Psykiatri - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. jun. 2025 kl. 06:46

2025-06-06T06:46:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 06:46
Linje 30:		Linje 30:
	''Sinnssykeloven'' førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, [[sinnsykeasyl]]er, rundt om i landet. Loven brukte betegnelsen sinnssykeasyl på disse anstaltene, og sinnssyk som betegnelse på pasientene deres. Den gjorde det ulovlig å sette sinnssyke i fengsel og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnssyke. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.		''Sinnssykeloven'' førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, [[sinnsykeasyl]]er, rundt om i landet. Loven brukte betegnelsen sinnssykeasyl på disse anstaltene, og sinnssyk som betegnelse på pasientene deres. Den gjorde det ulovlig å sette sinnssyke i fengsel og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnssyke. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.

	Rundt midten av 1800-tallet mente de fleste at psykiske lidelser var en form for kroppslige lidelser, og utover i andre halvdel av århundret ble degenerasjonsteoriene dominerende. Med dette menes at man så sinnslidelser som symptomer på en arvelig sykelig tilstand, og at denne ble mer alvorlig for hver generasjon. Dermed så man lite håp for å kurere tilstandene. For en del forskere ble rase- og klasseteorier viktige, og ikke minst [[romanifolk]] ble regna som bærere av disse sykelige arveanleggene. [[Ludvig Wilhelm Dahl]] ga i 1859 ut boka ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'', der han legger sterk vekt på arvelighet.. Han mener at i de aller fleste tilfeller må også erhvervede sinnslidelser knyttes opp mot anlegg man har hatt fra fødselen av. Han gransket flere slekter inngående, og påpekte blant annet at det i noen slekter var mye sinnslidelser, [[spedalskhet]] og døvstumhet, og at dette var tegn på alvorlige arvelige tilstander.		Rundt midten av 1800-tallet mente de fleste at psykiske lidelser var en form for kroppslige lidelser, og utover i andre halvdel av århundret ble degenerasjonsteoriene dominerende. Med dette menes at man så sinnslidelser som symptomer på en arvelig sykelig tilstand, og at denne ble mer alvorlig for hver generasjon. Dermed så man lite håp for å kurere tilstandene. For en del forskere ble rase- og klasseteorier viktige, og ikke minst [[romanifolk]] ble regna som bærere av disse sykelige arveanleggene. [[Ludvig Wilhelm Dahl (1826–1890)\|Ludvig Wilhelm Dahl]] ga i 1859 ut boka ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'', der han legger sterk vekt på arvelighet.. Han mener at i de aller fleste tilfeller må også erhvervede sinnslidelser knyttes opp mot anlegg man har hatt fra fødselen av. Han gransket flere slekter inngående, og påpekte blant annet at det i noen slekter var mye sinnslidelser, [[spedalskhet]] og døvstumhet, og at dette var tegn på alvorlige arvelige tilstander.

	Det ble også lagt mye vekt på å klassifisere forskjellige former for sinnslidelser. Den nevnte Ludvig Wilhelm Dahl var også engasjert i dette, og gjennomførte ved hjelp av sokneprestene en større innsamling av data. Her delte han inn de sinnslidende i fire klasser: ''Maniaci'', ''Melancholi'', ''Dementes'' og ''Idiotæ''. Det viste seg at prestene ikke var i stand til å skille mellom disse med den grad av nøyaktighet som Dahl ønska. Med et tilbakeskuende blikk er det da også unyttige og vilkårlige klasser som er satt opp. Det må allikevel sies å være et skritt i riktig retning, for tidligere hadde man stort sett bare skilt mellom ''rasende'' og ''fjanter'', altså de som var aggressive eller oppfarende, og de som var stillferdige. Fra et behandlingssyndpunkt utgjorde det ofte forskjellen på om man ble holdt innesperra eller om man fikk gå fritt. Dahl tok altså et skritt i retning av mer finmaska inndeling av lidelsene. Hans klasser var fortsatt ikke egna for å kunne gi effektiv behandling, men det var et nødvendig stadium på veien mot større forståelse.		Det ble også lagt mye vekt på å klassifisere forskjellige former for sinnslidelser. Den nevnte Ludvig Wilhelm Dahl var også engasjert i dette, og gjennomførte ved hjelp av sokneprestene en større innsamling av data. Her delte han inn de sinnslidende i fire klasser: ''Maniaci'', ''Melancholi'', ''Dementes'' og ''Idiotæ''. Det viste seg at prestene ikke var i stand til å skille mellom disse med den grad av nøyaktighet som Dahl ønska. Med et tilbakeskuende blikk er det da også unyttige og vilkårlige klasser som er satt opp. Det må allikevel sies å være et skritt i riktig retning, for tidligere hadde man stort sett bare skilt mellom ''rasende'' og ''fjanter'', altså de som var aggressive eller oppfarende, og de som var stillferdige. Fra et behandlingssyndpunkt utgjorde det ofte forskjellen på om man ble holdt innesperra eller om man fikk gå fritt. Dahl tok altså et skritt i retning av mer finmaska inndeling av lidelsene. Hans klasser var fortsatt ikke egna for å kunne gi effektiv behandling, men det var et nødvendig stadium på veien mot større forståelse.
Linje 63:		Linje 63:
	* [https://sml.snl.no/psykiatri Psykiatri] i ''Store medisinske leksikon''.		* [https://sml.snl.no/psykiatri Psykiatri] i ''Store medisinske leksikon''.
	* [https://sml.snl.no/psykiatriens_historie Psykiatriens historie] i ''Store medisinske leksikon''.		* [https://sml.snl.no/psykiatriens_historie Psykiatriens historie] i ''Store medisinske leksikon''.
	* [[Ludvig Wilhelm Dahl\|Dahl, Ludvig Wilhelm]]: ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge''. Christiania. 1859. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091508040}}.		* [[Ludvig Wilhelm Dahl (1826–1890)\|Dahl, Ludvig Wilhelm]]: ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge''. Christiania. 1859. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091508040}}.

