Rådhusgata (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

2025-08-21T08:22:45Z

Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 08:22
Linje 188:		Linje 188:

	{{artikkelkoord\|59.9095526\|N\|10.7423221\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9095526\|N\|10.7423221\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Oslo sentrum]]~~
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «Niels Wulfsberg» til «Niels Wulfsberg»

2025-04-02T13:21:19Z

Teksterstatting – «Niels Wulfsberg» til «Niels Wulfsberg»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 13:21
Linje 81:		Linje 81:
	\|[[1629]]–		\|[[1629]]–
	\|Tre nå sammenføyde bygårder		\|Tre nå sammenføyde bygårder
	\|Nr. 10, [[Niels Wulfsbergs gård]] var oppr. enetasjes gård, påbygd til tre etasjer i 1856. [[Niels Wulfsberg]] drev trykkeri her. Nr. 12 er var opprinnelig et enetasjes murhus i halve tomtens lengde, oppført i [[1629]]. Gullsmed Marcus Møller, eier fra 1749 til 1783, forlenget det og bygget på 2. etasje i to byggetrinn 1766-77. Huset ble modernisert i 1802 av politimester Balthazar Fleischer og i 1810 av kjøpmann [[Otto Collett]]. Fra 1835 til 1929 tilhørte det flere generasjoner av familiebedriften [[A. Hesselberg & Co]], etablert av [[Abraham Hesselberg (1817-1895)\|Abraham Hesselberg]], annen halvdel av [[1800-tallet]]. Nr. 14 er [[Enevold Falsens gård]] oppført i [[1629]], ankerjern [[1655]] ant. fra påbygg til to etasjer, hage ned til Skippergata. Påbygd ca. [[1760]]. Tilhørte [[Enevold Falsen]] [[1802]]–[[1808]], senere [[Jonas Anton Hielm]] [[1820]]–[[1848]]. [[Det norske Nationalmuseum]] [[1845]]–[[1856]]. Fra da kontor for [[P.W.W. Kildal & Co]]. Rest. [[1980]]–[[1986]], da bygd inn i [[Norges Bank]]s hovedkontor.		\|Nr. 10, [[Niels Wulfsbergs gård]] var oppr. enetasjes gård, påbygd til tre etasjer i 1856. [[Niels Wulfsberg (1775–1852)\|Niels Wulfsberg]] drev trykkeri her. Nr. 12 er var opprinnelig et enetasjes murhus i halve tomtens lengde, oppført i [[1629]]. Gullsmed Marcus Møller, eier fra 1749 til 1783, forlenget det og bygget på 2. etasje i to byggetrinn 1766-77. Huset ble modernisert i 1802 av politimester Balthazar Fleischer og i 1810 av kjøpmann [[Otto Collett]]. Fra 1835 til 1929 tilhørte det flere generasjoner av familiebedriften [[A. Hesselberg & Co]], etablert av [[Abraham Hesselberg (1817-1895)\|Abraham Hesselberg]], annen halvdel av [[1800-tallet]]. Nr. 14 er [[Enevold Falsens gård]] oppført i [[1629]], ankerjern [[1655]] ant. fra påbygg til to etasjer, hage ned til Skippergata. Påbygd ca. [[1760]]. Tilhørte [[Enevold Falsen]] [[1802]]–[[1808]], senere [[Jonas Anton Hielm]] [[1820]]–[[1848]]. [[Det norske Nationalmuseum]] [[1845]]–[[1856]]. Fra da kontor for [[P.W.W. Kildal & Co]]. Rest. [[1980]]–[[1986]], da bygd inn i [[Norges Bank]]s hovedkontor.
	\|[[Fil:Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|100px]]<br/>[[Fil:Rådhusgata 12-14 i Oslo.JPG\|100px]]		\|[[Fil:Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|100px]]<br/>[[Fil:Rådhusgata 12-14 i Oslo.JPG\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF på 1. nov. 2024 kl. 09:07

2024-11-01T09:07:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:07
Linje 57:		Linje 57:
	\|ca. [[1625]]–[[1630]]		\|ca. [[1625]]–[[1630]]
	\|[[Garmanngården]]		\|[[Garmanngården]]
	\|Byens antatt eldste bevarte hus (men se også nr. 19). Ankerjern [[1647]], ant. fra påbygging av eldre kjerne. Navn etter landkommissarius [[Johan Garmann]]; hans bolig fra 1647. Også kalt Landkommissærens gård. Rådhus fra [[1734]]. Ombygging [[1760]], fjernet karnapper, trappegavler og trappetårn. Se artikkel for senere eiere.		\|Byens antatt eldste bevarte hus (men se også nr. 19). Ankerjern [[1647]], ant. fra påbygging av eldre kjerne. Navn etter landkommissarius [[Johan Garmann]]; hans bolig fra 1647. Også kalt Landkommissærens gård. Rådhus fra [[1734]]. Ombygging [[1760]], fjernet karnapper, trappegavler og trappetårn. Se artikkel for senere eiere. Fra [[1866]] til [[1963]] [[Rådhusgata politistasjon]].
	\|[[Bilde:Garmanngaarden Oslo.jpg\|100px]]		\|[[Bilde:Garmanngaarden Oslo.jpg\|100px]]
	\|-		\|-

