Primærkilder til skogfinnenes historie i Norge - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 18. feb. 2026 kl. 16:00

2026-02-18T16:00:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 16:00
Linje 30:		Linje 30:

	<blockquote>*) See Krafts Norges Beskr. 1 Deel S. 501 ff. og S. 599 f.<ref>Hans Hansen Rosencreutz, Relation om Norges Riges idsige Tilstand Anno 1699, trykt i ''Budstikken'', 4. årgang, nr. 65–77, se s. 538. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023100380012_023}}.</ref></blockquote>		<blockquote>*) See Krafts Norges Beskr. 1 Deel S. 501 ff. og S. 599 f.<ref>Hans Hansen Rosencreutz, Relation om Norges Riges idsige Tilstand Anno 1699, trykt i ''Budstikken'', 4. årgang, nr. 65–77, se s. 538. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023100380012_023}}.</ref></blockquote>

			== Thomas von Westen ==
			https://www.nb.no/items/bc9d4654ef35a697c322621a4bacd763?page=533&searchText=lector

	== Erik Pontoppidans observasjoner i 1753 ==		== Erik Pontoppidans observasjoner i 1753 ==

Henrikom: /* Jens Krafts beskrivelse i 1820 */

2026-02-18T15:36:05Z

Jens Krafts beskrivelse i 1820

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 15:36
Linje 44:		Linje 44:
	== Jens Krafts beskrivelse i 1820 ==		== Jens Krafts beskrivelse i 1820 ==

	Juristen og embetsmannen [[Jens Kraft]] utga mellom 1820 og 1842 et storstilt arbeid med tittelen ''[[Norges Beskrivelse (Jens Kraft)\|Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge]]''. Her omtaler han ~~aller~~ steder i Norge, deriblant Finnskogen og dens innbyggere. I to ulike kapitler [[Jens Krafts omtale av skogfinner\|omtaler han skogfinnene nærmere]].		Juristen og embetsmannen [[Jens Kraft]] utga mellom 1820 og 1842 et storstilt arbeid med tittelen ''[[Norges Beskrivelse (Jens Kraft)\|Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge]]''. Her omtaler han alle steder i Norge, deriblant Finnskogen og dens innbyggere. I to ulike kapitler [[Jens Krafts omtale av skogfinner\|omtaler han skogfinnene nærmere]].

	== Folkmängden på Finnskogarna fra 1823 ==		== Folkmängden på Finnskogarna fra 1823 ==

Henrikom: /* Reskript 5. desember 1685 */

2026-02-18T15:35:25Z

Reskript 5. desember 1685

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 15:35
Linje 19:		Linje 19:
	Visestattholder Just Høg ble bedt om at fut, sorenskriver og seks menn skulle lage manntall over «alle slags Finner» i Norge:		Visestattholder Just Høg ble bedt om at fut, sorenskriver og seks menn skulle lage manntall over «alle slags Finner» i Norge:

	5 Dec. Rescr. (til Vice-Statholderen) ang. at Fogderne og Sorenskriverne tilholdes, tilligemed 6 Mænd, at forfatte rigtigt Mandtal over de Finner, som opholde sig i Enhvers Fogderi, samt forklare, om de opholde sig der med eller uden Forlov; om Bonden har Skade eller Fordeel deraf; om de boe paa Rydnings-Pladse eller ei; om de svare Noget deraf eller ikke, samt om de søge Kirken og Thinget, eller sig derfra entholde m. v.<ref>Fr. Aug. Wessel Berg, ''Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813'' (Christiania: Cappelen, 1841), s. 142. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103067}}.</ref>		<blockquote>5 Dec. Rescr. (til Vice-Statholderen) ang. at Fogderne og Sorenskriverne tilholdes, tilligemed 6 Mænd, at forfatte rigtigt Mandtal over de Finner, som opholde sig i Enhvers Fogderi, samt forklare, om de opholde sig der med eller uden Forlov; om Bonden har Skade eller Fordeel deraf; om de boe paa Rydnings-Pladse eller ei; om de svare Noget deraf eller ikke, samt om de søge Kirken og Thinget, eller sig derfra entholde m. v.<ref>Fr. Aug. Wessel Berg, ''Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813'' (Christiania: Cappelen, 1841), s. 142. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103067}}.</ref></blockquote>