	[[Kategori:Helsevesen]]		[[Kategori:Helsevesen]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Psykiatriens framvekst */

2024-08-10T16:26:10Z

Psykiatriens framvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 16:26
Linje 26:		Linje 26:

	I Norge ble en slik tanke særlig båret fram av professor [[Frederik Holst (1791–1871)\|Frederik Holst]] (1791–1871), som utarbeida et forslag om opprettelse av et norsk «sinnssykevesen». Dette bidro til at [[Stortinget]] i 1848 vedtok ''Lov om Sinnssykes behandling og forpleining'' som var utarbeidet av blant andre av [[Herman Wedel Major]] som var lege ved [[Oslo Hospital]], Norges første institusjonspsykiater. Loven bestemte blant annet at [[dollhus]]ene skulle bli erstattet av sinnssykeasyl under medisinsk ledelse, altså en endring av primæroppgaven fra oppbevaring til behandling. Loven åpnet for at de gamle dollhusene kunne bli autoriseret som asyl, noe som også skjedde.		I Norge ble en slik tanke særlig båret fram av professor [[Frederik Holst (1791–1871)\|Frederik Holst]] (1791–1871), som utarbeida et forslag om opprettelse av et norsk «sinnssykevesen». Dette bidro til at [[Stortinget]] i 1848 vedtok ''Lov om Sinnssykes behandling og forpleining'' som var utarbeidet av blant andre av [[Herman Wedel Major]] som var lege ved [[Oslo Hospital]], Norges første institusjonspsykiater. Loven bestemte blant annet at [[dollhus]]ene skulle bli erstattet av sinnssykeasyl under medisinsk ledelse, altså en endring av primæroppgaven fra oppbevaring til behandling. Loven åpnet for at de gamle dollhusene kunne bli autoriseret som asyl, noe som også skjedde.
	{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|Gaustad Sindssygeasyl ble åpna i 1855.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]\|1890-åra}}		{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|[[Gaustad sykehus\|Gaustad Sindssygeasyl]] ble åpna i 1855.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1890-åra}}
	{{utdypende artikkel\|Sinnssykeasyl }}		{{utdypende artikkel\|Sinnssykeasyl }}
	''Sinnssykeloven'' førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, [[sinnsykeasyl]]er, rundt om i landet. Loven brukte betegnelsen sinnssykeasyl på disse anstaltene, og sinnssyk som betegnelse på pasientene deres. Den gjorde det ulovlig å sette sinnssyke i fengsel og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnssyke. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.		''Sinnssykeloven'' førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, [[sinnsykeasyl]]er, rundt om i landet. Loven brukte betegnelsen sinnssykeasyl på disse anstaltene, og sinnssyk som betegnelse på pasientene deres. Den gjorde det ulovlig å sette sinnssyke i fengsel og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnssyke. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.

