Rådhusgata 10, «Linaaegården» (Sandefjord) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: flytter bilde

2025-01-27T07:26:36Z

flytter bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	[[Rådhusgata 10, «Linaaegården» (Sandefjord)\|Rådhusgata 10]] i Sandefjord, ofte kalt Linaaegården, var en toetasjes trebygning i [[Empirestil\|senempirestil]]. Den ble oppført i 1855–1856 for Skipsrederne [[Thor Andersen Hotvedt]] og [[Martinius Gogstad]], de samme to som også fikk bygd [[Rådhusgata 8 (Sandefjord)\|Rådhusgata nr. 8]]. I 1875 ble skipsmegler, agent og reder [[Jean Borely Linaae]] fra [[Porsgrunn]] eier av huset.		{{thumb\|Linaaegården Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården, Rådhusgata 10.\|Olaf Akselsen/Sandefjords Blad\|1974}}
			'''[[Rådhusgata 10, «Linaaegården» (Sandefjord)\|Rådhusgata 10]]''' i [[Sandefjord]], ofte kalt ''Linaaegården'', var en toetasjes trebygning i [[Empirestil\|senempirestil]]. Den ble oppført i 1855–1856 for Skipsrederne [[Thor Andersen Hotvedt]] og [[Martinius Gogstad]], de samme to som også fikk bygd [[Rådhusgata 8 (Sandefjord)\|Rådhusgata nr. 8]]. I 1875 ble skipsmegler, agent og reder [[Jean Borely Linaae]] fra [[Porsgrunn]] eier av huset.

	Disse to bygårdene, Rådhusgata 8 og 19, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt 1855–1856 og av samme byggherrer, skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad. Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8 til Martinius Gogstad ganske tidlig. Tradisjonen forteller at byggherren, Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren. Rådhusgata 10, Linaaegården, ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae (I) og var i familiens eie til 1916. Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858. Da han døde i 1886, overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg til å drive sin egen forretning.		Disse to bygårdene, Rådhusgata 8 og 19, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt 1855–1856 og av samme byggherrer, skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad. Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8 til Martinius Gogstad ganske tidlig. Tradisjonen forteller at byggherren, Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren. Rådhusgata 10, Linaaegården, ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae (I) og var i familiens eie til 1916. Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858. Da han døde i 1886, overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg til å drive sin egen forretning.
Linje 7:		Linje 8:
	Det var i mange år ønske om å få rive den bevaringsverdige bygningen. Et forsøk rundt 2006–2008 førte ikke fram da Vestfold fylkeskommune gikk imot rivning. Noen år seinere ble det igjen av eier søkt om rivetillatelse, og politisk utvalg godkjente søknaden. Vestfold fylkeskommune stanset prosessen ved å vedta midlertidig fredning av bygningen i april 2011. Bygningen brant natt til torsdag 26. mai 2011, men selv om bygningen var brannskadet, gikk fylkespolitikerne i Vestfold imot forslaget om å oppheve fredningen av gården. Dette vedtaket ble satt til side av Riksantikvar [[Jørn Holme]], og bygningen ble revet på høsten samme år. Det ble også annekset ved siden av. Brannen var påsatt i trappeoppgangen, men brannstifteren ble aldri tatt.		Det var i mange år ønske om å få rive den bevaringsverdige bygningen. Et forsøk rundt 2006–2008 førte ikke fram da Vestfold fylkeskommune gikk imot rivning. Noen år seinere ble det igjen av eier søkt om rivetillatelse, og politisk utvalg godkjente søknaden. Vestfold fylkeskommune stanset prosessen ved å vedta midlertidig fredning av bygningen i april 2011. Bygningen brant natt til torsdag 26. mai 2011, men selv om bygningen var brannskadet, gikk fylkespolitikerne i Vestfold imot forslaget om å oppheve fredningen av gården. Dette vedtaket ble satt til side av Riksantikvar [[Jørn Holme]], og bygningen ble revet på høsten samme år. Det ble også annekset ved siden av. Brannen var påsatt i trappeoppgangen, men brannstifteren ble aldri tatt.

			== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Linaaegården 1916.jpg\|Linaaegården, Rådhusgata 10.{{byline\|Ukjent/Sandefjords Blad\|1916}}		Fil:Linaaegården 1916.jpg\|Linaaegården, Rådhusgata 10.{{byline\|Ukjent/Sandefjords Blad\|1916}}
	~~Fil:Linaaegården Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården Rådhusgata 10.{{byline\|Olaf Akselsen/Sandefjords Blad\|1974}}~~
	Fil:Linaaegården brenner Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården går opp i flammer etter å ha blitt påtent av en pyroman.{{byline\|Olaf Akselsen/Sandefjords Blad\|2011}}		Fil:Linaaegården brenner Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården går opp i flammer etter å ha blitt påtent av en pyroman.{{byline\|Olaf Akselsen/Sandefjords Blad\|2011}}
	Fil:Sandefjord, Rådhusgata 10, anneks.jpg\|Anneks til Rådhusgata 10.{{byline\|Roy Olsen\|2007}}		Fil:Sandefjord, Rådhusgata 10, anneks.jpg\|Anneks til Rådhusgata 10.{{byline\|Roy Olsen\|2007}}
Linje 21:		Linje 22:
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1800-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1800-tallet]]
	~~[[Kategori:Branner]]~~		{{bm}}

Finn Egil Johannessen: Satt inn mal Sandefjord Lokalhistorik Senter

2025-01-24T12:37:52Z

Satt inn mal Sandefjord Lokalhistorik Senter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 12:37
Linje 17:		Linje 17:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* Tollnes, Roar L.. ''Byvandring i Sandefjord''. Utg. Fortidsminneforeningen, Vestfold avd.. Tønsberg. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014060638064}}.		* Tollnes, Roar L.. ''Byvandring i Sandefjord''. Utg. Fortidsminneforeningen, Vestfold avd.. Tønsberg. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014060638064}}.{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}

	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1800-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1800-tallet]]
	[[Kategori:Branner]]		[[Kategori:Branner]]

Rool på 24. jan. 2025 kl. 09:54

2025-01-24T09:54:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 09:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[Rådhusgata 10, «Linaaegården» (Sandefjord)\|Rådhusgata 10]] i Sandefjord, ofte kalt Linaaegården, var en toetasjes trebygning i [[Empirestil\|senempirestil]]. Den ble oppført i 1855–1856 for Skipsrederne [[Thor Andersen Hotvedt]] og [[Martinius Gogstad]], de samme to som også fikk bygd [[Rådhusgata 8 (Sandefjord)\|Rådhusgata nr. 8]]. I 1875 ble skipsmegler, agent og reder [[Jean Borely Linaae]] fra [[Porsgrunn]] eier av huset.		[[Rådhusgata 10, «Linaaegården» (Sandefjord)\|Rådhusgata 10]] i Sandefjord, ofte kalt Linaaegården, var en toetasjes trebygning i [[Empirestil\|senempirestil]]. Den ble oppført i 1855–1856 for Skipsrederne [[Thor Andersen Hotvedt]] og [[Martinius Gogstad]], de samme to som også fikk bygd [[Rådhusgata 8 (Sandefjord)\|Rådhusgata nr. 8]]. I 1875 ble skipsmegler, agent og reder [[Jean Borely Linaae]] fra [[Porsgrunn]] eier av huset.

	Disse to bygårdene, Rådhusgata 8 og 19, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt ~~1855-1856~~ og av samme byggherrer, skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad. Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8 til Martinius Gogstad ganske tidlig. Tradisjonen forteller at byggherren, Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren. Rådhusgata 10, Linaaegården, ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae(I) og var i familiens eie til 1916. Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858. Da han døde i 1886, overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg til å drive sin egen forretning.		Disse to bygårdene, Rådhusgata 8 og 19, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt 1855–1856 og av samme byggherrer, skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad. Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8 til Martinius Gogstad ganske tidlig. Tradisjonen forteller at byggherren, Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren. Rådhusgata 10, Linaaegården, ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae (I) og var i familiens eie til 1916. Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858. Da han døde i 1886, overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg til å drive sin egen forretning.

