Protoindustri - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{ikke koord}}

2025-06-19T08:41:45Z

Robot: Legger til {{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 08:41
Linje 104:		Linje 104:
	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references />{{nn}}		<references />{{nn}}
			{{ikke koord}}

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Foretakslister]]		[[Kategori:Foretakslister]]

PaulVIF på 13. jan. 2025 kl. 20:18

2025-01-13T20:18:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 20:18
Linje 23:		Linje 23:

	I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]:		I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]:
	:«De aller fleste industrier ble etterhvert bygget inn i systemet: i alle slags tekstilindustri i alle land finner vi forleggeren, i metallvareindustrien i Nurnberg, i våpenfabrikasjonen i Milano, i jernindustrien i Sheffield og Birmingham, i silkeindustrien i Lyon, Antwerpen, Basel og Berlin.(...) Bondefamiliene i Normandie og Schlesien produserte varer som ble eksportert i mengder til Vestindia og Brasil. Det samme gjorde våpenprodusentene i våpensmiene i Liege-området, i Toledo, Nürnberg og Solingen. Boktrykkerne fulgte eksemplet og produserte bøker som forleggeren eksporterte til ~~koloniene~~ i Amerika sammen med tøyene, våpnene, jernvarene og hva det nå måtte være.»<ref>Reksten, E. 1993:49.</ref>		:«De aller fleste industrier ble etterhvert bygget inn i systemet: i alle slags tekstilindustri i alle land finner vi forleggeren, i metallvareindustrien i Nurnberg, i våpenfabrikasjonen i Milano, i jernindustrien i Sheffield og Birmingham, i silkeindustrien i Lyon, Antwerpen, Basel og Berlin.(...) Bondefamiliene i Normandie og Schlesien produserte varer som ble eksportert i mengder til Vestindia og Brasil. Det samme gjorde våpenprodusentene i våpensmiene i Liege-området, i Toledo, Nürnberg og Solingen. Boktrykkerne fulgte eksemplet og produserte bøker som forleggeren eksporterte til [[koloni]]ene i Amerika sammen med tøyene, våpnene, jernvarene og hva det nå måtte være.»<ref>Reksten, E. 1993:49.</ref>

	== Protoindustri i Noreg ==		== Protoindustri i Noreg ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:10Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 95:		Linje 95:
	*Nordås, Hallvard: ''Gjesdal bygdebok 3. 1870-1989''. Gjesdal kommune 1989.		*Nordås, Hallvard: ''Gjesdal bygdebok 3. 1870-1989''. Gjesdal kommune 1989.
	*Reksten, Erling: Europas historie 1500-1815. Eget forlag, Asker 1993.		*Reksten, Erling: Europas historie 1500-1815. Eget forlag, Asker 1993.
	*Sundt, Eilert: ''Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris''. 1867. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010020812002}}, Ny utgave ved Gyldendal forlag, Oslo 1975 (bd. 8 av ''Eilert Sundt. Verker i utvalg''.)		*Sundt, Eilert: ''Om Husfliden i Norge. Til Arbeidets Ære og Arbeidssomhedens Pris''. 1867. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010020812002}}, Ny utgave ved Gyldendal forlag, Oslo 1975 (bd. 8 av ''Eilert Sundt. Verker i utvalg''.)
	*Timberlid, Jan Anders: ''Bygdebok for Gaular. Band 2. Perioden 1660-1865 - vekst innafor faste rammer.'' Gaular sogenemnd, 19992.		*Timberlid, Jan Anders: ''Bygdebok for Gaular. Band 2. Perioden 1660-1865 - vekst innafor faste rammer.'' Gaular sogenemnd, 19992.
	*Tranberg, Anna: «"Ledighed taales ikke". Plassfamilien på gardsarbeid» i ''Historisk tidsskrift'' 4/1990.		*Tranberg, Anna: «"Ledighed taales ikke". Plassfamilien på gardsarbeid» i ''Historisk tidsskrift'' 4/1990.