PaulVIF: /* Psykiatriens framvekst */

2024-08-10T16:25:19Z

Psykiatriens framvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 16:25
Linje 22:		Linje 22:

	==Psykiatriens framvekst==		==Psykiatriens framvekst==
	~~{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|Gaustad Sindssygeasyl ble åpna i 1855.\|Olaf Martin Peder Væring\|1890-åra}}~~
	{{utdypende artikkel\|Dollhus}}		{{utdypende artikkel\|Dollhus}}
	Først på 1800-tallet oppsto psykiatri som en egen disiplin. En viktige foregangsperson var Philippe Pinel i Paris, som omkring 1800 begynte å studere pasientene på [[dårekiste]]r for å klassifisere sykdommer. Dette førte ikke bare til en begynnende forståelse av de egentlige årsakene til mental sykdom, men også til at man begynte å tenke på å behandle og ikke bare oppbevare.		Først på 1800-tallet oppsto psykiatri som en egen disiplin. En viktige foregangsperson var Philippe Pinel i Paris, som omkring 1800 begynte å studere pasientene på [[dårekiste]]r for å klassifisere sykdommer. Dette førte ikke bare til en begynnende forståelse av de egentlige årsakene til mental sykdom, men også til at man begynte å tenke på å behandle og ikke bare oppbevare.

	I Norge ble en slik tanke særlig båret fram av professor [[Frederik Holst (1791–1871)\|Frederik Holst]] (1791–1871), som utarbeida et forslag om opprettelse av et norsk «sinnssykevesen». Dette bidro til at [[Stortinget]] i 1848 vedtok ''Lov om Sinnssykes behandling og forpleining'' som var utarbeidet av blant andre av [[Herman Wedel Major]] som var lege ved [[Oslo Hospital]], Norges første institusjonspsykiater. Loven bestemte blant annet at [[dollhus]]ene skulle bli erstattet av sinnssykeasyl under medisinsk ledelse, altså en endring av primæroppgaven fra oppbevaring til behandling. Loven åpnet for at de gamle dollhusene kunne bli autoriseret som asyl, noe som også skjedde.		I Norge ble en slik tanke særlig båret fram av professor [[Frederik Holst (1791–1871)\|Frederik Holst]] (1791–1871), som utarbeida et forslag om opprettelse av et norsk «sinnssykevesen». Dette bidro til at [[Stortinget]] i 1848 vedtok ''Lov om Sinnssykes behandling og forpleining'' som var utarbeidet av blant andre av [[Herman Wedel Major]] som var lege ved [[Oslo Hospital]], Norges første institusjonspsykiater. Loven bestemte blant annet at [[dollhus]]ene skulle bli erstattet av sinnssykeasyl under medisinsk ledelse, altså en endring av primæroppgaven fra oppbevaring til behandling. Loven åpnet for at de gamle dollhusene kunne bli autoriseret som asyl, noe som også skjedde.
			{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|Gaustad Sindssygeasyl ble åpna i 1855.\|[[Olaf Martin Peder Væring]]\|1890-åra}}
	{{utdypende artikkel\|Sinnssykeasyl }}		{{utdypende artikkel\|Sinnssykeasyl }}
	''Sinnssykeloven'' førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, [[sinnsykeasyl]]er, rundt om i landet. Loven brukte betegnelsen sinnssykeasyl på disse anstaltene, og sinnssyk som betegnelse på pasientene deres. Den gjorde det ulovlig å sette sinnssyke i fengsel og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnssyke. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.		''Sinnssykeloven'' førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, [[sinnsykeasyl]]er, rundt om i landet. Loven brukte betegnelsen sinnssykeasyl på disse anstaltene, og sinnssyk som betegnelse på pasientene deres. Den gjorde det ulovlig å sette sinnssyke i fengsel og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnssyke. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.

PaulVIF: /* Psykiatriens framvekst */

2024-08-10T16:24:29Z

Psykiatriens framvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 16:24
Linje 22:		Linje 22:

	==Psykiatriens framvekst==		==Psykiatriens framvekst==

	{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|Gaustad Sindssygeasyl ble åpna i 1855.\|Olaf Martin Peder Væring\|1890-åra}}		{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|Gaustad Sindssygeasyl ble åpna i 1855.\|Olaf Martin Peder Væring\|1890-åra}}
			{{utdypende artikkel\|Dollhus}}
	Først på 1800-tallet oppsto psykiatri som en egen disiplin. En viktige foregangsperson var Philippe Pinel i Paris, som omkring 1800 begynte å studere pasientene på [[dårekiste]]r for å klassifisere sykdommer. Dette førte ikke bare til en begynnende forståelse av de egentlige årsakene til mental sykdom, men også til at man begynte å tenke på å behandle og ikke bare oppbevare.		Først på 1800-tallet oppsto psykiatri som en egen disiplin. En viktige foregangsperson var Philippe Pinel i Paris, som omkring 1800 begynte å studere pasientene på [[dårekiste]]r for å klassifisere sykdommer. Dette førte ikke bare til en begynnende forståelse av de egentlige årsakene til mental sykdom, men også til at man begynte å tenke på å behandle og ikke bare oppbevare.