	== Finnemanntallet av 1686 ==		== Finnemanntallet av 1686 ==

Henrikom: /* Reskript 5. desember 1685 */

2026-02-18T15:34:57Z

Reskript 5. desember 1685

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 15:34
Linje 17:		Linje 17:

	==Reskript 5. desember 1685==		==Reskript 5. desember 1685==
	Visestattholder Just Høg ble bedt om at fut, sorenskriver og seks menn skulle lage manntall over «alle slags Finner» i Norge.		Visestattholder Just Høg ble bedt om at fut, sorenskriver og seks menn skulle lage manntall over «alle slags Finner» i Norge:

			5 Dec. Rescr. (til Vice-Statholderen) ang. at Fogderne og Sorenskriverne tilholdes, tilligemed 6 Mænd, at forfatte rigtigt Mandtal over de Finner, som opholde sig i Enhvers Fogderi, samt forklare, om de opholde sig der med eller uden Forlov; om Bonden har Skade eller Fordeel deraf; om de boe paa Rydnings-Pladse eller ei; om de svare Noget deraf eller ikke, samt om de søge Kirken og Thinget, eller sig derfra entholde m. v.<ref>Fr. Aug. Wessel Berg, ''Kongelige Rescripter, Resolutioner og Collegial-Breve for Norge i Tidsrummet 1660-1813'' (Christiania: Cappelen, 1841), s. 142. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008111103067}}.</ref>

	== Finnemanntallet av 1686 ==		== Finnemanntallet av 1686 ==

Henrikom på 18. feb. 2026 kl. 15:27

2026-02-18T15:27:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 15:27
Linje 12:		Linje 12:

	==Skog-ordinansen 12. mai 1683==		==Skog-ordinansen 12. mai 1683==
	Skogfinner som praktiserte svedjebruk ble truet med dødsstraff.		Skogfinner som praktiserte svedjebruk ble truet med dødsstraff:

			<blockquote>7.) Eftersom og Braadehugst og Skovs-Ild af Skovbrændere foraarsage i Norge stor Skade, i hvorvel det ved mange Love og Frr. er forbudet; da, dersom nogen befindes sligt at have begaaet, maae enhver ham angribe; Og hvis han er en Skov-Finde, som boer paa Skovene, eller en Løsgiænger, bør han straffes paa Livet<ref>Jacob Henric Schou, ''Chronologisk Register over de Kongelige Forordninger og aabne Breve samt andre trykte Anordninger som fra aar 1670 af ere udkomne'', del 1 (København: Breum, 1795), s. 350. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014050824003}}.</ref></blockquote>

	==Reskript 5. desember 1685==		==Reskript 5. desember 1685==

Henrikom: /* Jens Krafts beskrivelse i 1820 */

2026-02-18T13:48:11Z

Jens Krafts beskrivelse i 1820

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 13:48
Linje 40:		Linje 40:
	== Jens Krafts beskrivelse i 1820 ==		== Jens Krafts beskrivelse i 1820 ==

			Juristen og embetsmannen [[Jens Kraft]] utga mellom 1820 og 1842 et storstilt arbeid med tittelen ''[[Norges Beskrivelse (Jens Kraft)\|Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge]]''. Her omtaler han aller steder i Norge, deriblant Finnskogen og dens innbyggere. I to ulike kapitler [[Jens Krafts omtale av skogfinner\|omtaler han skogfinnene nærmere]].

