Rød herregård - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Hallen */ Jeg tenkte det var greit å luke ut dette ordet fra artikkelteksten, da det ikke er strengt nødvendig. Samtidig viser jeg til boka, som bruker begrepet.

2026-06-08T11:40:45Z

Hallen: Jeg tenkte det var greit å luke ut dette ordet fra artikkelteksten, da det ikke er strengt nødvendig. Samtidig viser jeg til boka, som bruker begrepet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 11:40
Linje 117:		Linje 117:
	Den oppreiste bjørnen i hallen ble skutt av Peter Martin Anker i [[Valdres]] i 1900, og er en av de største slagbjørnene som er skutt her i landet. Den lille bjørnen ved siden av den ble tatt levende. Den ble holdt i fangenskap på Knivsø inntil den ble for farlig og måtte avlives. Den står på en treplate som det opprinnelig var hjul på, og barna i huset fikk sitte på den og ble trukket rundt.		Den oppreiste bjørnen i hallen ble skutt av Peter Martin Anker i [[Valdres]] i 1900, og er en av de største slagbjørnene som er skutt her i landet. Den lille bjørnen ved siden av den ble tatt levende. Den ble holdt i fangenskap på Knivsø inntil den ble for farlig og måtte avlives. Den står på en treplate som det opprinnelig var hjul på, og barna i huset fikk sitte på den og ble trukket rundt.

	I hallen finner man også ei skipskiste som tilhørte admiral [[Cort Adeler]] (1622–1675)~~, og~~ en ~~utskåret «negergutt» som også stammer fra admiralen. Skulpturen er der til minne om~~ en gutt som ga sitt eget liv for å redde admiralen fra tyrkerne ved Dardanellene.		I hallen finner man også ei skipskiste som tilhørte admiral [[Cort Adeler]] (1622–1675). Man finner dessuten en utskåren figur av en gutt av afrikansk avstamning, som etter tradisjonen skulle ha vært admiralens tjener, og som ga sitt eget liv for å redde admiralen fra tyrkerne ved Dardanellene.<ref>Eliassen 2010, side 109, samt bilde på side 108.</ref>

	===Spisestua===		===Spisestua===

Aslak Kittelsen: /* Litteratur */

2026-06-08T11:33:43Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 11:33
Linje 223:		Linje 223:
	* Anker-Rasch, Ole: ''Rød herregård''. Utg. Stiftelsen Rød Herregård. Halden. 1999.		* Anker-Rasch, Ole: ''Rød herregård''. Utg. Stiftelsen Rød Herregård. Halden. 1999.
	* Eliassen, Sven G. ''Rød herregård gjennom 300 år''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103007696}}..		* Eliassen, Sven G. ''Rød herregård gjennom 300 år''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103007696}}..
	* Linnestad, Bjørn: ''Vestby kirke og prestegård''. 2010.		* Linnestad, Bjørn: ''Vestby kirke og prestegård''. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011041305032}}.
	* Norløff, H.P.: ''Familien Wiel på Fredrikshald : i dens virke som kjøbmenn, trelasthandlere, sagbrukseiere, skogseiere og skibsredere 1755-1929''. 1942. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082608101}}.		* Norløff, H.P.: ''Familien Wiel på Fredrikshald : i dens virke som kjøbmenn, trelasthandlere, sagbrukseiere, skogseiere og skibsredere 1755-1929''. 1942. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082608101}}.

Aslak Kittelsen på 8. jun. 2026 kl. 11:27

2026-06-08T11:27:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 11:27
Linje 234:		Linje 234:
	{{artikkelkoord\|59.122835\|N\|11.368939\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.122835\|N\|11.368939\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F2}}

Aslak Kittelsen på 8. jun. 2026 kl. 11:27

2026-06-08T11:27:04Z

Vis endringer

Aslak Kittelsen på 8. jun. 2026 kl. 09:30

2026-06-08T09:30:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 09:30
Linje 23:		Linje 23:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}</includeonly>
	'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og ~~senere bolig og~~ ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]]. </onlyinclude>		'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har ei historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård, og etter hvert som bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og for ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]]. </onlyinclude>

