Prinds Christian Augusts Minde - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

2026-04-03T13:32:44Z

Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:32
Linje 11:		Linje 11:
	Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med [[skomaker]]-, seilmaker- og [[Smed\|smedverksted]]. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.</onlyinclude>		Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med [[skomaker]]-, seilmaker- og [[Smed\|smedverksted]]. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.</onlyinclude>

	Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)\|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].		Forstander, cand.jur. [[Arne Omsted (1868–1957)\|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].

	I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[Folk i Storgata]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene. [[Prindsens venner]] har arbeidet for å totalfrede området, og det ble vedtaksfredet etter [[kulturminneloven]] 2. september 2009.		I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[Folk i Storgata]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene. [[Prindsens venner]] har arbeidet for å totalfrede området, og det ble vedtaksfredet etter [[kulturminneloven]] 2. september 2009.

Simen1995: linker

2025-05-28T17:36:57Z

linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 17:36
Linje 9:		Linje 9:
	I tillegg til tvangsarbeidsanstalt huset anlegget også [[Christiania Sindssygeasyl]] fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]] og flyttet til [[Dikemark sykehus\|Dikemark]] i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten stadig større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. Anlegget hadde også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren [[Christian Krohg]] inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.		I tillegg til tvangsarbeidsanstalt huset anlegget også [[Christiania Sindssygeasyl]] fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]] og flyttet til [[Dikemark sykehus\|Dikemark]] i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten stadig større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. Anlegget hadde også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren [[Christian Krohg]] inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.

	Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.</onlyinclude>		Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med [[skomaker]]-, seilmaker- og [[Smed\|smedverksted]]. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.</onlyinclude>

	Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)\|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].		Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)\|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].

PaulVIF på 22. sep. 2024 kl. 18:30

2024-09-22T18:30:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2024 kl. 18:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Storgata 36.jpeg\|Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36.\|Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Storgata 36.jpeg\|Utestedet Gaasa i Mangelsgården i Storgata 36.\|Johanne Bergkvist, Oslo byarkiv}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Christian Krogh Albertine i politilægens venteværelse.jpg\|Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36\|Christian Krohg/Nasjonalgalleriet}}		{{thumb\|Christian Krogh Albertine i politilægens venteværelse.jpg\|Kontroll av offentlige prostituerte ble gjort i politilegens kontor i Storgata 36\|Christian Krohg/Nasjonalgalleriet}}
	<onlyinclude>'''[[Prinds Christian Augusts Minde]]''', også kalt '''Mangelsgården''', var en beryktet [[tvangsarbeid]]sanstalt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 36 i [[Kristiania]] i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde [[Opstad arbeidshus\|Opstad tvangsarbeidshus]] på [[Jæren]]. I dag er hele institusjonen totalfredet.		<onlyinclude>'''[[Prinds Christian Augusts Minde]]''', også kalt '''Mangelsgården''', var en beryktet [[tvangsarbeid]]sanstalt i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] 36 i [[Kristiania]] i nesten 100 år fram til 1915 da denne virksomheten ble flyttet til det nybygde [[Opstad arbeidshus\|Opstad tvangsarbeidshus]] på [[Jæren]]. I dag er hele institusjonen totalfredet. </onlyinclude>

	I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren [[Fredrik Ferdinand Hausmann]]. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong [[Fredrik V]] bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen.		I 1809 opprettet en gruppe av byens velstående borgere stiftelsen Prinds Christian Augusts Minde. Stiftelsen kjøpte i 1812 herskapsvillaen Mangelsgården i Storgata 36, som opprinnelig var opprinnelig en herskapelig barokkgård fra 1700-tallet med karpedam og løkkeåkerdrift, hovedsakelig anlagt av den daværende eieren [[Fredrik Ferdinand Hausmann]]. Gården ble på denne tiden regnet som byens fineste, og kong [[Fredrik V]] bodde her da han besøkte Christiania i 1749. Gården fikk navnet Mangelsgården etter den senere eieren general Johan Mangelssen.

Cnyborg på 5. apr. 2024 kl. 07:01

2024-04-05T07:01:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2024 kl. 07:01
Linje 40:		Linje 40:
	{{Artikkelkoord\|59.91502\|N\|10.75658\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91502\|N\|10.75658\|Ø}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	[[Kategori:Fengsler]]		[[Kategori:Fengsler]]
	[[Kategori:Psykiatriske sjukehus]]		[[Kategori:Psykiatriske sjukehus]]

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-07T18:30:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 18:30
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Opphør i 1915]]		[[Kategori:Opphør i 1915]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Siri Iversen: -

2023-07-14T10:23:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2023 kl. 10:23
Linje 24:		Linje 24:
	Fil:Prinds Christian Augusts Minde Oslo skilt 2013.jpg\|Nærbilde av skilt.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		Fil:Prinds Christian Augusts Minde Oslo skilt 2013.jpg\|Nærbilde av skilt.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
	Fil:Asyl Storgata 36 Oslo.jpg\|Bygningene [[Christiania Sindssygeasyl]] etter utvidelsen 1860-1862, ark. [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]]. Kvinneavdelingen til høyre.{{byline\|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1961}}		Fil:Asyl Storgata 36 Oslo.jpg\|Bygningene [[Christiania Sindssygeasyl]] etter utvidelsen 1860-1862, ark. [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]]. Kvinneavdelingen til høyre.{{byline\|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1961}}
			Fil:No-nb digibok 2010032303038 0308 1.jpg\|Mangelsgården. Fra boka "Gamle Christiania-billeder" av Alf Collett, 1893.
	</gallery>		</gallery>

Inger-Marit: Oppdaterte navn på utested

2022-09-12T14:35:26Z

Oppdaterte navn på utested

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2022 kl. 14:35
Linje 13:		Linje 13:
	Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)\|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].		Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)\|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].