	== Folkmängden på Finnskogarna fra 1823 ==		== Folkmängden på Finnskogarna fra 1823 ==

Henrikom på 18. feb. 2026 kl. 12:23

2026-02-18T12:23:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 12:23
Linje 38:		Linje 38:
	Sognepresten i Trysil, [[Axel Christian Smith]], skrev i 1784 en [[Beskrivelse over Trysild Præstegjeld i Aggershuus Stift i Norge (1796-1798)\|topografisk skildring av prestegjeldet]]. Manuskriptet, som er voluminøst, ble serialisert og utgitt i ''Topografisk Journal for Norge'' mellom 1796 og 1798. Kapittel 21 er en omtale av «den Finske Slægt i vort Sogn».		Sognepresten i Trysil, [[Axel Christian Smith]], skrev i 1784 en [[Beskrivelse over Trysild Præstegjeld i Aggershuus Stift i Norge (1796-1798)\|topografisk skildring av prestegjeldet]]. Manuskriptet, som er voluminøst, ble serialisert og utgitt i ''Topografisk Journal for Norge'' mellom 1796 og 1798. Kapittel 21 er en omtale av «den Finske Slægt i vort Sogn».

	== Folkmängden på Finnskogarna ==		== Jens Krafts beskrivelse i 1820 ==


			== Folkmängden på Finnskogarna fra 1823 ==
	Den finske folkloristen og etnografen [[Carl Axel Gottlund (1796–1875)\|Carl Axel Gottlund]] besøkte Finnskogene i Sverige og Norge i 1821. Underveis kartla han den skogfinske befolkningen. Resultatet av undersøkelsene ble forelagt kongen i Sverige i 1823, som en del av søknaden for å opprette et eget finskspråklig administrativt område. Rapporten er tapt, men i Gottlunds arkiver finnes blant annet et arbeidsdokument som har fått tittelen «[[Folkmängden på Finnskogarna]]», med lister over finske navn som han kartla. Dokumentet er renskrevet og behandlet av Jan Myhrvold og Niclas Persson og foreligger i trykt utgave.<ref>Jan Myhrvold og Niclas Peerson (red.), "C. A. Gottlunds 'Folkmängden på Finnskogarna' fra 1823", oppdragsrapport nr. 3, 2004 (Elverum: Høgskolen i Hedmark, 2004). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011041208078}}.</ref> Dokumentet, som inneholder finske slektsnavn og hvor Gottlund fant personer som bar disse navnene, er en uvurderlig kilde for å rekonstruere nettverk av skogfinske slekter. Originalen ligger i Riksarkivet i Helsinki.<ref>.Arkiv etter Finska Historiska Samfundet, VII:9:8 og VII:9:9, i [https://astia.narc.fi/uusiastia/kortti%20aineisto.html?id=1385107862 det finske riksarkivet.]</ref>		Den finske folkloristen og etnografen [[Carl Axel Gottlund (1796–1875)\|Carl Axel Gottlund]] besøkte Finnskogene i Sverige og Norge i 1821. Underveis kartla han den skogfinske befolkningen. Resultatet av undersøkelsene ble forelagt kongen i Sverige i 1823, som en del av søknaden for å opprette et eget finskspråklig administrativt område. Rapporten er tapt, men i Gottlunds arkiver finnes blant annet et arbeidsdokument som har fått tittelen «[[Folkmängden på Finnskogarna]]», med lister over finske navn som han kartla. Dokumentet er renskrevet og behandlet av Jan Myhrvold og Niclas Persson og foreligger i trykt utgave.<ref>Jan Myhrvold og Niclas Peerson (red.), "C. A. Gottlunds 'Folkmängden på Finnskogarna' fra 1823", oppdragsrapport nr. 3, 2004 (Elverum: Høgskolen i Hedmark, 2004). {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011041208078}}.</ref> Dokumentet, som inneholder finske slektsnavn og hvor Gottlund fant personer som bar disse navnene, er en uvurderlig kilde for å rekonstruere nettverk av skogfinske slekter. Originalen ligger i Riksarkivet i Helsinki.<ref>.Arkiv etter Finska Historiska Samfundet, VII:9:8 og VII:9:9, i [https://astia.narc.fi/uusiastia/kortti%20aineisto.html?id=1385107862 det finske riksarkivet.]</ref>