	==Historisk overblikk==		==Historisk overblikk==

Aslak Kittelsen på 8. jun. 2026 kl. 09:23

2026-06-08T09:23:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{Infoboks gard
			\| målform =
			\| bgfarge =
			\| navn = Rød herregård
			\| bilde = Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg
			\| bildetekst = Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.
			\| altnavn = Rudt (1593), Røed.
			\| førstnevnt = 1593
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn =
			\| kommune = Halden
			\| fylke = Østfold
			\| gnr = 62
			\| bnr =
			\| folketellinger=
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr = Herregårdsveien 10
			\| postnr = 1771 Halden
			}}
			<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}</includeonly>
	'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]]. </onlyinclude>		'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]]. </onlyinclude>

Aslak Kittelsen på 29. apr. 2026 kl. 10:44

2026-04-29T10:44:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2026 kl. 10:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{innhold høyre}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]]. </onlyinclude>		'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]]. </onlyinclude>

Aslak Kittelsen på 29. apr. 2026 kl. 09:26

2026-04-29T09:26:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2026 kl. 09:26
Linje 30:		Linje 30:
	==Eierne==		==Eierne==
	{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-244 1.jpg\|Fra gardsplassen, illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}		{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-244 1.jpg\|Fra gardsplassen, illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
			{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-243 2.jpg\|«Røkeværelse», illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
	Etter reformasjonen ble Rød trolig del av Osgodset og dermed [[krongods]]. Vi kjenner ikke de første sjøleierne på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, og det er uklare eiendomsforhold i denne perioden.		Etter reformasjonen ble Rød trolig del av Osgodset og dermed [[krongods]]. Vi kjenner ikke de første sjøleierne på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, og det er uklare eiendomsforhold i denne perioden.

Linje 131:		Linje 132:

	===Ballsalen===		===Ballsalen===
			{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-241 1.jpg\|«Salen», illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}

	Ballsalen stammer fra Carsten Tank den yngres tid, med inventar fra slutten av 1700-tallet. Her er det portretter av medlemmer av slekta Tank på veggene, og en avstøpning av deres slektsvåpen. I 1830 ble Ankerslektas våpen også satt opp der.		Ballsalen stammer fra Carsten Tank den yngres tid, med inventar fra slutten av 1700-tallet. Her er det portretter av medlemmer av slekta Tank på veggene, og en avstøpning av deres slektsvåpen. I 1830 ble Ankerslektas våpen også satt opp der.

Aslak Kittelsen på 29. apr. 2026 kl. 09:22

2026-04-29T09:22:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2026 kl. 09:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{innhold høyre}}		{{innhold høyre}}
	{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rød herregård - no-nb digifoto 20160108 00299 bldsa PK13698.jpg\|Hovedbygningen på Rød herregård. Postkort fra 1915–1920.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]].		'''[[Rød herregård]]''' i [[Halden]] har en historie som strekker seg tilbake til [[middelalderen]], men er særlig kjent som lystgård og etter hvert bolig for slekta [[Tank (slekt)\|Tank]] og senere bolig og ei grein av slekta [[Anker (slekt)\|Anker]]. Dagens anlegg stammer fra 1700-tallet, og har siden 1960-åra blitt drevet som museum som del av [[Halden historiske Samlinger]], som inngår i [[Østfoldmuseene]]. </onlyinclude>

	==Historisk overblikk==		==Historisk overblikk==

	{{thumb\|Halden fra Rød Coning 1699.jpg\|På Jacob Conings maleri fra 1699 ser vi hovedbygningen, som var langt mindre enn dagens, til venstre i bildet. Nedover mot sjøen fra hovedbygningen ser vi hageanlegget. Klikk på bildet for å se større versjon.}}		{{thumb\|Halden fra Rød Coning 1699.jpg\|På Jacob Conings maleri fra 1699 ser vi hovedbygningen, som var langt mindre enn dagens, til venstre i bildet. Nedover mot sjøen fra hovedbygningen ser vi hageanlegget. Klikk på bildet for å se større versjon.}}
	Man vet ikke sikkert når gården ble rydda. Det ser ut til at den tilhørte [[Osgodset]] fra [[reformasjonen]]. Første gang vi støter på gårdsnavnet i skriftlige kilder er i 1593, da den er nevnt som Rudt. Dette har samme betydning som Rød, 'rydning'. I 1604 blir navnet skrevet Rød, og senere veksler det mellom Rød og Røed.		{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-239 1.jpg\|Hageanlegget, illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
			<onlyinclude>Man vet ikke sikkert når gården ble rydda. Det ser ut til at den tilhørte [[Osgodset]] fra [[reformasjonen]]. Første gang vi støter på gårdsnavnet i skriftlige kilder er i 1593, da den er nevnt som Rudt. Dette har samme betydning som Rød, 'rydning'. I 1604 blir navnet skrevet Rød, og senere veksler det mellom Rød og Røed.</onlyinclude>