Marianne Wiig: kat

2023-10-10T11:57:07Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:57
Linje 105:		Linje 105:
	<references />{{nn}}		<references />{{nn}}
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Foretakslister]]

Marianne Wiig: kat

2023-10-10T11:56:49Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}
	<noinclude>{{Innhold høyre}}</noinclude>		<noinclude>{{Innhold høyre}}
			</noinclude>
	'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>		'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>

Linje 102:		Linje 103:

	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references />		<references />{{nn}}
			[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:~~Industri og handverk~~]]
	~~[[Kategori:Metode]]~~
	~~{{nn}}~~

Marthe Glad: innhold ut av include

2023-06-21T09:15:01Z

innhold ut av include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 09:15
Linje 1:		Linje 1:

	<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}
	{{Innhold høyre}}		<noinclude>{{Innhold høyre}}</noinclude>
	'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>		'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>

Hans P. Hosar: Kjeldetilvising

2021-01-28T04:58:40Z

Kjeldetilvising

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2021 kl. 04:58
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}
	{{Innhold høyre}}		{{Innhold høyre}}
	'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader ~~(også)~~ utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>		'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>

	== Omstridd teori ==		== Omstridd teori ==
Linje 22:		Linje 22:
	Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, så som i Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland ([[Westfalen]], [[Schlesien]], [[Sachsen]]) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>		Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, så som i Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland ([[Westfalen]], [[Schlesien]], [[Sachsen]]) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>

	I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]		I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]:
	:«De aller fleste industrier ble etterhvert bygget inn i systemet: i alle slags tekstilindustri i alle land finner vi forleggeren, i metallvareindustrien i Nurnberg, i våpenfabrikasjonen i Milano, i jernindustrien i Sheffield og Birmingham, i silkeindustrien i Lyon, Antwerpen, Basel og Berlin.(...) Bondefamiliene i Normandie og Schlesien produserte varer som ble eksportert i mengder til Vestindia og Brasil. Det samme gjorde våpenprodusentene i våpensmiene i Liege-området, i Toledo, Nürnberg og Solingen. Boktrykkerne fulgte eksemplet og produserte bøker som forleggeren eksporterte til koloniene i Amerika sammen med tøyene, våpnene, jernvarene og hva det nå måtte være.»<ref>Reksten, E. 1993:49.</ref>		:«De aller fleste industrier ble etterhvert bygget inn i systemet: i alle slags tekstilindustri i alle land finner vi forleggeren, i metallvareindustrien i Nurnberg, i våpenfabrikasjonen i Milano, i jernindustrien i Sheffield og Birmingham, i silkeindustrien i Lyon, Antwerpen, Basel og Berlin.(...) Bondefamiliene i Normandie og Schlesien produserte varer som ble eksportert i mengder til Vestindia og Brasil. Det samme gjorde våpenprodusentene i våpensmiene i Liege-området, i Toledo, Nürnberg og Solingen. Boktrykkerne fulgte eksemplet og produserte bøker som forleggeren eksporterte til koloniene i Amerika sammen med tøyene, våpnene, jernvarene og hva det nå måtte være.»<ref>Reksten, E. 1993:49.</ref>

	== Protoindustri i Noreg ==		== Protoindustri i Noreg ==
	I ein oversynsartikkel om protoindustri i Noreg frå 1982 blir det halde fram at dette var eit lite utbreidd fenomen i Noreg. Økonomisk vekst på landsbygda her på 1600-, 1700- og det meste av 1800-talet var heller knytta til eksport av stapelvarer frå skogbruk og trelast, bergverk og fiskeri. Alle desse næringane kunne nytte ledig arbeidskraft frå gardar, småbruk og plassar i lågsesongane i jordbruket.		I ein oversynsartikkel om protoindustri i Noreg frå 1982<ref>Hovland, E., Nordvik, H. og Tveite, S. 1982.</ref> blir det halde fram at dette var eit lite utbreidd fenomen i Noreg. Økonomisk vekst på landsbygda her på 1600-, 1700- og det meste av 1800-talet var heller knytta til eksport av stapelvarer frå skogbruk og trelast, bergverk og fiskeri. Alle desse næringane kunne nytte ledig arbeidskraft frå gardar, småbruk og plassar i lågsesongane i jordbruket.