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

2024-04-26T11:07:15Z

Robot: Erstatter mal: WP-artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 11:07
Linje 185:		Linje 185:

	* «Rådhusgata» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* «Rådhusgata» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
	* ~~{{WP-artikkel\|~~http://no.wikipedia.org/wiki/Rådhusgata_(Oslo)~~\|Rådhusgata~~ (Oslo)~~\|nb}}~~		* [http://no.wikipedia.org/wiki/Rådhusgata_(Oslo) «Rådhusgata (Oslo)»], Wikipedia

	{{artikkelkoord\|59.9095526\|N\|10.7423221\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9095526\|N\|10.7423221\|Ø}}

Stigrp på 21. apr. 2022 kl. 21:54

2022-04-21T21:54:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2022 kl. 21:54
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra Langkaia ved [[Bjørvika]] ~~(del av [[E18]]s sidetrasé til Bispevika)~~ til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.		'''[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra Langkaia ved [[Bjørvika]] til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.

	Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.		Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.

Stigrp: presiserer

2022-04-21T21:52:01Z

presiserer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2022 kl. 21:52
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra Langkaia ved [[Bjørvika]] til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.		'''[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra Langkaia ved [[Bjørvika]] (del av [[E18]]s sidetrasé til Bispevika) til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.

	Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.		Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.

Stigrp: oppdaterer; gata går fra Langkaia, ikke lenger fra E18 (som nå er i tunnel)

2022-04-21T21:49:01Z

oppdaterer; gata går fra Langkaia, ikke lenger fra E18 (som nå er i tunnel)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2022 kl. 21:49
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''Rådhusgata''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra ~~[[E18]]~~ ved [[Bjørvika]] til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.		'''[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra Langkaia ved [[Bjørvika]] til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.

	Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.		Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.

PaulVIF: /* Bygninger */

2021-11-27T10:59:08Z

Bygninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2021 kl. 10:59
Linje 105:		Linje 105:
	\|[[1938]]		\|[[1938]]
	\|Kontorbygg		\|Kontorbygg
	\|Opprinnelig et toetasjes laftehus fra tidlig [[1600-~~tall~~]], senere sterkt ombygget og forblendet med murverk, revet i 1938. [[Nasjonal Samling]]s hovedkontor og generalsekretariat under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]].		\|Opprinnelig et toetasjes laftehus fra tidlig [[1600-tallet]], senere sterkt ombygget og forblendet med murverk, revet i 1938. [[Nasjonal Samling]]s hovedkontor og generalsekretariat under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]].
	\|[[Fil:Rådhusgata 17 i Oslo.JPG\|100px]]		\|[[Fil:Rådhusgata 17 i Oslo.JPG\|100px]]
	\|-		\|-

PaulVIF på 27. nov. 2021 kl. 10:58

2021-11-27T10:58:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2021 kl. 10:58
Linje 105:		Linje 105:
	\|[[1938]]		\|[[1938]]
	\|Kontorbygg		\|Kontorbygg
	\|Opprinnelig et toetasjes laftehus fra tidlig [[1600-tall]], senere sterkt ombygget og forblendet med murverk, revet i 1938.		\|Opprinnelig et toetasjes laftehus fra tidlig [[1600-tall]], senere sterkt ombygget og forblendet med murverk, revet i 1938. [[Nasjonal Samling]]s hovedkontor og generalsekretariat under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]].
	\|[[Nasjonal Samling]]s hovedkontor og generalsekretariat under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]].
	\|[[Fil:Rådhusgata 17 i Oslo.JPG\|100px]]		\|[[Fil:Rådhusgata 17 i Oslo.JPG\|100px]]
	\|-		\|-