	Mot slutten av 1500-tallet kom gården i sjøleie og det ble drevet gårdsbruk på Rød. Etter hvert ble det oppført større bygninger, og gården ble sommersted for noen av Haldens rikeste familier. Det er antatt at Anne Trondsdatter Rustung, grev Bothwells fraskilte hustru, var husfrue her i 1594. I 1699 var det fortsatt en nokså bekjeden hovedbygning på tunet, noe vi vet fra et maleri av [[Jacob Coning]] fra dette året. Det ser ut til at bygningen på dette maleriet stemmer med den midtre delen av dagens hovedbygning. På slutten av 1600-tallet var det kjøpmannen [[Christen Andersen (d. 1716)\|Christen Andersen]] (d. 1716) som eide Rød.		Mot slutten av 1500-tallet kom gården i sjøleie og det ble drevet gårdsbruk på Rød. Etter hvert ble det oppført større bygninger, og gården ble sommersted for noen av Haldens rikeste familier. Det er antatt at Anne Trondsdatter Rustung, grev Bothwells fraskilte hustru, var husfrue her i 1594. I 1699 var det fortsatt en nokså bekjeden hovedbygning på tunet, noe vi vet fra et maleri av [[Jacob Coning]] fra dette året. Det ser ut til at bygningen på dette maleriet stemmer med den midtre delen av dagens hovedbygning. På slutten av 1600-tallet var det kjøpmannen [[Christen Andersen (d. 1716)\|Christen Andersen]] (d. 1716) som eide Rød.
Linje 29:		Linje 29:

	==Eierne==		==Eierne==
			{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-244 1.jpg\|Fra gardsplassen, illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
	Etter reformasjonen ble Rød trolig del av Osgodset og dermed [[krongods]]. Vi kjenner ikke de første sjøleierne på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, og det er uklare eiendomsforhold i denne perioden.		Etter reformasjonen ble Rød trolig del av Osgodset og dermed [[krongods]]. Vi kjenner ikke de første sjøleierne på slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, og det er uklare eiendomsforhold i denne perioden.

Linje 79:		Linje 79:

	==Hovedbygningen==		==Hovedbygningen==
			{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-237 1.jpg\|Hovedbygningen, illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
			{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-245 1.jpg\|Vinterhagen, illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}

	Hovedbygningen slik den framstår nå er et resultat av Carsten Nilsen Tank ~~d.e. sine~~ utvidelser på 1700-tallet og senere ombygninger, men det er grunn til å tro at den sentrale delen har en eldre kjerne.		Hovedbygningen slik den framstår nå er et resultat av Carsten Nilsen Tank den eldres utvidelser på 1700-tallet og senere ombygninger, men det er grunn til å tro at den sentrale delen har en eldre kjerne.

	===Hallen===		===Hallen===
Linje 86:		Linje 88:
	Hallen med trapp til andre etasje preges av samlingene av våpen, jakttrofeer og utstoppa fugler, og fikk sitt nåværende utseende ved ombygginga til Peter Martin Anker d.y. i 1903.		Hallen med trapp til andre etasje preges av samlingene av våpen, jakttrofeer og utstoppa fugler, og fikk sitt nåværende utseende ved ombygginga til Peter Martin Anker d.y. i 1903.

