Rånåsfoss - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 13. jun. 2025 kl. 07:36

2025-06-13T07:36:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 07:36
Linje 23:		Linje 23:

	=== Innflytting ===		=== Innflytting ===
	Flere av arbeiderne i det nye industrisamfunnet på Rånåsfoss kom flyttende hit fra andre steder i landet. Et eksempel på dette er jernbanemannen Jon Knutsson Byklum (1926-), som kom fra [[Nordstog (Bykle gnr 10/5-9)\|Nordstog]] i [[Bykle]]. En annen innflytter var maskinisten [[Josef Amundsen]] (~~1894-~~) fra [[Greåker (Tune)\|Greåker]] i [[Tune kommune\|Tune]], som senere ble ordfører i [[Blaker kommune]].		Flere av arbeiderne i det nye industrisamfunnet på Rånåsfoss kom flyttende hit fra andre steder i landet. Et eksempel på dette er jernbanemannen Jon Knutsson Byklum (1926-), som kom fra [[Nordstog (Bykle gnr 10/5-9)\|Nordstog]] i [[Bykle]]. En annen innflytter var maskinisten [[Josef Amundsen (1894–1977)\|Josef Amundsen]] (1894–1977) fra [[Greåker (Tune)\|Greåker]] i [[Tune kommune\|Tune]], som senere ble ordfører i [[Blaker kommune]].

	== Kommunikasjon ==		== Kommunikasjon ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:08:31Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:08
Linje 74:		Linje 74:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

PaulVIF: /* Historikk og samfunnsliv */ typenavn, ikke egennavn

2023-11-29T13:47:22Z

Historikk og samfunnsliv: typenavn, ikke egennavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 13:47
Linje 14:		Linje 14:
	''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. [[Rånåsfoss kraftstasjon]], en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk.		''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. [[Rånåsfoss kraftstasjon]], en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk.

	En pådriver for utbyggingen var Akershus' siste amtmann, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)\|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) og denne tok flere år og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[~~Francisturbin~~]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>		En pådriver for utbyggingen var Akershus' siste amtmann, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)\|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) og denne tok flere år og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>

	På andre siden av hovedveien gjennom Rånåsfoss sett fra administrasjonsbygningen er det et gammelt bomberom inne i fjellet.		På andre siden av hovedveien gjennom Rånåsfoss sett fra administrasjonsbygningen er det et gammelt bomberom inne i fjellet.

PaulVIF på 29. nov. 2023 kl. 07:32

2023-11-29T07:32:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 07:32
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør\|[[Narve Skarpmoen]]}}

	''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk.		''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. [[Rånåsfoss kraftstasjon]], en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk.

	En pådriver for utbyggingen var Akershus' siste amtmann, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)\|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) og denne tok flere år og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>		En pådriver for utbyggingen var Akershus' siste amtmann, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)\|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) og denne tok flere år og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>

PaulVIF på 29. nov. 2023 kl. 07:29

2023-11-29T07:29:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 07:29
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør\|[[Narve Skarpmoen]]}}

	''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk. ~~Utbygginga~~ tok flere år, og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>		''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk.

			En pådriver for utbyggingen var Akershus' siste amtmann, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)\|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) og denne tok flere år og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>

	På andre siden av hovedveien gjennom Rånåsfoss sett fra administrasjonsbygningen er det et gammelt bomberom inne i fjellet.		På andre siden av hovedveien gjennom Rånåsfoss sett fra administrasjonsbygningen er det et gammelt bomberom inne i fjellet.

Cnyborg: /* Historikk og samfunnsliv */

2022-02-15T16:57:49Z

Historikk og samfunnsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 16:57
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør\|[[Narve Skarpmoen]]}}

	~~Fil:Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160420 00067 NB NS NM 10227.jpg~~
	''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk. Utbygginga tok flere år, og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>		''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk. Utbygginga tok flere år, og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2020-09-28T14:21:28Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. sep. 2020 kl. 14:21
Linje 9:		Linje 9:
	== Historikk og samfunnsliv ==		== Historikk og samfunnsliv ==
	{{thumb\|Div. Blaker, Rånåfoss - no-nb digifoto 20150223 00076 NB MIT FNR 16665 A.jpg\|Rånåsfoss med kraftstasjonen og en tømmerfløter\|[[Jac Brun]]\|1956}}		{{thumb\|Div. Blaker, Rånåfoss - no-nb digifoto 20150223 00076 NB MIT FNR 16665 A.jpg\|Rånåsfoss med kraftstasjonen og en tømmerfløter\|[[Jac Brun]]\|1956}}
			{{thumb\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160420 00067 NB NS NM 10227.jpg\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Eksteriør\|[[Narve Skarpmoen]]}}
			{{thumb\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør\|[[Narve Skarpmoen]]}}

