Primstav - Sideversjonshistorikk

Rool på 17. jul. 2026 kl. 21:36

2026-07-17T21:36:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2026 kl. 21:36
Linje 21:		Linje 21:
	De fleste primstavene har to sider, en for vinterhalvåret fra [[14. oktober]] til [[13. april]], og en for sommerhalvåret fra [[14. april]] til [[13. oktober]]. Datoene her stemmer overens med den gregorianske kalenderen, som ble introdusert i Europa i 1582 under Pave Gregorius XIII, men som ble tatt i bruk i Norge (og Danmark) først i år 1700. Før dette brukte man den julianske kalenderen, og på eldre primstaver er første sommer- og vinterdag derfor henholdsvis 1. april og 1. oktober. Som regel er ukedagene bare markert med en strek. Noen primstaver deler opp dagene i sjudagersbolker, mens atter andre har en repeterende syklus av sju runer, slik at man kan følge ukedagene framover uavhengig av hvilken dag datoene faller på i ulike år. Slik blir primstaven en evighetskalender som snus hvert halvår. En slik kalender har ikke rom for å merke av bevegelige høytider som [[påske]] og [[pinse]].		De fleste primstavene har to sider, en for vinterhalvåret fra [[14. oktober]] til [[13. april]], og en for sommerhalvåret fra [[14. april]] til [[13. oktober]]. Datoene her stemmer overens med den gregorianske kalenderen, som ble introdusert i Europa i 1582 under Pave Gregorius XIII, men som ble tatt i bruk i Norge (og Danmark) først i år 1700. Før dette brukte man den julianske kalenderen, og på eldre primstaver er første sommer- og vinterdag derfor henholdsvis 1. april og 1. oktober. Som regel er ukedagene bare markert med en strek. Noen primstaver deler opp dagene i sjudagersbolker, mens atter andre har en repeterende syklus av sju runer, slik at man kan følge ukedagene framover uavhengig av hvilken dag datoene faller på i ulike år. Slik blir primstaven en evighetskalender som snus hvert halvår. En slik kalender har ikke rom for å merke av bevegelige høytider som [[påske]] og [[pinse]].

	Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som brukerne selv ikke markerte og gjerne heller ikke kjente symbolet eller navnet til. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og ~~etterhvert~~ også ny form. Et eksempel på det er [[Leksikon:Britemesse\|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og ~~etterhvert~~ begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.		Tegnene hadde i de fleste tilfeller opprinnelig en tilknytning til den kirkelige festen, og samsvarte med symboler som er brukt i kirkelig sammenheng. Når nye primstaver ble lagd, var det som kopier av eldre primstaver. Dermed hadde mange primstaver med merkedager som brukerne selv ikke markerte og gjerne heller ikke kjente symbolet eller navnet til. I en del tilfeller ble tegna gitt ny betydning, og etter hvert også ny form. Et eksempel på det er [[Leksikon:Britemesse\|britemesse]] ([[7. oktober]]). Opprinnelig kunne denne bli merket med en bok eller skriveoppsats, til minne om St. Birgittas visjoner. Fordi dagen sammenfalt med at det var tid for å karde ull ble den stiliserte boka feiltolket som en karde, og etter hvert begynte mange å merke dagen med dette redskapet. Samme dag er også et eksempel på at naturbruket kommer inn på primstaven, idet man også kunne merke den med to lyngkvister fordi bjørnen gravde hi og tørket lyng til dette.

	==Bruk==		==Bruk==
Linje 468:		Linje 468:
	\|[[Karimesse]]		\|[[Karimesse]]
	\|Minnedag for [[Katarina av Alexandria]]<br />Spinnetida begynte		\|Minnedag for [[Katarina av Alexandria]]<br />Spinnetida begynte
	\|Kors, sverd, hjul (ble ~~etterhvert~~ en rokk)		\|Kors, sverd, hjul (ble etter hvert en rokk)
	\|-		\|-
	\|[[30. november]]		\|[[30. november]]

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T10:54:59Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 10:54
Linje 761:		Linje 761:
	* Dybdahl, Audun 2007. St. Mary symbols on Norwegian calendar boards. ''Arv Nordic yearbook of folklore''.		* Dybdahl, Audun 2007. St. Mary symbols on Norwegian calendar boards. ''Arv Nordic yearbook of folklore''.
	* Dybdahl, Audun 2011. A group of calendar sticks from Trøndelag, Northern Norway and Greenland. ''Arv Nordic yearbook of folklore''.		* Dybdahl, Audun 2011. A group of calendar sticks from Trøndelag, Northern Norway and Greenland. ''Arv Nordic yearbook of folklore''.
	* Dybdahl, Audun 2011. ''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk ~~forl.~~. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}		* Dybdahl, Audun 2011. ''Primstaven i lys av helgenkulten''. Utg. Tapir akademisk forlag. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020248206}}
	* Hallonquist, Sven-Göran 1994. Primstaven. En runalmanacka. ''Runmärkt. Från brev til klotter'' (red. Benneth et al). Stockholm.		* Hallonquist, Sven-Göran 1994. Primstaven. En runalmanacka. ''Runmärkt. Från brev til klotter'' (red. Benneth et al). Stockholm.
	* Heramb-Aamot, H. 1961. To primstaver på Romsdalsmuseet. Romsdalsmuseet, Årbok 1958-60. Molde. s. 16-39.		* Heramb-Aamot, H. 1961. To primstaver på Romsdalsmuseet. Romsdalsmuseet, Årbok 1958-60. Molde. s. 16-39.