	Linaaegårdens hovedform er i to fulle etasjer med forholdsvis bratt takfall og [[Halvvalma tak\|halvvalm]] som er kjent i distriktet fra siste del av 1700-tallet. Eldre fotografier av bysenteret viser at det var en svært vanlig bygningsform, men flere gikk tapt i [[Bybrannen i Sandefjord 1900\|bybrannen i 1900]]. Takformen med halvvalm er i bruk også ved én-etasjes bygninger. De har alle høyt loft hvor pipestokken føres skrått opp til mønet. Bygningene har beskjedne takframspring, og en fin svung ved langfasadenes gesimser er med på å gi bygningene karakter. Fasadene, og det vil da spesielt si gatefasadene, er stramt og symmetrisk oppbygget. I gardfasadene kan vindusplasseringen være mer tilfeldig. Bygningsformen gjenfinnes i landsbebyggelsen gjennom store deler av 1800-tallet, til de første spor av en gryende sveitserstil viser seg og etter hvert blir dominerende.		Linaaegårdens hovedform er i to fulle etasjer med forholdsvis bratt takfall og [[Halvvalma tak\|halvvalm]] som er kjent i distriktet fra siste del av 1700-tallet. Eldre fotografier av bysenteret viser at det var en svært vanlig bygningsform, men flere gikk tapt i [[Bybrannen i Sandefjord 1900\|bybrannen i 1900]]. Takformen med halvvalm er i bruk også ved én-etasjes bygninger. De har alle høyt loft hvor pipestokken føres skrått opp til mønet. Bygningene har beskjedne takframspring, og en fin svung ved langfasadenes gesimser er med på å gi bygningene karakter. Fasadene, og det vil da spesielt si gatefasadene, er stramt og symmetrisk oppbygget. I gardfasadene kan vindusplasseringen være mer tilfeldig. Bygningsformen gjenfinnes i landsbebyggelsen gjennom store deler av 1800-tallet, til de første spor av en gryende sveitserstil viser seg og etter hvert blir dominerende.

Rool på 24. jan. 2025 kl. 09:53

2025-01-24T09:53:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 09:53
Linje 1:		Linje 1:
	[[Rådhusgata 10 (Sandefjord)\|Rådhusgata 10]] i Sandefjord, ofte kalt Linaaegården, var en toetasjes trebygning i [[Empirestil\|senempirestil]]. Den ble oppført i 1855–1856 for Skipsrederne [[Thor Andersen Hotvedt]] og [[Martinius Gogstad]], de samme to som også fikk bygd [[Rådhusgata 8 (Sandefjord)\|Rådhusgata nr. 8]]. I 1875 ble skipsmegler, agent og reder [[Jean Borely Linaae]] fra [[Porsgrunn]] eier av huset.		[[Rådhusgata 10, «Linaaegården» (Sandefjord)\|Rådhusgata 10]] i Sandefjord, ofte kalt Linaaegården, var en toetasjes trebygning i [[Empirestil\|senempirestil]]. Den ble oppført i 1855–1856 for Skipsrederne [[Thor Andersen Hotvedt]] og [[Martinius Gogstad]], de samme to som også fikk bygd [[Rådhusgata 8 (Sandefjord)\|Rådhusgata nr. 8]]. I 1875 ble skipsmegler, agent og reder [[Jean Borely Linaae]] fra [[Porsgrunn]] eier av huset.

	Disse to bygårdene, Rådhusgata 8 og 19, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt 1855-1856 og av samme byggherrer, skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad. Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8 til Martinius Gogstad ganske tidlig. Tradisjonen forteller at byggherren, Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren. Rådhusgata 10, Linaaegården, ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae(I) og var i familiens eie til 1916. Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858. Da han døde i 1886, overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg til å drive sin egen forretning.		Disse to bygårdene, Rådhusgata 8 og 19, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt 1855-1856 og av samme byggherrer, skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad. Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8 til Martinius Gogstad ganske tidlig. Tradisjonen forteller at byggherren, Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren. Rådhusgata 10, Linaaegården, ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae(I) og var i familiens eie til 1916. Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858. Da han døde i 1886, overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg til å drive sin egen forretning.

