Rødkjeks i Østfold - Sideversjonshistorikk

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-04-20T09:30:22Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2024 kl. 09:30
Linje 21:		Linje 21:
	Rødkjeks vokser i kratt, berg, skrotemark, solvarme lier i åpent terreng, ofte på skjellsandpåvirket jord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Rødkjeks vokser i kratt, berg, skrotemark, solvarme lier i åpent terreng, ofte på skjellsandpåvirket jord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Rødkjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] under navnet ''Tordylium anthriscus''<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=112}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] på [[Kråkerøy]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] ~~og er datert den 1.8.~~1838<ref>Schübeler, Frederik. Herbarieark av rødkjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701884348 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Rødkjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] under navnet ''Tordylium anthriscus''<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=112}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] på [[Kråkerøy]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] august 1838<ref>Schübeler, Frederik 1838. Herbarieark av rødkjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701884348 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver at rødkjeks under navnet ''Torilis anthriscus'' vokser på flere av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Rødkjeks er uvanlig på tørre steder Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''vanlig vid havet med avtagande frekvens mot öster,'' og antall ruter med funn har gått litt tilbake fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver at rødkjeks under navnet ''Torilis anthriscus'' vokser på flere av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Rødkjeks er uvanlig på tørre steder Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''vanlig vid havet med avtagande frekvens mot öster,'' og antall ruter med funn har gått litt tilbake fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-01-03T09:09:41Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 09:09
Linje 21:		Linje 21:
	Rødkjeks vokser i kratt, berg, skrotemark, solvarme lier i åpent terreng, ofte på skjellsandpåvirket jord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Rødkjeks vokser i kratt, berg, skrotemark, solvarme lier i åpent terreng, ofte på skjellsandpåvirket jord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Rødkjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] under navnet ''Tordylium anthriscus''<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=112}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[~~:Fil:Frederik Schübeler.jpg\|~~Frederik Schübeler]] på [[Kråkerøy]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] og er datert den 1.8.1838<ref>Schübeler, Frederik. Herbarieark av rødkjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701884348 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Rødkjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] under navnet ''Tordylium anthriscus''<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=112}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Christian Schübeler]] på [[Kråkerøy]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] og er datert den 1.8.1838<ref>Schübeler, Frederik. Herbarieark av rødkjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701884348 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver at rødkjeks under navnet ''Torilis anthriscus'' vokser på flere av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Rødkjeks er uvanlig på tørre steder Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''vanlig vid havet med avtagande frekvens mot öster,'' og antall ruter med funn har gått litt tilbake fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver at rødkjeks under navnet ''Torilis anthriscus'' vokser på flere av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Rødkjeks er uvanlig på tørre steder Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''vanlig vid havet med avtagande frekvens mot öster,'' og antall ruter med funn har gått litt tilbake fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: /* Oppdagelseshistorikk */

2024-01-03T09:08:22Z

Oppdagelseshistorikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 09:08
Linje 21:		Linje 21:
	Rødkjeks vokser i kratt, berg, skrotemark, solvarme lier i åpent terreng, ofte på skjellsandpåvirket jord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Rødkjeks vokser i kratt, berg, skrotemark, solvarme lier i åpent terreng, ofte på skjellsandpåvirket jord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Rødkjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] under navnet ''Tordylium anthriscus''<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=112}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Schübeler]] på [[Kråkerøy]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] og er datert den 1.8.1838<ref>Schübeler, Frederik. Herbarieark av rødkjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701884348 Digitalt] på GBIF.</ref>.		Rødkjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] under navnet ''Tordylium anthriscus''<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=112}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[:Fil:Frederik Schübeler.jpg\|Frederik Schübeler]] på [[Kråkerøy]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] og er datert den 1.8.1838<ref>Schübeler, Frederik. Herbarieark av rødkjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701884348 Digitalt] på GBIF.</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	[[Robert Collett]] skriver at rødkjeks under navnet ''Torilis anthriscus'' vokser på flere av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Rødkjeks er uvanlig på tørre steder Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''vanlig vid havet med avtagande frekvens mot öster,'' og antall ruter med funn har gått litt tilbake fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.		[[Robert Collett]] skriver at rødkjeks under navnet ''Torilis anthriscus'' vokser på flere av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Rødkjeks er uvanlig på tørre steder Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''vanlig vid havet med avtagande frekvens mot öster,'' og antall ruter med funn har gått litt tilbake fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

