Prinsdal (strøk) - Sideversjonshistorikk

Leharu: Lagt til bilde

2026-01-06T16:08:17Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2026 kl. 16:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Prinsdal200418.jpg\|Den søndre delen av Prinsdal sett fra [[Høgåsveien (Oslo)\|Høgåsveien]].\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}		<onlyinclude>{{thumb\|Prinsdal200418.jpg\|Den søndre delen av Prinsdal sett fra [[Høgåsveien (Oslo)\|Høgåsveien]].\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|Oslo Berglyveien oversikt 230407.jpg\|Horisontal- og vertikaldelte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]] i [[Berglyveien (Oslo)\|Berglyveien]] tilhørende [[Lerdal borettslag]].\|Leif-Harald Ruud\|2023}}		{{thumb\|Oslo Berglyveien oversikt 230407.jpg\|Horisontal- og vertikaldelte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]] i [[Berglyveien (Oslo)\|Berglyveien]] tilhørende [[Lerdal borettslag]].\|Leif-Harald Ruud\|2023}}
			{{thumb\|Oslo Sponstuveien oversikt 260106.JPG\|Villabebyggelse i den søndre delen av Sponstuveien.\|Leif-Harald Ruud\|2026}}

	'''[[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Nordre Follo kommune]] i sør.		'''[[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Nordre Follo kommune]] i sør.

Emilhyttel: koord.

2025-12-08T09:01:12Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 09:01
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}{{Artikkelkoord\|59.83307\|N\|10.80792\|Ø}}

PaulVIF på 19. apr. 2025 kl. 16:01

2025-04-19T16:01:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2025 kl. 16:01
Linje 14:		Linje 14:
	Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på [[Ljan skole]] tre kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på [[Prinsdal skole]] ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel, men da 2. byggetrinn sto ferdig i 1960 fikk alle barna i dalen plass. En ny gymnastikksal med scene ble innviet i 1965, og i perioden 1985–2018 har skoleanlegget blitt supplert med flere bygninger.		Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på [[Ljan skole]] tre kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på [[Prinsdal skole]] ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel, men da 2. byggetrinn sto ferdig i 1960 fikk alle barna i dalen plass. En ny gymnastikksal med scene ble innviet i 1965, og i perioden 1985–2018 har skoleanlegget blitt supplert med flere bygninger.

	I 1968 ble [[Hauketo ungdomsskole]] (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]], [[Klemetsrud (strøk)\|Klemetsrud]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]].		I 1968 ble [[Hauketo skole (1968)\|Hauketo ungdomsskole]] (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]], [[Klemetsrud (strøk)\|Klemetsrud]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]].

	Frem mot midten av 1950-årene var barnetettheten størst i de nye drabantbyene, så det var naturlig nok der krafttakene ble satt inn når det gjaldt bygging av barnehager og daghjem. På Hauketo og i Prinsdal dekket to utendørs barnehager - såkalte «parker» - behovet til utpå 1970-tallet, da det første innendørs daghjemmet åpnet på Lerdal gård.		Frem mot midten av 1950-årene var barnetettheten størst i de nye drabantbyene, så det var naturlig nok der krafttakene ble satt inn når det gjaldt bygging av barnehager og daghjem. På Hauketo og i Prinsdal dekket to utendørs barnehager - såkalte «parker» - behovet til utpå 1970-tallet, da det første innendørs daghjemmet åpnet på Lerdal gård.

PaulVIF: /* Aktiviteter og andre tilbud */

2025-04-18T07:12:04Z

Aktiviteter og andre tilbud

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2025 kl. 07:12
Linje 19:		Linje 19:

	==Aktiviteter og andre tilbud==		==Aktiviteter og andre tilbud==
	Lerdal gård skulle også komme til å huse en av Oslos eldste fritidsklubber. Lerdal Fritidsklubb eller «Låven» ble stiftet i 1962, etter at midtseksjonen av driftsbygningen på gården var blitt revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.		[[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal gård]] skulle også komme til å huse en av Oslos eldste fritidsklubber. Lerdal Fritidsklubb eller «Låven» ble stiftet i 1962, etter at midtseksjonen av driftsbygningen på gården var blitt revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.

