Prinsens gate 7 (Sandefjord) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: litt just

2024-06-05T12:41:09Z

litt just

Rool på 17. mar. 2024 kl. 03:23

2024-03-17T03:23:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2024 kl. 03:23
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
			{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
	{{bm}}		{{bm}}
	{{Vedlikehold Sandefjord}}		{{Vedlikehold Sandefjord}}

Marianne Wiig: just

2024-02-20T15:51:48Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 15:51
Linje 5:		Linje 5:
	Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7, som [[Vilhelm Møller (f. 1909)\|Vilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».<ref>Møller: s. 144</ref> Anders og sønnen Hans Johansen var kjente menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns. Han hadde ei ku i uthuset helt frem til den ble slaktet i 1947. Vilhelm Møller mente i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.		Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7, som [[Vilhelm Møller (f. 1909)\|Vilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».<ref>Møller: s. 144</ref> Anders og sønnen Hans Johansen var kjente menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns. Han hadde ei ku i uthuset helt frem til den ble slaktet i 1947. Vilhelm Møller mente i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.

	Finn Egil Johannessen forteller at var en opplevelse for «nybyenongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen. Det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen. Han husker også godt sønnen til Hans Tomta, Leif Johansen, som hadde "gutterom" på loftet i tredje etasje med utsikt sydover mot dagens Druidordenens Hus i [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsensgt. 5]]. "Selv i dag kan vi se rester etter vegg-malingen på panelene mm fra rommet til Leif`n på loftet i [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|huset vårt]]. Da vi overtok eiendommen var det selvfølgelig tomt for dyr i uthuset, men det var lagret hestekjøretøy der, karjol, hestekjerre og hesteslede."<ref>~~Muntlig kilde~~: Finn Egil Johannessen</ref>		Finn Egil Johannessen forteller at var en opplevelse for «nybyenongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen. Det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen. Han husker også godt sønnen til Hans Tomta, Leif Johansen, som hadde "gutterom" på loftet i tredje etasje med utsikt sydover mot dagens Druidordenens Hus i [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsensgt. 5]]. "Selv i dag kan vi se rester etter vegg-malingen på panelene mm fra rommet til Leif`n på loftet i [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|huset vårt]]. Da vi overtok eiendommen var det selvfølgelig tomt for dyr i uthuset, men det var lagret hestekjøretøy der, karjol, hestekjerre og hesteslede."<ref>Muntlige opplysninger fra [[Bruker:Finn Egil Johannessen\|Finn Egil Johannessen]].</ref>

	Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser, parkering og torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.		Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser, parkering og torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.

Marianne Wiig: føyde til noen setninger fra det slettede avsnittet i Druidenes hus-artikkelen

2024-02-20T15:50:53Z

føyde til noen setninger fra det slettede avsnittet i Druidenes hus-artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 15:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~<ref>Tekst og opplysninger Finn Egil Johannessen</ref>~~'''[[Prinsens gate 7 (Sandefjord)\|Prinsens gate 7]]'''~~, i dag [[Druidenes Hus~~ (~~Sandefjord)\|Druidenes Hus]] med~~ gnr. 172/21, ligger i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Sandefjord]]. Eiendommen er ~~inntegnet~~ første gang på bykartet fra 1868, da med ~~matr.nr.~~ 156 beliggende til Bugårdsgaden.		'''[[Prinsens gate 7 (Sandefjord)\|Prinsens gate 7]]''' (gnr. 172/21) ligger i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Sandefjord]]. Eiendommen er første gang inntegnet på bykartet fra 1868, da med matrikkelnummer 156 og beliggende til Bugårdsgaden. Bygningen har siden 1975 vært tilholdssted for [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|Druidenes Hus]].

	Huset på eiendommen bygde trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] ca. 1876 til sin sønn Lauritz Nicolai Aagaard som var den førstefødte i en søskenflokk på 10. Johannes Aagaard selv bodde i Prinsensgt. 8 (kalt «Aagaarden»), helt til huset brant i 1990. Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som den ofte har blitt kalt, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte den til sin trelasthandel.		Huset på eiendommen bygde trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] ca. 1876 til sin sønn [[Lauritz Nicolai Aagaard (f. 1845)\|Lauritz Nicolai Aagaard]], som var den førstefødte i en søskenflokk på 10. Johannes Aagaard selv bodde i Prinsensgt. 8 (kalt «Aagaarden»), helt til huset brant i 1990. Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som den ofte har blitt kalt, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte den til sin trelasthandel.

	Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7 som [[~~Wilhelm~~ Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».<ref>~~[Vilhelm Møllers bok ''[https~~:~~//www.nb~~.~~no/items/652c49b7af94af3dc392c1087024dd84?page=0 Kjære gamle Sandefjord]''~~</ref> Anders og sønnen Hans Johansen var kjente ~~og store~~ menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns.		Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7, som [[Vilhelm Møller (f. 1909)\|Vilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».<ref>Møller: s. 144</ref> Anders og sønnen Hans Johansen var kjente menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns. Han hadde ei ku i uthuset helt frem til den ble slaktet i 1947. Vilhelm Møller mente i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.

	~~Når det gjaldt dyr~~, ~~hadde~~ Hans Tomta ~~ei ku~~ i ~~uthuset helt frem~~ til ~~1947 da den ble slaktet~~. ~~Vilhelm Møller skriver~~ i ~~samme bok at~~ det ~~burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta~~.		Finn Egil Johannessen forteller at var en opplevelse for «nybyenongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen. Det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen. Han husker også godt sønnen til Hans Tomta, Leif Johansen, som hadde "gutterom" på loftet i tredje etasje med utsikt sydover mot dagens Druidordenens Hus i [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsensgt. 5]]. "Selv i dag kan vi se rester etter vegg-malingen på panelene mm fra rommet til Leif`n på loftet i [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|huset vårt]]. Da vi overtok eiendommen var det selvfølgelig tomt for dyr i uthuset, men det var lagret hestekjøretøy der, karjol, hestekjerre og hesteslede."<ref>Muntlig kilde: Finn Egil Johannessen</ref>

	Det var en opplevelse for «nybyenongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen, hvor det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. Midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen.		Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser, parkering og torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.

	Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser – parkering – torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.

	Prinsens gate 7 er en svært sentral og historisk eiendom i Sandefjord, og er, sammen med [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]] 9 alt som er igjen på Tomta, Aagaards plass. Alle andre bygg er revet og borte.		Prinsens gate 7 er en svært sentral og historisk eiendom i Sandefjord, og er, sammen med [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]] 9 alt som er igjen på Tomta, Aagaards plass. Alle andre bygg er revet og borte.
Linje 20:		Linje 18:

	I 1975 hadde huset en grunnflate på 147 m² og påbygget fra 1987 var på 103 m². Total grunnflate 250 m².		I 1975 hadde huset en grunnflate på 147 m² og påbygget fra 1987 var på 103 m². Total grunnflate 250 m².

			Per september 2020 var det meste på Tomta revet og et nytt bygg var under bygging. De eneste originale husene som står igjen på Tomta er det gamle huset til Odd Fellow-ordenen (deres nye hus ligger i Stockfleths gate 22) i Dronningensgt. 9 og Druidenes Hus i Prinsens gate 7.

	<gallery>		<gallery>
Linje 29:		Linje 29:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Opplysninger fra Finn Egil Johannessen~~, personlige notater,~~		* Opplysninger og personlige notater fra Finn Egil Johannessen.
	* ~~Opplysninger fra~~ Druidenes Hus i Sandefjord.~~</ref>~~		* Johannessen, Finn Egil: ''Druidenes Hus i Sandefjord''. Hefte utgitt av...?
			* Møller, Vilhelm. ''Kjære gamle Sandefjord''. Utg. Sandefjords blad. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013081206007}}.

	==Referanser==		==Referanser==

Rool på 15. feb. 2024 kl. 18:47

2024-02-15T18:47:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2024 kl. 18:47
Linje 1:		Linje 1:
	<ref>Tekst og opplysninger Finn Egil Johannessen</ref>'''[[Prinsens gate 7 (Sandefjord)\|Prinsens gate 7]]''' ~~i [[Sandefjord]]~~, i dag [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|Druidenes Hus]]~~, har~~ gnr. 172/21 og inntegnet første gang på bykartet fra 1868, og da ~~som eiendom~~ med matr.nr. 156 beliggende til Bugårdsgaden.		<ref>Tekst og opplysninger Finn Egil Johannessen</ref>'''[[Prinsens gate 7 (Sandefjord)\|Prinsens gate 7]]''', i dag [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|Druidenes Hus]] med gnr. 172/21, ligger i [[Nybyen (Sandefjord)\|Nybyen]] i [[Sandefjord]]. Eiendommen er inntegnet første gang på bykartet fra 1868, da med matr.nr. 156 beliggende til Bugårdsgaden.