Haubar: /* Hyppighet og utbredelse */

2024-01-03T09:06:58Z

Hyppighet og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 09:06
Linje 17:		Linje 17:
	\|familie=Skjermplanatefamilien}}'''Rødkjeks''' ''Torilis japonica'' er en art som vokser i kratt, berg, lier og veikanter i [[Østfold]]. Den har smalere blader og er noe mer rødlig i skjermen enn hundekjeks.		\|familie=Skjermplanatefamilien}}'''Rødkjeks''' ''Torilis japonica'' er en art som vokser i kratt, berg, lier og veikanter i [[Østfold]]. Den har smalere blader og er noe mer rødlig i skjermen enn hundekjeks.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Rødkjeks er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|spredt vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sydvestllig og vestlig utbredelse og har fleste forekomster på Hvaler<ref>Stabbetorp, Odd. Rødkjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Torilis_japonica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Rødkjeks er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|spredt vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sydvestllig og vestlig utbredelse og har fleste forekomster på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Stabbetorp, Odd. Rødkjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Torilis_japonica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	Rødkjeks vokser i kratt, berg, skrotemark, solvarme lier i åpent terreng, ofte på skjellsandpåvirket jord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Rødkjeks vokser i kratt, berg, skrotemark, solvarme lier i åpent terreng, ofte på skjellsandpåvirket jord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.

Haubar: Redigert punktene

2024-01-03T09:06:01Z

Redigert punktene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 09:06
Linje 3:		Linje 3:
	\| navn =Rødkjeks		\| navn =Rødkjeks
	\| latinsknavn =''Torilis japonica'' (Houtt.) DC.		\| latinsknavn =''Torilis japonica'' (Houtt.) DC.
	\| bilde =		\| bilde =Rødkjeks_BH.JPG
	\| bildetekst =Veikant ved Bølingshavn, Kirkøy. Dato: 9.7.2008		\| bildetekst =Veikant ved Bølingshavn, Kirkøy. Dato: 9.7.2008
	Foto: Bård Haugsrud		Foto: Bård Haugsrud
	\| oppdatert =5.11.2023		\| oppdatert =5.11.2023
	\| kart5x5 =		\| kart5x5 =Torilis_japonica.png
	\| ruter5x5 =39		\| ruter5x5 =39
	\| kart1x1 =		\| kart1x1 =Torilis_japonica_1.png
	\| ruter1x1 =105		\| ruter1x1 =105
	\| ruter01a =132		\| ruter01a =132
Linje 21:		Linje 21:
	Rødkjeks vokser i kratt, berg, skrotemark, solvarme lier i åpent terreng, ofte på skjellsandpåvirket jord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.		Rødkjeks vokser i kratt, berg, skrotemark, solvarme lier i åpent terreng, ofte på skjellsandpåvirket jord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt~~. ~~Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives~~, ~~hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn~~, ~~eks~~. ~~10. juni 1898 før juni 1898~~, ~~før 1898~~. ~~Tidsrom f~~.~~eks~~. 12.~~–15~~.~~6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??~~		Rødkjeks omtales først av [[Jacob Nicolai Wilse]] under navnet ''Tordylium anthriscus''<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=112}}.</ref>. Det eldste belegget er samlet av [[Frederik Schübeler]] på [[Kråkerøy]] i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]] og er datert den 1.8.1838<ref>Schübeler, Frederik. Herbarieark av rødkjeks samlet i Fredrikstad. [https://www.gbif.org/occurrence/1701884348 Digitalt] på GBIF.</ref>.

	~~For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https~~:~~//books~~.~~google.no~~/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". ~~Liste med~~ eldste ~~litteratur~~ er ~~distribuert, men den kan inneholde feil,~~ og ~~har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette~~ er ~~særlig aktuelt hos Collett 1868, f~~.~~eks~~. ~~Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra~~ Schübeler~~). Dette gjelder også Blyttenes floraer~~, ~~men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde~~.

	~~Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk~~ i ~~Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år~~. ~~Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1~~.1.~~1842, juni 1842 har blitt 1~~. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	~~Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder~~ på ~~tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke~~ på ~~nett) og evt~~. ~~med Dalslands flora~~ fra ~~1981 (ikke på nett)~~. Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -~~åra om tiår framfor~~ -~~tallet, f~~.~~eks~~. ~~1950~~-~~åra~~.		[[Robert Collett]] skriver at rødkjeks under navnet ''Torilis anthriscus'' vokser på flere av øyene på [[Hvaler kommune\|Hvaler]]<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15'': 1-84. Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=66}}.</ref>. Den er ganske vanlig i [[Onsøy kommune\|Onsøy]]<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora. - ''Østfold-Natur 11''. 103 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=65}}.</ref>. Rødkjeks er uvanlig på tørre steder Søndre Asmaløy<ref>Viker, Morten G., Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Flora på S. Asmaløy, s. 61-78, i: Fauna og flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - ''Østfold-Natur 31''. 81 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009072300111\|side=76}}.</ref>. I [[Bohuslän]] er den ''vanlig vid havet med avtagande frekvens mot öster,'' og antall ruter med funn har gått litt tilbake fra 1950 til 2010<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.