	Ved inngangen til 2022 er det to større dagligvareforretninger i Prinsdal, en håndfull butikker innenfor andre bransjer, et helsestudio samt fire spisesteder. I tillegg er den ene av Oslos fem ambulansestasjoner plassert i Prinsdal.		Ved inngangen til 2022 er det to større dagligvareforretninger i Prinsdal, en håndfull butikker innenfor andre bransjer, et helsestudio samt fire spisesteder. I tillegg er den ene av Oslos fem ambulansestasjoner plassert i Prinsdal.

PaulVIF: /* Skoler og barnehager */

2025-04-18T07:11:14Z

Skoler og barnehager

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2025 kl. 07:11
Linje 12:		Linje 12:
	==Skoler og barnehager==		==Skoler og barnehager==

	Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på [[Ljan skole]] 3 kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på [[Prinsdal skole]] ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel, men da 2. byggetrinn sto ferdig i 1960 fikk alle barna i dalen plass. En ny gymnastikksal med scene ble innviet i 1965, og i perioden 1985–2018 har skoleanlegget blitt supplert med flere bygninger.		Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på [[Ljan skole]] tre kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på [[Prinsdal skole]] ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel, men da 2. byggetrinn sto ferdig i 1960 fikk alle barna i dalen plass. En ny gymnastikksal med scene ble innviet i 1965, og i perioden 1985–2018 har skoleanlegget blitt supplert med flere bygninger.

	I 1968 ble [[Hauketo ungdomsskole]] (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]], [[Klemetsrud (strøk)\|Klemetsrud]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]].		I 1968 ble [[Hauketo ungdomsskole]] (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]], [[Klemetsrud (strøk)\|Klemetsrud]] og [[Ljan (strøk)\|Ljan]].

Rool på 27. des. 2023 kl. 11:04

2023-12-27T11:04:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 11:04
Linje 28:		Linje 28:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Prinsdal Toppåsen 090212.jpg\|Bebyggelse i [[Toppåsen (boligområde i Oslo)\|Toppåsens]] østskråning. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}		Fil:Prinsdal Toppåsen 090212.jpg\|Bebyggelse i [[Toppåsen (boligområde i Oslo)\|Toppåsens]] østskråning. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}
	Fil:LHR-210605-35ferdig.jpg\|Prinsdal skole slik ~~det~~ framstår i 2021 etter de siste utbyggingene. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}		Fil:LHR-210605-35ferdig.jpg\|Prinsdal skole slik den framstår i 2021 etter de siste utbyggingene. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}
	Fil:Prinsdals vel - no-nb digifoto 20160128 00064 NB NS 001115C.jpg\|Velhuset i Prinsdal er et funkisbygg fra mellomkrigstiden. {{byline\|[[Narve Skarpmoen]]}}		Fil:Prinsdals vel - no-nb digifoto 20160128 00064 NB NS 001115C.jpg\|Velhuset i Prinsdal er et funkisbygg fra mellomkrigstiden. {{byline\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	Fil:310442 10150444589092429 525997428 10249042 117287988 n.jpg\|Velhuset i 2004. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}		Fil:310442 10150444589092429 525997428 10249042 117287988 n.jpg\|Velhuset i 2004. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}

Leharu på 26. des. 2023 kl. 20:50

2023-12-26T20:50:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2023 kl. 20:50
Linje 25:		Linje 25:
	Nærheten til Marka gir gode muligheter til friluftsliv hele året. Prinsdal ligger i randsonen av [[Grønliåsen]], og dette skogsområdet fikk sin egen lysløype rundt 1970. Den 3,7 kilometer lange rundløypa starter ved Burud gård i nord; følger randsonen av skogen forbi industriområdet på Bjørnerud og videre i utkanten av Bjørndalsjordene, og bøyer gradvis av i retning idrettsbanen før den så fortsetter i lett skogsterreng nordover mot utgangspunktet. I tillegg går det en sidetrasé til Bjørndal, og vinteren 2022 ble denne forlenget til [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]]. Dermed er det sammenhengende lysløype fra Burud til [[Oppegård (boligstrøk i Nordre Follo)\|Oppegård]].		Nærheten til Marka gir gode muligheter til friluftsliv hele året. Prinsdal ligger i randsonen av [[Grønliåsen]], og dette skogsområdet fikk sin egen lysløype rundt 1970. Den 3,7 kilometer lange rundløypa starter ved Burud gård i nord; følger randsonen av skogen forbi industriområdet på Bjørnerud og videre i utkanten av Bjørndalsjordene, og bøyer gradvis av i retning idrettsbanen før den så fortsetter i lett skogsterreng nordover mot utgangspunktet. I tillegg går det en sidetrasé til Bjørndal, og vinteren 2022 ble denne forlenget til [[Fløysbonn (område i Nordre Follo)\|Fløysbonn]]. Dermed er det sammenhengende lysløype fra Burud til [[Oppegård (boligstrøk i Nordre Follo)\|Oppegård]].

