte synsforretning som skulle avholdes når en prest eller hans bo fratrådte bruken av en geistlig embetsgård (presteskifte) (§ 33).		Foruten de påbudte synsforretninger minst hvert fjerde år osv., skulle det etter loven avholdes to andre slags synsforretninger: a) Før nybygging og vedlikehold m.m. ble overtatt av det offentlige, skulle det snarest mulig avholdes en synsforretning for å bestemme erstatning for eventuelle vedlikeholdsmangler som på noe vis kunne tilbakeføres til innehaverens/prestens forsømmelser (§ 4.4). b) Den påbudte synsforretning som skulle avholdes når en prest eller hans bo fratrådte bruken av en geistlig embetsgård (presteskifte) (§ 33).

Sigurd Rødsten på 2. jun. 2016 kl. 09:54

2016-06-02T09:54:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2016 kl. 09:54
Linje 32:		Linje 32:
	Utskrift av synsforretningen skulle sendes stiftsdireksjonen og vedkommende sogneprest. Mangler som var blitt påpekt – måtte utbedres av sognepresten innen bestemte frister fastsatt av stiftsdireksjonen etter forslag fra prestegårdtilsynet. Mangler som var blitt utbedret skulle presten, med bekreftelse fra de to synsmennene som var valgt av herredsstyret, innsende til stiftsdireksjonen.		Utskrift av synsforretningen skulle sendes stiftsdireksjonen og vedkommende sogneprest. Mangler som var blitt påpekt – måtte utbedres av sognepresten innen bestemte frister fastsatt av stiftsdireksjonen etter forslag fra prestegårdtilsynet. Mangler som var blitt utbedret skulle presten, med bekreftelse fra de to synsmennene som var valgt av herredsstyret, innsende til stiftsdireksjonen.

	'''~~E n d r i n g e r~~ 1925. ~~P r e s t e g å r d s t i l s y n e t~~ - ~~S y n s b e s t y r e r e n~~'''''		'''Endringer 1925. Prestegårdstilsynet - Synsbestyreren'''''

	Prestegårdsloven av 1897 gjennomgikk endringer ved en tilleggslov av 27.06.1924, som trådte i kraft fra 01.07.1925. Vedlikehold av bebyggelsen ble overtatt av staten/det offentlige, men prestene var fremdeles ansvarlig for gårdens jordvei, hager og gjerder. Synsforretninger og åbotsforretninger ble omlagt på en mer praktisk og betryggende måte, og kontrollen med utføringen av synsforretningenes pålegg ble lagt til Kirkedepartementet.		Prestegårdsloven av 1897 gjennomgikk endringer ved en tilleggslov av 27.06.1924, som trådte i kraft fra 01.07.1925. Vedlikehold av bebyggelsen ble overtatt av staten/det offentlige, men prestene var fremdeles ansvarlig for gårdens jordvei, hager og gjerder. Synsforretninger og åbotsforretninger ble omlagt på en mer praktisk og betryggende måte, og kontrollen med utføringen av synsforretningenes pålegg ble lagt til Kirkedepartementet.