	Blant våpnene finner man en [[kårde]] som skal ha tilhørt [[Peter Wessel Tordenskiold]] og et svensk jaktgevær med initialene til dronning Lovisa Ulrika av Sverige. Man finner også Peder Martin Anker d.y. ~~sin bjørnerifle~~, der det er skåret inn ni hakk i kolben, ett for hver av bjørnene han skjøt. Tordenskiolds kårde var en av et par kårder, modell 1710, som sjøheltens bror [[Ole Wessel (1687–1748)\|Ole Wessel]] arva. Han var sokneprest til [[Vestby prestegjeld\|Vestby]], og hang dem på langveggen i [[Vestby gamle kirke]]. Ved en auksjon over gjenstander fra middelalderkirka i 1885, i anledning at den nye kirka ble reist, kjøpte skipsreder [[Petter Olsen (1821–1899)\|Petter Olsen]] kårdene. Han ga den ene til sin sønn [[Fred. Olsen (1857–1933)\|Fred. Olsen]] og den andre til svigersønnen Lars Røed. Under et selskap på Rød hadde Fred Olsen med seg denne kården som gave til vertskapet, og den ble innlemma i våpensamlinga og vises fram som et av de store klenodiene. Den andre av de to kårdene ble senere gitt av Lars Røeds sønnesønn til [[Vestby historielag]] og henger nå i våpenhuset i [[Vestby kirke]].<ref>Linnestad 2010: 16.</ref>		Blant våpnene finner man en [[kårde]] som skal ha tilhørt [[Peter Wessel Tordenskiold]] og et svensk jaktgevær med initialene til dronning Lovisa Ulrika av Sverige. Man finner også bjørnerifla til Peder Martin Anker d.y., der det er skåret inn ni hakk i kolben, ett for hver av bjørnene han skjøt. Tordenskiolds kårde var en av et par kårder, modell 1710, som sjøheltens bror [[Ole Wessel (1687–1748)\|Ole Wessel]] arva. Han var sokneprest til [[Vestby prestegjeld\|Vestby]], og hang dem på langveggen i [[Vestby gamle kirke]]. Ved en auksjon over gjenstander fra middelalderkirka i 1885, i anledning at den nye kirka ble reist, kjøpte skipsreder [[Petter Olsen (1821–1899)\|Petter Olsen]] kårdene. Han ga den ene til sin sønn [[Fred. Olsen (1857–1933)\|Fred. Olsen]] og den andre til svigersønnen Lars Røed. Under et selskap på Rød hadde Fred Olsen med seg denne kården som gave til vertskapet, og den ble innlemma i våpensamlinga og vises fram som et av de store klenodiene. Den andre av de to kårdene ble senere gitt av Lars Røeds sønnesønn til [[Vestby historielag]] og henger nå i våpenhuset i [[Vestby kirke]].<ref>Linnestad 2010: 16.</ref>

	Lysekrona i taket er laget av elggevirer. Gevirene på veggene stammer fra jakt, men de i lysekrona er funnet i myrer. De er [[karbondatering\|karbondatert]], og skal være opptil 2000 år gamle.		Lysekrona i taket er laget av elggevirer. Gevirene på veggene stammer fra jakt, men de i lysekrona er funnet i myrer. De er [[karbondatering\|karbondatert]], og skal være opptil 2000 år gamle.
Linje 95:		Linje 97:

	===Spisestua===		===Spisestua===
			{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-243 1.jpg\|Spisestua, illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
	Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av [[Halfdan Berle]]. Møblene er i [[jugendstil]] og [[nyrenessanse]]. Porselenet, som er av merket Batavia i [[nyrokokko]] fra rundt 1850, holder til 80 personer. Sølvtøyet har slekta Ankers merke, et anker, inngravert. Glassene er av böhmisk krystall fra midten av 1800-tallet. Noe av dekketøyene er fra 1700-tallet, og man har også 13 bordduker som er bevart.		Spisestua har også sitt utseende fra 1903-ombygginga utført for Peder Martin Anker d.y. etter tegninger av [[Halfdan Berle]]. Møblene er i [[jugendstil]] og [[nyrenessanse]]. Porselenet, som er av merket Batavia i [[nyrokokko]] fra rundt 1850, holder til 80 personer. Sølvtøyet har slekta Ankers merke, et anker, inngravert. Glassene er av böhmisk krystall fra midten av 1800-tallet. Noe av dekketøyene er fra 1700-tallet, og man har også 13 bordduker som er bevart.

Linje 113:		Linje 115:

	===Hjørnestua===		===Hjørnestua===
			{{thumb\|Norske Storgaarder - no-nb digibok 2007032610002-240 1.jpg\|«Hjørneværelse», illustrasjon fra ''Norske Storgaarder'' av Wladimir Moe.}}
	Hjørnestua ligger i den delen av bygningen som ble oppført av Carsten Nilsen Tank d.e. rett etter at han kjøpte Rød i 1733. Det har interiør i [[empirestil]], og er trolig innreda tidlig på 1800-tallet.		Hjørnestua ligger i den delen av bygningen som ble oppført av Carsten Nilsen Tank d.e. rett etter at han kjøpte Rød i 1733. Det har interiør i [[empirestil]], og er trolig innreda tidlig på 1800-tallet.