	I Norge ble en slik tanke særlig båret fram av professor [[Frederik Holst (1791–1871)\|Frederik Holst]] (1791–1871), som utarbeida et forslag om opprettelse av et norsk «sinnssykevesen». Dette bidro til at [[Stortinget]] i 1848 vedtok ''Lov om Sinnssykes behandling og forpleining'' som var utarbeidet av blant andre av [[Herman Wedel Major]] som var lege ved [[Oslo Hospital]], Norges første institusjonspsykiater. Loven bestemte blant annet at [[dollhus]]ene skulle bli erstattet av sinnssykeasyl under medisinsk ledelse, altså en endring av primæroppgaven fra oppbevaring til behandling. Loven åpnet for at de gamle dollhusene kunne bli autoriseret som asyl, noe som også skjedde.		I Norge ble en slik tanke særlig båret fram av professor [[Frederik Holst (1791–1871)\|Frederik Holst]] (1791–1871), som utarbeida et forslag om opprettelse av et norsk «sinnssykevesen». Dette bidro til at [[Stortinget]] i 1848 vedtok ''Lov om Sinnssykes behandling og forpleining'' som var utarbeidet av blant andre av [[Herman Wedel Major]] som var lege ved [[Oslo Hospital]], Norges første institusjonspsykiater. Loven bestemte blant annet at [[dollhus]]ene skulle bli erstattet av sinnssykeasyl under medisinsk ledelse, altså en endring av primæroppgaven fra oppbevaring til behandling. Loven åpnet for at de gamle dollhusene kunne bli autoriseret som asyl, noe som også skjedde.
			{{utdypende artikkel\|Sinnssykeasyl }}
	''Sinnssykeloven'' førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, [[sinnsykeasyl]]er, rundt om i landet. Loven brukte betegnelsen sinnssykeasyl på disse anstaltene, og sinnssyk som betegnelse på pasientene deres. Den gjorde det ulovlig å sette sinnssyke i fengsel og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnssyke. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.		''Sinnssykeloven'' førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, [[sinnsykeasyl]]er, rundt om i landet. Loven brukte betegnelsen sinnssykeasyl på disse anstaltene, og sinnssyk som betegnelse på pasientene deres. Den gjorde det ulovlig å sette sinnssyke i fengsel og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnssyke. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.

PaulVIF: /* Psykiatriens framvekst */

2024-08-10T14:20:59Z

Psykiatriens framvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 14:20
Linje 24:		Linje 24:

	{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|Gaustad Sindssygeasyl ble åpna i 1855.\|Olaf Martin Peder Væring\|1890-åra}}		{{thumb\|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg\|Gaustad Sindssygeasyl ble åpna i 1855.\|Olaf Martin Peder Væring\|1890-åra}}
	Først på 1800-tallet oppsto psykiatri som en egen disiplin. En viktige foregangsperson var Philippe Pinel i Paris, som omkring 1800 begynte å studere pasientene på ~~dårekister~~ for å klassifisere sykdommer. Dette førte ikke bare til en begynnende forståelse av de egentlige årsakene til mental sykdom, men også til at man begynte å tenke på å behandle og ikke bare oppbevare.		Først på 1800-tallet oppsto psykiatri som en egen disiplin. En viktige foregangsperson var Philippe Pinel i Paris, som omkring 1800 begynte å studere pasientene på [[dårekiste]]r for å klassifisere sykdommer. Dette førte ikke bare til en begynnende forståelse av de egentlige årsakene til mental sykdom, men også til at man begynte å tenke på å behandle og ikke bare oppbevare.

	I Norge ble en slik tanke særlig båret fram av professor [[Frederik Holst (1791–1871)\|Frederik Holst]] (1791–1871), som utarbeida et forslag om opprettelse av et norsk «sinnssykevesen». Dette bidro til at [[Stortinget]] i 1848 vedtok ''Lov om Sinnssykes behandling og forpleining'' som var utarbeidet av blant andre av [[Herman Wedel Major]] som var lege ved Oslo Hospital, Norges første institusjonspsykiater. Loven bestemte blant annet at ~~dollhusene~~ skulle bli erstattet av sinnssykeasyl under medisinsk ledelse, altså en endring av primæroppgaven fra oppbevaring til behandling. Loven åpnet for at de gamle dollhusene kunne bli autoriseret som asyl, noe som også skjedde.		I Norge ble en slik tanke særlig båret fram av professor [[Frederik Holst (1791–1871)\|Frederik Holst]] (1791–1871), som utarbeida et forslag om opprettelse av et norsk «sinnssykevesen». Dette bidro til at [[Stortinget]] i 1848 vedtok ''Lov om Sinnssykes behandling og forpleining'' som var utarbeidet av blant andre av [[Herman Wedel Major]] som var lege ved [[Oslo Hospital]], Norges første institusjonspsykiater. Loven bestemte blant annet at [[dollhus]]ene skulle bli erstattet av sinnssykeasyl under medisinsk ledelse, altså en endring av primæroppgaven fra oppbevaring til behandling. Loven åpnet for at de gamle dollhusene kunne bli autoriseret som asyl, noe som også skjedde.