			Fil:Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160420 00067 NB NS NM 10227.jpg
	''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk. Utbygginga tok flere år, og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>		''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk. Utbygginga tok flere år, og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>

Kallrustad: Geografi, {{bm}}

2020-05-25T08:20:24Z

Geografi, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2020 kl. 08:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rånåsfossen kraftstasjon - Panorama.jpg\|Panorama over Rånåsfoss kraftstasjon. Tettstedet Rånåsfoss vokste fram i kjølvannet av kraftstasjonen.\|Tommy Gildseth.}}		{{thumb\|Rånåsfossen kraftstasjon - Panorama.jpg\|Panorama over Rånåsfoss kraftstasjon. Tettstedet Rånåsfoss vokste fram i kjølvannet av kraftstasjonen.\|Tommy Gildseth.}}
	{{thumb\|Kraftmast Rånåsfoss.jpg\|Rånåsfoss vokste from som resultat av kraftutbygginga i åra 1917-1922. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering\|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}}		{{thumb\|Kraftmast Rånåsfoss.jpg\|Rånåsfoss vokste from som resultat av kraftutbygginga i åra 1917-1922. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering\|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}}
	'''[[Rånåsfoss]]''' er et tettsted sør i [[Nes kommune]]. Tettstedet ligger på sørsida av [[Glomma]], og vokste fram på 1920-tallet og utover som resultat av at [[Rånåsfoss kraftstasjon]] ble anlagt.		'''[[Rånåsfoss]]''' er et tettsted sør i [[Nes kommune]] på [[Romerike]]. Tettstedet ligger på sørsida av [[Glomma]], og vokste fram på 1920-tallet og utover som resultat av at [[Rånåsfoss kraftstasjon]] ble anlagt.

	Rånåsfoss hører fra gammalt av til [[Blaker]], og oppsto da denne bygda var [[Blaker kommune\|egen kommune]]. Fra 1961 til 2020 hørte Rånåsfoss til [[Sørum kommune]], og fra og med 1. januar 2020 hører tettstedet til Nes kommune, etter vedtak av 2. juli 2018 fra [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vedtar-grensejustering-mellom-sorum-og-nes-kommuner/id2606682/ Regjeringen.no: «Vedtar grensejustering mellom Sørum og Nes kommuner.»]</ref> Et viktig argument for denne grensejusteringa var nærheta til den nyere bebyggelsen på Aulifeltet, på andre sida av den gamle kommunegrensa.		Rånåsfoss hører fra gammalt av til [[Blaker]], og oppsto da denne bygda var [[Blaker kommune\|egen kommune]]. Fra 1961 til 2020 hørte Rånåsfoss til [[Sørum kommune]], og fra og med 1. januar 2020 hører tettstedet til Nes kommune, etter vedtak av 2. juli 2018 fra [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vedtar-grensejustering-mellom-sorum-og-nes-kommuner/id2606682/ Regjeringen.no: «Vedtar grensejustering mellom Sørum og Nes kommuner.»]</ref> Et viktig argument for denne grensejusteringa var nærheta til den nyere bebyggelsen på Aulifeltet, på andre sida av den gamle kommunegrensa.
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Blaker]]		[[Kategori:Blaker]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|60\|1\|49\|N\|11\|19\|48\|E\|type:city\|vis=tittel}}		{{artikkelkoord\|60\|1\|49\|N\|11\|19\|48\|E\|type:city\|vis=tittel}}

Aslak Kittelsen på 6. jan. 2020 kl. 10:48

2020-01-06T10:48:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2020 kl. 10:48
Linje 80:		Linje 80:
	{{Wikipedia}}		{{Wikipedia}}

	[[Kategori:~~Lillestrøm~~ kommune]]		[[Kategori:Nes kommune]]
	~~[[Kategori:Sørum~~]]
	[[Kategori:Blaker]]		[[Kategori:Blaker]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	{{artikkelkoord\|60\|1\|49\|N\|11\|19\|48\|E\|type:city\|vis=tittel}}		{{artikkelkoord\|60\|1\|49\|N\|11\|19\|48\|E\|type:city\|vis=tittel}}