	Huset på eiendommen bygde trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] ca. 1876 til sin sønn Lauritz Nicolai Aagaard som var den førstefødte i en søskenflokk på 10. Johannes Aagaard selv bodde i Prinsensgt. 8 (kalt «Aagaarden»), helt til huset brant i 1990. Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som vi ofte ~~sier~~, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte ~~denne~~ til sin trelasthandel.		Huset på eiendommen bygde trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] ca. 1876 til sin sønn Lauritz Nicolai Aagaard som var den førstefødte i en søskenflokk på 10. Johannes Aagaard selv bodde i Prinsensgt. 8 (kalt «Aagaarden»), helt til huset brant i 1990. Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som den ofte har blitt kalt, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte den til sin trelasthandel.

	Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7 som [[Wilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».<ref>[Vilhelm Møllers bok ''[https://www.nb.no/items/652c49b7af94af3dc392c1087024dd84?page=0 Kjære gamle Sandefjord]''</ref> Anders og sønnen Hans Johansen var kjente og store menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns.		Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7 som [[Wilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».<ref>[Vilhelm Møllers bok ''[https://www.nb.no/items/652c49b7af94af3dc392c1087024dd84?page=0 Kjære gamle Sandefjord]''</ref> Anders og sønnen Hans Johansen var kjente og store menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns.
Linje 7:		Linje 7:
	Når det gjaldt dyr, hadde Hans Tomta ei ku i uthuset helt frem til 1947 da den ble slaktet. Vilhelm Møller skriver i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.		Når det gjaldt dyr, hadde Hans Tomta ei ku i uthuset helt frem til 1947 da den ble slaktet. Vilhelm Møller skriver i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.

	Det var en opplevelse for ~~«[[Nybyen (Sandefjord)\|nybyen]]<nowiki/>ongane»~~ å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen, hvor det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. Midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen.		Det var en opplevelse for «nybyenongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen, hvor det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. Midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen.

	Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser – parkering – torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.		Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser – parkering – torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.

Marthe Glad: gjorde om eksternlenke til referanse

2024-02-15T14:28:23Z

gjorde om eksternlenke til referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2024 kl. 14:28
Linje 3:		Linje 3:
	Huset på eiendommen bygde trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] ca. 1876 til sin sønn Lauritz Nicolai Aagaard som var den førstefødte i en søskenflokk på 10. Johannes Aagaard selv bodde i Prinsensgt. 8 (kalt «Aagaarden»), helt til huset brant i 1990. Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som vi ofte sier, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte denne til sin trelasthandel.		Huset på eiendommen bygde trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] ca. 1876 til sin sønn Lauritz Nicolai Aagaard som var den førstefødte i en søskenflokk på 10. Johannes Aagaard selv bodde i Prinsensgt. 8 (kalt «Aagaarden»), helt til huset brant i 1990. Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som vi ofte sier, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte denne til sin trelasthandel.

	Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7 som [~~https://deichman.no/person/m%C3%B8ller%2C-vilhelm_h11252900 Vilhelm~~ Møller] i sin bok ''[https://www.nb.no/items/652c49b7af94af3dc392c1087024dd84?page=0 Kjære gamle Sandefjord]'' ~~mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».~~ Anders og sønnen Hans Johansen var kjente og store menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns.		Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7 som [[Wilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».<ref>[Vilhelm Møllers bok ''[https://www.nb.no/items/652c49b7af94af3dc392c1087024dd84?page=0 Kjære gamle Sandefjord]''</ref> Anders og sønnen Hans Johansen var kjente og store menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns.

