Rånåsfoss kraftstasjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:58:16Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:58
Linje 64:		Linje 64:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Bergland, Gerd; Hoel, Kari og Ryvarden, Leif: ''Rånåsfoss kraftverk''. Utg. [Akershus Energiverk]. no. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013070208026}}.		* Bergland, Gerd; Hoel, Kari og Ryvarden, Leif: ''Rånåsfoss kraftverk''. Utg. [Akershus Energiverk]. no. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013070208026}}.
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 148-151. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=150}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 148-151. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=150}}.
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Rånåsfoss_kraftverk\|Rånåsfoss kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Rånåsfoss_kraftverk\|Rånåsfoss kraftverk}}
	* [https://akershusenergi.no/kraftverk/ranasfoss-1/ Rånåsfoss I kraftverk], Akershus energi		* [https://akershusenergi.no/kraftverk/ranasfoss-1/ Rånåsfoss I kraftverk], Akershus energi

PaulVIF: /* Kulturminne */

2023-12-28T15:46:53Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 15:46
Linje 51:		Linje 51:

	== Kulturminne ==		== Kulturminne ==
			{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|Dammer som kulturminner}}
	Rånåsfoss I er blant de 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]].		Rånåsfoss I er blant de 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]].

PaulVIF: /* Kilder */

2023-12-28T15:39:21Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 15:39
Linje 69:		Linje 69:
	* [https://akershusenergi.no/kraftverk/ranasfoss-3/ Rånåsfoss III kraftverk], Akershus energi		* [https://akershusenergi.no/kraftverk/ranasfoss-3/ Rånåsfoss III kraftverk], Akershus energi
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/ranasfoss/ Rånåsfoss som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/ranasfoss/ Rånåsfoss som kulturminne], NVE
			* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 84, ss. 220–221, NVE rapport nr 64 - 2013
	* {{kulturminne\|217312}}		* {{kulturminne\|217312}}

PaulVIF: /* Dammen */

2023-12-28T13:58:35Z

Dammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 13:58
Linje 16:		Linje 16:

	== Dammen ==		== Dammen ==
	Dammen ved Rånåsfoss ble bygget ved foten av et langt fossestryk og er en [[betongdam]] (gravitasjonsdam) og er 18 meter på det høyeste og lengde av toppen (kronelengden) er 180 meter.		Dammen ved Rånåsfoss ble bygget ved foten av et langt fossestryk og er en [[betongdam]] (gravitasjonsdam) som er 18 meter på det høyeste og lengde av toppen (kronelengden) er 180 meter.

	Den har tre flomløp, et med valseluke og to med sektorluke, valseluken er 45 meter bred og 6,5 meter høy, og skal ha vært en av verdens største da den ble laget. Hver av sektorlukene er 50 meter lange og 3.75 meter høye. Damlukenes flomavledningsevne er på rundt 4400 kubikkmeter per sekund (m³/s).		Den har tre flomløp, et med valseluke og to med sektorluke, valseluken er 45 meter bred og 6,5 meter høy, og skal ha vært en av verdens største da den ble laget. Hver av sektorlukene er 50 meter lange og 3.75 meter høye. Damlukenes flomavledningsevne er på rundt 4400 kubikkmeter per sekund (m³/s).

PaulVIF: /* Dammen */

2023-12-28T13:47:08Z

Dammen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 13:47
Linje 16:		Linje 16:

	== Dammen ==		== Dammen ==
	Dammen ved Rånåsfoss ble bygget ved foten av et langt fossestryk og er en ~~massivdam~~ (gravitasjonsdam) ~~i betong~~ og er 18 meter på det høyeste og lengde av toppen (kronelengden) er 180 meter.		Dammen ved Rånåsfoss ble bygget ved foten av et langt fossestryk og er en [[betongdam]] (gravitasjonsdam) og er 18 meter på det høyeste og lengde av toppen (kronelengden) er 180 meter.

	Den har tre flomløp, et med valseluke og to med sektorluke, valseluken er 45 meter bred og 6,5 meter høy, og skal ha vært en av verdens største da den ble laget. Hver av sektorlukene er 50 meter lange og 3.75 meter høye. Damlukenes flomavledningsevne er på rundt 4400 kubikkmeter per sekund (m³/s).		Den har tre flomløp, et med valseluke og to med sektorluke, valseluken er 45 meter bred og 6,5 meter høy, og skal ha vært en av verdens største da den ble laget. Hver av sektorlukene er 50 meter lange og 3.75 meter høye. Damlukenes flomavledningsevne er på rundt 4400 kubikkmeter per sekund (m³/s).