	I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[~~Gaasa~~]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene. [[Prindsens venner]] har arbeidet for å totalfrede området, og det ble vedtaksfredet etter [[kulturminneloven]] 2. september 2009.		I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[Folk i Storgata]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene. [[Prindsens venner]] har arbeidet for å totalfrede området, og det ble vedtaksfredet etter [[kulturminneloven]] 2. september 2009.

	Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Christiania Sindssygeasyl og Prindsens venner oppbevares i [[Oslo byarkiv]].		Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Christiania Sindssygeasyl og Prindsens venner oppbevares i [[Oslo byarkiv]].

PaulVIF på 8. des. 2021 kl. 16:34

2021-12-08T16:34:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:34
Linje 7:		Linje 7:
	I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.		I 1819 ble det åpnet arbeidsanstalt her. Hensikten var å sysselsette fattige og arbeidsløse, men anstalten ble raskt i hovedsak en tvangsarbeidsanstalt.
	{{Utdypende artikkel\|Christiania Sindssygeasyl}}		{{Utdypende artikkel\|Christiania Sindssygeasyl}}
	I tillegg til tvangsarbeidsanstalt ~~har~~ anlegget ~~huset~~ [[Christiania Sindssygeasyl]] fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]] og flyttet til [[Dikemark sykehus\|Dikemark]] i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten ~~stdif~~ større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. ~~Det var~~ også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren [[Christian Krohg]] inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.		I tillegg til tvangsarbeidsanstalt huset anlegget også [[Christiania Sindssygeasyl]] fra 1829, utvidet i 1863 etter tegninger av [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]] og flyttet til [[Dikemark sykehus\|Dikemark]] i 1908. I denne perioden krevde asylvirksomheten stadig større plass, på bekostning av arbeidsanstalten. Anlegget hadde også et fattigsykehus, dampkjøkken og politilegens kontor for visitasjon av prostituerte. Her fant kunstneren [[Christian Krohg]] inspirasjon til maleriet av Albertine hos politilegen.

	Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.</onlyinclude>		Arbeidet i anstalten var hardt og monotont. Det besto av tekstilarbeid som spinning og veving, drevplukking som var opptrevling av gammelt tauverk, en rekke ulike verksteder med skomaker-, seilmaker- og smedverksted. Utearbeid var steinpukking eller veiarbeid.</onlyinclude>

PaulVIF på 8. des. 2021 kl. 16:29

2021-12-08T16:29:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:29
Linje 13:		Linje 13:
	Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)\|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].		Forstander, cand. jur. [[Arne Omsted (1868–1957)\|Arne Omsted]] fra 1898, forstander i 17 år før han startet tvangsarbeidshuset på Opstad på Jæren som åpnet i 1915 med 174 innsatte herfra, og så til sist [[Botsfengselet]].

	I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[Gaasa]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene. [[Prindsens venner]] ~~arbeider~~ for å totalfrede området, og det ble vedtaksfredet etter [[kulturminneloven]] 2. september 2009.		I dag huser komplekset flere kommunale boliger og sosiale virksomheter. I tillegg ligger utestedet [[Gaasa]] og butikken [[Friends Fair Trade]] i bygningene. [[Prindsens venner]] har arbeidet for å totalfrede området, og det ble vedtaksfredet etter [[kulturminneloven]] 2. september 2009.

	Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Christiania Sindssygeasyl og Prindsens venner oppbevares i [[Oslo byarkiv]].		Arkivet etter Prinds Christian Augusts Minde, arbeidsanstalten og Christiania Sindssygeasyl og Prindsens venner oppbevares i [[Oslo byarkiv]].

PaulVIF: /* Galleri */

2021-12-08T16:12:29Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2021 kl. 16:12
Linje 23:		Linje 23:
	Fil:No-nb digibok 2014093008073 V2.jpg\|Kart over anlegget, fra boka ''Prinds Christian Augusts minde'', utgitt 1911.		Fil:No-nb digibok 2014093008073 V2.jpg\|Kart over anlegget, fra boka ''Prinds Christian Augusts minde'', utgitt 1911.
	Fil:Prinds Christian Augusts Minde Oslo skilt 2013.jpg\|Nærbilde av skilt.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}		Fil:Prinds Christian Augusts Minde Oslo skilt 2013.jpg\|Nærbilde av skilt.{{byline\|Stig Rune Pedersen (2013)}}
			Fil:Asyl Storgata 36 Oslo.jpg\|Bygningene [[Christiania Sindssygeasyl]] etter utvidelsen 1860-1862, ark. [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)\|Peter Høier Holtermann]]. Kvinneavdelingen til høyre.{{byline\|[[Dagbladet]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1961}}
	</gallery>		</gallery>