	''Sinnssykeloven'' førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, ~~sinnsykeasyler~~, rundt om i landet. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.		''Sinnssykeloven'' førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, [[sinnsykeasyl]]er, rundt om i landet. Loven brukte betegnelsen sinnssykeasyl på disse anstaltene, og sinnssyk som betegnelse på pasientene deres. Den gjorde det ulovlig å sette sinnssyke i fengsel og etablerte et krav om offentlig autorisasjon for å ta imot sinnssyke. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.

	Rundt midten av 1800-tallet mente de fleste at psykiske lidelser var en form for kroppslige lidelser, og utover i andre halvdel av århundret ble degenerasjonsteoriene dominerende. Med dette menes at man så sinnslidelser som symptomer på en arvelig sykelig tilstand, og at denne ble mer alvorlig for hver generasjon. Dermed så man lite håp for å kurere tilstandene. For en del forskere ble rase- og klasseteorier viktige, og ikke minst [[romanifolk]] ble regna som bærere av disse sykelige arveanleggene. [[Ludvig Wilhelm Dahl]] ga i 1859 ut boka ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'', der han legger sterk vekt på arvelighet.. Han mener at i de aller fleste tilfeller må også erhvervede sinnslidelser knyttes opp mot anlegg man har hatt fra fødselen av. Han gransket flere slekter inngående, og påpekte blant annet at det i noen slekter var mye sinnslidelser, [[spedalskhet]] og døvstumhet, og at dette var tegn på alvorlige arvelige tilstander.		Rundt midten av 1800-tallet mente de fleste at psykiske lidelser var en form for kroppslige lidelser, og utover i andre halvdel av århundret ble degenerasjonsteoriene dominerende. Med dette menes at man så sinnslidelser som symptomer på en arvelig sykelig tilstand, og at denne ble mer alvorlig for hver generasjon. Dermed så man lite håp for å kurere tilstandene. For en del forskere ble rase- og klasseteorier viktige, og ikke minst [[romanifolk]] ble regna som bærere av disse sykelige arveanleggene. [[Ludvig Wilhelm Dahl]] ga i 1859 ut boka ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'', der han legger sterk vekt på arvelighet.. Han mener at i de aller fleste tilfeller må også erhvervede sinnslidelser knyttes opp mot anlegg man har hatt fra fødselen av. Han gransket flere slekter inngående, og påpekte blant annet at det i noen slekter var mye sinnslidelser, [[spedalskhet]] og døvstumhet, og at dette var tegn på alvorlige arvelige tilstander.

PaulVIF: /* Psykiatriens framvekst */

2024-08-10T14:17:13Z

Psykiatriens framvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2024 kl. 14:17
Linje 26:		Linje 26:
	Først på 1800-tallet oppsto psykiatri som en egen disiplin. En viktige foregangsperson var Philippe Pinel i Paris, som omkring 1800 begynte å studere pasientene på dårekister for å klassifisere sykdommer. Dette førte ikke bare til en begynnende forståelse av de egentlige årsakene til mental sykdom, men også til at man begynte å tenke på å behandle og ikke bare oppbevare.		Først på 1800-tallet oppsto psykiatri som en egen disiplin. En viktige foregangsperson var Philippe Pinel i Paris, som omkring 1800 begynte å studere pasientene på dårekister for å klassifisere sykdommer. Dette førte ikke bare til en begynnende forståelse av de egentlige årsakene til mental sykdom, men også til at man begynte å tenke på å behandle og ikke bare oppbevare.

	I Norge ble en slik tanke særlig båret fram av professor [[Frederik Holst (1791–1871)\|Frederik Holst]] (1791–1871), som utarbeida et forslag om opprettelse av et norsk «sinnssykevesen». Dette bidro til at [[Stortinget]] i 1848 vedtok ''[[~~Sinnssykeloven~~]]''~~, som i sin tur~~ førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, sinnsykeasyler, rundt om i landet. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.		I Norge ble en slik tanke særlig båret fram av professor [[Frederik Holst (1791–1871)\|Frederik Holst]] (1791–1871), som utarbeida et forslag om opprettelse av et norsk «sinnssykevesen». Dette bidro til at [[Stortinget]] i 1848 vedtok ''Lov om Sinnssykes behandling og forpleining'' som var utarbeidet av blant andre av [[Herman Wedel Major]] som var lege ved Oslo Hospital, Norges første institusjonspsykiater. Loven bestemte blant annet at dollhusene skulle bli erstattet av sinnssykeasyl under medisinsk ledelse, altså en endring av primæroppgaven fra oppbevaring til behandling. Loven åpnet for at de gamle dollhusene kunne bli autoriseret som asyl, noe som også skjedde.