Marthe Glad: Marthe Glad flyttet siden Rådhusgata 10, «Linaaegården» til Rådhusgata 10, «Linaaegården» (Sandefjord): beholdt både adresse og navn på gården siden det er en bygning som er revet

2025-01-24T09:40:29Z

Marthe Glad flyttet siden Rådhusgata 10, «Linaaegården» til Rådhusgata 10, «Linaaegården» (Sandefjord): beholdt både adresse og navn på gården siden det er en bygning som er revet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 09:40
(Ingen forskjell)

Marthe Glad på 24. jan. 2025 kl. 09:39

2025-01-24T09:39:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2025 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	Rådhusgata 10, Linaaegården~~. En~~ toetasjes trebygning i [[Empirestil\|senempirestil]] oppført i 1855–1856 for Skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad, de samme to som også ~~bygde~~ Rådhusgata nr. 8. I 1875 ble skipsmegler, agent og reder Jean Borely Linaae fra [[Porsgrunn]] eier av huset.		[[Rådhusgata 10 (Sandefjord)\|Rådhusgata 10]] i Sandefjord, ofte kalt Linaaegården, var en toetasjes trebygning i [[Empirestil\|senempirestil]]. Den ble oppført i 1855–1856 for Skipsrederne [[Thor Andersen Hotvedt]] og [[Martinius Gogstad]], de samme to som også fikk bygd [[Rådhusgata 8 (Sandefjord)\|Rådhusgata nr. 8]]. I 1875 ble skipsmegler, agent og reder [[Jean Borely Linaae]] fra [[Porsgrunn]] eier av huset.

	~~«Linaaegården»~~ Rådhusgata 10		Disse to bygårdene, Rådhusgata 8 og 19, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt 1855-1856 og av samme byggherrer, skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad. Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8 til Martinius Gogstad ganske tidlig. Tradisjonen forteller at byggherren, Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren. Rådhusgata 10, Linaaegården, ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae(I) og var i familiens eie til 1916. Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858. Da han døde i 1886, overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg til å drive sin egen forretning.

	[~~https://www~~.~~nb.no/items/852327a0b808d6d2402c8343ff3b86f9?page=115&searchText=%22Byvandring%20i%20Sandefjord%22 Rådhusgata nr.10~~] ~~og nr~~.~~8, disse to bygårdene, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt 1855~~-~~1856 og av samme byggherrer Skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad~~. ~~Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8~~ til ~~Martinius Gogstad ganske tidlig~~. ~~Tradisjonen forteller at byggherren~~, ~~Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren~~. ~~Rådhusgata 10~~, ~~Linaaegården~~, ~~ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae(I)~~ og ~~var i familiens eie til 1916~~. ~~Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858~~. ~~Da han døde~~ i ~~1886~~, ~~overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg~~ til ~~å drive sin egen forretning~~.		Linaaegårdens hovedform er i to fulle etasjer med forholdsvis bratt takfall og [[Halvvalma tak\|halvvalm]] som er kjent i distriktet fra siste del av 1700-tallet. Eldre fotografier av bysenteret viser at det var en svært vanlig bygningsform, men flere gikk tapt i [[Bybrannen i Sandefjord 1900\|bybrannen i 1900]]. Takformen med halvvalm er i bruk også ved én-etasjes bygninger. De har alle høyt loft hvor pipestokken føres skrått opp til mønet. Bygningene har beskjedne takframspring, og en fin svung ved langfasadenes gesimser er med på å gi bygningene karakter. Fasadene, og det vil da spesielt si gatefasadene, er stramt og symmetrisk oppbygget. I gardfasadene kan vindusplasseringen være mer tilfeldig. Bygningsformen gjenfinnes i landsbebyggelsen gjennom store deler av 1800-tallet, til de første spor av en gryende sveitserstil viser seg og etter hvert blir dominerende.