Roede: Utvidet historikken for flere av gårdene

2021-11-26T17:59:28Z

Utvidet historikken for flere av gårdene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2021 kl. 17:59
Linje 79:		Linje 79:
	\|-		\|-
	\|10–14		\|10–14
	\|[[~~1625~~]]–~~[[1655]]~~		\|[[1629]]–
	\|Tre sammenføyde bygårder		\|Tre nå sammenføyde bygårder
	\|Nr. 10, [[Niels Wulfsbergs gård]] var oppr. enetasjes gård, påbygd til tre etasjer. [[Niels Wulfsberg]] drev trykkeri her. Nr. 12 er [[~~Kammerherre Haffners gård~~]], ~~oppført ca~~. ~~[[1628]]~~. ~~Kammerherre~~ og ~~senere stattholder~~ [[~~Johann Haffner~~]] ~~eide bygningen en tid~~. [[A. Hesselberg & Co]], etablert av [[Abraham Hesselberg (1817-1895)\|Abraham Hesselberg]], annen halvdel av [[1800-tallet]]. Nr. 14 er [[Enevold Falsens gård]] oppført ca [[~~1630~~]], ankerjern [[1655]] ant. fra påbygg til to etasjer, hage ned til Skippergata. Påbygd ca. [[1760]]. Tilhørte [[Enevold Falsen]] [[1802]]–[[1808]], senere [[Jonas Anton Hielm]] [[1820]]–[[1848]]. [[Det norske Nationalmuseum]] [[1845]]–[[1856]]. Fra da kontor for [[P.W.W. Kildal & Co]]. Rest. [[1980]]–[[1986]], da bygd inn i [[Norges Bank]]s hovedkontor.		\|Nr. 10, [[Niels Wulfsbergs gård]] var oppr. enetasjes gård, påbygd til tre etasjer i 1856. [[Niels Wulfsberg]] drev trykkeri her. Nr. 12 er var opprinnelig et enetasjes murhus i halve tomtens lengde, oppført i [[1629]]. Gullsmed Marcus Møller, eier fra 1749 til 1783, forlenget det og bygget på 2. etasje i to byggetrinn 1766-77. Huset ble modernisert i 1802 av politimester Balthazar Fleischer og i 1810 av kjøpmann [[Otto Collett]]. Fra 1835 til 1929 tilhørte det flere generasjoner av familiebedriften [[A. Hesselberg & Co]], etablert av [[Abraham Hesselberg (1817-1895)\|Abraham Hesselberg]], annen halvdel av [[1800-tallet]]. Nr. 14 er [[Enevold Falsens gård]] oppført i [[1629]], ankerjern [[1655]] ant. fra påbygg til to etasjer, hage ned til Skippergata. Påbygd ca. [[1760]]. Tilhørte [[Enevold Falsen]] [[1802]]–[[1808]], senere [[Jonas Anton Hielm]] [[1820]]–[[1848]]. [[Det norske Nationalmuseum]] [[1845]]–[[1856]]. Fra da kontor for [[P.W.W. Kildal & Co]]. Rest. [[1980]]–[[1986]], da bygd inn i [[Norges Bank]]s hovedkontor.
	\|[[Fil:Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|100px]]<br/>[[Fil:Rådhusgata 12-14 i Oslo.JPG\|100px]]		\|[[Fil:Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|100px]]<br/>[[Fil:Rådhusgata 12-14 i Oslo.JPG\|100px]]
	\|-		\|-
Linje 87:		Linje 87:
	\|[[1640]]		\|[[1640]]
	\|[[Stattholdergården]]		\|[[Stattholdergården]]
	\|Kalt Calmeyergården fram til [[1950-åra]], og Myntmestergården etter byggherren myntmester [[Peter Grüner]]. Senere residens for stattholder [[Ulrich Frederik Gyldenløve]]. [[Engebret Cafe]]s første lokale, [[1857]]–[[1863]]. Cafe Anglais fra [[~~1914~~]], senere kalt ~~Excelent~~ og nå [[Statholdergaarden restaurant]]. [[Statholderens krostue]] i kjelleren. Brannskadet [[1986]], restaurert.		\|Kalt Calmeyergården fram til [[1950-åra]], og Myntmestergården etter byggherren, myntmester [[Peter Grüner]]. Senere residens for stattholder [[Ulrich Frederik Gyldenløve]]. [[Engebret Cafe]]s første lokale, [[1857]]–[[1863]]. Cafe Anglais fra [[1891]], senere kalt Excellent og fra [[1957]] [[Statholdergaarden restaurant]]. [[Statholderens krostue]] i kjelleren. Brannskadet [[1986]], restaurert.
	\|[[Bilde:Statholdergaarden.jpg\|100px]]		\|[[Bilde:Statholdergaarden.jpg\|100px]]
	\|-		\|-
Linje 93:		Linje 93:
	\|[[1915]]		\|[[1915]]
	\|[[Sjøfartsbygningen (Oslo)\|Sjøfartsbygningen]]		\|[[Sjøfartsbygningen (Oslo)\|Sjøfartsbygningen]]
	\|~~Tidl.~~ [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]], hvor [[Høyesterett]] ble satt i 1815. Sjøfartsbygningen dekker også Kongens gate 6 (som er bygningens offisielle ~~adersse~~).		\|Opprinnelig [[Morten Leuch]]s palé fra 1757, fra 1781 lokaler for [[Overhoffretten]], fra 1797 for [[stiftsoverretten]], derfor kalt [[Stiftsgården (Oslo)\|Stiftsgården]], hvor [[Høyesterett]] ble satt i 1815. Fra 1814 til 1873 bolig for [[stattholder]]en, deretter til 1896 bolig for Norges [[statsminister]]. Solgt til bananmodneri i 1905. Revet i 1913 for å oppføre Sjøfartsbygningen. Den dekker også Kongens gate 6 (som nå er bygningens offisielle adresse).
	\|[[Fil:Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg\|100px]]<br/>[[Bilde:Sjøfartsbygningen Oslo august 2012.jpg\|100px]]		\|[[Fil:Stiftsgården, Rådhusgaten 13, 1913 - no-nb digifoto 20130220 00009 bldsa FA1224.jpg\|100px]]<br/>[[Bilde:Sjøfartsbygningen Oslo august 2012.jpg\|100px]]
	\|-		\|-
Linje 105:		Linje 105:
	\|[[1938]]		\|[[1938]]
	\|Kontorbygg		\|Kontorbygg
			\|Opprinnelig et toetasjes laftehus fra tidlig [[1600-tall]], senere sterkt ombygget og forblendet med murverk, revet i 1938.
	\|[[Nasjonal Samling]]s hovedkontor og generalsekretariat under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]].		\|[[Nasjonal Samling]]s hovedkontor og generalsekretariat under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]].
	\|[[Fil:Rådhusgata 17 i Oslo.JPG\|100px]]		\|[[Fil:Rådhusgata 17 i Oslo.JPG\|100px]]
Linje 129:		Linje 130:
	\|[[1917]]		\|[[1917]]
	\|Forretningsgård		\|Forretningsgård
	\|Oppført for [[Christoffer Hannevig]], ark. [[Henrik Bull]]. [[Nordmannsforbundet]] fra [[1935]]. Postmodernistisk ~~tilbygg~~ for [[Skogbrand]] [[1983]]–[[1986]].		\|Oppført for skipsreder [[Christoffer Hannevig]], ark. [[Henrik Bull]]. [[Nordmannsforbundet]] fra [[1935]]. Postmodernistisk påbygg for [[Skogbrand]] [[1983]]–[[1986]], arkitekt F.S. Platou ved Jan Digerud og Finn Wang, [[Sundts premie]].
	\|[[Fil:Rådhusgata 23b i Oslo.JPG\|100px]]		\|[[Fil:Rådhusgata 23b i Oslo.JPG\|100px]]
	\|-		\|-