Cnyborg på 13. des. 2023 kl. 11:52

2023-12-13T11:52:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 11:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rånåsfoss kraftstasjon.jpg\|Kraftstasjonen med dammen sett oppstrøms, mot nordøst. Rånåsfoss II til venstre og Rånåsfoss I til høyre. Rånåsfoss III ligger bak til høyre.\|Tommy Gildseth\|2017}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rånåsfoss kraftstasjon.jpg\|Kraftstasjonen med dammen sett oppstrøms, mot nordøst. Rånåsfoss II til venstre og Rånåsfoss I til høyre. Rånåsfoss III ligger bak til høyre.\|Tommy Gildseth\|2017}}
	'''[[Rånåsfoss kraftstasjon]]''' er idag er to elvekraftverk i [[Glomma]] i [[Nes kommune]]. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som [[Tekniske og industrielle kulturminner\|teknisk- og industrielt kulturminne]] i norsk kraftproduksjon.		'''[[Rånåsfoss kraftstasjon]]''' er idag er to elvekraftverk i [[Glomma]] i [[Nes kommune]]. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som [[Tekniske og industrielle kulturminner\|teknisk- og industrielt kulturminne]] i norsk kraftproduksjon.</onlyinclude>

	== Rånåsfossen før utbygging ==		== Rånåsfossen før utbygging ==
Linje 9:		Linje 9:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)\|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket.		<onlyinclude>Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)\|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket.

	Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet.		Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet.</onlyinclude>

	Kraftstasjonen ble tegnet av [[Thorvald Astrup]] i monumental [[Nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt virksomheten som da fikk navnet Akershus elektrisitetsverk.		Kraftstasjonen ble tegnet av [[Thorvald Astrup]] i monumental [[Nyklassisisme\|nyklassisistisk]] stil og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt virksomheten som da fikk navnet Akershus elektrisitetsverk.
Linje 79:		Linje 79:
	[[Kategori:Etableringer i 1921]]		[[Kategori:Etableringer i 1921]]
	[[Kategori:Glomma]]		[[Kategori:Glomma]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F1}}

PaulVIF: /* Rånåsfoss III */

2023-12-03T15:31:57Z

Rånåsfoss III

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2023 kl. 15:31
Linje 45:		Linje 45:

	== Rånåsfoss III ==		== Rånåsfoss III ==
	{{thumb\|Rånåsfoss kraftstasjon 2016.jpg\|Rånåsfoss I fra 1922 til høyre og glassbygningen ~~til venstre~~ er Rånåsfoss III fra ~~2016~~.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}		{{thumb\|Rånåsfoss kraftstasjon 2016.jpg\|Rånåsfoss I fra 1922 til høyre og glassbygningen i midten er Rånåsfoss III fra 2026, til venstre lukehuset.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2016}}
	Vegg i vegg med maskinsalen på gamle Rånåsfoss I ble Rånåsfoss III bygget i årene 2010–2016. Den nye stasjonen har som Rånåsfoss I seks aggregater, men har en samlet maksimal ytelse på 81 MW og en midlere årsproduksjon på rundt 280 GWh.		Vegg i vegg med maskinsalen på gamle Rånåsfoss I ble Rånåsfoss III bygget i årene 2010–2016. Den nye stasjonen har som Rånåsfoss I seks aggregater, men har en samlet maksimal ytelse på 81 MW og en midlere årsproduksjon på rundt 280 GWh.

PaulVIF: /* Kulturminne */

2023-12-02T11:48:27Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2023 kl. 11:48
Linje 55:		Linje 55:
	Thorvald Astrups store stasjonsbygning til Rånåsfoss I har verneverdi og det faktum at kraftverket teknologisk sett var forut for sin tid. Nokså spesielt var det også at det ble benyttet francisturbiner på såpass lave fallhøyder.		Thorvald Astrups store stasjonsbygning til Rånåsfoss I har verneverdi og det faktum at kraftverket teknologisk sett var forut for sin tid. Nokså spesielt var det også at det ble benyttet francisturbiner på såpass lave fallhøyder.

	Også dammen med tilhørende demningen inngår i ~~temaplanen «Dammer~~ som ~~kulturminner»~~. Dammen med flomlukene ansees som et særdeles vellykket byggverk, både bygningsteknisk og estetisk.		Også dammen med tilhørende demningen inngår i det tilsvarende prosjektet [[Dammer som kulturminner]]. Dammen med flomlukene ansees som et særdeles vellykket byggverk, både bygningsteknisk og estetisk.