Henrikom: /* Eilert Sundts kapittel om skogfinnene */

2026-02-18T12:15:05Z

Eilert Sundts kapittel om skogfinnene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 12:15
Linje 48:		Linje 48:

	==Eilert Sundts kapittel om skogfinnene==		==Eilert Sundts kapittel om skogfinnene==
	I sin undersøkelse av ~~"Fante~~- eller Landstrygerfolket i ~~Norge"~~, bruker [[Eilert Sundt]] [[Skovfinner og Tiggerlapper\|et helt kapittel på å omtale skogfinnene]]. Delvis er observasjonene bygd på Sundts egne reiser i Finnskogen, dels på hva hans informanter har fortalt ham. I tillegg støtter han seg på hva han kan finne i tidligere litteratur og i Riksarkivet. Hans omtale av finnenes rykte for å være trolldomskyndige utmerker seg. Hans forsøksvise beskrivelse av skogfinnenes historie og utbredelse i Norge er også bemerkelsesverdig og vitner om hva slags kunnskap det var mulig å oppdrive om skogfinnene på 1800-tallet. Hans refleksjoner rundt språkbruk og språkendring er også verdifulle.		I sin undersøkelse av «Fante- eller Landstrygerfolket i Norge», bruker [[Eilert Sundt]] [[Skovfinner og Tiggerlapper\|et helt kapittel på å omtale skogfinnene]]. Delvis er observasjonene bygd på Sundts egne reiser i Finnskogen, dels på hva hans informanter har fortalt ham. I tillegg støtter han seg på hva han kan finne i tidligere litteratur og i Riksarkivet. Hans omtale av finnenes rykte for å være trolldomskyndige utmerker seg. Hans forsøksvise beskrivelse av skogfinnenes historie og utbredelse i Norge er også bemerkelsesverdig og vitner om hva slags kunnskap det var mulig å oppdrive om skogfinnene på 1800-tallet. Hans refleksjoner rundt språkbruk og språkendring er også verdifulle.

	==Skogfinnenes henvendelse til formannskapet i Grue i 1894==		==Skogfinnenes henvendelse til formannskapet i Grue i 1894==

Henrikom: /* Hjemkjøpet fra det ankerske fideikommiss */

2026-02-18T12:14:41Z

Hjemkjøpet fra det ankerske fideikommiss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 12:14
Linje 45:		Linje 45:

