Primærkilder til skogfinnenes historie i Norge - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 8. apr. 2026 kl. 06:18

2026-04-08T06:18:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 06:18
Linje 24:		Linje 24:
	«[[Finnemanntallet 1686\|Finnemanntallet]]» er en betegnelse som viser til en forsøksvis total kartlegging av den finske befolkningen i Norge i 1686. I desember 1685 ble visestattholderen Just Høg pålagt å gjøre en opptelling over og gi en beskrivelse av den finske befolkningen i Norge, både menn, kvinner og barn. Hensikten var ikke bare å gjennomføre en folketelling, men å kartlegge hvorvidt finnenes livsførsel forstyrret lokalsamfunnene og gikk på kant av loven samt på hvilken måte de gjorde hevd på sine boplasser.		«[[Finnemanntallet 1686\|Finnemanntallet]]» er en betegnelse som viser til en forsøksvis total kartlegging av den finske befolkningen i Norge i 1686. I desember 1685 ble visestattholderen Just Høg pålagt å gjøre en opptelling over og gi en beskrivelse av den finske befolkningen i Norge, både menn, kvinner og barn. Hensikten var ikke bare å gjennomføre en folketelling, men å kartlegge hvorvidt finnenes livsførsel forstyrret lokalsamfunnene og gikk på kant av loven samt på hvilken måte de gjorde hevd på sine boplasser.

	Den ferdige oppgaven skulle sendes til København med frist på tre måneder. Den seneste opptellingen, for Telemark, er datert 13. mars. Bestillingen gjaldt hele Norge, men av uvisse grunner mangler det oppgaver fra en rekke bygder på Østlandet. For hverken Setskog eller Høland, for eksempel, finnes det oppgaver.<ref>Fossen 1990, s. 79.</ref> 26 besvarelser foreligger.		Den ferdige oppgaven skulle sendes til København med frist på tre måneder. Den seneste opptellingen, for Telemark, er datert 13. mars. Bestillingen gjaldt hele Norge, men av uvisse grunner mangler det oppgaver fra en rekke bygder på Østlandet. For hverken Setskog eller Høland, for eksempel, finnes det oppgaver.<ref>Asbjørn Fossen, ''Skogfinnene i Øst-Norge'' (Oslo: eget forlag, 1990), s. 79. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082904054}}.</ref> 26 besvarelser foreligger.

	I 2025 lagde Arkivverket et søkbart navneregister til Finnemanntallet. Registeret er koblet til det originale kildematerialet, som er bevart i Nasjonalarkivet og er digitalisert.<ref>[https://www.nasjonalarkivet.no/na-kan-du-soke-i-finnemanntallet-for-1686-arkivverket/ «Nå kan du søke i Finnemanntallet for 1686»], Nasjonalarkivet.</ref>		I 2025 lagde Arkivverket et søkbart navneregister til Finnemanntallet. Registeret er koblet til det originale kildematerialet, som er bevart i Nasjonalarkivet og er digitalisert.<ref>[https://www.nasjonalarkivet.no/na-kan-du-soke-i-finnemanntallet-for-1686-arkivverket/ «Nå kan du søke i Finnemanntallet for 1686»], Nasjonalarkivet.</ref>

Henrikom: /* Finnemanntallet av 1686 */

2026-04-08T06:16:36Z

Finnemanntallet av 1686

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 06:16
Linje 22:		Linje 22:

	== Finnemanntallet av 1686 ==		== Finnemanntallet av 1686 ==
	~~Originalmaterialet:~~ https://~~media~~.~~digitalarkivet~~.no/db/~~contents~~/~~65991?archives%5B0%5D=no-a1450-01000000008435&start_year=&end_year=&text=Skap+15~~		«[[Finnemanntallet 1686\|Finnemanntallet]]» er en betegnelse som viser til en forsøksvis total kartlegging av den finske befolkningen i Norge i 1686. I desember 1685 ble visestattholderen Just Høg pålagt å gjøre en opptelling over og gi en beskrivelse av den finske befolkningen i Norge, både menn, kvinner og barn. Hensikten var ikke bare å gjennomføre en folketelling, men å kartlegge hvorvidt finnenes livsførsel forstyrret lokalsamfunnene og gikk på kant av loven samt på hvilken måte de gjorde hevd på sine boplasser.

			Den ferdige oppgaven skulle sendes til København med frist på tre måneder. Den seneste opptellingen, for Telemark, er datert 13. mars. Bestillingen gjaldt hele Norge, men av uvisse grunner mangler det oppgaver fra en rekke bygder på Østlandet. For hverken Setskog eller Høland, for eksempel, finnes det oppgaver.<ref>Fossen 1990, s. 79.</ref> 26 besvarelser foreligger.

