Pumpekraftverk - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 19. apr. 2026 kl. 11:43

2026-04-19T11:43:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aurland III maskinrom.jpg\|Maskinrommet til [[Aurland kraftverk\|Aurland III]] med de to reversible [[francisturbin]]ene som også pumoer vannet opp de 400 meterene fra Vetlebotnvatn til hovedmagasinet Nyhellervatnet-Øljuvatnet-Kongshellervatnet.\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}		{{thumb\|Aurland III maskinrom.jpg\|Maskinrommet til [[Aurland III kraftverk\|Aurland III]] med de to reversible [[francisturbin]]ene som også pumoer vannet opp de 400 meterene fra Vetlebotnvatn til hovedmagasinet Nyhellervatnet-Øljuvatnet-Kongshellervatnet.\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}
	'''[[Pumpekraftverk]]''' er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.		'''[[Pumpekraftverk]]''' er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.

Linje 13:		Linje 13:
	! Kraftverk !! Høyde !!Kommune !! Vassdrag !! Etablert		! Kraftverk !! Høyde !!Kommune !! Vassdrag !! Etablert
	\|-		\|-
	\| [[Aurland kraftverk\|Aurland III]] \|\| 400 m \|\| [[Aurland kommune\|Aurland]]\|\| [[Aurlandsvassdraget]] \|\| 1979		\| [[Aurland III kraftverk\|Aurland III]] \|\| 400 m \|\| [[Aurland kommune\|Aurland]]\|\| [[Aurlandsvassdraget]] \|\| 1979
	\|-		\|-
	\| [[Brattingfoss kraftverk\|Brattingfoss]] \|\| 118,2 m \|\| [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]] \|\| [[Follavassdraget]] \|\| 1955		\| [[Brattingfoss kraftverk\|Brattingfoss]] \|\| 118,2 m \|\| [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]] \|\| [[Follavassdraget]] \|\| 1955

PaulVIF på 18. apr. 2026 kl. 07:43

2026-04-18T07:43:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2026 kl. 07:43
Linje 13:		Linje 13:
	! Kraftverk !! Høyde !!Kommune !! Vassdrag !! Etablert		! Kraftverk !! Høyde !!Kommune !! Vassdrag !! Etablert
	\|-		\|-
	\| [[Aurland kraftverk\|Aurland II]] \|\| 400 m \|\| [[Aurland kommune\|Aurland]]\|\| [[Aurlandsvassdraget]] \|\| 1979		\| [[Aurland kraftverk\|Aurland III]] \|\| 400 m \|\| [[Aurland kommune\|Aurland]]\|\| [[Aurlandsvassdraget]] \|\| 1979
	\|-		\|-
	\| [[Brattingfoss kraftverk\|Brattingfoss]] \|\| 118,2 m \|\| [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]] \|\| [[Follavassdraget]] \|\| 1955		\| [[Brattingfoss kraftverk\|Brattingfoss]] \|\| 118,2 m \|\| [[Steinkjer kommune\|Steinkjer]] \|\| [[Follavassdraget]] \|\| 1955

PaulVIF på 18. apr. 2026 kl. 07:42

2026-04-18T07:42:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2026 kl. 07:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Aurland III maskinrom.jpg\|Maskinrommet til [[Aurland kraftverk\|Aurland III]] med de to reversible [[francisturbin]]ene.\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}		{{thumb\|Aurland III maskinrom.jpg\|Maskinrommet til [[Aurland kraftverk\|Aurland III]] med de to reversible [[francisturbin]]ene som også pumoer vannet opp de 400 meterene fra Vetlebotnvatn til hovedmagasinet Nyhellervatnet-Øljuvatnet-Kongshellervatnet.\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}
	'''[[Pumpekraftverk]]''' er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.		'''[[Pumpekraftverk]]''' er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 14:59

2026-04-17T14:59:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Aurland III maskinrom.jpg\|Maskinrommet til [[Aurland kraftverk\|Aurland III]] med de to reversible [[francisturbin]]ene.\|[[Hafslund (foretak)\|Hafslund]]}}
	'''[[Pumpekraftverk]]''' er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.		'''[[Pumpekraftverk]]''' er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.

PaulVIF på 17. apr. 2026 kl. 13:31

2026-04-17T13:31:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 13:31
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Pumpekraftverk]]''' er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.		'''[[Pumpekraftverk]]''' er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.