	Når det gjaldt dyr, hadde Hans Tomta ei ku i uthuset helt frem til 1947 da den ble slaktet. Vilhelm Møller skriver i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.		Når det gjaldt dyr, hadde Hans Tomta ei ku i uthuset helt frem til 1947 da den ble slaktet. Vilhelm Møller skriver i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.
Linje 31:		Linje 31:
	* Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige notater,		* Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige notater,
	* Opplysninger fra Druidenes Hus i Sandefjord.</ref>		* Opplysninger fra Druidenes Hus i Sandefjord.</ref>

			==Referanser==
			<references/>

	{{artikkelkoord\|59.13088\|N\|10.21923\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.13088\|N\|10.21923\|Ø}}

Finn Egil Johannessen: Lagt til og justert tekst.

2024-02-15T12:04:22Z

Lagt til og justert tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2024 kl. 12:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Prinsens gate 7 (Sandefjord)\|Prinsens gate 7]]''' i [[Sandefjord]], i dag [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|Druidenes Hus]], har gnr. 172/21 og inntegnet første gang på bykartet fra 1868, og da som eiendom med matr.nr. 156 beliggende til Bugårdsgaden.		<ref>Tekst og opplysninger Finn Egil Johannessen</ref>'''[[Prinsens gate 7 (Sandefjord)\|Prinsens gate 7]]''' i [[Sandefjord]], i dag [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|Druidenes Hus]], har gnr. 172/21 og inntegnet første gang på bykartet fra 1868, og da som eiendom med matr.nr. 156 beliggende til Bugårdsgaden.

	Huset på eiendommen bygde trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] ca. 1876 til sin sønn Lauritz Nicolai Aagaard som var den førstefødte i en søskenflokk på 10. Johannes Aagaard selv bodde i Prinsensgt. 8 (kalt «Aagaarden»), helt til huset brant i 1990. Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som vi ofte sier, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte denne til sin trelasthandel.		Huset på eiendommen bygde trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] ca. 1876 til sin sønn Lauritz Nicolai Aagaard som var den førstefødte i en søskenflokk på 10. Johannes Aagaard selv bodde i Prinsensgt. 8 (kalt «Aagaarden»), helt til huset brant i 1990. Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som vi ofte sier, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte denne til sin trelasthandel.

	Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7 som [[Vilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta». Anders og sønnen Hans Johansen var kjente og store menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns.		Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7 som [https://deichman.no/person/m%C3%B8ller%2C-vilhelm_h11252900 Vilhelm Møller] i sin bok ''[https://www.nb.no/items/652c49b7af94af3dc392c1087024dd84?page=0 Kjære gamle Sandefjord]'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta». Anders og sønnen Hans Johansen var kjente og store menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns.

	Når det gjaldt dyr, hadde Hans Tomta ei ku i uthuset helt frem til 1947 da den ble slaktet. Vilhelm Møller skriver i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.		Når det gjaldt dyr, hadde Hans Tomta ei ku i uthuset helt frem til 1947 da den ble slaktet. Vilhelm Møller skriver i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.

	Det var en opplevelse for ~~«nybyenongane»~~ å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen, hvor det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. Midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen.		Det var en opplevelse for «[[Nybyen (Sandefjord)\|nybyen]]<nowiki/>ongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen, hvor det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. Midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen.

	Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser – parkering – torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.		Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser – parkering – torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.
Linje 13:		Linje 13:
	Prinsens gate 7 er en svært sentral og historisk eiendom i Sandefjord, og er, sammen med [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]] 9 alt som er igjen på Tomta, Aagaards plass. Alle andre bygg er revet og borte.		Prinsens gate 7 er en svært sentral og historisk eiendom i Sandefjord, og er, sammen med [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]] 9 alt som er igjen på Tomta, Aagaards plass. Alle andre bygg er revet og borte.

	I 1974 kjøpte ''Druidenes Hus Prinsens gate 7 AS'' eiendommen etter arvingene til Agnes og Hans Johansen. En omfattende ombygning begynte på dugnad. Huset var et bolighus med fire leiligheter, to i første etasje og to i annen etasje, som skulle gjøres om til et forsamlingslokale. Nabohuset er ~~Druidordens~~ Hus, [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsens gate 5]]		I 1974 kjøpte ''Druidenes Hus Prinsens gate 7 AS'' eiendommen etter arvingene til Agnes og Hans Johansen. En omfattende ombygning begynte på dugnad. Huset var et bolighus med fire leiligheter, to i første etasje og to i annen etasje, som skulle gjøres om til et forsamlingslokale. Nabohuset er Druidordenens Hus, [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsens gate 5]]

	I april 1975 var huset ferdig ombygget fra bolighus til forsamlingshus for losjer tilknyttet Den norske Druidorden FGDO.		I april 1975 var huset ferdig ombygget fra bolighus til forsamlingshus for losjer tilknyttet Den norske Druidorden FGDO.

