Promhavn Slipp (Nærsnes) - Sideversjonshistorikk

Iver: Lagt til bilde

2025-12-03T12:57:37Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2025 kl. 12:57
Linje 36:		Linje 36:
	== 1930-årene og generasjonsskifte og enda en slipp. ==		== 1930-årene og generasjonsskifte og enda en slipp. ==
	[[Fil:Gerhard_Tangen_(1904-_1988)_(RHB-1027).jpeg\|miniatyr\|600x400px\|<small>''Gerhard Tangen avbildet på Promhavn Slipp som han drev i mange år. Ved brygga ligger fiskeskøyta BD-11-R. (Fotograf ukjent, 1982)''</small>\|alt=]]		[[Fil:Gerhard_Tangen_(1904-_1988)_(RHB-1027).jpeg\|miniatyr\|600x400px\|<small>''Gerhard Tangen avbildet på Promhavn Slipp som han drev i mange år. Ved brygga ligger fiskeskøyta BD-11-R. (Fotograf ukjent, 1982)''</small>\|alt=]]
			[[Fil:MS_(DS)_Cement_8_i_Promhavn_(RHB-1358).jpg\|miniatyr\|600x400px\|<small>''Cement 8 (CPC-1947-1968) ved "sementbrygga" i Promhavn Slipp på Nærsnes. Mange av mannskapene bodde på Nærsnes og CPC-rederiet leide derfor egne brygger på Nærsnes for sine båter. Baugen på en av lekterne som lå i opplag til venstre. (Foto ca 1960: Helge Myrvang)''</small>\|alt=]]
	Generasjonseierskifte skjedde i slutten av 1930 tallet, rett før 2. verdenskrig. Gerhard Tangen og Robert Skogsbo begynte på slippen. I løpet av 1940- årene ble det bygget en 4. slippvogn, «jakteslippen». Den var egnet for jakter og båter opp til 75 fot. Den ble også drevet med det samme spillet, bare med kasteblokker. Dermed ble alle slippene dratt opp med det samme spillet, og med kasteblokk til slippvognene. Det ble forsøkt med eget spill til den siste ankomne slippvognen. Denne hadde akseloverføring fra motoren, men ble gitt opp, blant annet på grunn av dårlige grunnforhold under spillet.		Generasjonseierskifte skjedde i slutten av 1930 tallet, rett før 2. verdenskrig. Gerhard Tangen og Robert Skogsbo begynte på slippen. I løpet av 1940- årene ble det bygget en 4. slippvogn, «jakteslippen». Den var egnet for jakter og båter opp til 75 fot. Den ble også drevet med det samme spillet, bare med kasteblokker. Dermed ble alle slippene dratt opp med det samme spillet, og med kasteblokk til slippvognene. Det ble forsøkt med eget spill til den siste ankomne slippvognen. Denne hadde akseloverføring fra motoren, men ble gitt opp, blant annet på grunn av dårlige grunnforhold under spillet.

Siri Iversen: koord

2025-10-31T09:35:33Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2025 kl. 09:35
Linje 91:		Linje 91:
	[[Kategori:Nærsnes]]		[[Kategori:Nærsnes]]
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|59.7601484\|N\|10.5056716\|Ø}}{{bm}}
			[[Kategori:Etableringer i 1919]]

PaulVIF på 17. jun. 2025 kl. 13:28

2025-06-17T13:28:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2025 kl. 13:28
Linje 91:		Linje 91:
	[[Kategori:Nærsnes]]		[[Kategori:Nærsnes]]
	[[Kategori:Verft]]		[[Kategori:Verft]]
			{{bm}}