			''Sinnssykeloven'' førte til at det i andre halvdel av 1800-tallet ble bygd en rekke nye institusjoner, sinnsykeasyler, rundt om i landet. De skulle behandle folk slik at de ble friske, og ikke bare sperre dem inne. Det var en voldsom optimisme knytta til disse etableringene, og manglende resultater førte til at de mot slutten av 1800-tallet ble utsatt for sterk kritikk. Det var også slik at en veldig stor andel av de sinnslidende ikke kom til slike institusjoner. I stedet la systemet i stor grad opp til at de ble satt ut til private. Der fikk de ingen behandling for sine lidelser, og i mange tilfeller ble de utsatt for omgivelser som kunne forverre situasjonen.

	Rundt midten av 1800-tallet mente de fleste at psykiske lidelser var en form for kroppslige lidelser, og utover i andre halvdel av århundret ble degenerasjonsteoriene dominerende. Med dette menes at man så sinnslidelser som symptomer på en arvelig sykelig tilstand, og at denne ble mer alvorlig for hver generasjon. Dermed så man lite håp for å kurere tilstandene. For en del forskere ble rase- og klasseteorier viktige, og ikke minst [[romanifolk]] ble regna som bærere av disse sykelige arveanleggene. [[Ludvig Wilhelm Dahl]] ga i 1859 ut boka ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'', der han legger sterk vekt på arvelighet.. Han mener at i de aller fleste tilfeller må også erhvervede sinnslidelser knyttes opp mot anlegg man har hatt fra fødselen av. Han gransket flere slekter inngående, og påpekte blant annet at det i noen slekter var mye sinnslidelser, [[spedalskhet]] og døvstumhet, og at dette var tegn på alvorlige arvelige tilstander.		Rundt midten av 1800-tallet mente de fleste at psykiske lidelser var en form for kroppslige lidelser, og utover i andre halvdel av århundret ble degenerasjonsteoriene dominerende. Med dette menes at man så sinnslidelser som symptomer på en arvelig sykelig tilstand, og at denne ble mer alvorlig for hver generasjon. Dermed så man lite håp for å kurere tilstandene. For en del forskere ble rase- og klasseteorier viktige, og ikke minst [[romanifolk]] ble regna som bærere av disse sykelige arveanleggene. [[Ludvig Wilhelm Dahl]] ga i 1859 ut boka ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'', der han legger sterk vekt på arvelighet.. Han mener at i de aller fleste tilfeller må også erhvervede sinnslidelser knyttes opp mot anlegg man har hatt fra fødselen av. Han gransket flere slekter inngående, og påpekte blant annet at det i noen slekter var mye sinnslidelser, [[spedalskhet]] og døvstumhet, og at dette var tegn på alvorlige arvelige tilstander.

PaulVIF på 5. aug. 2024 kl. 17:40

2024-08-05T17:40:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 17:40
Linje 19:		Linje 19:
	På 1600-tallet ble både vitenskapelige og religiøse dogmer utfordra. Innen medisin betydde dette at både fysiske og psykiske lidelser ble sett i et nytt lys. Den engelske filosofen John Locke regnes ofte som en forløper for psykologi og psykiatri. Han var nemlig også lege, og han så ulike sinnslidelser som kognitiv svikt. På langt nær alle delte hans syn; René Descartes mente at kroppen er en maskin, og at sinnlidelser er et utslag av kroppslige defekter. Man kan si at de begge var inne på noe, for mens mange psykiske lidelser handler om kognitiv svikt, er psykisk utviklingshemming og hjerneskader på grunn av fysisk trauma eller kjemiske skader også en del av det psykiatriske spekteret ut fra dagens definisjoner.		På 1600-tallet ble både vitenskapelige og religiøse dogmer utfordra. Innen medisin betydde dette at både fysiske og psykiske lidelser ble sett i et nytt lys. Den engelske filosofen John Locke regnes ofte som en forløper for psykologi og psykiatri. Han var nemlig også lege, og han så ulike sinnslidelser som kognitiv svikt. På langt nær alle delte hans syn; René Descartes mente at kroppen er en maskin, og at sinnlidelser er et utslag av kroppslige defekter. Man kan si at de begge var inne på noe, for mens mange psykiske lidelser handler om kognitiv svikt, er psykisk utviklingshemming og hjerneskader på grunn av fysisk trauma eller kjemiske skader også en del av det psykiatriske spekteret ut fra dagens definisjoner.