Rool på 8. feb. 2024 kl. 20:48

2024-02-08T20:48:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2024 kl. 20:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Prinsens gate 7 (Sandefjord)\|Prinsens gate 7]]''' i [[Sandefjord]], [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|Druidenes Hus]], har gnr. 172/21 og inntegnet første gang på bykartet 1868 og da som eiendom med matr.nr. 156, beliggende til Bugårdsgaden.		'''[[Prinsens gate 7 (Sandefjord)\|Prinsens gate 7]]''' i [[Sandefjord]], i dag [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|Druidenes Hus]], har gnr. 172/21 og inntegnet første gang på bykartet fra 1868, og da som eiendom med matr.nr. 156 beliggende til Bugårdsgaden.

	~~Eiendommen ble bygget ca. 1876 av~~ trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]], som bodde i Prinsensgt. 8~~, også~~ kalt «Aagaarden» helt til ~~den~~ brant i 1990. ~~Johannes~~ Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som vi ofte sier, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte denne til sin trelasthandel~~. I 1876 bygde han huset i Prinsens gate 7 til sin sønn Lauritz Nicolai Aagaard som var førstefødte i en søskenflokk på 10~~.		Huset på eiendommen bygde trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] ca. 1876 til sin sønn Lauritz Nicolai Aagaard som var den førstefødte i en søskenflokk på 10. Johannes Aagaard selv bodde i Prinsensgt. 8 (kalt «Aagaarden»), helt til huset brant i 1990. Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som vi ofte sier, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte denne til sin trelasthandel.

	Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7 som [[Vilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta». Anders og sønnen Hans Johansen var kjente og store menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns.		Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7 som [[Vilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta». Anders og sønnen Hans Johansen var kjente og store menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns.

Rool: koord. mm.

2024-02-08T20:29:18Z

koord. mm.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2024 kl. 20:29
Linje 9:		Linje 9:
	Det var en opplevelse for «nybyenongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen, hvor det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. Midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen.		Det var en opplevelse for «nybyenongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen, hvor det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. Midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen.

	Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser – parkering – torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det ~~Rutebilstasjon~~ med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (~~Dronningens gate 9~~ eller ~~Arne~~ Sagaas-~~gården~~ som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.		Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser – parkering – torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.

	Prinsens gate 7 er en svært sentral og historisk eiendom i Sandefjord, og sammen med Dronningens gate ~~9 er det~~ alt som er igjen på Tomta, Aagaards plass. Alle andre bygg er revet og borte.		Prinsens gate 7 er en svært sentral og historisk eiendom i Sandefjord, og er, sammen med [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]] 9 alt som er igjen på Tomta, Aagaards plass. Alle andre bygg er revet og borte.

	1974 kjøpte ''Druidenes Hus Prinsens gate 7 AS'' eiendommen etter arvingene til Agnes og Hans Johansen. En omfattende ombygning begynte på dugnad. Huset var et bolighus med fire leiligheter, to i første etasje og to i annen etasje, som skulle gjøres om til et forsamlingslokale. Nabohuset er Druidordens Hus, [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsens gate 5]]		I 1974 kjøpte ''Druidenes Hus Prinsens gate 7 AS'' eiendommen etter arvingene til Agnes og Hans Johansen. En omfattende ombygning begynte på dugnad. Huset var et bolighus med fire leiligheter, to i første etasje og to i annen etasje, som skulle gjøres om til et forsamlingslokale. Nabohuset er Druidordens Hus, [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsens gate 5]]

	I april 1975 var huset ferdig ombygget fra bolighus til forsamlingshus for losjer tilknyttet Den norske Druidorden FGDO.		I april 1975 var huset ferdig ombygget fra bolighus til forsamlingshus for losjer tilknyttet Den norske Druidorden FGDO.
Linje 31:		Linje 31:
	* Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige notater,		* Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige notater,
	* Opplysninger fra Druidenes Hus i Sandefjord.</ref>		* Opplysninger fra Druidenes Hus i Sandefjord.</ref>

