Rådskone - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 6. okt. 2025 kl. 16:44

2025-10-06T16:44:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 16:44
Linje 5:		Linje 5:
	Selv om det var et ideal at prester skulle leve i sølibat, var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert. Et eksempel på ei vel ansett rådskone er [[Kirstinn Olsdaater]]. Hun fikk syv barn med presten og gifta seg deretter med en bonde - så det ikke skulle være noen tvil om at hun var en bra person, skrev folk i bygda en attest for henne.		Selv om det var et ideal at prester skulle leve i sølibat, var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert. Et eksempel på ei vel ansett rådskone er [[Kirstinn Olsdaater]]. Hun fikk syv barn med presten og gifta seg deretter med en bonde - så det ikke skulle være noen tvil om at hun var en bra person, skrev folk i bygda en attest for henne.

	Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, helt til sølibatskravet for prester ble oppheva i 1582. Martin Luther skrev at ekteskapet var ti ganger så beundringsverdig som sølibatet. Den nye ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' skrev at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også noe man ønska at prester skulle ta del i.		Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, helt til sølibatskravet for prester ble oppheva i 1582. [[Martin Luther]] skrev at ekteskapet var ti ganger så beundringsverdig som sølibatet. Den nye ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' skrev at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også noe man ønska at prester skulle ta del i.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad på 9. okt. 2023 kl. 06:58

2023-10-09T06:58:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2023 kl. 06:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rådskone]]''', også kalt ''prestefrille'', ''nøkkelpike'' og ''prestedeie'' var i førreformatorisk tid ei dame som levde sammen med en prest som om de var gift, men uten å formelt være det. Ord som Rådskvinne eller Rådskone viste til at disse kvinnene sto for styre og stell i prestegården. Før 1582 skulle egentlig prester leve i sølibat og hadde derfor ikke lov til å gifte seg. Rundt halvparten av prestene levde likevel sammen med ei ~~Rådskone~~. Ofte ga presten og rådskona hverandre troskapsløfter med venner og familie som vitner.		'''[[Rådskone]]''', også kalt ''prestefrille'', ''nøkkelpike'' og ''prestedeie'' var i førreformatorisk tid ei dame som levde sammen med en prest som om de var gift, men uten å formelt være det. Ord som Rådskvinne eller Rådskone viste til at disse kvinnene sto for styre og stell i prestegården. Før 1582 skulle egentlig prester leve i sølibat og hadde derfor ikke lov til å gifte seg. Rundt halvparten av prestene levde likevel sammen med ei rådskone. Ofte ga presten og rådskona hverandre troskapsløfter med venner og familie som vitner.

	For at det ikke skulle gå dårlig med henne og barna, fikk ofte gårdskonene eiendom. Andre ble godt gift med noen i bygda som ikke hadde egne arvinger.		For at det ikke skulle gå dårlig med henne og barna, fikk ofte gårdskonene eiendom. Andre ble godt gift med noen i bygda som ikke hadde egne arvinger.

Kallrustad: korr., {{bm}}

2023-10-09T06:58:33Z

korr., {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2023 kl. 06:58
Linje 3:		Linje 3:
	For at det ikke skulle gå dårlig med henne og barna, fikk ofte gårdskonene eiendom. Andre ble godt gift med noen i bygda som ikke hadde egne arvinger.		For at det ikke skulle gå dårlig med henne og barna, fikk ofte gårdskonene eiendom. Andre ble godt gift med noen i bygda som ikke hadde egne arvinger.

	Selv om det var et ideal at prester skulle leve i sølibat, var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert. Et eksempel på ei vel ansett rådskone er er [[Kirstinn Olsdaater]]. Hun fikk syv barn med presten og gifta seg deretter med en bonde - så det ikke skulle være noen tvil om at hun var en bra person, skrev folk i bygda en attest for henne.		Selv om det var et ideal at prester skulle leve i sølibat, var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert. Et eksempel på ei vel ansett rådskone er [[Kirstinn Olsdaater]]. Hun fikk syv barn med presten og gifta seg deretter med en bonde - så det ikke skulle være noen tvil om at hun var en bra person, skrev folk i bygda en attest for henne.

	Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, helt til sølibatskravet for prester ble oppheva i 1582. Martin Luther skrev at ekteskapet var ti ganger så beundringsverdig som sølibatet. Den nye ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' skrev at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også noe man ønska at prester skulle ta del i.		Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, helt til sølibatskravet for prester ble oppheva i 1582. Martin Luther skrev at ekteskapet var ti ganger så beundringsverdig som sølibatet. Den nye ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' skrev at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også noe man ønska at prester skulle ta del i.
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Middelalderen]]		[[Kategori:Middelalderen]]
	[[Kategori:1500-tallet]]		[[Kategori:1500-tallet]]
			{{bm}}

Marthe Glad på 31. mai 2023 kl. 10:45

2023-05-31T10:45:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 10:45
Linje 5:		Linje 5:
	Selv om det var et ideal at prester skulle leve i sølibat, var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert. Et eksempel på ei vel ansett rådskone er er [[Kirstinn Olsdaater]]. Hun fikk syv barn med presten og gifta seg deretter med en bonde - så det ikke skulle være noen tvil om at hun var en bra person, skrev folk i bygda en attest for henne.		Selv om det var et ideal at prester skulle leve i sølibat, var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert. Et eksempel på ei vel ansett rådskone er er [[Kirstinn Olsdaater]]. Hun fikk syv barn med presten og gifta seg deretter med en bonde - så det ikke skulle være noen tvil om at hun var en bra person, skrev folk i bygda en attest for henne.

	Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, og til sølibatskravet for prester ble oppheva i 1582. Martin Luther ~~hadde sagt~~ at ekteskapet var ti ganger så beundringsverdig som sølibatet. Den nye ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' skrev at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også noe man ønska at prester skulle ta del i.		Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, helt til sølibatskravet for prester ble oppheva i 1582. Martin Luther skrev at ekteskapet var ti ganger så beundringsverdig som sølibatet. Den nye ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' skrev at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også noe man ønska at prester skulle ta del i.

	==Kilder==		==Kilder==

Marthe Glad: forsøk på å gjøre det klarere

2023-05-31T10:44:34Z

forsøk på å gjøre det klarere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rådskone]]''', også kalt ''prestefrille'', ''nøkkelpike'' og ''prestedeie'' var i førreformatorisk tid ei dame som levde sammen med en prest som om de var gift, men uten å formelt være det. Ord som Rådskvinne eller Rådskone viste til at de sto for styre og stell i prestegården. Ofte ga presten og rådskona hverandre troskapsløfter med venner og familie som vitner.		'''[[Rådskone]]''', også kalt ''prestefrille'', ''nøkkelpike'' og ''prestedeie'' var i førreformatorisk tid ei dame som levde sammen med en prest som om de var gift, men uten å formelt være det. Ord som Rådskvinne eller Rådskone viste til at disse kvinnene sto for styre og stell i prestegården. Før 1582 skulle egentlig prester leve i sølibat og hadde derfor ikke lov til å gifte seg. Rundt halvparten av prestene levde likevel sammen med ei Rådskone. Ofte ga presten og rådskona hverandre troskapsløfter med venner og familie som vitner.

	~~Rådskona ble gjerne sørga for ved at hun fikk eiendom eller vet at hun ble godt gift med noen annen enn presten slik~~ at det ikke skulle gå dårlig ~~for~~ henne og barna~~. Selv om det fortsatt var et ideal at prester skulle leve i sølibat~~, ~~var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert~~. ~~Et eksempel på det er [[Kirstinn Olsdaater]]. Hun fikk syv barn med presten og gifta seg deretter~~ med noen ~~andre - folk~~ i bygda ~~skrev attest om at hun var en bra person så det~~ ikke ~~skullevære noen tvil~~.		For at det ikke skulle gå dårlig med henne og barna, fikk ofte gårdskonene eiendom. Andre ble godt gift med noen i bygda som ikke hadde egne arvinger.

	Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, og til sølibatskravet ble oppheva i 1582. ~~Da bestemte~~ ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også ~~tillatelig for~~ prester. ~~Etter dette mange rådskoner prestenes ektefeller.~~		Selv om det var et ideal at prester skulle leve i sølibat, var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert. Et eksempel på ei vel ansett rådskone er er [[Kirstinn Olsdaater]]. Hun fikk syv barn med presten og gifta seg deretter med en bonde - så det ikke skulle være noen tvil om at hun var en bra person, skrev folk i bygda en attest for henne.

			Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, og til sølibatskravet for prester ble oppheva i 1582. Martin Luther hadde sagt at ekteskapet var ti ganger så beundringsverdig som sølibatet. Den nye ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' skrev at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også noe man ønska at prester skulle ta del i.