Aslak Kittelsen på 3. jan. 2020 kl. 11:46

2020-01-03T11:46:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rånåsfossen kraftstasjon - Panorama.jpg\|Panorama over Rånåsfoss kraftstasjon. Tettstedet Rånåsfoss vokste fram i kjølvannet av kraftstasjonen.\|Tommy Gildseth.}}		{{thumb\|Rånåsfossen kraftstasjon - Panorama.jpg\|Panorama over Rånåsfoss kraftstasjon. Tettstedet Rånåsfoss vokste fram i kjølvannet av kraftstasjonen.\|Tommy Gildseth.}}
	{{thumb\|Kraftmast Rånåsfoss.jpg\|Rånåsfoss vokste from som resultat av kraftutbygginga i åra 1917-1922. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering\|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}}		{{thumb\|Kraftmast Rånåsfoss.jpg\|Rånåsfoss vokste from som resultat av kraftutbygginga i åra 1917-1922. Bildet viser arbeidere som poserer i ei kraftmast under montering\|Ukjent. Eier: Norsk teknisk museum, inventarnummer NTM 80/2-1134.}}
	'''[[Rånåsfoss]]''' er et tettsted i [[~~Blaker]] i [[Sørum kommune]] som grenser til [[Auli]] i [[Nes kommune (Akershus)\|~~Nes kommune~~]] i [[Akershus~~]]. Tettstedet ligger på sørsida av [[Glomma]], og vokste fram på 1920-tallet og utover som resultat av at [[Rånåsfoss kraftstasjon]] ble anlagt~~. Bebyggelsen på Aulifeltene på andre sida av kommunegrensa er av nyere dato, og det er i gang utbygging av nye boligfelter i utkanten av Rånåsfoss mot Auli. Tettstedet har postnummer 1927~~.		'''[[Rånåsfoss]]''' er et tettsted sør i [[Nes kommune]]. Tettstedet ligger på sørsida av [[Glomma]], og vokste fram på 1920-tallet og utover som resultat av at [[Rånåsfoss kraftstasjon]] ble anlagt.

	~~2. juli 2018 vedtok~~ [[~~Kommunal-~~ og ~~moderniseringsdepartementet~~]] at Rånåsfoss ~~skal overføres~~ til ~~Nes~~ kommune, med ~~virkning fra~~ 1. januar 2020.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vedtar-grensejustering-mellom-sorum-og-nes-kommuner/id2606682/ Regjeringen.no: «Vedtar grensejustering mellom Sørum og Nes kommuner.»]</ref>		Rånåsfoss hører fra gammalt av til [[Blaker]], og oppsto da denne bygda var [[Blaker kommune\|egen kommune]]. Fra 1961 til 2020 hørte Rånåsfoss til [[Sørum kommune]], og fra og med 1. januar 2020 hører tettstedet til Nes kommune, etter vedtak av 2. juli 2018 fra [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vedtar-grensejustering-mellom-sorum-og-nes-kommuner/id2606682/ Regjeringen.no: «Vedtar grensejustering mellom Sørum og Nes kommuner.»]</ref> Et viktig argument for denne grensejusteringa var nærheta til den nyere bebyggelsen på Aulifeltet, på andre sida av den gamle kommunegrensa.

			Tettstedet har postnummer 1927.

	== Historikk og samfunnsliv ==		== Historikk og samfunnsliv ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2023 kl. 07:32
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto 20160419 00317 NB NS NM 10209.jpg\|Rånåsfoss Kraftstasjon - no-nb digifoto. Interiør\|[[Narve Skarpmoen]]}}

	''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. Rånåsfoss kraftstasjon, en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk.		''Raanaas'' var det gamle navnet fram til [[1921]] etter garden [[Rånås (Nes)\|Rånås]] i Nes. [[Rånåsfoss kraftstasjon]], en del av [[Akershus Energi]] (opprinnelig kalt Akershus elektrisitetsverk), ligger her. Området som i dag utgjør Rånåsfoss hørte fra gammelt av til matrikkelgardene [[Eid (Blaker)\|Eid]] og [[Sandnes (Blaker)\|Sandnes]], og bestod før utbyggingen i hovedsak av noen gardsbruk og mindre småbruk. Rånåsfoss ble i stor grad utviklet som tettsted i forbindelse med byggingen av Rånåsfoss kraftstasjon, tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Thoresen Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt daværende Akershus elektrisitetsverk.

	En pådriver for utbyggingen var Akershus' siste amtmann, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)\|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) og denne tok flere år og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>		En pådriver for utbyggingen var Akershus' siste amtmann, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)\|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) og denne tok flere år og var et stort prosjekt i regional sammenheng. Kraftverket sysselsatte i mange tiår flesteparten av beboerne på Rånåsfoss, og var også et av de største og mest moderne for si tid. Akershus elektrisitetsverk bygde boliger for ansatte som i dag er solgt til private, og det ble også bygd post, telegraf, sykestue, skole, butikk, samfunnshus og jernbanestasjon. På [[1980-tallet]] bygde de så ny administrasjonsbygning, utenfor denne står det utstilt en stor [[Francisturbin]] fra den nyere delen av kraftverket. Man kan se groper i metallet etter gjenstander og luftbobler med meget stor hastighet som har truffet [[skovlhjul]]ene i vannet før den ble skiftet.<ref>Bjørnsen, Bjørn: ''En fortelling om fossen og samfunnet'', ISBN 8299425204, 1997.</ref>