			I 2025 lagde Arkivverket et søkbart navneregister til Finnemanntallet. Registeret er koblet til det originale kildematerialet, som er bevart i Nasjonalarkivet og er digitalisert.<ref>[https://www.nasjonalarkivet.no/na-kan-du-soke-i-finnemanntallet-for-1686-arkivverket/ «Nå kan du søke i Finnemanntallet for 1686»], Nasjonalarkivet.</ref>

	== Omtale i rapporten fra Hans Hansen Rosencreutz i 1699 ==		== Omtale i rapporten fra Hans Hansen Rosencreutz i 1699 ==

Henrikom på 18. feb. 2026 kl. 16:00

2026-02-18T16:00:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 16:00
Linje 30:		Linje 30:

	<blockquote>*) See Krafts Norges Beskr. 1 Deel S. 501 ff. og S. 599 f.<ref>Hans Hansen Rosencreutz, Relation om Norges Riges idsige Tilstand Anno 1699, trykt i ''Budstikken'', 4. årgang, nr. 65–77, se s. 538. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023100380012_023}}.</ref></blockquote>		<blockquote>*) See Krafts Norges Beskr. 1 Deel S. 501 ff. og S. 599 f.<ref>Hans Hansen Rosencreutz, Relation om Norges Riges idsige Tilstand Anno 1699, trykt i ''Budstikken'', 4. årgang, nr. 65–77, se s. 538. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023100380012_023}}.</ref></blockquote>

			== Thomas von Westen ==
			https://www.nb.no/items/bc9d4654ef35a697c322621a4bacd763?page=533&searchText=lector

	== Erik Pontoppidans observasjoner i 1753 ==		== Erik Pontoppidans observasjoner i 1753 ==

Henrikom: /* Jens Krafts beskrivelse i 1820 */

2026-02-18T15:36:05Z

Jens Krafts beskrivelse i 1820

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 15:36
Linje 44:		Linje 44:
	== Jens Krafts beskrivelse i 1820 ==		== Jens Krafts beskrivelse i 1820 ==

	Juristen og embetsmannen [[Jens Kraft]] utga mellom 1820 og 1842 et storstilt arbeid med tittelen ''[[Norges Beskrivelse (Jens Kraft)\|Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge]]''. Her omtaler han ~~aller~~ steder i Norge, deriblant Finnskogen og dens innbyggere. I to ulike kapitler [[Jens Krafts omtale av skogfinner\|omtaler han skogfinnene nærmere]].		Juristen og embetsmannen [[Jens Kraft]] utga mellom 1820 og 1842 et storstilt arbeid med tittelen ''[[Norges Beskrivelse (Jens Kraft)\|Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge]]''. Her omtaler han alle steder i Norge, deriblant Finnskogen og dens innbyggere. I to ulike kapitler [[Jens Krafts omtale av skogfinner\|omtaler han skogfinnene nærmere]].

	== Folkmängden på Finnskogarna fra 1823 ==		== Folkmängden på Finnskogarna fra 1823 ==

Henrikom: /* Reskript 5. desember 1685 */

2026-02-18T15:35:25Z

Reskript 5. desember 1685

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 15:35
Linje 19:		Linje 19:
	Visestattholder Just Høg ble bedt om at fut, sorenskriver og seks menn skulle lage manntall over «alle slags Finner» i Norge:		Visestattholder Just Høg ble bedt om at fut, sorenskriver og seks menn skulle lage manntall over «alle slags Finner» i Norge:

	5 Dec. Rescr. (til Vice-Statholderen) ang. at Fogderne og Sorenskriverne tilholdes, tilligemed 6 Mænd, at forfatte rigtigt Mandtal over de Finner, som opholde sig i Enhvers Fogderi, samt forklare, om de opholde sig der med eller uden Forlov; om Bonden har Skade eller Fordeel deraf; om de boe paa Rydnings-Pladse eller ei; om de svare Noget deraf eller ikke, samt om de søge Kirken og Thinget, eller sig derfra entholde m. v.<ref>Fr. Aug. Wessel Berg, ''Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813'' (Christiania: Cappelen, 1841), s. 142. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103067}}.</ref>		<blockquote>5 Dec. Rescr. (til Vice-Statholderen) ang. at Fogderne og Sorenskriverne tilholdes, tilligemed 6 Mænd, at forfatte rigtigt Mandtal over de Finner, som opholde sig i Enhvers Fogderi, samt forklare, om de opholde sig der med eller uden Forlov; om Bonden har Skade eller Fordeel deraf; om de boe paa Rydnings-Pladse eller ei; om de svare Noget deraf eller ikke, samt om de søge Kirken og Thinget, eller sig derfra entholde m. v.<ref>Fr. Aug. Wessel Berg, ''Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813'' (Christiania: Cappelen, 1841), s. 142. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103067}}.</ref></blockquote>