Iver: Rettet tekst

2024-12-18T06:23:43Z

Rettet tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2024 kl. 06:23
Linje 60:		Linje 60:
	==Kompetanse på trebåter og fartøyvern. ==		==Kompetanse på trebåter og fartøyvern. ==
	[[Fil:Mohawk_II_på_Promhavn_Slipp_(RHB-1264).jpeg\|miniatyr\|600x400px\|<small>''Til venstre ligger Mohawk II. Skuta ble bygget i 1904 og kjøpt av Oslo KFUM speidere i 1953. Riggen er endret flere ganger, og hun ble omfattende restaurert etter et forlis utenfor Nederland i 2004. Her ligger hun på en av slippene på Promhavn Slipp for vedlikehold på 1980-tallet..(Fotograf ukjent)''</small>\|alt=]]		[[Fil:Mohawk_II_på_Promhavn_Slipp_(RHB-1264).jpeg\|miniatyr\|600x400px\|<small>''Til venstre ligger Mohawk II. Skuta ble bygget i 1904 og kjøpt av Oslo KFUM speidere i 1953. Riggen er endret flere ganger, og hun ble omfattende restaurert etter et forlis utenfor Nederland i 2004. Her ligger hun på en av slippene på Promhavn Slipp for vedlikehold på 1980-tallet..(Fotograf ukjent)''</small>\|alt=]]
	I 1988 startet Promhavn slipp et samarbeid med Norsk Maritimt Museum~~\|Norsk Maritimt museum~~. Det første prosjektet var restauring av polarskuta «Gjøa». Dette arbeidet gikk over 2 vintersesonger og ble utført på Bygdøy. Deretter har det vært en flere andre prosjekter, bla seilskuta Skreien og skonnerten Svanen med arbeid med rekkestøtter og diverse vedlikehold av rigg. Også flere andre større trebåter har hatt vedlikehold og reparasjoner ved slippen. Det har vært utført flere restaureringsoppdrag med støtte fra Riksantikvaren.		I 1988 startet Promhavn slipp et samarbeid med Norsk Maritimt Museum. Det første prosjektet var restauring av polarskuta «Gjøa». Dette arbeidet gikk over 2 vintersesonger og ble utført på Bygdøy. Deretter har det vært en flere andre prosjekter, bla seilskuta Skreien og skonnerten Svanen med arbeid med rekkestøtter og diverse vedlikehold av rigg. Også flere andre større trebåter har hatt vedlikehold og reparasjoner ved slippen. Det har vært utført flere restaureringsoppdrag med støtte fra Riksantikvaren.
	Promhavn slippen har opparbeidet kompetanse på fagmessige og påkrevde reparasjoner og vedlikehold av større trefartøy. Det kan være omfattende reparasjoner av skrog, master og rigg som etter behov enten blir laget nytt eller reparert.		Promhavn slippen har opparbeidet kompetanse på fagmessige og påkrevde reparasjoner og vedlikehold av større trefartøy. Det kan være omfattende reparasjoner av skrog, master og rigg som etter behov enten blir laget nytt eller reparert.
	R/S Rundø er blant flere tidligere jordomseilere som, etter de siste forberedelsene, har startet sin seilas fra Promhavn Slipp.		R/S Rundø er blant flere tidligere jordomseilere som, etter de siste forberedelsene, har startet sin seilas fra Promhavn Slipp.