	~~Rådhusgata 10, Linaaegårdens hovedform er~~ i ~~to fulle etasjer med forholdsvis bratt takfall og halvvalm som er kjent i distriktet fra siste del av 1700-tallet~~. ~~Eldre fotografier~~ av ~~bysenteret viser at det var en svært vanlig bygningsform~~, ~~men flere gikk tapt i bybrannen i 1900~~. ~~Takformen med halvvalm er~~ i ~~bruk også ved én-etasjes bygninger~~. ~~De har alle høyt loft hvor pipestokken føres skratt opp~~ til ~~mønet~~. ~~Bygningene har beskjedne takframspring~~, ~~og en fin svung ved langfasadenes gesimser er med på~~ å ~~gi bygningene karakter~~. ~~Fasadene~~, og ~~det vil da spesielt si gatefasadene, er stramt og symmetrisk oppbygget~~. ~~I gardfasadene kan vindusplasseringen være mer tilfeldig~~. ~~Bygningsformen gjenfinnes~~ i ~~landsbebyggelsen gjennom store deler av 1800-tallet~~, ~~til de første spor av en gryende sveitserstil viser seg og etter hvert blir dominerende~~.		Det var i mange år ønske om å få rive den bevaringsverdige bygningen. Et forsøk rundt 2006–2008 førte ikke fram da Vestfold fylkeskommune gikk imot rivning. Noen år seinere ble det igjen av eier søkt om rivetillatelse, og politisk utvalg godkjente søknaden. Vestfold fylkeskommune stanset prosessen ved å vedta midlertidig fredning av bygningen i april 2011. Bygningen brant natt til torsdag 26. mai 2011, men selv om bygningen var brannskadet, gikk fylkespolitikerne i Vestfold imot forslaget om å oppheve fredningen av gården. Dette vedtaket ble satt til side av Riksantikvar [[Jørn Holme]], og bygningen ble revet på høsten samme år. Det ble også annekset ved siden av. Brannen var påsatt i trappeoppgangen, men brannstifteren ble aldri tatt.

			<gallery>
	Det var i mange år ønske om å få rive den bevaringsverdige bygningen. Et forsøk rundt 2006–2008 førte ikke fram da Vestfold fylkeskommune gikk imot rivning. Noen år seinere ble det igjen av eier søkt om rivetillatelse, og politisk utvalg godkjente søknaden. Vestfold fylkeskommune stanset prosessen ved å vedta midlertidig fredning av bygningen i april 2011. Bygningen brant natt til torsdag 26. mai 2011, men selv om bygningen var brannskadet, gikk fylkespolitikerne i Vestfold imot forslaget om å oppheve fredningen av gården. Dette vedtaket ble satt til side av Riksantikvar [[Jørn Holme]], og bygningen ble revet på høsten samme år. Det ble også annekset ved siden av. Brannen var påsatt i trappeoppgangen, men brannstifteren ble aldri tatt.<gallery>
	Fil:Linaaegården 1916.jpg\|Linaaegården, Rådhusgata 10.{{byline\|Ukjent/Sandefjords Blad\|1916}}		Fil:Linaaegården 1916.jpg\|Linaaegården, Rådhusgata 10.{{byline\|Ukjent/Sandefjords Blad\|1916}}
	Fil:Linaaegården Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården Rådhusgata 10.{{byline\|Olaf Akselsen/Sandefjords Blad\|1974}}		Fil:Linaaegården Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården Rådhusgata 10.{{byline\|Olaf Akselsen/Sandefjords Blad\|1974}}
Linje 15:		Linje 14:
	Fil:Rådhusgata 10 Ppkass.jpg\|Rådhusgata 10 slik den er i dag, P-plass.{{byline\|Finn Egil Johannessen\|2025}}		Fil:Rådhusgata 10 Ppkass.jpg\|Rådhusgata 10 slik den er i dag, P-plass.{{byline\|Finn Egil Johannessen\|2025}}
	</gallery>		</gallery>

			== Kilder og litteratur ==

			* Tollnes, Roar L.. ''Byvandring i Sandefjord''. Utg. Fortidsminneforeningen, Vestfold avd.. Tønsberg. 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014060638064}}.

			[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			[[Kategori:Bygninger fra 1800-tallet]]
			[[Kategori:Branner]]

Rool: Lagt til bilde.

2025-01-23T16:04:09Z

Lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 16:04
Linje 9:		Linje 9:

	Det var i mange år ønske om å få rive den bevaringsverdige bygningen. Et forsøk rundt 2006–2008 førte ikke fram da Vestfold fylkeskommune gikk imot rivning. Noen år seinere ble det igjen av eier søkt om rivetillatelse, og politisk utvalg godkjente søknaden. Vestfold fylkeskommune stanset prosessen ved å vedta midlertidig fredning av bygningen i april 2011. Bygningen brant natt til torsdag 26. mai 2011, men selv om bygningen var brannskadet, gikk fylkespolitikerne i Vestfold imot forslaget om å oppheve fredningen av gården. Dette vedtaket ble satt til side av Riksantikvar [[Jørn Holme]], og bygningen ble revet på høsten samme år. Det ble også annekset ved siden av. Brannen var påsatt i trappeoppgangen, men brannstifteren ble aldri tatt.<gallery>		Det var i mange år ønske om å få rive den bevaringsverdige bygningen. Et forsøk rundt 2006–2008 førte ikke fram da Vestfold fylkeskommune gikk imot rivning. Noen år seinere ble det igjen av eier søkt om rivetillatelse, og politisk utvalg godkjente søknaden. Vestfold fylkeskommune stanset prosessen ved å vedta midlertidig fredning av bygningen i april 2011. Bygningen brant natt til torsdag 26. mai 2011, men selv om bygningen var brannskadet, gikk fylkespolitikerne i Vestfold imot forslaget om å oppheve fredningen av gården. Dette vedtaket ble satt til side av Riksantikvar [[Jørn Holme]], og bygningen ble revet på høsten samme år. Det ble også annekset ved siden av. Brannen var påsatt i trappeoppgangen, men brannstifteren ble aldri tatt.<gallery>
	Fil:Linaaegården 1916.jpg\|Linaaegården , Rådhusgata 10 i 1916		Fil:Linaaegården 1916.jpg\|Linaaegården, Rådhusgata 10.{{byline\|Ukjent/Sandefjords Blad\|1916}}
	Fil:Linaaegården Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården Rådhusgata 10 ~~i 1974, foto:~~ Olaf Akselsen Sandefjords Blad		Fil:Linaaegården Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården Rådhusgata 10.{{byline\|Olaf Akselsen/Sandefjords Blad\|1974}}
	Fil:Linaaegården brenner Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården går opp i flammer etter en pyroman. ~~Foto:~~ Olaf Akselsen Sandefjords Blad		Fil:Linaaegården brenner Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården går opp i flammer etter å ha blitt påtent av en pyroman.{{byline\|Olaf Akselsen/Sandefjords Blad\|2011}}
	Fil:Rådhusgata 10 Ppkass.jpg\|Rådhusgata 10 slik den i dag er, P-plass. ~~Foto:~~ Finn Egil Johannessen.		Fil:Sandefjord, Rådhusgata 10, anneks.jpg\|Anneks til Rådhusgata 10.{{byline\|Roy Olsen\|2007}}
			Fil:Rådhusgata 10 Ppkass.jpg\|Rådhusgata 10 slik den er i dag, P-plass.{{byline\|Finn Egil Johannessen\|2025}}
	</gallery>		</gallery>

Rool: Rool flyttet siden Rådhusgata 10 Linaaegården til Rådhusgata 10, «Linaaegården»

2025-01-23T15:37:35Z

Rool flyttet siden Rådhusgata 10 Linaaegården til Rådhusgata 10, «Linaaegården»

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 15:37
(Ingen forskjell)

Finn Egil Johannessen på 23. jan. 2025 kl. 14:20

2025-01-23T14:20:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 14:20
Linje 3:		Linje 3:
	«Linaaegården» Rådhusgata 10		«Linaaegården» Rådhusgata 10

	[https://www.nb.no/~~search~~?q=%22Byvandring%20i%20Sandefjord%22 Rådhusgata nr.10] og nr.8, disse to bygårdene, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt 1855-1856 og av samme byggherrer Skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad. Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8 til Martinius Gogstad ganske tidlig. Tradisjonen forteller at byggherren, Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren. Rådhusgata 10, Linaaegården, ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae(I) og var i familiens eie til 1916. Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858. Da han døde i 1886, overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg til å drive sin egen forretning.		[https://www.nb.no/items/852327a0b808d6d2402c8343ff3b86f9?page=115&searchText=%22Byvandring%20i%20Sandefjord%22 Rådhusgata nr.10] og nr.8, disse to bygårdene, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt 1855-1856 og av samme byggherrer Skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad. Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8 til Martinius Gogstad ganske tidlig. Tradisjonen forteller at byggherren, Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren. Rådhusgata 10, Linaaegården, ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae(I) og var i familiens eie til 1916. Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858. Da han døde i 1886, overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg til å drive sin egen forretning.