	~~Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt~~. ~~hyppighet og endringer så~~ er ~~disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner~~ i ~~perioden 1925?-1963 uten Degernes~~ Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora~~, se Bibliografi~~:~~Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950~~-~~åra til 1980~~. ~~Men har med materiale fra andre~~. ~~Collett~~, ~~Robert 1868~~. ~~Zoologiske botaniske Observationer 1865~~, ~~se Bibliografi:Østfoldflora~~. ~~Observasjoner fra 1827 (M~~.N. ~~Blytt)~~, ~~1842 (H~~.~~C. Printz)~~ og ~~1865 (Collett). Uklart når Schübeler var~~ på Hvaler.

	~~Plantelista fra Kråkerøy~~ er ~~mindre viktig~~ og ~~Søndre Asmaløy~~ (~~bare 4 km2~~) ~~minst viktig~~, ~~men ta gjerne en sjekk i disse også~~.
	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	~~Sjekk~~ Artsdatabankens ~~nettsider~~. ~~Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status~~ for ~~Østfold isolert~~. ~~Sjekk artens status på~~ [~~http~~://~~www~~.~~ostfoldbotanikk.org~~/~~obfnet~~/~~startside.html Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.~~		Arten regnes som livskraftig (LC) i Norge<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av rødkjeks ''Torilis japonica'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17544 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref>.

	~~Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det~~.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	<references />		<references />

Haubar på 2. jan. 2024 kl. 17:28

2024-01-02T17:28:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 17:28
Linje 15:		Linje 15:
	\| sist =2023		\| sist =2023
	\| graf =		\| graf =
	\|familie=Skjermplanatefamilien}}~~Bruk~~ i ~~all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen~~, ~~unntak er evt. sammenligninger med andre områder.~~		\|familie=Skjermplanatefamilien}}'''Rødkjeks''' ''Torilis japonica'' er en art som vokser i kratt, berg, lier og veikanter i [[Østfold]]. Den har smalere blader og er noe mer rødlig i skjermen enn hundekjeks.

	~~Ved bruk av bilder angi kilde~~ og ~~opphavsperson~~.

	~~Ved bruk av fotonoter~~ og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

	~~Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne~~ noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet. Ingen fotnoter i ~~ingressen~~.
	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	~~Søk opp arten her~~ [~~http~~://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/~~startside~~.html ~~Nettsider for Østfolds flora~~]. ~~Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora~~/~~definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper~~.		Rødkjeks er spontan og er [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|ganske sjelden]] i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|spredt vanlig]] i 1x1 km-skalaen. Den har en sydvestllig og vestlig utbredelse og har fleste forekomster på Hvaler<ref>Stabbetorp, Odd. Rødkjeks i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [https://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Torilis_japonica.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.
	==Økologi==		==Økologi==
	~~Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider~~, ~~men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes~~ i ~~Østfold~~. ~~Vi trenger en liste her?~~		Rødkjeks vokser i kratt, berg, skrotemark, solvarme lier i åpent terreng, ofte på skjellsandpåvirket jord<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.</ref> <ref>Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. ''Gyldendals store nordiske flora''. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.</ref>.
	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??		Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

Haubar: Opprettet, infoboks mv

2024-01-02T17:23:36Z

Opprettet, infoboks mv

Ny side

{{Infoboks lokalflora
| målform =
| navn =Rødkjeks
| latinsknavn =''Torilis japonica'' (Houtt.) DC.
| bilde =
| bildetekst =Veikant ved Bølingshavn, Kirkøy. Dato: 9.7.2008
Foto: Bård Haugsrud
| oppdatert =5.11.2023
| kart5x5 =
| ruter5x5 =39
| kart1x1 =
| ruter1x1 =105
| ruter01a =132
| først =1838
| sist =2023
| graf =
|familie=Skjermplanatefamilien}}Bruk i all hovedsak Østfoldbriller under skrivingen, unntak er evt. sammenligninger med andre områder.

Ved bruk av bilder angi kilde og opphavsperson.

Ved bruk av fotonoter og referering kopier gjerne referanser fra Bibliografi:Østfoldflora i redigeringsmodus slik at du får med all funksjonalitet (ikke lagre bibliografien om du ikke har ment å endre den). Ved lenking til Nettbiblioteket er det ønskelig at det vises til aktuell side i referert verk (digital side). Mangler kilden i bibliografien så legg den inn selv om du ikke finner den i Nettbiblioteket eller i andre bibliotek (eks. Biodiversity Heritage Library) som benytter permanente lenker.