	På 1600- og 1700-tallet ble det også oppretta langt flere offentlige institusjoner for sinnslidende. I Norge ble disse gjerne omtalt som ~~«dollhus»~~ eller «dårekister». Den største forskjellen på disse institusjonene og de vi har i dag er at de i svært liten grad, og oftest ikke i det hele tatt, drev med noe som kan kalles behandling. Det handla i stedet om uskadeliggjøring. I praksis ble pasientene i beste fall delt inn i to grupper, de som måtte lenkes fast og de som kunne gå fritt rundt.		På 1600- og 1700-tallet ble det også oppretta langt flere offentlige institusjoner for sinnslidende. I Norge ble disse gjerne omtalt som «[[dollhus]]» eller «dårekister». Den største forskjellen på disse institusjonene og de vi har i dag er at de i svært liten grad, og oftest ikke i det hele tatt, drev med noe som kan kalles behandling. Det handla i stedet om uskadeliggjøring. I praksis ble pasientene i beste fall delt inn i to grupper, de som måtte lenkes fast og de som kunne gå fritt rundt.

	==Psykiatriens framvekst==		==Psykiatriens framvekst==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:33:41Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:33
Linje 61:		Linje 61:
	* [https://sml.snl.no/psykiatri Psykiatri] i ''Store medisinske leksikon''.		* [https://sml.snl.no/psykiatri Psykiatri] i ''Store medisinske leksikon''.
	* [https://sml.snl.no/psykiatriens_historie Psykiatriens historie] i ''Store medisinske leksikon''.		* [https://sml.snl.no/psykiatriens_historie Psykiatriens historie] i ''Store medisinske leksikon''.
	* [[Ludvig Wilhelm Dahl\|Dahl, Ludvig Wilhelm]]: ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge''. Christiania. 1859. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015091508040}}.		* [[Ludvig Wilhelm Dahl\|Dahl, Ludvig Wilhelm]]: ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge''. Christiania. 1859. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091508040}}.

	[[Kategori:Helsevesen]]		[[Kategori:Helsevesen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Jenny Sørvik på 23. nov. 2022 kl. 18:02

2022-11-23T18:02:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2022 kl. 18:02
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Psykiatri]]''' defineres av medisinere som læren om psykiske lidelser, og en mer praktisk forstand hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge disse. Som egen medisinsk disiplin utøves pskiatri at leger med spesialutdanning på området, psykiatere, men som fagområde i en større kontekst involverer psykiatrien en langt større del av helsevesenet. Pasientene i psykiatrien er en uensarta gruppe, med diagnoser som spenner fra alvorlige psykoser til mindre atferdsvansker, og fra personer med medfødt psykisk utviklingshemming til de som i voksen alder utvikler en lidelse for eksempel i forbindelse med ~~rusmisbruk~~.		'''[[Psykiatri]]''' defineres av medisinere som læren om psykiske lidelser, og en mer praktisk forstand hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge disse. Som egen medisinsk disiplin utøves pskiatri at leger med spesialutdanning på området, psykiatere, men som fagområde i en større kontekst involverer psykiatrien en langt større del av helsevesenet. Pasientene i psykiatrien er en uensarta gruppe, med diagnoser som spenner fra alvorlige psykoser til mindre atferdsvansker, og fra personer med medfødt psykisk utviklingshemming til de som i voksen alder utvikler en lidelse for eksempel i forbindelse med skadelig bruk av rusmidler.