	Rånåsfoss var en betydelig utbygging i sin tid, med tilhørende utbygging av den omkringliggende infrastrukturen. Mye av dette var provisorisk, men også mye av dette eksisterer fortsatt.		Rånåsfoss var en betydelig utbygging i sin tid, med tilhørende utbygging av den omkringliggende infrastrukturen. Mye av dette var provisorisk, men også mye av dette eksisterer fortsatt.

PaulVIF: /* Kulturminne */

2023-12-02T08:28:33Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2023 kl. 08:28
Linje 51:		Linje 51:

	== Kulturminne ==		== Kulturminne ==
	~~<!-~~-		Rånåsfoss I er blant de 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]].

	Rånåsfoss I ~~er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags-~~ og ~~energidirektorat (NVE) som~~ spesielt ~~verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon~~.		Thorvald Astrups store stasjonsbygning til Rånåsfoss I har verneverdi og det faktum at kraftverket teknologisk sett var forut for sin tid. Nokså spesielt var det også at det ble benyttet francisturbiner på såpass lave fallhøyder.

	~~Den store stasjonsbygningen til Rånåsfoss I er bygd~~ i ~~en monumental stil. Arkitekt var Thorvald Astrup. Teknologisk sett var kraftverket forut for sin tid~~. Dammen med flomlukene er et særdeles vellykket byggverk, både bygningsteknisk og estetisk~~. Nokså spesielt var det også at det ble benyttet francisturbiner på såpass lave fallhøyder~~.		Også dammen med tilhørende demningen inngår i temaplanen «Dammer som kulturminner». Dammen med flomlukene ansees som et særdeles vellykket byggverk, både bygningsteknisk og estetisk.

	Rånåsfoss var en ~~kjempestor~~ utbygging ~~for~~ sin tid, ~~og det ble blant annet bygd egen jernbanestasjon og et sidespor fram til byggeplassen~~. ~~På det meste~~ var ~~det ansatt 1200 mann på anlegget. Noen~~ av ~~bygningene fra den gang står~~ fortsatt ~~igjen; bolighus, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole~~.		Rånåsfoss var en betydelig utbygging i sin tid, med tilhørende utbygging av den omkringliggende infrastrukturen. Mye av dette var provisorisk, men også mye av dette eksisterer fortsatt.

	Sammen med de nyere Rånåsfoss II og III, ~~illustrerer~~ hele ~~kraftanlegget~~ ulike teknologiske løsningene fra tre forskjellige tidsepoker.		Sammen med de nyere Rånåsfoss II fra 1983 og III fra 2016, viser hele anlegget ulike teknologiske løsningene av kraftutbygging fra tre forskjellige tidsepoker.


	Dam utvalgt i temaplanen «Dammer som kulturminner». Dammen inngår i et elvekraftverk i Glomma noen kilometer nord for Sørumsand. Kraftverket ble bygd av Akershus Amt i perioden 1918-1922. Den første kraftstasjonsbygningen fra 1921, som dammen hører til, ligger på østsiden av elva. -->

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kulturminne */

2023-12-02T08:13:08Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2023 kl. 08:13
Linje 51:		Linje 51:

	== Kulturminne ==		== Kulturminne ==
			<!--

			Rånåsfoss I er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon.

			Den store stasjonsbygningen til Rånåsfoss I er bygd i en monumental stil. Arkitekt var Thorvald Astrup. Teknologisk sett var kraftverket forut for sin tid. Dammen med flomlukene er et særdeles vellykket byggverk, både bygningsteknisk og estetisk. Nokså spesielt var det også at det ble benyttet francisturbiner på såpass lave fallhøyder.

			Rånåsfoss var en kjempestor utbygging for sin tid, og det ble blant annet bygd egen jernbanestasjon og et sidespor fram til byggeplassen. På det meste var det ansatt 1200 mann på anlegget. Noen av bygningene fra den gang står fortsatt igjen; bolighus, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole.

			Sammen med de nyere Rånåsfoss II og III, illustrerer hele kraftanlegget ulike teknologiske løsningene fra tre forskjellige tidsepoker.


			Dam utvalgt i temaplanen «Dammer som kulturminner». Dammen inngår i et elvekraftverk i Glomma noen kilometer nord for Sørumsand. Kraftverket ble bygd av Akershus Amt i perioden 1918-1922. Den første kraftstasjonsbygningen fra 1921, som dammen hører til, ligger på østsiden av elva. -->

	== Kilder ==		== Kilder ==