	==Kilder==		==Kilder==

Marthe Glad: litt fiks

2023-05-31T07:50:30Z

litt fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 07:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Rådskone]]''', også kalt ''prestefrille'', ''nøkkelpike'' og ''prestedeie'' var i førreformatorisk tid ei dame som levde sammen med en prest som om de var gift, men uten å formelt være det. Ord som Rådskvinne eller Rådskone viste til at de sto for styre og stell i prestegården. Ofte ga presten og rådskona hverandre troskapsløfter med venner og familie som vitner.		'''[[Rådskone]]''', også kalt ''prestefrille'', ''nøkkelpike'' og ''prestedeie'' var i førreformatorisk tid ei dame som levde sammen med en prest som om de var gift, men uten å formelt være det. Ord som Rådskvinne eller Rådskone viste til at de sto for styre og stell i prestegården. Ofte ga presten og rådskona hverandre troskapsløfter med venner og familie som vitner.

	Rådskona ble gjerne sørga for ved at de fikk eiendom eller vet at de ble godt gift med noen annen enn presten slik at det ikke skulle gå dårlig for ~~dem~~ og barna ~~deres~~. Selv om det fortsatt var et ideal at prester skulle leve i sølibat, var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert. Et eksempel på det er [[Kirstinn Olsdaater]]~~, som det ble skrevet attest om at var en bra person mens hun først~~ fikk syv barn med presten og ~~deretter~~ gifta seg med noen andre.		Rådskona ble gjerne sørga for ved at hun fikk eiendom eller vet at hun ble godt gift med noen annen enn presten slik at det ikke skulle gå dårlig for henne og barna. Selv om det fortsatt var et ideal at prester skulle leve i sølibat, var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert. Et eksempel på det er [[Kirstinn Olsdaater]]. Hun fikk syv barn med presten og gifta seg deretter med noen andre - folk i bygda skrev attest om at hun var en bra person så det ikke skullevære noen tvil.

	Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, og til sølibatskravet ble oppheva i 1582. Da bestemte ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også tillatelig for prester. Etter dette mange rådskoner prestenes ektefeller.		Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, og til sølibatskravet ble oppheva i 1582. Da bestemte ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også tillatelig for prester. Etter dette mange rådskoner prestenes ektefeller.

Marthe Glad: kilde

2023-05-31T07:42:27Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 07:42
Linje 4:		Linje 4:

	Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, og til sølibatskravet ble oppheva i 1582. Da bestemte ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også tillatelig for prester. Etter dette mange rådskoner prestenes ektefeller.		Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, og til sølibatskravet ble oppheva i 1582. Da bestemte ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også tillatelig for prester. Etter dette mange rådskoner prestenes ektefeller.

			==Kilder==
			* ''Fra avlatshandel til folkekirke''. Utg. Scandinavian Academic Press. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020112548589}}, s 104.

	[[Kategori:Reformasjonen]]		[[Kategori:Reformasjonen]]

Marthe Glad: ordforklaring

2023-05-31T07:41:54Z

ordforklaring

Ny side

'''[[Rådskone]]''', også kalt ''prestefrille'', ''nøkkelpike'' og ''prestedeie'' var i førreformatorisk tid ei dame som levde sammen med en prest som om de var gift, men uten å formelt være det. Ord som Rådskvinne eller Rådskone viste til at de sto for styre og stell i prestegården. Ofte ga presten og rådskona hverandre troskapsløfter med venner og familie som vitner.

Rådskona ble gjerne sørga for ved at de fikk eiendom eller vet at de ble godt gift med noen annen enn presten slik at det ikke skulle gå dårlig for dem og barna deres. Selv om det fortsatt var et ideal at prester skulle leve i sølibat, var samlivet mellom prester og rådskoner allment akseptert. Et eksempel på det er [[Kirstinn Olsdaater]], som det ble skrevet attest om at var en bra person mens hun først fikk syv barn med presten og deretter gifta seg med noen andre.

Denne formen for samliv var vanlig gjennom hele middelalderen, og til sølibatskravet ble oppheva i 1582. Da bestemte ''Ekteskapsordinansen for Danmark'' at ektestanden er "Guds egen Ordning" og dermed også tillatelig for prester. Etter dette mange rådskoner prestenes ektefeller.

[[Kategori:Reformasjonen]]
[[Kategori:Samliv]]
[[Kategori:Middelalderen]]
[[Kategori:1500-tallet]]