	I denne artikkelen skal vi i liten grad ta for oss det medisinske ved psykiatrien; der anbefaler vi artiklene i ''Store medisinske leksikon'' (se litteratur og kilder nederst) som utgangspunkt for videre lesing. Vi skal i stedet se på psykiatriens historie med hovedvekt på norske forhold, og vi skal se på terminologien som er brukt. Vi vil blant annet komme inn på terminologi som er brukt i kilder som er vanlige for lokal- og slektshistorikere. Artikkelen kan derfor forhåpentligvis være til hjelp ved tolkning av eldre kilder og tekster. Videre er den ment å sette enkeltartikler på Lokalhistoriewiki inn i en større kontekst, slik at det blir lettere for dagens lesere å forstå fortidas språk og oppfatninger.		I denne artikkelen skal vi i liten grad ta for oss det medisinske ved psykiatrien; der anbefaler vi artiklene i ''Store medisinske leksikon'' (se litteratur og kilder nederst) som utgangspunkt for videre lesing. Vi skal i stedet se på psykiatriens historie med hovedvekt på norske forhold, og vi skal se på terminologien som er brukt. Vi vil blant annet komme inn på terminologi som er brukt i kilder som er vanlige for lokal- og slektshistorikere. Artikkelen kan derfor forhåpentligvis være til hjelp ved tolkning av eldre kilder og tekster. Videre er den ment å sette enkeltartikler på Lokalhistoriewiki inn i en større kontekst, slik at det blir lettere for dagens lesere å forstå fortidas språk og oppfatninger.
Linje 53:		Linje 53:
	Diagnosesystemet har gått gjennom en rekke endringer i åras løp. I noen tilfeller er diagnoser fjerna – en av de mest kjente er [[homofili]], som tidligere var definert som en sinnslidelse. I andre tilfeller har ny forståelse ført til nye diagnoser; et eksempel på dette er det svært generelle begrepet hyperaktivitet som gikk over til MBD og så til ADHD.		Diagnosesystemet har gått gjennom en rekke endringer i åras løp. I noen tilfeller er diagnoser fjerna – en av de mest kjente er [[homofili]], som tidligere var definert som en sinnslidelse. I andre tilfeller har ny forståelse ført til nye diagnoser; et eksempel på dette er det svært generelle begrepet hyperaktivitet som gikk over til MBD og så til ADHD.

	Psykiatrien har blitt nærmere knytta til de andre delene av helsevesenet, og ikke minst har rusomsorgen i stor grad en overlappende virksomhet. Dette har vært en kilde til stadig kritikk mot psykiatrien; personer med sinnslidelser kombinert med ~~rusmisbruk~~ har ofte slitt med å få behandling for begge problemer, og har dermed ofte havna i en ond sirkel. Et annet tilbakevendende problem er ressursmangel, som fører til at mange sliter med å få den hjelp de trenger.		Psykiatrien har blitt nærmere knytta til de andre delene av helsevesenet, og ikke minst har rusomsorgen i stor grad en overlappende virksomhet. Dette har vært en kilde til stadig kritikk mot psykiatrien; personer med sinnslidelser kombinert med skadelig bruk av rusmidler har ofte slitt med å få behandling for begge problemer, og har dermed ofte havna i en ond sirkel. Et annet tilbakevendende problem er ressursmangel, som fører til at mange sliter med å få den hjelp de trenger.

	Bruken av institusjoner er også endra. De store asylene, bygd mer for oppbevaring enn behandling, er erstatta av mindre enheter. Med unntak av de som er en fare for andre eller seg selv er det også langt større fokus på at man så langt det lar seg gjøre skal være en del av samfunnet. Ikke minst gjelder dette psykisk utviklingshemma personer. Mens de tidligere ble definert som idioter og ofte ble avsondra fra samfunnet, er det etter HVPU-reformen slik at man i utgangspunktet skal være en del av lokalsamfunnet.		Bruken av institusjoner er også endra. De store asylene, bygd mer for oppbevaring enn behandling, er erstatta av mindre enheter. Med unntak av de som er en fare for andre eller seg selv er det også langt større fokus på at man så langt det lar seg gjøre skal være en del av samfunnet. Ikke minst gjelder dette psykisk utviklingshemma personer. Mens de tidligere ble definert som idioter og ofte ble avsondra fra samfunnet, er det etter HVPU-reformen slik at man i utgangspunktet skal være en del av lokalsamfunnet.

Kallrustad: fjerner gammal under arbeid-mal

2018-11-22T13:25:19Z

fjerner gammal under arbeid-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 13:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Psykiatri]]''' defineres av medisinere som læren om psykiske lidelser, og en mer praktisk forstand hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge disse. Som egen medisinsk disiplin utøves pskiatri at leger med spesialutdanning på området, psykiatere, men som fagområde i en større kontekst involverer psykiatrien en langt større del av helsevesenet. Pasientene i psykiatrien er en uensarta gruppe, med diagnoser som spenner fra alvorlige psykoser til mindre atferdsvansker, og fra personer med medfødt psykisk utviklingshemming til de som i voksen alder utvikler en lidelse for eksempel i forbindelse med rusmisbruk.		'''[[Psykiatri]]''' defineres av medisinere som læren om psykiske lidelser, og en mer praktisk forstand hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge disse. Som egen medisinsk disiplin utøves pskiatri at leger med spesialutdanning på området, psykiatere, men som fagområde i en større kontekst involverer psykiatrien en langt større del av helsevesenet. Pasientene i psykiatrien er en uensarta gruppe, med diagnoser som spenner fra alvorlige psykoser til mindre atferdsvansker, og fra personer med medfødt psykisk utviklingshemming til de som i voksen alder utvikler en lidelse for eksempel i forbindelse med rusmisbruk.