PaulVIF: /* Vintersida */

2025-12-17T16:21:34Z

Vintersida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2025 kl. 16:21
Linje 506:		Linje 506:
	\|-		\|-
	\|[[21. desember]]		\|[[21. desember]]
	\|[[~~Leksikon:Tomasmesse\|Tomasmesse~~]]		\|[[Thomasmesse]]
	\|Også kalt ''Thomas brygger''. Dagen til minne om apostelen Thomas.		\|Også kalt ''Thomas brygger''. Dagen til minne om apostelen Thomas.
	\|Kors, hånd eller bøtte/tønne		\|Kors, hånd eller bøtte/tønne
Linje 546:		Linje 546:
	\|-		\|-
	\|[[29. desember]]		\|[[29. desember]]
	\|[[~~Leksikon:Tomasmesse\|Tomasmesse~~]]		\|[[Thomasmesse]]
	\|Messedag for den hellige erkebiskop Thomas Becket av Canterbury.		\|Messedag for den hellige erkebiskop Thomas Becket av Canterbury.
	\|		\|

PaulVIF: /* Sommersida */

2025-12-13T22:17:20Z

Sommersida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 22:17
Linje 207:		Linje 207:
	\|[[8. juli]]		\|[[8. juli]]
	\|[[Leksikon:Sunnive virginis\|Sunniva Virginis]]		\|[[Leksikon:Sunnive virginis\|Sunniva Virginis]]
	\|Fest for ~~St.~~ Sunniva		\|Fest for den hellige [[Sunniva av Selja]]
	\|Krone, trefork eller hule		\|Krone, trefork eller hule
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Vintersida */

2025-12-13T18:11:48Z

Vintersida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 18:11
Linje 701:		Linje 701:
	\|-		\|-
	\|[[12. mars]]		\|[[12. mars]]
	\|[[~~Leksikon:Gregusmesse\|Gregusmesse~~]]		\|[[Gregorsmesse]]
	\|Pave [[Gregor den store]]s messedag. På Jæren var dette [[faredager\|flyttedag]].		\|Pave [[Gregor den store]]s messedag. På Jæren var dette [[faredager\|flyttedag]].
	\|~~Rokk~~ eller fugl		\|Kors eller fugl
	\|-		\|-
	\|[[16. mars]]		\|[[16. mars]]

PaulVIF på 13. des. 2025 kl. 17:17

2025-12-13T17:17:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 17:17
Linje 702:		Linje 702:
	\|[[12. mars]]		\|[[12. mars]]
	\|[[Leksikon:Gregusmesse\|Gregusmesse]]		\|[[Leksikon:Gregusmesse\|Gregusmesse]]
	\|Pave Gregor den ~~stores~~ messedag. På Jæren var dette [[faredager\|flyttedag]].		\|Pave [[Gregor den store]]s messedag. På Jæren var dette [[faredager\|flyttedag]].
	\|Rokk eller fugl		\|Rokk eller fugl
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Sommersida */

2025-12-11T16:32:48Z

Sommersida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2025 kl. 16:32
Linje 362:		Linje 362:
	\|[[29. september]]		\|[[29. september]]
	\|[[Mikkelsmesse]]		\|[[Mikkelsmesse]]
	\|Fest for erkeengelen Mikael.<br />Landbruk: Avlingen skulle være i hus.<br />Annet: Betalingstermin og flyttedag.		\|Fest for [[erkeengelen Mikael]].<br />Landbruk: Avlingen skulle være i hus.<br />Annet: Betalingstermin og flyttedag.
	\|Lur eller vekt		\|Lur eller vekt
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Sommersida */

2025-12-11T16:30:30Z

Sommersida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2025 kl. 16:30
Linje 252:		Linje 252:
	\|[[22. juli]]		\|[[22. juli]]
	\|[[Magdalimesse]]		\|[[Magdalimesse]]
	\|Også kalt Mari stol, minnedag for Den hellige Maria Magdalena.		\|Også kalt Mari stol, minnedag for Den hellige [[Maria Magdalena]].
	\|Krone, kors		\|Krone, kors
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Sommersida */

2025-12-11T14:12:34Z

Sommersida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2025 kl. 14:12
Linje 252:		Linje 252:
	\|[[22. juli]]		\|[[22. juli]]
	\|[[Magdalimesse]]		\|[[Magdalimesse]]
	\|Også kalt Mari stol, minnedag for Den hellige Maria Magdalena ~~(festum Marie Magdalene)~~.		\|Også kalt Mari stol, minnedag for Den hellige Maria Magdalena.
	\|Krone, kors		\|Krone, kors
	\|-		\|-

PaulVIF: /* Sommersida */

2025-12-11T13:49:20Z

Sommersida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2025 kl. 13:49
Linje 251:		Linje 251:
	\|-		\|-
	\|[[22. juli]]		\|[[22. juli]]
	\|[[~~Leksikon:Magdalimesse\|~~Magdalimesse]]		\|[[Magdalimesse]]
	\|Også kalt Mari stol, minnedag for Den hellige Maria Magdalena (festum Marie Magdalene).		\|Også kalt Mari stol, minnedag for Den hellige Maria Magdalena (festum Marie Magdalene).
	\|Krone, kors		\|Krone, kors