Ingress (sammendrag - konklusjon) - Begynn med norsk navn i fet type. Skriv gjerne noe som har kulturhistorisk interesse eller som kan fange leserens oppmerksomhet. Samt en kort oppsummering på 2-3 setninger, spontan/fremmed, hyppighet, utbredelse, utviklingstrekk og truethet. Ingen fotnoter i ingressen.
==Hyppighet og utbredelse==
Søk opp arten her [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Beskrives både i 5x5 km-skalaen og 1x1 km-skalaen, se definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_forekomst. Når gjelder utbredelse så les definisjonssiden Østfoldflora/definisjoner_utbredelse hvor det er 9 utbredelsestyper.
==Økologi==
Sjekk floraer og Artsdatabankens nettsider, men knytt arten kun til "naturtyper" som finnes i Østfold. Vi trenger en liste her?
==Oppdagelseshistorikk==
Kun første innsamling og første litteraturomtale . Ikke oppdagelser generelt. Dersom det er uklart hva som er eldst så kan dette beskrives, hvor en f.eks. har mistanke om at et utdatert funn kan være eldre. Og ved valg av eldste funn så har komplett daterte funn prioritet foran ikke komplett daterte funn, eks. 10. juni 1898 før juni 1898, før 1898. Tidsrom f.eks. 12.–15.6.1898 brukes tankestrek, ikke bindestrek. Formen 8.6.1898 eller 8. juni 1898??

For eldste litteratur sjekk Wilse 1779, Wikström 1828 (men google books https://books.google.no/books?id=dFkHAAAAcAAJ&printsec=frontcover&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false), Collett 1868, Blyttenes floraer som er tilgjengelig i Nettbiblioteket, samt noen av Axel Blytts "Nye bidrag". Liste med eldste litteratur er distribuert, men den kan inneholde feil, og har flere mangler. Når forfatteren i kilden som bruker igjen bruker en annen kilde så skriv også dette. Dette er særlig aktuelt hos Collett 1868, f.eks. Hans Christian Printz 1842 i Robert Collett 1968 (1827 Blytt og 1842 Printz, men ikke årstall fra Schübeler). Dette gjelder også Blyttenes floraer, men en får ikke årstall fra opprinnelig kilde.

Det er laget en liste med eldste belegg for samtlige taxa som kan inneholde feil/mangler. Start gjerne med sjekk i Artskart, søk opp Østfold og art, filtrer på belegg, åpne statistikk-siden, og velg antall per år. Når det gjelder Artskart så har de tvunget all datering inn med en dato, eksempelvis 1842 har blitt 1.1.1842, juni 1842 har blitt 1. juni 1842. Derfor bør foto av etikett sjekkes når det er tilgjengelig. Når det gjelder materiale fra Göteborgherbariet som det også finnes en del førstegangsinnsamlinger fra Østfold bør nettsiden Virtuella herbariet konsulteres.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Sjekk 5x5 km-karta, er det stort sett gamle funn i utbredelsesgrenser som tyder på tilbakegang? Sammenlign gjerne med Bohuslänsfloraen fra 2011 (ikke på nett) og evt. med Dalslands flora fra 1981 (ikke på nett). Er naturtypene arten opptrer i Østfold i tilbakegang, få endringer eller i framgang? Kan vi bruke arealstatistikk (landbruksstatistikk spesielt) på noen måte? Når man benytter omtrentlig tider så bruk -åra om tiår framfor -tallet, f.eks. 1950-åra.

Når det gjelder tidligere undersøkelser og betraktninger fra Østfold om evt. hyppighet og endringer så er disse de viktigte: Andreassen, Kristian 1964. Planteliste for Rakkestad. Blyttia, observasjoner i perioden 1925?-1963 uten Degernes Johansen, Øivind 1981. Onsøy's flora, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner i perioden slutten av 1950-åra til 1980. Men har med materiale fra andre. Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer 1865, se Bibliografi:Østfoldflora. Observasjoner fra 1827 (M.N. Blytt), 1842 (H.C. Printz) og 1865 (Collett). Uklart når Schübeler var på Hvaler.

Plantelista fra Kråkerøy er mindre viktig og Søndre Asmaløy (bare 4 km2) minst viktig, men ta gjerne en sjekk i disse også.
==Forvaltningsstatus==
Sjekk Artsdatabankens nettsider. Basert på økologien og antatt bestandsutvikling foreslå en status for Østfold isolert. Sjekk artens status på [http://www.ostfoldbotanikk.org/obfnet/startside.html Nettsider for Østfolds flora]. Har Østfold nasjonal ansvar for arten? Har en egen noe eldre liste på dette.

Forsøk et forslag på en regional status for Østfold og begrunn det.
==Kilder og litteratur==
<references />
==Eksterne lenker==
*[https://snl.no/r%C3%B8dkjeks Rødkjeks] hos Store norske leksikon
*[https://artsdatabanken.no/taxon/Torilis%20japonica/100370 Rødkjeks] hos Artsdatabanken
{{bm}}
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold fylke]]