	Men forfattarane av artikkelen (Edgar Hovland, Helge W. Nordvik og Stein Tveite) trekkjer også fram ein del døme på protoindustri her til lands:		Men forfattarane av artikkelen (Edgar Hovland, Helge W. Nordvik og Stein Tveite) trekkjer også fram ein del døme på protoindustri her til lands:

Hans P. Hosar på 6. okt. 2020 kl. 04:35

2020-10-06T04:35:24Z

Hans P. Hosar: språkvask

2020-10-06T04:18:07Z

språkvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 04:18
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ljåsmeder fra Tinn.jpg\|[[Ljåsmiing i Tinn\|Ljåsmiinga i Tinn]] i [[Telemark]] er eit døme på protoindustri i Noreg. Her er fleire kjente smedar frå Tinn samla ved ei kolmile i Austbygde i 1918. \|Ukjent /Telemark fylkesmuseum}}
	{{Innhold høyre}}		{{Innhold høyre}}
	'''[[Protoindustri]]''' (~~proto~~ = ~~før~~, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader (også) utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>		'''[[Protoindustri]]''' (frå gresk ''protos'' = fyrst, opphavleg) vart ca. 1970 lansert som nemning på ulike former for «industriell» verksemd på landsbygda før den industrielle revolusjonen, dvs. handverksproduksjon og omsetnad organisert som [[heimeindustri]] og [[Forlagssystemet\|forlagsverksemd]]. Stundom reknar ein også med handverksbaserte «fabrikkar» (manufakturar) på landsbygda. Protoindustrien skil seg frå det tradisjonelle bygdehandverket ved at den er organisert i meir omfattande skala og innretta mot marknader (også) utanfor bygda/distriktet. Den skil seg frå den «eigentlege» industrien (fabrikkproduksjon) ved sitt lågteknologiske produksjonsutstyr, ved sine desentraliserte produksjons- og distribusjonssystem og ved si svakt utvikla arbeidsdeling i produksjonsprosessen.</onlyinclude>

	== Omstridd teori ==		== Omstridd teori ==

PaulVIF: /* Utbreiing */

2020-08-10T15:55:37Z

Utbreiing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2020 kl. 15:55
Linje 20:		Linje 20:
	Mest omtala og grundigast undersøkt som protoindustri er truleg tekstilproduksjon på landsbygda i ymse delar av Storbritannia. L.A. Clarkson framhevar områda West Riding, the Cotswolds, East Anglia og Ulster <ref>Clarkson, L.A. 1985:15-16</ref> Det var utbreidd også innan andre former for handverksproduksjon i England. I West-Midlands rundt år 1700 er det utrekna at 1/3 av vaksne menn med kjende yrke var sysselsette med metallhandverk som ljåmakarar, låsesmedar, spikarsmedar o.l. I tillegg kom 27% som dreiv med andre slags handverk.<ref>Kriedte, P. 1983:135</ref>		Mest omtala og grundigast undersøkt som protoindustri er truleg tekstilproduksjon på landsbygda i ymse delar av Storbritannia. L.A. Clarkson framhevar områda West Riding, the Cotswolds, East Anglia og Ulster <ref>Clarkson, L.A. 1985:15-16</ref> Det var utbreidd også innan andre former for handverksproduksjon i England. I West-Midlands rundt år 1700 er det utrekna at 1/3 av vaksne menn med kjende yrke var sysselsette med metallhandverk som ljåmakarar, låsesmedar, spikarsmedar o.l. I tillegg kom 27% som dreiv med andre slags handverk.<ref>Kriedte, P. 1983:135</ref>

	Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland (~~Westfahlen~~, Schlesien, Sachsen) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>		Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland ([[Westfalen]], [[Schlesien]], [[Sachsen]]) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>

	I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]		I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2020 kl. 04:35
Linje 15:		Linje 15:
	#Dei protoindustrielle produkta var laga av folk som kombinerte t.d. veving og strikking med jordbruk («peasant-manufacturers», dvs. småbrukarar, husmenn og liknande grupper). Arbeidskraft som søkjer sysselsetjing "onnemellom" er billeg. Produksjonsutstyret (den faste kapitalen) var etter måten enkelt og billeg.		#Dei protoindustrielle produkta var laga av folk som kombinerte t.d. veving og strikking med jordbruk («peasant-manufacturers», dvs. småbrukarar, husmenn og liknande grupper). Arbeidskraft som søkjer sysselsetjing "onnemellom" er billeg. Produksjonsutstyret (den faste kapitalen) var etter måten enkelt og billeg.
	#Protoindustrien på landsbygda stimulerte handelsjordbruket ved å skape ein marknad for matvarer.		#Protoindustrien på landsbygda stimulerte handelsjordbruket ved å skape ein marknad for matvarer.
	#Byane i dei protoindustrielle distrikta var i hovudsak sentra for handel og omsetnad.		#Byane i dei protoindustrielle distrikta var i hovudsak sentra for handel og omsetnad, ikkje produksjon.

	== Utbreiing ==		== Utbreiing ==
	Mest omtala og grundigast undersøkt som protoindustri er truleg tekstilproduksjon på landsbygda i ymse delar av Storbritannia. L.A. Clarkson framhevar områda West Riding, the Cotswolds, East Anglia og Ulster <ref>Clarkson, L.A. 1985:15-16</ref> Det var utbreidd også innan andre former for handverksproduksjon i England. I West-Midlands rundt år 1700 er det utrekna at 1/3 av vaksne menn med kjende yrke var sysselsette med metallhandverk ~~som~~ ljåmakarar, låsesmedar, spikarsmedar o.l. I tillegg kom 27% som dreiv med andre slags handverk.<ref>Kriedte, P. 1983:135</ref>		Mest omtala og grundigast undersøkt som protoindustri er truleg tekstilproduksjon på landsbygda i ymse delar av Storbritannia. L.A. Clarkson framhevar områda West Riding, the Cotswolds, East Anglia og Ulster <ref>Clarkson, L.A. 1985:15-16</ref> Det var utbreidd også innan andre former for handverksproduksjon i England. I West-Midlands rundt år 1700 er det utrekna at 1/3 av vaksne menn med kjende yrke var sysselsette med metallhandverk. Dei var ljåmakarar, låsesmedar, spikarsmedar o.l. I tillegg kom 27% som dreiv med andre slags handverk.<ref>Kriedte, P. 1983:135</ref>

	Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland ([[Westfalen]], [[Schlesien]], [[Sachsen]]) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>		Men protoindustri fanst i betydeleg utstrekning også i mange andre land, så som i Frankrike (særleg Maine, Picardie og Languedoc), Tyskland ([[Westfalen]], [[Schlesien]], [[Sachsen]]) og i Flandern og Twente i Nederlanda.<ref>Clarkson, L.A. 1985;15-16:</ref>

	I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]		I læreboka si om europeisk historie i tidleg nytid oppsummerer [[Erling Reksten]]
Linje 26:		Linje 26:

	== Protoindustri i Noreg ==		== Protoindustri i Noreg ==
	I ein oversynsartikkel om protoindustri i Noreg frå 1982 blir det halde fram at dette var eit lite utbreidd fenomen i Noreg. Økonomisk vekst på landsbygda her på 1600-, 1700- og det meste av 1800-talet var heller knytta til eksport av stapelvarer frå ~~skogsbruk~~ og trelast, bergverk og fiskeri. Alle desse næringane kunne nytte ledig arbeidskraft frå gardar, småbruk og plassar i lågsesongane i jordbruket.		I ein oversynsartikkel om protoindustri i Noreg frå 1982 blir det halde fram at dette var eit lite utbreidd fenomen i Noreg. Økonomisk vekst på landsbygda her på 1600-, 1700- og det meste av 1800-talet var heller knytta til eksport av stapelvarer frå skogbruk og trelast, bergverk og fiskeri. Alle desse næringane kunne nytte ledig arbeidskraft frå gardar, småbruk og plassar i lågsesongane i jordbruket.

	Men forfattarane av artikkelen (Edgar Hovland, Helge W. Nordvik og Stein Tveite) trekkjer også fram ein del døme på protoindustri her til lands:		Men forfattarane av artikkelen (Edgar Hovland, Helge W. Nordvik og Stein Tveite) trekkjer også fram ein del døme på protoindustri her til lands:
Linje 40:		Linje 40:
	Eit døme på ein protofabrikk er tekstilverksemda [[Enigheten\|Enigheden]] i [[Stor-Elvdal]] frå 1785.		Eit døme på ein protofabrikk er tekstilverksemda [[Enigheten\|Enigheden]] i [[Stor-Elvdal]] frå 1785.

	Historikaren [[Anna Tranberg]] skildrar den økonomiske verksemda på storgarden [[Samsal]] i [[Ringsaker]] rundt 1800 på ein måte som fell saman med dei protoindustrielle trekka, utan at Tranberg sjølv brukar nemninga i den artikkelen. I andre arbeid tek Tranberg føre seg protoindustriell verksemd meir generelt på [[Hedmarken]] og på [[Toten]]. Forholda på Toten, som [[Eilert Sundt]] kalla «det mest industrielle Bygdelag i ~~Landet»»~~,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020812002 Sundt, E. 1867-68 s. 153.]</ref> ~~får ein innblikk i~~ mellom anna i wikiartiklane om [[Hans Skikkelstad]], [[Treskjemakerne på Toten]], [[Vevegrenda]] og andre stader.		Historikaren [[Anna Tranberg]] skildrar den økonomiske verksemda på storgarden [[Samsal]] i [[Ringsaker]] rundt 1800 på ein måte som fell saman med dei protoindustrielle trekka, utan at Tranberg sjølv brukar nemninga i den artikkelen. I andre arbeid tek Tranberg føre seg protoindustriell verksemd meir generelt på [[Hedmarken]] og på [[Toten]]. Forholda på Toten, som [[Eilert Sundt]] kalla «det mest industrielle Bygdelag i Landet»,<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020812002 Sundt, E. 1867-68 s. 153.]</ref> er omhandla mellom anna i wikiartiklane om [[Hans Skikkelstad]], [[Treskjemakerne på Toten]], [[Vevegrenda]] og andre stader.

	Med utgangspunkt i dei ovannemnde arbeida, ei rad bygdebøker, årboksartiklar, eldre topografisk litteratur, dei trykte amtmannsberetningane og anna kan vi byrje på eit geografisk ordna oversyn over verksemd som med større eller mindre rett kan kallast protoindustri i Noreg. Eit uvurderleg «samtidsdokument» og utgangspunkt i denne samanhengen er Eilert Sundts bok frå 1867/68 ''Om Husfliden i Norge''.		Med utgangspunkt i dei ovannemnde arbeida, ei rad bygdebøker, årboksartiklar, eldre topografisk litteratur, dei trykte amtmannsberetningane og anna kan vi byrje på eit geografisk ordna oversyn over verksemd som med større eller mindre rett kan kallast protoindustri i Noreg. Eit uvurderleg «samtidsdokument» og utgangspunkt i denne samanhengen er Eilert Sundts bok frå 1867/68 ''Om Husfliden i Norge''.