	== Finnemanntallet av 1686 ==		== Finnemanntallet av 1686 ==

Henrikom: /* Reskript 5. desember 1685 */

2026-02-18T15:34:57Z

Reskript 5. desember 1685

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 15:34
Linje 17:		Linje 17:

	==Reskript 5. desember 1685==		==Reskript 5. desember 1685==
	Visestattholder Just Høg ble bedt om at fut, sorenskriver og seks menn skulle lage manntall over «alle slags Finner» i Norge.		Visestattholder Just Høg ble bedt om at fut, sorenskriver og seks menn skulle lage manntall over «alle slags Finner» i Norge:

			5 Dec. Rescr. (til Vice-Statholderen) ang. at Fogderne og Sorenskriverne tilholdes, tilligemed 6 Mænd, at forfatte rigtigt Mandtal over de Finner, som opholde sig i Enhvers Fogderi, samt forklare, om de opholde sig der med eller uden Forlov; om Bonden har Skade eller Fordeel deraf; om de boe paa Rydnings-Pladse eller ei; om de svare Noget deraf eller ikke, samt om de søge Kirken og Thinget, eller sig derfra entholde m. v.<ref>Fr. Aug. Wessel Berg, ''Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813'' (Christiania: Cappelen, 1841), s. 142. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103067}}.</ref>

	== Finnemanntallet av 1686 ==		== Finnemanntallet av 1686 ==

Henrikom på 18. feb. 2026 kl. 15:27

2026-02-18T15:27:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 15:27
Linje 12:		Linje 12:

	==Skog-ordinansen 12. mai 1683==		==Skog-ordinansen 12. mai 1683==
	Skogfinner som praktiserte svedjebruk ble truet med dødsstraff.		Skogfinner som praktiserte svedjebruk ble truet med dødsstraff:

			<blockquote>7.) Eftersom og Braadehugst og Skovs-Ild af Skovbrændere foraarsage i Norge stor Skade, i hvorvel det ved mange Love og Frr. er forbudet; da, dersom nogen befindes sligt at have begaaet, maae enhver ham angribe; Og hvis han er en Skov-Finde, som boer paa Skovene, eller en Løsgiænger, bør han straffes paa Livet<ref>Jacob Henric Schou, ''Chronologisk Register over de Kongelige Forordninger og aabne Breve samt andre trykte Anordninger som fra aar 1670 af ere udkomne'', del 1 (København: Breum, 1795), s. 350. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014050824003}}.</ref></blockquote>

	==Reskript 5. desember 1685==		==Reskript 5. desember 1685==

Henrikom: /* Jens Krafts beskrivelse i 1820 */

2026-02-18T13:48:11Z

Jens Krafts beskrivelse i 1820

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 13:48
Linje 40:		Linje 40:
	== Jens Krafts beskrivelse i 1820 ==		== Jens Krafts beskrivelse i 1820 ==

			Juristen og embetsmannen [[Jens Kraft]] utga mellom 1820 og 1842 et storstilt arbeid med tittelen ''[[Norges Beskrivelse (Jens Kraft)\|Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge]]''. Her omtaler han aller steder i Norge, deriblant Finnskogen og dens innbyggere. I to ulike kapitler [[Jens Krafts omtale av skogfinner\|omtaler han skogfinnene nærmere]].

	== Folkmängden på Finnskogarna fra 1823 ==		== Folkmängden på Finnskogarna fra 1823 ==

Henrikom på 18. feb. 2026 kl. 12:23

2026-02-18T12:23:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 12:23
Linje 38:		Linje 38:
	Sognepresten i Trysil, [[Axel Christian Smith]], skrev i 1784 en [[Beskrivelse over Trysild Præstegjeld i Aggershuus Stift i Norge (1796-1798)\|topografisk skildring av prestegjeldet]]. Manuskriptet, som er voluminøst, ble serialisert og utgitt i ''Topografisk Journal for Norge'' mellom 1796 og 1798. Kapittel 21 er en omtale av «den Finske Slægt i vort Sogn».		Sognepresten i Trysil, [[Axel Christian Smith]], skrev i 1784 en [[Beskrivelse over Trysild Præstegjeld i Aggershuus Stift i Norge (1796-1798)\|topografisk skildring av prestegjeldet]]. Manuskriptet, som er voluminøst, ble serialisert og utgitt i ''Topografisk Journal for Norge'' mellom 1796 og 1798. Kapittel 21 er en omtale av «den Finske Slægt i vort Sogn».