			{{artikkelkoord\|59.13088\|N\|10.21923\|Ø}}

	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]

Olve Utne: {{bm}}

2024-02-08T11:50:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2024 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
	[[Prinsens gate 7 (Sandefjord)\|Prinsens gate 7]], [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|Druidenes Hus]], har gnr. 172/21 og inntegnet første gang på bykartet 1868 og da som eiendom med matr.nr. 156, beliggende til Bugårdsgaden.		'''[[Prinsens gate 7 (Sandefjord)\|Prinsens gate 7]]''' i [[Sandefjord]], [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|Druidenes Hus]], har gnr. 172/21 og inntegnet første gang på bykartet 1868 og da som eiendom med matr.nr. 156, beliggende til Bugårdsgaden.

	Eiendommen ble bygget ca. 1876 av trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]], som bodde i Prinsensgt. 8, også kalt «Aagaarden» helt til den brant i 1990. Johannes Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som vi ofte sier, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte denne til sin trelasthandel. I 1876 bygde han huset i Prinsens gate 7 til sin sønn Lauritz Nicolai Aagaard som var førstefødte i en søskenflokk på 10.		Eiendommen ble bygget ca. 1876 av trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]], som bodde i Prinsensgt. 8, også kalt «Aagaarden» helt til den brant i 1990. Johannes Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som vi ofte sier, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte denne til sin trelasthandel. I 1876 bygde han huset i Prinsens gate 7 til sin sønn Lauritz Nicolai Aagaard som var førstefødte i en søskenflokk på 10.
Linje 34:		Linje 34:
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
			{{bm}}
	{{Vedlikehold Sandefjord}}		{{Vedlikehold Sandefjord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 15:51
Linje 5:		Linje 5:
	Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7, som [[Vilhelm Møller (f. 1909)\|Vilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».<ref>Møller: s. 144</ref> Anders og sønnen Hans Johansen var kjente menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns. Han hadde ei ku i uthuset helt frem til den ble slaktet i 1947. Vilhelm Møller mente i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.		Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7, som [[Vilhelm Møller (f. 1909)\|Vilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' mente burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».<ref>Møller: s. 144</ref> Anders og sønnen Hans Johansen var kjente menn i gamle Sandefjord. De drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns. Han hadde ei ku i uthuset helt frem til den ble slaktet i 1947. Vilhelm Møller mente i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.

	Finn Egil Johannessen forteller at var en opplevelse for «nybyenongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen. Det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen. Han husker også godt sønnen til Hans Tomta, Leif Johansen, som hadde "gutterom" på loftet i tredje etasje med utsikt sydover mot dagens Druidordenens Hus i [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsensgt. 5]]. "Selv i dag kan vi se rester etter vegg-malingen på panelene mm fra rommet til Leif`n på loftet i [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|huset vårt]]. Da vi overtok eiendommen var det selvfølgelig tomt for dyr i uthuset, men det var lagret hestekjøretøy der, karjol, hestekjerre og hesteslede."<ref>~~Muntlig kilde~~: Finn Egil Johannessen</ref>		Finn Egil Johannessen forteller at var en opplevelse for «nybyenongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen. Det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen. Han husker også godt sønnen til Hans Tomta, Leif Johansen, som hadde "gutterom" på loftet i tredje etasje med utsikt sydover mot dagens Druidordenens Hus i [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsensgt. 5]]. "Selv i dag kan vi se rester etter vegg-malingen på panelene mm fra rommet til Leif`n på loftet i [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|huset vårt]]. Da vi overtok eiendommen var det selvfølgelig tomt for dyr i uthuset, men det var lagret hestekjøretøy der, karjol, hestekjerre og hesteslede."<ref>Muntlige opplysninger fra [[Bruker:Finn Egil Johannessen\|Finn Egil Johannessen]].</ref>

	Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser, parkering og torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.		Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj», nå var det busser, parkering og torghandel i tillegg til alle forretningene der. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentral og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (søster til Hans Tomta), «trygdekassen», og det var offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. Det kan trygt sies at Tomta var hjertet i Sandefjord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2024 kl. 12:41
Linje 3:		Linje 3:
	Huset på eiendommen bygde trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] ca. 1876 til sin sønn [[Lauritz Nicolai Aagaard (f. 1845)\|Lauritz Nicolai Aagaard]], som var den førstefødte i en søskenflokk på 10. Johannes Aagaard selv bodde i Prinsensgt. 8 (kalt «Aagaarden»), helt til huset brant i 1990. Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som den ofte har blitt kalt, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte den til sin trelasthandel.		Huset på eiendommen bygde trelasthandler [[Johannes Aagaard (1820–1900)\|Johannes Aagaard]] ca. 1876 til sin sønn [[Lauritz Nicolai Aagaard (f. 1845)\|Lauritz Nicolai Aagaard]], som var den førstefødte i en søskenflokk på 10. Johannes Aagaard selv bodde i Prinsensgt. 8 (kalt «Aagaarden»), helt til huset brant i 1990. Aagaard var en av byens ledende menn, han var foruten trelasthandler, skutereder med 12 skuter, byens ordfører 1851–1852, formannskapsmedlem i mange år, m.m. [[Aagaards plass]], eller «Tomta» som den ofte har blitt kalt, tilhørte Johannes Aagaard og han brukte den til sin trelasthandel.

	Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7~~, som~~ [[Vilhelm Møller (f. 1909)\|Vilhelm Møller]] i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' ~~mente~~ burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».<ref>Møller: s. 144</ref> Anders og sønnen Hans Johansen ~~var kjente menn i gamle Sandefjord. De~~ drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns~~. Han hadde ei ku i uthuset helt frem til den ble slaktet i 1947~~. Vilhelm Møller mente i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta.		Fra ca. 1900 eide og bodde Anders Johansen i Prinsens gate 7. [[Vilhelm Møller (f. 1909)\|Vilhelm Møller]] mente i sin bok ''Kjære gamle Sandefjord'' at han burde vært utnevnt til «Æresborger av Tomta».<ref>Møller: s. 144</ref> Anders og sønnen Hans Johansen drev stort med blant annet teglsteinfabrikasjon og hester i «Tæleværket». Hans Johansen, eller «Hans Tomta» som alle kalte ham, ikke bare bodde i Prinsens gate 7, han hadde også uthuset fult av dyr, hester, kuer, høns. Vilhelm Møller mente i samme bok at det burde vært reist en bronsestatue av byens siste ku på Tomta. Det var den Hans Johansen hadde i uthuset sitt, helt frem til den ble slaktet i 1947.

	Finn Egil Johannessen forteller at var en opplevelse for «nybyenongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen. Det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen. Han husker også godt sønnen til Hans Tomta, Leif Johansen, som hadde "gutterom" på loftet i tredje etasje med utsikt sydover mot dagens Druidordenens Hus i [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsensgt. 5]]. "Selv i dag kan vi se rester etter vegg-malingen på panelene mm fra rommet til Leif`n på loftet i [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|huset vårt]]. Da vi overtok eiendommen var det selvfølgelig tomt for dyr i uthuset, men det var lagret hestekjøretøy der, karjol, hestekjerre og hesteslede."<ref>Muntlige opplysninger fra [[Bruker:Finn Egil Johannessen\|Finn Egil Johannessen]].</ref>		Finn Egil Johannessen forteller at var en opplevelse for «nybyenongane» å gå innom Hans Tomtas uthus og bakgården til [[Sandar Meieri]] på vei fra skolen. Det var et yrende liv med bønder og hestekjøretøy for å levere melk m.m. midt inne i byen, helt frem til meieriet flyttet til Mo i 1955, etter 64 år i Nybyen. Han husker også godt sønnen til Hans Tomta, Leif Johansen, som hadde "gutterom" på loftet i tredje etasje med utsikt sydover mot dagens Druidordenens Hus i [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsensgt. 5]]. "Selv i dag kan vi se rester etter vegg-malingen på panelene mm fra rommet til Leif`n på loftet i [[Druidenes Hus (Sandefjord)\|huset vårt]]. Da vi overtok eiendommen var det selvfølgelig tomt for dyr i uthuset, men det var lagret hestekjøretøy der, karjol, hestekjerre og hesteslede."<ref>Muntlige opplysninger fra [[Bruker:Finn Egil Johannessen\|Finn Egil Johannessen]].</ref>

	Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj»~~, nå~~ var det busser, parkering og torghandel i tillegg til alle forretningene ~~der~~. På det meste var det rutebilstasjon med ~~pakkesentral~~ og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (~~søster~~ til Hans Tomta), «trygdekassen», ~~og det var~~ offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården» som noen kaller den), med mer. ~~Det kan trygt sies at~~ Tomta ~~var~~ hjertet i Sandefjord.		Etter 1955 var det slutt på å kalle Tomta for «bondetørj». Nå var det busser, parkering og torghandel, i tillegg til alle forretningene. På det meste var det rutebilstasjon med pakkesentralen og busskafeen, meieri med melkeutsalg og Melkebaren, tre slaktere, fiskeforretning, tre kolonialforretninger, urmaker, klesbutikk, frisør, møbelbutikk, frukt- og grønnsaksbutikk, høyvekta, Felleskjøpet, bensin og bilverksted, glassmagasin, sjokoladekiosk (drevet av søsteren til Hans Tomta), «trygdekassen», offentlige toaletter, Blåkorshjemmet, [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-gården (eller «Arne Sagaas-gården», som noen kaller den) med mer. Tomta ble av mange sett på som hjertet i Sandefjord.

	Prinsens gate 7 ~~er en svært sentral~~ og ~~historisk eiendom i Sandefjord, og er, sammen med~~ [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]] 9 alt som er igjen på Tomta, Aagaards plass. Alle andre bygg er revet og borte.		Prinsens gate 7 og [[Dronningens gate (Sandefjord)\|Dronningens gate]] 9 er alt som er igjen på Tomta eller Aagaards plass. Alle andre bygg er revet og borte.

	I 1974 kjøpte ''Druidenes Hus Prinsens gate 7 AS'' eiendommen etter arvingene til Agnes og Hans Johansen. En omfattende ombygning begynte på dugnad. Huset var et bolighus med fire leiligheter, to i første etasje og to i annen etasje, som skulle gjøres om til et forsamlingslokale. Nabohuset er Druidordenens Hus, [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsens gate 5]]		I 1974 kjøpte ''Druidenes Hus Prinsens gate 7 AS'' eiendommen etter arvingene til Agnes og Hans Johansen. En omfattende ombygning begynte på dugnad. Huset var et bolighus med fire leiligheter, to i første etasje og to i annen etasje, som skulle gjøres om til et forsamlingslokale. Nabohuset er Druidordenens Hus, [[Prinsens gate 5 (Sandefjord)\|Prinsens gate 5]]
Linje 15:		Linje 15:
	I april 1975 var huset ferdig ombygget fra bolighus til forsamlingshus for losjer tilknyttet Den norske Druidorden FGDO.		I april 1975 var huset ferdig ombygget fra bolighus til forsamlingshus for losjer tilknyttet Den norske Druidorden FGDO.

	I 1985 startet utvidelsen av eiendommen sørover. Alt arbeid ble utført på dugnad og høsten 1986 ble utvidelsen tatt i bruk.		I 1985 startet utvidelsen av eiendommen sørover. Alt arbeid ble utført på dugnad, og høsten 1986 ble utvidelsen tatt i bruk.

	I 1975 hadde huset en grunnflate på 147 m² og påbygget fra 1987 var på 103 m². Total grunnflate 250 m².		I 1975 hadde huset en grunnflate på 147 m² og påbygget fra 1987 var på 103 m². Total grunnflate 250 m².
Linje 30:		Linje 30:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	* Opplysninger og personlige notater fra Finn Egil Johannessen.		* Opplysninger og personlige notater fra Finn Egil Johannessen.
	* Johannessen, Finn Egil: ''Druidenes Hus i Sandefjord''. ~~Hefte utgitt av...?~~		* Johannessen, Finn Egil: ''Druidenes Hus i Sandefjord''.
	* Møller, Vilhelm. ''Kjære gamle Sandefjord''. Utg. Sandefjords blad. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013081206007}}.		* Møller, Vilhelm. ''Kjære gamle Sandefjord''. Utg. Sandefjords blad. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013081206007}}.

Linje 42:		Linje 42:
	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{Vedlikehold Sandefjord}}~~