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2022 kl. 21:54
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra Langkaia ved [[Bjørvika]] ~~(del av [[E18]]s sidetrasé til Bispevika)~~ til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.		'''[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra Langkaia ved [[Bjørvika]] til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.

	Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.		Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2022 kl. 21:52
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra Langkaia ved [[Bjørvika]] til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.		'''[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra Langkaia ved [[Bjørvika]] (del av [[E18]]s sidetrasé til Bispevika) til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.

	Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.		Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2022 kl. 21:49
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Marius Schiøll - no-nb digifoto 20160114 00011 NB NS 000053B.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 5b\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Motor Trading & Co - no-nb digifoto 20160127 00283 NB NS 000442C.jpg\|Tidligere bebyggelse i nr 17, da forretning for [[Motor Trading Co.]] Bygningen revet i 1938.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	'''Rådhusgata''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra ~~[[E18]]~~ ved [[Bjørvika]] til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.		'''[[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]]''' er ei gate i [[Oslo]]. Den går fra Langkaia ved [[Bjørvika]] til [[Oslo rådhus]]. Den ble anlagt som en av langgatene i Christianias opprinnelige byplan fra [[1624]], og het først ''Raahusstræde''. Der den krysser [[Øvre slottsgate]] ligger [[Christiania torv]], hvor man finner [[Gamle rådhus (Oslo)\|Christianias rådhus]]. [[Hellig Trefoldigheds kirke (Oslo)\|Hellig Trefoldigheds kirke]] lå ved torget.

	Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.		Gata endte opprinnelig mot øst i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]], som var Christianias yttergrense. Mot vest endte den ved [[Øvre Vollgate (Oslo)\|Øvre Vollgate]]. Det var tett bebyggelse på begge sider av gata, men etter [[bybrannen i Christiania 1686\|bybrannen]] i [[1686]] ble det ikke gjenreist bygninger på sørsida. Hellig trefoldigheds kirke ble skadet i brannen, og i stedet for å sette den i stand igjen ble den revet. På kirketomta ble det i [[1878]] reist en ny kirke, [[Johanneskirken (Oslo)\|Johanneskirken]]. Den sto ferdig i [[1878]]. Kirken ble skadet i [[jordskjelvet i Oslo 1904\|jordskjelvet]] i [[1904]] og revet i [[1928]]. [[Kontraskjæret]] ble liggende stort sett uten bebyggelse.