	I ~~norge~~ er det relativt få pumpekraftverk i forhold til andre land, da Norge har en relativt høy andel magasinert kraft, mer enn 50 %, og over 75 prosent av produksjonskapasiteten i Norge er regulerbar. I Norge vil vannets kretsløp, sammen med overføringer fylle de fleste magasinene uten pumper.		I Norge er det relativt få pumpekraftverk i forhold til andre land, da Norge har en relativt høy andel magasinert kraft, mer enn 50 %, og over 75 prosent av produksjonskapasiteten i Norge er regulerbar. I Norge vil vannets kretsløp, sammen med overføringer fylle de fleste magasinene uten pumper.

			Normalt vil pumpekraftverk ha installert [[francisturbin]]er som kombinert turbin og pumpeturbin.

	Pumpekraftverk kan bli mer og mer aktuelt etter hvert som verden omstilles til mindre pålitelige grønne energiformer som vind og sol, som gjør oss mer avhengig av hurtig regulerbar vannkraft, såkalt effektkjøring.		Pumpekraftverk kan bli mer og mer aktuelt etter hvert som verden omstilles til mindre pålitelige grønne energiformer som vind og sol, som gjør oss mer avhengig av hurtig regulerbar vannkraft, såkalt effektkjøring.

PaulVIF: Ny side: '''Pumpekraftverk''' er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn v…

2026-04-17T11:59:02Z

Ny side: '''Pumpekraftverk''' er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn v…

Ny side

'''[[Pumpekraftverk]]''' er et vannkraftverk og også kan kjøres som en pumpe, for slik å kunne pumpe vannet tilbake til magasinet som slik fungerer som en batteri. Dette skjer gjerne om sommeren med liten etterspørsel og lave priser, og ved store nedbørsmengder i eventuelle flomperioder. Vannet som er pumpet opp benyttes av turbinene til å produsere strøm om vinteren når kraftbehovet er høyt og prisene er høyere. Pumping tilbake til magasinet krever litt mer energi enn vannet produserer i kraftverket slik at prisdifferansen må dekke dette tapet for at det skal lønne seg.

I norge er det relativt få pumpekraftverk i forhold til andre land, da Norge har en relativt høy andel magasinert kraft, mer enn 50 %, og over 75 prosent av produksjonskapasiteten i Norge er regulerbar. I Norge vil vannets kretsløp, sammen med overføringer fylle de fleste magasinene uten pumper.

Pumpekraftverk kan bli mer og mer aktuelt etter hvert som verden omstilles til mindre pålitelige grønne energiformer som vind og sol, som gjør oss mer avhengig av hurtig regulerbar vannkraft, såkalt effektkjøring.

{| class="wikitable"
|+ Pumpekraftverk i Norge
|-
! Kraftverk !! Høyde !!Kommune !! Vassdrag !! Etablert
|-
| [[Aurland kraftverk|Aurland II]] || 400 m || [[Aurland kommune|Aurland]]|| [[Aurlandsvassdraget]] || 1979
|-
| [[Brattingfoss kraftverk|Brattingfoss]] || 118,2 m || [[Steinkjer kommune|Steinkjer]] || [[Follavassdraget]] || 1955
|-
| [[Duge kraftverk|Duge]] || 215 m || [[Sandnes kommune|Sandnes]] || [[Sira (elv)|Sira]] || 1979
|-
| [[Herva kraftverk|Heerva]] || 257 m || [[Luster kommune|Luster]] || [[Fortundalselva]] || 1962
|-
| [[Jukla kraftverk|Jukla]] || 230 m || [[Kvinnherad kommune|Kvinnherad]] || Øyreselvi/Jondalselvi || 1974
|-
| [[Nygard kraftverk|Nygard]] || 450 m || [[Modalen kommune|Modalen]] || [[Modalsvassdraget]] || 2005
|-
| [[Saurdal kraftverk|Saurdal]] || 437 m || [[Suldal kommune|Suldal]] || [[Suldalsvassdraget]] || 1985
|-
| [[Tevla kraftverk|Tevla]] || 164,5 m || [[Meråker kommune|Meråker]] || [[Stjørdalsvassdraget]] || 1994
|-
| [[Stølsdal kraftverk|Stølsdal]] || 103 m || [[Hjelmeland kommune|Hjelmeland]] || Søråna/Førreelva || 1986
|-
| [[Øljusjøen kraftverk|Øljusjøen]] || 220 m || [[Lærdal kommune|Lærdal]] || [[Lærdalselvi|Lærdalsvassdraget]] || 1975
|}

== Kilder ==
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/pumpekraftverk|pumpekraftverk}}
* [https://www.nrk.no/vestland/straumprisane-har-vekt-batteri-draumen-til-live-1.15790496 Straumprisane har vekt batteri-draumen til live], [[Norsk Rikskringkasting|NRK]], 31. desember 2021

[[Kategori:Kraftverk]]
[[Kategori:Vasskraft]]
{{bm}}{{ikke koord}}