			==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Prinsdal Toppåsen 090212.jpg\|Bebyggelse i [[Toppåsen (boligområde i Oslo)\|Toppåsens]] østskråning. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}		Fil:Prinsdal Toppåsen 090212.jpg\|Bebyggelse i [[Toppåsen (boligområde i Oslo)\|Toppåsens]] østskråning. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}

Leharu på 17. okt. 2023 kl. 13:42

2023-10-17T13:42:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2023 kl. 13:42
Linje 19:		Linje 19:

	==Aktiviteter og andre tilbud==		==Aktiviteter og andre tilbud==
	Lerdal gård skulle også komme til å huse en av Oslos eldste fritidsklubber. «Låven» ~~har vært~~ i ~~drift siden 1950-tallet~~, da midtseksjonen av driftsbygningen på ~~Lerdal gård ble~~ revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.		Lerdal gård skulle også komme til å huse en av Oslos eldste fritidsklubber. Lerdal Fritidsklubb eller «Låven» ble stiftet i 1962, etter at midtseksjonen av driftsbygningen på gården var blitt revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.

	Ved inngangen til 2022 er det to større dagligvareforretninger i Prinsdal, en håndfull butikker innenfor andre bransjer, et helsestudio samt fire spisesteder. I tillegg er den ene av Oslos fem ambulansestasjoner plassert i Prinsdal.		Ved inngangen til 2022 er det to større dagligvareforretninger i Prinsdal, en håndfull butikker innenfor andre bransjer, et helsestudio samt fire spisesteder. I tillegg er den ene av Oslos fem ambulansestasjoner plassert i Prinsdal.

Rool på 21. jun. 2023 kl. 16:19

2023-06-21T16:19:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 16:19
Linje 19:		Linje 19:

	==Aktiviteter og andre tilbud==		==Aktiviteter og andre tilbud==
	Lerdal gård skulle også komme til å huse en av av Oslos eldste fritidsklubber. «Låven» har vært i drift siden 1950-tallet, da midtseksjonen av driftsbygningen på Lerdal gård ble revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.		Lerdal gård skulle også komme til å huse en av Oslos eldste fritidsklubber. «Låven» har vært i drift siden 1950-tallet, da midtseksjonen av driftsbygningen på Lerdal gård ble revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene.

	Ved inngangen til 2022 er det to større dagligvareforretninger i Prinsdal, en håndfull butikker innenfor andre bransjer, et helsestudio samt fire spisesteder. I tillegg er den ene av Oslos fem ambulansestasjoner plassert i Prinsdal.		Ved inngangen til 2022 er det to større dagligvareforretninger i Prinsdal, en håndfull butikker innenfor andre bransjer, et helsestudio samt fire spisesteder. I tillegg er den ene av Oslos fem ambulansestasjoner plassert i Prinsdal.

Marthe Glad: include

2023-06-21T09:10:12Z

include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Prinsdal200418.jpg\|Den søndre delen av Prinsdal sett fra [[Høgåsveien (Oslo)\|Høgåsveien]].\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}		{{thumb\|Prinsdal200418.jpg\|Den søndre delen av Prinsdal sett fra [[Høgåsveien (Oslo)\|Høgåsveien]].\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}
	{{thumb\|Oslo Berglyveien oversikt 230407.jpg\|Horisontal- og vertikaldelte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]] i [[Berglyveien (Oslo)\|Berglyveien]] tilhørende [[Lerdal borettslag]].\|Leif-Harald Ruud\|2023}}		<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Berglyveien oversikt 230407.jpg\|Horisontal- og vertikaldelte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]] i [[Berglyveien (Oslo)\|Berglyveien]] tilhørende [[Lerdal borettslag]].\|Leif-Harald Ruud\|2023}}