	== Folkmängden på Finnskogarna ==		== Jens Krafts beskrivelse i 1820 ==


			== Folkmängden på Finnskogarna fra 1823 ==
	Den finske folkloristen og etnografen [[Carl Axel Gottlund (1796–1875)\|Carl Axel Gottlund]] besøkte Finnskogene i Sverige og Norge i 1821. Underveis kartla han den skogfinske befolkningen. Resultatet av undersøkelsene ble forelagt kongen i Sverige i 1823, som en del av søknaden for å opprette et eget finskspråklig administrativt område. Rapporten er tapt, men i Gottlunds arkiver finnes blant annet et arbeidsdokument som har fått tittelen «[[Folkmängden på Finnskogarna]]», med lister over finske navn som han kartla. Dokumentet er renskrevet og behandlet av Jan Myhrvold og Niclas Persson og foreligger i trykt utgave.<ref>Jan Myhrvold og Niclas Peerson (red.), "C. A. Gottlunds 'Folkmängden på Finnskogarna' fra 1823", oppdragsrapport nr. 3, 2004 (Elverum: Høgskolen i Hedmark, 2004). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011041208078}}.</ref> Dokumentet, som inneholder finske slektsnavn og hvor Gottlund fant personer som bar disse navnene, er en uvurderlig kilde for å rekonstruere nettverk av skogfinske slekter. Originalen ligger i Riksarkivet i Helsinki.<ref>.Arkiv etter Finska Historiska Samfundet, VII:9:8 og VII:9:9, i [https://astia.narc.fi/uusiastia/kortti%20aineisto.html?id=1385107862 det finske riksarkivet.]</ref>		Den finske folkloristen og etnografen [[Carl Axel Gottlund (1796–1875)\|Carl Axel Gottlund]] besøkte Finnskogene i Sverige og Norge i 1821. Underveis kartla han den skogfinske befolkningen. Resultatet av undersøkelsene ble forelagt kongen i Sverige i 1823, som en del av søknaden for å opprette et eget finskspråklig administrativt område. Rapporten er tapt, men i Gottlunds arkiver finnes blant annet et arbeidsdokument som har fått tittelen «[[Folkmängden på Finnskogarna]]», med lister over finske navn som han kartla. Dokumentet er renskrevet og behandlet av Jan Myhrvold og Niclas Persson og foreligger i trykt utgave.<ref>Jan Myhrvold og Niclas Peerson (red.), "C. A. Gottlunds 'Folkmängden på Finnskogarna' fra 1823", oppdragsrapport nr. 3, 2004 (Elverum: Høgskolen i Hedmark, 2004). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011041208078}}.</ref> Dokumentet, som inneholder finske slektsnavn og hvor Gottlund fant personer som bar disse navnene, er en uvurderlig kilde for å rekonstruere nettverk av skogfinske slekter. Originalen ligger i Riksarkivet i Helsinki.<ref>.Arkiv etter Finska Historiska Samfundet, VII:9:8 og VII:9:9, i [https://astia.narc.fi/uusiastia/kortti%20aineisto.html?id=1385107862 det finske riksarkivet.]</ref>

Henrikom: /* Eilert Sundts kapittel om skogfinnene */

2026-02-18T12:15:05Z

Eilert Sundts kapittel om skogfinnene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 12:15
Linje 48:		Linje 48:

	==Eilert Sundts kapittel om skogfinnene==		==Eilert Sundts kapittel om skogfinnene==
	I sin undersøkelse av ~~"Fante~~- eller Landstrygerfolket i ~~Norge"~~, bruker [[Eilert Sundt]] [[Skovfinner og Tiggerlapper\|et helt kapittel på å omtale skogfinnene]]. Delvis er observasjonene bygd på Sundts egne reiser i Finnskogen, dels på hva hans informanter har fortalt ham. I tillegg støtter han seg på hva han kan finne i tidligere litteratur og i Riksarkivet. Hans omtale av finnenes rykte for å være trolldomskyndige utmerker seg. Hans forsøksvise beskrivelse av skogfinnenes historie og utbredelse i Norge er også bemerkelsesverdig og vitner om hva slags kunnskap det var mulig å oppdrive om skogfinnene på 1800-tallet. Hans refleksjoner rundt språkbruk og språkendring er også verdifulle.		I sin undersøkelse av «Fante- eller Landstrygerfolket i Norge», bruker [[Eilert Sundt]] [[Skovfinner og Tiggerlapper\|et helt kapittel på å omtale skogfinnene]]. Delvis er observasjonene bygd på Sundts egne reiser i Finnskogen, dels på hva hans informanter har fortalt ham. I tillegg støtter han seg på hva han kan finne i tidligere litteratur og i Riksarkivet. Hans omtale av finnenes rykte for å være trolldomskyndige utmerker seg. Hans forsøksvise beskrivelse av skogfinnenes historie og utbredelse i Norge er også bemerkelsesverdig og vitner om hva slags kunnskap det var mulig å oppdrive om skogfinnene på 1800-tallet. Hans refleksjoner rundt språkbruk og språkendring er også verdifulle.

	==Skogfinnenes henvendelse til formannskapet i Grue i 1894==		==Skogfinnenes henvendelse til formannskapet i Grue i 1894==