	Rådhusgata 10, Linaaegårdens hovedform er i to fulle etasjer med forholdsvis bratt takfall og halvvalm som er kjent i distriktet fra siste del av 1700-tallet. Eldre fotografier av bysenteret viser at det var en svært vanlig bygningsform, men flere gikk tapt i bybrannen i 1900. Takformen med halvvalm er i bruk også ved én-etasjes bygninger. De har alle høyt loft hvor pipestokken føres skratt opp til mønet. Bygningene har beskjedne takframspring, og en fin svung ved langfasadenes gesimser er med på å gi bygningene karakter. Fasadene, og det vil da spesielt si gatefasadene, er stramt og symmetrisk oppbygget. I gardfasadene kan vindusplasseringen være mer tilfeldig. Bygningsformen gjenfinnes i landsbebyggelsen gjennom store deler av 1800-tallet, til de første spor av en gryende sveitserstil viser seg og etter hvert blir dominerende.		Rådhusgata 10, Linaaegårdens hovedform er i to fulle etasjer med forholdsvis bratt takfall og halvvalm som er kjent i distriktet fra siste del av 1700-tallet. Eldre fotografier av bysenteret viser at det var en svært vanlig bygningsform, men flere gikk tapt i bybrannen i 1900. Takformen med halvvalm er i bruk også ved én-etasjes bygninger. De har alle høyt loft hvor pipestokken føres skratt opp til mønet. Bygningene har beskjedne takframspring, og en fin svung ved langfasadenes gesimser er med på å gi bygningene karakter. Fasadene, og det vil da spesielt si gatefasadene, er stramt og symmetrisk oppbygget. I gardfasadene kan vindusplasseringen være mer tilfeldig. Bygningsformen gjenfinnes i landsbebyggelsen gjennom store deler av 1800-tallet, til de første spor av en gryende sveitserstil viser seg og etter hvert blir dominerende.

Finn Egil Johannessen: Lagt til lenke

2025-01-23T14:13:53Z

Lagt til lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 14:13
Linje 3:		Linje 3:
	«Linaaegården» Rådhusgata 10		«Linaaegården» Rådhusgata 10

	Rådhusgata nr.10 og nr.8, disse to bygårdene, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt 1855-1856 og av samme byggherrer Skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad. Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8 til Martinius Gogstad ganske tidlig. Tradisjonen forteller at byggherren, Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren. Rådhusgata 10, Linaaegården, ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae(I) og var i familiens eie til 1916. Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858. Da han døde i 1886, overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg til å drive sin egen forretning.		[https://www.nb.no/search?q=%22Byvandring%20i%20Sandefjord%22 Rådhusgata nr.10] og nr.8, disse to bygårdene, antas å være oppført noenlunde samtidig rundt 1855-1856 og av samme byggherrer Skipsrederne Thor Andersen Hotvedt og Martinius Gogstad. Thor Andersen Hotvedt solgte imidlertid Rådhusgata 8 til Martinius Gogstad ganske tidlig. Tradisjonen forteller at byggherren, Martinius Gogstad, ga huset som bryllupsgave til datteren. Rådhusgata 10, Linaaegården, ble kjøpt like etter 1860 av skipsmegler Jean Borelly Linaae(I) og var i familiens eie til 1916. Linaae kom til Sandefjord fra Porsgrunn i 1858. Da han døde i 1886, overtok sønnen med det samme navn som faren. Jean B. Linaae (II) var aktiv på mange områder i tillegg til å drive sin egen forretning.