	'''[[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Nordre Follo kommune]] i sør.		'''[[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Nordre Follo kommune]] i sør.
Linje 6:		Linje 6:
	Prinsdal nevnes i skriftlige kilder i 1578. Det var da to Prinsdal-gårder, «Øffre og Nedre Prindtzdaal». Stedsnavnet Prinsdal finnes også i [[Trøgstad]] i [[Østfold]], der som naboeiendom til [[Prinsrud]]. I [[Norske Gaardnavne]] konkluderer [[Oluf Rygh]] med at betydningen av disse Prins-navnene «kjendes ikke», men som en kuriositet kan nevnes at «-dal» skriver «-daal» på flamsk. [[Lybekk under Vestre Holmen\|Lybekk]] og [[Meklenborg under Bjørndal\|Meklenborg]] er eksempler på gårdsnavn som er importert fra utlandet, og bl.a. i Belgia finnes stedsnavnet ''Prinsdaal''. Om ikke annet, så er i hvert fall dette en interessant teori.		Prinsdal nevnes i skriftlige kilder i 1578. Det var da to Prinsdal-gårder, «Øffre og Nedre Prindtzdaal». Stedsnavnet Prinsdal finnes også i [[Trøgstad]] i [[Østfold]], der som naboeiendom til [[Prinsrud]]. I [[Norske Gaardnavne]] konkluderer [[Oluf Rygh]] med at betydningen av disse Prins-navnene «kjendes ikke», men som en kuriositet kan nevnes at «-dal» skriver «-daal» på flamsk. [[Lybekk under Vestre Holmen\|Lybekk]] og [[Meklenborg under Bjørndal\|Meklenborg]] er eksempler på gårdsnavn som er importert fra utlandet, og bl.a. i Belgia finnes stedsnavnet ''Prinsdaal''. Om ikke annet, så er i hvert fall dette en interessant teori.

	Begge Prinsdal-gårdene i Aker ble lenge eid av Christiania-borgere. [[Øvre Prinsdal (Oslo gnr. 188/1)\|Øvre Prinsdal]] lå fra 1786 under [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. Til denne Prinsdal-gården hørte husmannsplassen [[Burud under Øvre Prinsdal\|Burud]], som trolig ble ryddet på 1700-tallet. Området utgjorde på den tiden en omgangsskolekrets som gikk under navnet Prinsdalsfjerdingen.		Begge Prinsdal-gårdene i Aker ble lenge eid av Christiania-borgere. [[Øvre Prinsdal (Oslo gnr. 188/1)\|Øvre Prinsdal]] lå fra 1786 under [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. Til denne Prinsdal-gården hørte husmannsplassen [[Burud under Øvre Prinsdal\|Burud]], som trolig ble ryddet på 1700-tallet. Området utgjorde på den tiden en omgangsskolekrets som gikk under navnet Prinsdalsfjerdingen.</onlyinclude>