Iver: lagt til lenke

2024-12-18T06:18:32Z

lagt til lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2024 kl. 06:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Promhavn_slipp_(Nærsnes).jpg\|Promhavn Slipp på Nærsnes i Asker kommune. Slippen hadde i mange år faste bryggeplasser for noen av sementbåtene til [[Slemmestad Sementfabrikk]] og lokale fraktefartøy. På 1980-tallet ble bryggene omgygd til småbåthavn (til venstre på bildet). Promhavn slipp har spesiell kompetanse på trebåter og fartøyvern, og var med på restaureringen av «Gjøa» i samarbeid med Norsk Maritimt museum. Slippen har hatt flere restaureringsoppdrag med støtte fra Riksantikvaren. En gammel sliskeslipp er fremdeles i bruk på Promhavn. Denne slippen er adoptert og vedlikeholdes av [[Nærsnes Kystlag]]. (Utsnitt av større bilde).\|Svend Aage Madsen\|2020}}		{{thumb\|Promhavn_slipp_(Nærsnes).jpg\|Promhavn Slipp på Nærsnes i Asker kommune. Slippen hadde i mange år faste bryggeplasser for noen av [[Sementbåtene_-_CPC_Rederiet\|sementbåtene til Slemmestad Sementfabrikk]] og lokale fraktefartøy. På 1980-tallet ble bryggene omgygd til småbåthavn (til venstre på bildet). Promhavn slipp har spesiell kompetanse på trebåter og fartøyvern, og var med på restaureringen av «Gjøa» i samarbeid med Norsk Maritimt museum. Slippen har hatt flere restaureringsoppdrag med støtte fra Riksantikvaren. En gammel sliskeslipp er fremdeles i bruk på Promhavn. Denne slippen er adoptert og vedlikeholdes av [[Nærsnes Kystlag]]. (Utsnitt av større bilde).\|Svend Aage Madsen\|2020}}
	'''[[Promhavn Slipp (Nærsnes)\|Promhavn Slipp]]''' i nåværende [[Asker kommune]] ble anlagt i Promhavna innerst i [[Nærsnes]]bukta i 1919. Slippen drev til å begynne med mest vedlikehold og reparasjoner av lørjer (lasteprammer som ble benyttet på [[Oslo havn]] til lasting og lossing av større skip). Etter hvert ble det også vedlikehold av fraktebåter og jakter. Fra 1920- og 30- tallet også reketrålere og skøyter opptil 40 fot.		'''[[Promhavn Slipp (Nærsnes)\|Promhavn Slipp]]''' i nåværende [[Asker kommune]] ble anlagt i Promhavna innerst i [[Nærsnes]]bukta i 1919. Slippen drev til å begynne med mest vedlikehold og reparasjoner av lørjer (lasteprammer som ble benyttet på [[Oslo havn]] til lasting og lossing av større skip). Etter hvert ble det også vedlikehold av fraktebåter og jakter. Fra 1920- og 30- tallet også reketrålere og skøyter opptil 40 fot.

Linje 60:		Linje 60:
	==Kompetanse på trebåter og fartøyvern. ==		==Kompetanse på trebåter og fartøyvern. ==
	[[Fil:Mohawk_II_på_Promhavn_Slipp_(RHB-1264).jpeg\|miniatyr\|600x400px\|<small>''Til venstre ligger Mohawk II. Skuta ble bygget i 1904 og kjøpt av Oslo KFUM speidere i 1953. Riggen er endret flere ganger, og hun ble omfattende restaurert etter et forlis utenfor Nederland i 2004. Her ligger hun på en av slippene på Promhavn Slipp for vedlikehold på 1980-tallet..(Fotograf ukjent)''</small>\|alt=]]		[[Fil:Mohawk_II_på_Promhavn_Slipp_(RHB-1264).jpeg\|miniatyr\|600x400px\|<small>''Til venstre ligger Mohawk II. Skuta ble bygget i 1904 og kjøpt av Oslo KFUM speidere i 1953. Riggen er endret flere ganger, og hun ble omfattende restaurert etter et forlis utenfor Nederland i 2004. Her ligger hun på en av slippene på Promhavn Slipp for vedlikehold på 1980-tallet..(Fotograf ukjent)''</small>\|alt=]]
	I 1988 startet Promhavn slipp et samarbeid med Norsk Maritimt museum. Det første prosjektet var restauring av polarskuta «Gjøa». Dette arbeidet gikk over 2 vintersesonger og ble utført på Bygdøy. Deretter har det vært en flere andre prosjekter, bla seilskuta Skreien og skonnerten Svanen med arbeid med rekkestøtter og diverse vedlikehold av rigg. Også flere andre større trebåter har hatt vedlikehold og reparasjoner ved slippen. Det har vært utført flere restaureringsoppdrag med støtte fra Riksantikvaren.		I 1988 startet Promhavn slipp et samarbeid med Norsk Maritimt Museum\|Norsk Maritimt museum. Det første prosjektet var restauring av polarskuta «Gjøa». Dette arbeidet gikk over 2 vintersesonger og ble utført på Bygdøy. Deretter har det vært en flere andre prosjekter, bla seilskuta Skreien og skonnerten Svanen med arbeid med rekkestøtter og diverse vedlikehold av rigg. Også flere andre større trebåter har hatt vedlikehold og reparasjoner ved slippen. Det har vært utført flere restaureringsoppdrag med støtte fra Riksantikvaren.
	Promhavn slippen har opparbeidet kompetanse på fagmessige og påkrevde reparasjoner og vedlikehold av større trefartøy. Det kan være omfattende reparasjoner av skrog, master og rigg som etter behov enten blir laget nytt eller reparert.		Promhavn slippen har opparbeidet kompetanse på fagmessige og påkrevde reparasjoner og vedlikehold av større trefartøy. Det kan være omfattende reparasjoner av skrog, master og rigg som etter behov enten blir laget nytt eller reparert.
	R/S Rundø er blant flere tidligere jordomseilere som, etter de siste forberedelsene, har startet sin seilas fra Promhavn Slipp.		R/S Rundø er blant flere tidligere jordomseilere som, etter de siste forberedelsene, har startet sin seilas fra Promhavn Slipp.