	Rådhusgata 10, Linaaegårdens hovedform er i to fulle etasjer med forholdsvis bratt takfall og halvvalm som er kjent i distriktet fra siste del av 1700-tallet. Eldre fotografier av bysenteret viser at det var en svært vanlig bygningsform, men flere gikk tapt i bybrannen i 1900. Takformen med halvvalm er i bruk også ved én-etasjes bygninger. De har alle høyt loft hvor pipestokken føres skratt opp til mønet. Bygningene har beskjedne takframspring, og en fin svung ved langfasadenes gesimser er med på å gi bygningene karakter. Fasadene, og det vil da spesielt si gatefasadene, er stramt og symmetrisk oppbygget. I gardfasadene kan vindusplasseringen være mer tilfeldig. Bygningsformen gjenfinnes i landsbebyggelsen gjennom store deler av 1800-tallet, til de første spor av en gryende sveitserstil viser seg og etter hvert blir dominerende.		Rådhusgata 10, Linaaegårdens hovedform er i to fulle etasjer med forholdsvis bratt takfall og halvvalm som er kjent i distriktet fra siste del av 1700-tallet. Eldre fotografier av bysenteret viser at det var en svært vanlig bygningsform, men flere gikk tapt i bybrannen i 1900. Takformen med halvvalm er i bruk også ved én-etasjes bygninger. De har alle høyt loft hvor pipestokken føres skratt opp til mønet. Bygningene har beskjedne takframspring, og en fin svung ved langfasadenes gesimser er med på å gi bygningene karakter. Fasadene, og det vil da spesielt si gatefasadene, er stramt og symmetrisk oppbygget. I gardfasadene kan vindusplasseringen være mer tilfeldig. Bygningsformen gjenfinnes i landsbebyggelsen gjennom store deler av 1800-tallet, til de første spor av en gryende sveitserstil viser seg og etter hvert blir dominerende.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 16:04
Linje 9:		Linje 9:

	Det var i mange år ønske om å få rive den bevaringsverdige bygningen. Et forsøk rundt 2006–2008 førte ikke fram da Vestfold fylkeskommune gikk imot rivning. Noen år seinere ble det igjen av eier søkt om rivetillatelse, og politisk utvalg godkjente søknaden. Vestfold fylkeskommune stanset prosessen ved å vedta midlertidig fredning av bygningen i april 2011. Bygningen brant natt til torsdag 26. mai 2011, men selv om bygningen var brannskadet, gikk fylkespolitikerne i Vestfold imot forslaget om å oppheve fredningen av gården. Dette vedtaket ble satt til side av Riksantikvar [[Jørn Holme]], og bygningen ble revet på høsten samme år. Det ble også annekset ved siden av. Brannen var påsatt i trappeoppgangen, men brannstifteren ble aldri tatt.<gallery>		Det var i mange år ønske om å få rive den bevaringsverdige bygningen. Et forsøk rundt 2006–2008 førte ikke fram da Vestfold fylkeskommune gikk imot rivning. Noen år seinere ble det igjen av eier søkt om rivetillatelse, og politisk utvalg godkjente søknaden. Vestfold fylkeskommune stanset prosessen ved å vedta midlertidig fredning av bygningen i april 2011. Bygningen brant natt til torsdag 26. mai 2011, men selv om bygningen var brannskadet, gikk fylkespolitikerne i Vestfold imot forslaget om å oppheve fredningen av gården. Dette vedtaket ble satt til side av Riksantikvar [[Jørn Holme]], og bygningen ble revet på høsten samme år. Det ble også annekset ved siden av. Brannen var påsatt i trappeoppgangen, men brannstifteren ble aldri tatt.<gallery>
	Fil:Linaaegården 1916.jpg\|Linaaegården , Rådhusgata 10 i 1916		Fil:Linaaegården 1916.jpg\|Linaaegården, Rådhusgata 10.{{byline\|Ukjent/Sandefjords Blad\|1916}}
	Fil:Linaaegården Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården Rådhusgata 10 ~~i 1974, foto:~~ Olaf Akselsen Sandefjords Blad		Fil:Linaaegården Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården Rådhusgata 10.{{byline\|Olaf Akselsen/Sandefjords Blad\|1974}}
	Fil:Linaaegården brenner Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården går opp i flammer etter en pyroman. ~~Foto:~~ Olaf Akselsen Sandefjords Blad		Fil:Linaaegården brenner Olaf Akselsen.jpg\|Linaaegården går opp i flammer etter å ha blitt påtent av en pyroman.{{byline\|Olaf Akselsen/Sandefjords Blad\|2011}}
	Fil:Rådhusgata 10 Ppkass.jpg\|Rådhusgata 10 slik den i dag er, P-plass. ~~Foto:~~ Finn Egil Johannessen.		Fil:Sandefjord, Rådhusgata 10, anneks.jpg\|Anneks til Rådhusgata 10.{{byline\|Roy Olsen\|2007}}
			Fil:Rådhusgata 10 Ppkass.jpg\|Rådhusgata 10 slik den er i dag, P-plass.{{byline\|Finn Egil Johannessen\|2025}}
	</gallery>		</gallery>