	Tidlig på 1900-tallet ble det oppført en del småhus på Prinsdal. I begynnelsen var det mest fritidsbebyggelse, men fra 1920-tallet ble det i større utstrekning oppført helårsboliger. Denne utviklingen akselererte etter at [[Aker kommune]] var blitt slått sammen med Oslo 1. januar 1948: [[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal gård]] var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920, og like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål. Et stort antall horisontal- og vertikaldelte [[typehus]]; såkalte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]]; ble så oppført av OBOS i perioden 1948-50. I tillegg fikk også privatpersoner anledning til å bygge småhus på festede tomter innenfor de normene den nylig etablerte [[Husbanken]] stilte.		Tidlig på 1900-tallet ble det oppført en del småhus på Prinsdal. I begynnelsen var det mest fritidsbebyggelse, men fra 1920-tallet ble det i større utstrekning oppført helårsboliger. Denne utviklingen akselererte etter at [[Aker kommune]] var blitt slått sammen med Oslo 1. januar 1948: [[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal gård]] var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920, og like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål. Et stort antall horisontal- og vertikaldelte [[typehus]]; såkalte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]]; ble så oppført av OBOS i perioden 1948-50. I tillegg fikk også privatpersoner anledning til å bygge småhus på festede tomter innenfor de normene den nylig etablerte [[Husbanken]] stilte.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2026 kl. 16:08
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Prinsdal200418.jpg\|Den søndre delen av Prinsdal sett fra [[Høgåsveien (Oslo)\|Høgåsveien]].\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}		<onlyinclude>{{thumb\|Prinsdal200418.jpg\|Den søndre delen av Prinsdal sett fra [[Høgåsveien (Oslo)\|Høgåsveien]].\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|Oslo Berglyveien oversikt 230407.jpg\|Horisontal- og vertikaldelte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]] i [[Berglyveien (Oslo)\|Berglyveien]] tilhørende [[Lerdal borettslag]].\|Leif-Harald Ruud\|2023}}		{{thumb\|Oslo Berglyveien oversikt 230407.jpg\|Horisontal- og vertikaldelte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]] i [[Berglyveien (Oslo)\|Berglyveien]] tilhørende [[Lerdal borettslag]].\|Leif-Harald Ruud\|2023}}
			{{thumb\|Oslo Sponstuveien oversikt 260106.JPG\|Villabebyggelse i den søndre delen av Sponstuveien.\|Leif-Harald Ruud\|2026}}

	'''[[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Nordre Follo kommune]] i sør.		'''[[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Nordre Follo kommune]] i sør.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 11:04
Linje 28:		Linje 28:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Prinsdal Toppåsen 090212.jpg\|Bebyggelse i [[Toppåsen (boligområde i Oslo)\|Toppåsens]] østskråning. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}		Fil:Prinsdal Toppåsen 090212.jpg\|Bebyggelse i [[Toppåsen (boligområde i Oslo)\|Toppåsens]] østskråning. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}
	Fil:LHR-210605-35ferdig.jpg\|Prinsdal skole slik ~~det~~ framstår i 2021 etter de siste utbyggingene. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}		Fil:LHR-210605-35ferdig.jpg\|Prinsdal skole slik den framstår i 2021 etter de siste utbyggingene. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}
	Fil:Prinsdals vel - no-nb digifoto 20160128 00064 NB NS 001115C.jpg\|Velhuset i Prinsdal er et funkisbygg fra mellomkrigstiden. {{byline\|[[Narve Skarpmoen]]}}		Fil:Prinsdals vel - no-nb digifoto 20160128 00064 NB NS 001115C.jpg\|Velhuset i Prinsdal er et funkisbygg fra mellomkrigstiden. {{byline\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	Fil:310442 10150444589092429 525997428 10249042 117287988 n.jpg\|Velhuset i 2004. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}		Fil:310442 10150444589092429 525997428 10249042 117287988 n.jpg\|Velhuset i 2004. {{byline\|Leif-Harald Ruud}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Prinsdal200418.jpg\|Den søndre delen av Prinsdal sett fra [[Høgåsveien (Oslo)\|Høgåsveien]].\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}		{{thumb\|Prinsdal200418.jpg\|Den søndre delen av Prinsdal sett fra [[Høgåsveien (Oslo)\|Høgåsveien]].\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2020}}
	{{thumb\|Oslo Berglyveien oversikt 230407.jpg\|Horisontal- og vertikaldelte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]] i [[Berglyveien (Oslo)\|Berglyveien]] tilhørende [[Lerdal borettslag]].\|Leif-Harald Ruud\|2023}}		<onlyinclude>{{thumb\|Oslo Berglyveien oversikt 230407.jpg\|Horisontal- og vertikaldelte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]] i [[Berglyveien (Oslo)\|Berglyveien]] tilhørende [[Lerdal borettslag]].\|Leif-Harald Ruud\|2023}}