Iver: Rettet tekst

2024-08-10T10:44:17Z

Rettet tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 10:44
Linje 68:		Linje 68:
	På 1980-tallet økte oppdragene på slippen og «storslippen» trengte oppgradering. I 1986 ble det anskaffet en brukt slippvogn fra Søvik slipp på Møre. Slippvogn, vinsj og skinnegang ble fraktet på kystruta, tatt imot på Nærsnesbukta og losset på flåter. Alt forarbeidet var klart. På brygga ble det støpt betongfundamenter til å legge skinnene på, og deretter ble de heist på plass på beddingen med Lorain-krana som var på en flåte. Slippen ble tatt i bruk i juni 1988 og den første båten som ble tatt opp var Knut Vadsets egen båt "Bris". Samtidig ble også det gamle hvalspillet skiftet ut med en 10 tonns elektro/hydraulisk vinsj som er i bruk i dag. «Storslippen» ble også fornyet i 2011 med ny vogn som var produsert på slippen og som blir brukt i dag. Samtidig ble det innkjøpt en brukt Kobeco gravemaskin som erstatning for Brøyten som ble hugget.		På 1980-tallet økte oppdragene på slippen og «storslippen» trengte oppgradering. I 1986 ble det anskaffet en brukt slippvogn fra Søvik slipp på Møre. Slippvogn, vinsj og skinnegang ble fraktet på kystruta, tatt imot på Nærsnesbukta og losset på flåter. Alt forarbeidet var klart. På brygga ble det støpt betongfundamenter til å legge skinnene på, og deretter ble de heist på plass på beddingen med Lorain-krana som var på en flåte. Slippen ble tatt i bruk i juni 1988 og den første båten som ble tatt opp var Knut Vadsets egen båt "Bris". Samtidig ble også det gamle hvalspillet skiftet ut med en 10 tonns elektro/hydraulisk vinsj som er i bruk i dag. «Storslippen» ble også fornyet i 2011 med ny vogn som var produsert på slippen og som blir brukt i dag. Samtidig ble det innkjøpt en brukt Kobeco gravemaskin som erstatning for Brøyten som ble hugget.