Linje 130:		Linje 132:
	===Ballsalen===		===Ballsalen===

	Ballsalen stammer fra Carsten Tank ~~d.y. sin~~ tid, med inventar fra slutten av 1700-tallet. Her er det portretter av medlemmer av slekta Tank på veggene, og en avstøpning av deres slektsvåpen. I 1830 ble Ankerslektas våpen også satt opp der.		Ballsalen stammer fra Carsten Tank den yngres tid, med inventar fra slutten av 1700-tallet. Her er det portretter av medlemmer av slekta Tank på veggene, og en avstøpning av deres slektsvåpen. I 1830 ble Ankerslektas våpen også satt opp der.

	I Ballsalen ble det arrangert fester for Fredrikshalds elite på første nyttårsdag. Carsten Tank var kjent for å spille skjærende falsk på fiolin - og alle klappa høflig.		I Ballsalen ble det arrangert fester for Fredrikshalds elite på første nyttårsdag. Carsten Tank var kjent for å spille skjærende falsk på fiolin - og alle klappa høflig.
Linje 140:		Linje 142:
	===Biblioteket===		===Biblioteket===

	Biblioteket i andre etasje har Niels Carstens Tank og Carsten Nilsen Tank d.y. ~~sine boksamlinger~~ som kjerne. Blant de viktigste klenodiene er den franske encyklopedien fra 1751–1772 og en dansk bibel fra 1500-tallet. Det står også et snookerbord på biblioteket.		Biblioteket i andre etasje har boksamlingene etter Niels Carstens Tank og Carsten Nilsen Tank d.y. som kjerne. Blant de viktigste klenodiene er den franske encyklopedien fra 1751–1772 og en dansk bibel fra 1500-tallet. Det står også et snookerbord på biblioteket.

	===Rosenværelset===		===Rosenværelset===
Linje 174:		Linje 176:
	==Drivhuset==		==Drivhuset==

	{{thumb\|1326. Fredrikshald. Rød Herregaard. - no-nb digifoto 20160108 00301 bldsa PK13702.jpg\|Drivhuset er lengst til venstre på dette bildet fra 1920-åra. Mot høyre ser man hagesalongen, vinterhagen og hovedbygningen.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|1326. Fredrikshald. Rød Herregaard. - no-nb digifoto 20160108 00301 bldsa PK13702.jpg\|Drivhuset er lengst til venstre på dette bildet fra 1920-åra. Mot høyre ser man hagesalongen, vinterhagen og hovedbygningen.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket.}}
	Drivhuset ble oppført etter at Peder Martin Anker d.y. flytta inn i 1903. For at museumsdrifta skulle ha egna lokaler ble det revet og gjenoppbygd i 1993 etter de opprinnelige tegningene til arkitekt [[Halfdan Berle]]. Utenfra ser det ut som et drivhus, men inne er det moderne kontoret, bibliotek, spiserom og toaletter		Drivhuset ble oppført etter at Peder Martin Anker d.y. flytta inn i 1903. For at museumsdrifta skulle ha egna lokaler ble det revet og gjenoppbygd i 1993 etter de opprinnelige tegningene til arkitekt [[Halfdan Berle]]. Utenfra ser det ut som et drivhus, men inne er det moderne kontoret, bibliotek, spiserom og toaletter

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Rød herregård 2010

2024-10-18T11:01:44Z

Robot: Erstatter mal: Rød herregård 2010

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 11:01
Linje 196:		Linje 196:

	* Anker-Rasch, Ole: ''Rød herregård''. Utg. Stiftelsen Rød Herregård. Halden. 1999.		* Anker-Rasch, Ole: ''Rød herregård''. Utg. Stiftelsen Rød Herregård. Halden. 1999.
	* {{Rød herregård 2010}}.		* Eliassen, Sven G. ''Rød herregård gjennom 300 år''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014103007696}}..
	* Linnestad, Bjørn: ''Vestby kirke og prestegård''. 2010.		* Linnestad, Bjørn: ''Vestby kirke og prestegård''. 2010.
	* Norløff, H.P.: ''Familien Wiel på Fredrikshald : i dens virke som kjøbmenn, trelasthandlere, sagbrukseiere, skogseiere og skibsredere 1755-1929''. 1942. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082608101}}.		* Norløff, H.P.: ''Familien Wiel på Fredrikshald : i dens virke som kjøbmenn, trelasthandlere, sagbrukseiere, skogseiere og skibsredere 1755-1929''. 1942. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011082608101}}.