	'''[[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Nordre Follo kommune]] i sør.		'''[[Prinsdal (strøk)\|Prinsdal]]''' er et [[strøk]] i [[bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]]. Strøket avgrenses av [[Hauketo (strøk)\|Hauketo]] i nord, [[Holmlia (strøk)\|Holmlia]] i vest, [[Grønliåsen]] i øst og [[Nordre Follo kommune]] i sør.
Linje 6:		Linje 6:
	Prinsdal nevnes i skriftlige kilder i 1578. Det var da to Prinsdal-gårder, «Øffre og Nedre Prindtzdaal». Stedsnavnet Prinsdal finnes også i [[Trøgstad]] i [[Østfold]], der som naboeiendom til [[Prinsrud]]. I [[Norske Gaardnavne]] konkluderer [[Oluf Rygh]] med at betydningen av disse Prins-navnene «kjendes ikke», men som en kuriositet kan nevnes at «-dal» skriver «-daal» på flamsk. [[Lybekk under Vestre Holmen\|Lybekk]] og [[Meklenborg under Bjørndal\|Meklenborg]] er eksempler på gårdsnavn som er importert fra utlandet, og bl.a. i Belgia finnes stedsnavnet ''Prinsdaal''. Om ikke annet, så er i hvert fall dette en interessant teori.		Prinsdal nevnes i skriftlige kilder i 1578. Det var da to Prinsdal-gårder, «Øffre og Nedre Prindtzdaal». Stedsnavnet Prinsdal finnes også i [[Trøgstad]] i [[Østfold]], der som naboeiendom til [[Prinsrud]]. I [[Norske Gaardnavne]] konkluderer [[Oluf Rygh]] med at betydningen av disse Prins-navnene «kjendes ikke», men som en kuriositet kan nevnes at «-dal» skriver «-daal» på flamsk. [[Lybekk under Vestre Holmen\|Lybekk]] og [[Meklenborg under Bjørndal\|Meklenborg]] er eksempler på gårdsnavn som er importert fra utlandet, og bl.a. i Belgia finnes stedsnavnet ''Prinsdaal''. Om ikke annet, så er i hvert fall dette en interessant teori.

	Begge Prinsdal-gårdene i Aker ble lenge eid av Christiania-borgere. [[Øvre Prinsdal (Oslo gnr. 188/1)\|Øvre Prinsdal]] lå fra 1786 under [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. Til denne Prinsdal-gården hørte husmannsplassen [[Burud under Øvre Prinsdal\|Burud]], som trolig ble ryddet på 1700-tallet. Området utgjorde på den tiden en omgangsskolekrets som gikk under navnet Prinsdalsfjerdingen.		Begge Prinsdal-gårdene i Aker ble lenge eid av Christiania-borgere. [[Øvre Prinsdal (Oslo gnr. 188/1)\|Øvre Prinsdal]] lå fra 1786 under [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. Til denne Prinsdal-gården hørte husmannsplassen [[Burud under Øvre Prinsdal\|Burud]], som trolig ble ryddet på 1700-tallet. Området utgjorde på den tiden en omgangsskolekrets som gikk under navnet Prinsdalsfjerdingen.</onlyinclude>

	Tidlig på 1900-tallet ble det oppført en del småhus på Prinsdal. I begynnelsen var det mest fritidsbebyggelse, men fra 1920-tallet ble det i større utstrekning oppført helårsboliger. Denne utviklingen akselererte etter at [[Aker kommune]] var blitt slått sammen med Oslo 1. januar 1948: [[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal gård]] var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920, og like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål. Et stort antall horisontal- og vertikaldelte [[typehus]]; såkalte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]]; ble så oppført av OBOS i perioden 1948-50. I tillegg fikk også privatpersoner anledning til å bygge småhus på festede tomter innenfor de normene den nylig etablerte [[Husbanken]] stilte.		Tidlig på 1900-tallet ble det oppført en del småhus på Prinsdal. I begynnelsen var det mest fritidsbebyggelse, men fra 1920-tallet ble det i større utstrekning oppført helårsboliger. Denne utviklingen akselererte etter at [[Aker kommune]] var blitt slått sammen med Oslo 1. januar 1948: [[Lerdal (Oslo gnr. 189/1)\|Lerdal gård]] var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920, og like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål. Et stort antall horisontal- og vertikaldelte [[typehus]]; såkalte [[Svenskehus (Oslo)\|svenskehus]]; ble så oppført av OBOS i perioden 1948-50. I tillegg fikk også privatpersoner anledning til å bygge småhus på festede tomter innenfor de normene den nylig etablerte [[Husbanken]] stilte.