	«Trallebåtslippen» eller sliskeslippen, har vært fornyet 3 ganger. I 1997 var den blitt markspist og dårlig, og ble tatt ut av bruk. Det var snakk om at vogna og restene av sliskene kunne flyttes til Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy, men der fant de ikke plass for et slikt anlegg. Det ble dannet et [[Nærsnes kystlag\|kystlag på Nærsnes]] ~~for~~ å ivareta og bygge opp igjen «trallebåtslippen» som kulturminne. Nærsnes Kystlagt ble dannet i 1999. Våren 2000 ble arbeidet med restaureringen påbegynt. Eiketømmer ble hugget lokalt (rundt Nydammene ved Bårsrud), fraktet ned til stranda og fløtet over bukta til slippen. Til fløtingen ble det brukt flåte, og den gamle Brøyt gravemaskin 1960 modell. Den kunne også brukes som fremdrift av flåten til å padle med. «Trallebåtslippen» sto ferdig restaurert i 2005 og er kanskje den eneste gamle sliskeslippen i Norge som fremdeles er i bruk.		«Trallebåtslippen» eller sliskeslippen, har vært fornyet 3 ganger. I 1997 var den blitt markspist og dårlig, og ble tatt ut av bruk. Det var snakk om at vogna og restene av sliskene kunne flyttes til Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy, men der fant de ikke plass for et slikt anlegg. Det ble dannet et [[Nærsnes kystlag\|kystlag på Nærsnes]] som tok oppgaven med å ivareta og bygge opp igjen «trallebåtslippen» som kulturminne. Nærsnes Kystlagt ble dannet i 1999. Våren 2000 ble arbeidet med restaureringen påbegynt. Eiketømmer ble hugget lokalt (rundt Nydammene ved Bårsrud), fraktet ned til stranda og fløtet over bukta til slippen. Til fløtingen ble det brukt flåte, og den gamle Brøyt gravemaskin 1960 modell. Den kunne også brukes som fremdrift av flåten til å padle med. «Trallebåtslippen» sto ferdig restaurert i 2005 og er kanskje den eneste gamle sliskeslippen i Norge som fremdeles er i bruk.

	Den eldste «lørjeslippen» har blitt fornyet 3 ganger. I 1976 ble den gjort om til en litt større «trallebåtslipp» (for båter på 40- 48 fot). Denne ble etter hvert nedslitt og i 2006 ble det innkjøpt en ny hjulslipp i Arendal. Den ble fraktet til Nærsnes med kystruta og tatt imot på fjorden med flåten.		Den eldste «lørjeslippen» har blitt fornyet 3 ganger. I 1976 ble den gjort om til en litt større «trallebåtslipp» (for båter på 40- 48 fot). Denne ble etter hvert nedslitt og i 2006 ble det innkjøpt en ny hjulslipp i Arendal. Den ble fraktet til Nærsnes med kystruta og tatt imot på fjorden med flåten.

Kallrustad: fikser litt i ingressen, tar ut uleksikalsk setning

2024-07-29T06:10:07Z

fikser litt i ingressen, tar ut uleksikalsk setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2024 kl. 06:10
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''PROMHAVN SLIPP (Nærsnes) - Viktig bærer av kystkultur i mer enn 100 år.'''~~		{{thumb\|Promhavn_slipp_(Nærsnes).jpg\|Promhavn Slipp på Nærsnes i Asker kommune. Slippen hadde i mange år faste bryggeplasser for noen av sementbåtene til [[Slemmestad Sementfabrikk]] og lokale fraktefartøy. På 1980-tallet ble bryggene omgygd til småbåthavn (til venstre på bildet). Promhavn slipp har spesiell kompetanse på trebåter og fartøyvern, og var med på restaureringen av «Gjøa» i samarbeid med Norsk Maritimt museum. Slippen har hatt flere restaureringsoppdrag med støtte fra Riksantikvaren. En gammel sliskeslipp er fremdeles i bruk på Promhavn. Denne slippen er adoptert og vedlikeholdes av [[Nærsnes Kystlag]]. (Utsnitt av større bilde).\|Svend Aage Madsen\|2020}}
	~~[[Fil:~~Promhavn_slipp_(Nærsnes).jpg\|~~miniatyr\|779x600px\|<small>''~~Promhavn Slipp på Nærsnes (Asker). Slippen hadde i mange år faste bryggeplasser for noen av sementbåtene til Slemmestad Sementfabrikk og lokale fraktefartøy. På 1980-tallet ble bryggene omgygd til småbåthavn (til venstre på bildet). Promhavn slipp har spesiell kompetanse på trebåter og fartøyvern, og var med på restaureringen av «Gjøa» i samarbeid med Norsk Maritimt museum. Slippen har hatt flere restaureringsoppdrag med støtte fra Riksantikvaren. En gammel sliskeslipp er fremdeles i bruk på Promhavn. Denne slippen er adoptert og vedlikeholdes av Nærsnes Kystlag. (Utsnitt av større bilde)~~(Foto:~~ Svend Aage Madsen, 2020)''~~</small>\|alt=~~]]		'''[[Promhavn Slipp (Nærsnes)\|Promhavn Slipp]]''' i nåværende [[Asker kommune]] ble anlagt i Promhavna innerst i [[Nærsnes]]bukta i 1919. Slippen drev til å begynne med mest vedlikehold og reparasjoner av lørjer (lasteprammer som ble benyttet på [[Oslo havn]] til lasting og lossing av større skip). Etter hvert ble det også vedlikehold av fraktebåter og jakter. Fra 1920- og 30- tallet også reketrålere og skøyter opptil 40 fot.