	== Hjemkjøpet fra det ankerske fideikommiss ==		== Hjemkjøpet fra det ankerske fideikommiss ==
	I løpet av 1700-tallet hadde store skogseiendommer på Østlandet blitt kjøpt opp av trelasthandlere i Christiania. Ved overgangen til 1800-tallet var den desidert rikeste blant dem, [[Bernt Anker]], blitt eier av enorme mengder skog, også når det gjaldt deler av Finnskogen. Anker døde i 1805 og etterlot seg ingen direkte arvinger. Han hadde bestemt at formuen hans skulle forvaltes gjennom et "[[Det Ankerske fideikomiss\|fideikommiss]]". Slektningene fikk riktignok tak på en del av formuen gjennom søksmål og andre grep, men fideikommisset ble videreført inntil den store trelastbrannen i Christiania i 1819. Da ble fideikommisset erklært fallit og en skiftekommisjon ble opprettet for å dele opp formuen. Det var 142 eiendommer som skulle avhendes.<ref>Torgeir Fryjordet, ''Skogadministrasjonen i Norge gjennom tidende'', bind 1, ''Skogforhold, skogbruk og skogadministrasjon fram til 1850''. Oslo: Landbruksdepartementet og Direktoratet for statens skoger, 1992, s. 386-387. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307027}}.</ref> Det var kjøpers marked, og en rekke bønder i og rundt Finnskogen fikk anledning til å kjøpe tilbake eiendommene de eller fedrene før dem tidligere hadde eid eller brukt som en del av skogsallmenningene. Det påstås gjerne at skogfinnene ble utsatt for slavelignende forhold under Anker og fideikommisset, men det er usikkert hva påstandene bygges på.<ref>Olaf Lindtorp, ''Fra Finnskogene i Solør og Vermland''. Kongsvinger: i kommisjon hos Olaf Norli, 1943, s. 110-113. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070106113}}.</ref> Det savnes også en systematisk, helhetlig gjennomgang av hvilke skogfinner som kjøpte opp eiendommer. Skiftekommisjonens arkiver ligger på Nasjonalarkivet.<ref>Arkivene etter det ankerske fideikommis, [https://arkivportalen.no/entity/631788ed-c99c-4893-9b7b-01432e166a5d?ins=AV RA-S-4626 Finansdepartementet].</ref> Opplysninger om oppkjøpene skal også finnes i relevante justisprotokoller og i pantebøkene.<ref>Olaf Lindtorp, ''Fra Finnskogene i Solør og Vermland''. Kongsvinger: i kommisjon hos Olaf Norli, 1943, s. 118. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070106113}}.</ref>		I løpet av 1700-tallet hadde store skogseiendommer på Østlandet blitt kjøpt opp av trelasthandlere i Christiania. Ved overgangen til 1800-tallet var den desidert rikeste blant dem, [[Bernt Anker]], blitt eier av enorme mengder skog, også når det gjaldt deler av Finnskogen. Anker døde i 1805 og etterlot seg ingen direkte arvinger. Han hadde bestemt at formuen hans skulle forvaltes gjennom et «[[Det Ankerske fideikomiss\|fideikommiss]]». Slektningene fikk riktignok tak på en del av formuen gjennom søksmål og andre grep, men fideikommisset ble videreført inntil den store trelastbrannen i Christiania i 1819. Da ble fideikommisset erklært fallit og en skiftekommisjon ble opprettet for å dele opp formuen. Det var 142 eiendommer som skulle avhendes.<ref>Torgeir Fryjordet, ''Skogadministrasjonen i Norge gjennom tidende'', bind 1, ''Skogforhold, skogbruk og skogadministrasjon fram til 1850''. Oslo: Landbruksdepartementet og Direktoratet for statens skoger, 1992, s. 386-387. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061307027}}.</ref> Det var kjøpers marked, og en rekke bønder i og rundt Finnskogen fikk anledning til å kjøpe tilbake eiendommene de eller fedrene før dem tidligere hadde eid eller brukt som en del av skogsallmenningene. Det påstås gjerne at skogfinnene ble utsatt for slavelignende forhold under Anker og fideikommisset, men det er usikkert hva påstandene bygges på.<ref>Olaf Lindtorp, ''Fra Finnskogene i Solør og Vermland''. Kongsvinger: i kommisjon hos Olaf Norli, 1943, s. 110-113. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070106113}}.</ref> Det savnes også en systematisk, helhetlig gjennomgang av hvilke skogfinner som kjøpte opp eiendommer. Skiftekommisjonens arkiver ligger på Nasjonalarkivet.<ref>Arkivene etter det ankerske fideikommis, [https://arkivportalen.no/entity/631788ed-c99c-4893-9b7b-01432e166a5d?ins=AV RA-S-4626 Finansdepartementet].</ref> Opplysninger om oppkjøpene skal også finnes i relevante justisprotokoller og i pantebøkene.<ref>Olaf Lindtorp, ''Fra Finnskogene i Solør og Vermland''. Kongsvinger: i kommisjon hos Olaf Norli, 1943, s. 118. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010070106113}}.</ref>

	==Eilert Sundts kapittel om skogfinnene==		==Eilert Sundts kapittel om skogfinnene==