	Promhavn Slipp ble anlagt i Promhavna innerst i Nærsnesbukta i 1919. Slippen drev til å begynne med mest vedlikehold og reparasjoner av lørjer (lasteprammer som ble benyttet på Oslo havn til lasting og lossing av større skip). Etter hvert ble det også vedlikehold av fraktebåter og jakter. Fra 1920- og 30- tallet også reketrålere og skøyter opptil 40 fot.		Over tid ble fire slipper anlagt. Slippene og anlegget ble etter hvert og modernisert. De fleste av bygningene er fra 1930 - 1940 tallet og brukes fremdeles. Ny hall ble bygget i 1996 for å kunne løse flere vedlikeholdsoppdrag.

	Over tid ble 4 slipper anlagt. Slippene og anlegget ble etter hvert og modernisert. De fleste av bygningene er fra 1930 - 1940 tallet og brukes fremdeles. Ny hall ble bygget i 1996 for å kunne løse flere vedlikeholdsoppdrag.

	Promhavn Slipp ble til aksjeselskap i 1972 og startet samtidig småbåtopplag og service på disse. Småbåthavn med flytebrygger ble også anlagt.		Promhavn Slipp ble til aksjeselskap i 1972 og startet samtidig småbåtopplag og service på disse. Småbåthavn med flytebrygger ble også anlagt.

Iver: Rettet tekst

2024-07-28T17:04:27Z

Rettet tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2024 kl. 17:04
Linje 46:		Linje 46:

	==Brann i 1972. ==		==Brann i 1972. ==
	[[Fil:Promhavn_Slipp_–_matpause_(RHB-0987).jpeg\|miniatyr\|600x400px\|<small>''Matpause på Promhavn Slipp (Nærsnes). Fra venstre Harald Westby (1884-1960), Oskar Hansen Tangen ( 1872-1950), Georg Selvik (1904-1975) og Edvard Hansen Skogsbo (1866-1935). (Fotograf ukjent)''</small>\|alt=]]		[[Fil:Promhavn_Slipp_–_matpause_(RHB-0987).jpeg\|miniatyr\|600x400px\|<small>''Matpause på Promhavn Slipp (Nærsnes) tidlig 1930-tallet. Fra venstre Harald Westby (1884-1960), Oskar Hansen Tangen ( 1872-1950), Georg Selvik (1904-1975) og Edvard Hansen Skogsbo (1866-1935). (Fotograf ukjent)''</small>\|alt=]]
	I 1972 brant 3 buer ned på slippen. Det var materialbua, riggerbua og tjærebua/ malebua, som lå på rekke fra den gamle spisebrakka (malebua i dag) og nordover. Mellom buene og smia sto en kokerenne for bøying av plank. Den ble også brannskadd og sto ubrukt en stund. Kokerenna ble reparert og flyttet til midt i branntomta. Ny kjele (et tomt bensinfat) og den gamle renna ble lappet sammen og med påspikrede lister over skjøtene og med strie under. Dette fungerte i en del år. Kokerenna ble flyttet i 1988 og tatt i bruk der den er i dag. Mobil kokerenne benyttes i dag.		I 1972 brant 3 buer ned på slippen. Det var materialbua, riggerbua og tjærebua/ malebua, som lå på rekke fra den gamle spisebrakka (malebua i dag) og nordover. Mellom buene og smia sto en kokerenne for bøying av plank. Den ble også brannskadd og sto ubrukt en stund. Kokerenna ble reparert og flyttet til midt i branntomta. Ny kjele (et tomt bensinfat) og den gamle renna ble lappet sammen og med påspikrede lister over skjøtene og med strie under. Dette fungerte i en del år. Kokerenna ble flyttet i 1988 og tatt i bruk der den er i dag. Mobil kokerenne benyttes i dag.

Iver: Rettet tekst

2024-07-28T17:00:53Z

Rettet tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2024 kl. 17:00
Linje 76:		Linje 76:
	«Jakteslippen» som er den nordligste slippen, ble anlagt i 40- åra, og er en trevogn med skinner og hjul. Den har ikke blitt skiftet ut og fungerer som lagring for langtidsprosjekter i dag.		«Jakteslippen» som er den nordligste slippen, ble anlagt i 40- åra, og er en trevogn med skinner og hjul. Den har ikke blitt skiftet ut og fungerer som lagring for langtidsprosjekter i dag.

	==NY generasjon, fartøyvernkompetansen viderføres. ==		==Ny generasjon, fartøyvernkompetansen viderføres. ==
	I 2018, overtok en ny generasjon, Sondre Kvande Noraberg og Gunne Ketil Bjerva.		I 2018, overtok en ny generasjon, Sondre Kvande Noraberg og Gunne Ketil Bjerva.

Iver: Rettet billedtekst

2024-07-28T16:52:58Z

Rettet billedtekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2024 kl. 16:52
Linje 46:		Linje 46:

	==Brann i 1972. ==		==Brann i 1972. ==
	[[Fil:Promhavn_Slipp_–_matpause_(RHB-0987).jpeg\|miniatyr\|600x400px\|<small>''Matpause på Promhavn Slipp (Nærsnes). Fra venstre Harald Westby (1884-1960), Oskar Hansen Tangen ( ~~f1872~~-), Georg Selvik (1904-~~1875~~) og Edvard Hansen Skogsbo (Fotograf ukjent)''</small>\|alt=]]		[[Fil:Promhavn_Slipp_–_matpause_(RHB-0987).jpeg\|miniatyr\|600x400px\|<small>''Matpause på Promhavn Slipp (Nærsnes). Fra venstre Harald Westby (1884-1960), Oskar Hansen Tangen ( 1872-1950), Georg Selvik (1904-1975) og Edvard Hansen Skogsbo (1866-1935). (Fotograf ukjent)''</small>\|alt=]]
	I 1972 brant 3 buer ned på slippen. Det var materialbua, riggerbua og tjærebua/ malebua, som lå på rekke fra den gamle spisebrakka (malebua i dag) og nordover. Mellom buene og smia sto en kokerenne for bøying av plank. Den ble også brannskadd og sto ubrukt en stund. Kokerenna ble reparert og flyttet til midt i branntomta. Ny kjele (et tomt bensinfat) og den gamle renna ble lappet sammen og med påspikrede lister over skjøtene og med strie under. Dette fungerte i en del år. Kokerenna ble flyttet i 1988 og tatt i bruk der den er i dag. Mobil kokerenne benyttes i dag.		I 1972 brant 3 buer ned på slippen. Det var materialbua, riggerbua og tjærebua/ malebua, som lå på rekke fra den gamle spisebrakka (malebua i dag) og nordover. Mellom buene og smia sto en kokerenne for bøying av plank. Den ble også brannskadd og sto ubrukt en stund. Kokerenna ble reparert og flyttet til midt i branntomta. Ny kjele (et tomt bensinfat) og den gamle renna ble lappet sammen og med påspikrede lister over skjøtene og med strie under. Dette fungerte i en del år. Kokerenna ble flyttet i 1988 og tatt i bruk der den er i dag. Mobil kokerenne benyttes i dag.