Henrikom på 18. feb. 2026 kl. 12:09

2026-02-18T12:09:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2026 kl. 12:09
Linje 21:		Linje 21:

	== Omtale i rapporten fra Hans Hansen Rosencreutz i 1699 ==		== Omtale i rapporten fra Hans Hansen Rosencreutz i 1699 ==
			[[Hans Hansen Rosencreutz]] var en dansk embetsmann som besatte flere sentrale verv i Norges administrasjon, blant annet i bergverket og som overkrigskommissær og justisråd. I 1690-årene ser han ut til å ha falt i kong [[Christian V\|Christian 5]].s unåde og ble avskjediget. Da [[Frederik IV\|Frederik 4.]] besteg tronen etter Christian 5.s død i 1699, leverte Rosencreutz inn en rapport om Norges tilstand på eget initiativ til den nye kongen. Kort tid etter fikk han ny stilling, nå i ledelsen for [[Rentekammeret]]. I rapporten, som i all hovedsak beskriver militært relevante forhold, forekommer et avsnitt om skogfinnene:

	<blockquote>Det femte Slags Folk kaldes Rugfinder, Søfinder og Lapper, hvoraf det første Slags, som sig Søndenfields opholde, *) ere det allerskadeligste Ukrud for Landet, som nogen Tid nævnes kan; thi som de vagere fast omkring i alle Skove og paa Fieldene, saa forderve de ikke alene Skytteriet for de rette Landsens Indbyggere, men og hvor man (dog meget uforsvarlig) haver dissimuleret deres slette Forhold, og bevilget dennem Rolighed, der have de paa mange Mile opbrændt de skiønneste og bedste Skove til deres Rug- og Næpebraater, Betienterne til en ringe Profit, men Kongen, Landet og Indbyggerne til allerstørste Skade; thi i Ufreds Tider ere de ikke alene de allerstørste Espioner, men og som de vide alle Gienveie og Stier i Skovene, saa maa hver fattig Mand frygte sig for deres Overfald, Røven og Tyverie, hvorom forrige Ufreds Tider har viist mange Exempler, og de af Undersaatterne, som ere berøvede deres timelig Velfærd, endnu kan bære Vidne om; hvorfor jeg uforgribelig allerunderdanigst skulde eragte, at det er høit fornøden, at denne Post ret examineres, og udledes hos hvem Skylden er, at Hans Kongl. Mayts allernaadigste Forordninger og Norges Lov, om saa dant Ukrud ikke at lide, saalidet er efterkommet og iagttaget.</blockquote>		<blockquote>Det femte Slags Folk kaldes Rugfinder, Søfinder og Lapper, hvoraf det første Slags, som sig Søndenfields opholde, *) ere det allerskadeligste Ukrud for Landet, som nogen Tid nævnes kan; thi som de vagere fast omkring i alle Skove og paa Fieldene, saa forderve de ikke alene Skytteriet for de rette Landsens Indbyggere, men og hvor man (dog meget uforsvarlig) haver dissimuleret deres slette Forhold, og bevilget dennem Rolighed, der have de paa mange Mile opbrændt de skiønneste og bedste Skove til deres Rug- og Næpebraater, Betienterne til en ringe Profit, men Kongen, Landet og Indbyggerne til allerstørste Skade; thi i Ufreds Tider ere de ikke alene de allerstørste Espioner, men og som de vide alle Gienveie og Stier i Skovene, saa maa hver fattig Mand frygte sig for deres Overfald, Røven og Tyverie, hvorom forrige Ufreds Tider har viist mange Exempler, og de af Undersaatterne, som ere berøvede deres timelig Velfærd, endnu kan bære Vidne om; hvorfor jeg uforgribelig allerunderdanigst skulde eragte, at det er høit fornøden, at denne Post ret examineres, og udledes hos hvem Skylden er, at Hans Kongl. Mayts allernaadigste Forordninger og Norges Lov, om saa dant Ukrud ikke at lide, saalidet er efterkommet og iagttaget.</blockquote>