Rødskjær tunanlegg - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: /* Tunanlegg i nord */

2026-04-30T08:38:05Z

Tunanlegg i nord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 08:38
Linje 63:		Linje 63:
	[[Fil:Tunanlegg i nord per 2023.jpg\|miniatyr\|Slik er Rødskjær-anlegget plassert i forhold til de øvrige til nå (per november 2023) tunanleggene som er avdekket i Nord-Norge.]]		[[Fil:Tunanlegg i nord per 2023.jpg\|miniatyr\|Slik er Rødskjær-anlegget plassert i forhold til de øvrige til nå (per november 2023) tunanleggene som er avdekket i Nord-Norge.]]
	== Tunanlegg i nord ==		== Tunanlegg i nord ==
	Det er utarbeidet en kartskisse over de tunanlegg arkeologene til nå (per november 2023) har avdekket fra eldre og yngre jernalder i [[Nord-Norge]]: [[Nergård]] på [[~~Bjarkøya~~]], [[Åse]] på [[Andøya]], [[Rødskjær tunanlegg\|Rødskjær]] på Hinnøya i [[Sandtorg]] i [[Forside:Harstad kommune\|Harstad]], [[Gimsøya]] i [[Vågan kommune\|Vågan]], [[Bøstad]] på [[Vestvågøya]], [[Leknes]] i [[Vestvågøy kommune\|Vestvågøy]], [[Bø]] på [[Engeløya]] i [[Steigen kommune]] og [[Vollmoen]] vest for [[Steigen kirke]] (også i Steigen kommune). Den viser hvordan Rødskjær-anlegget plasserer seg i forhold til de øvrige.		Det er utarbeidet en kartskisse over de tunanlegg arkeologene til nå (per november 2023) har avdekket fra eldre og yngre jernalder i [[Nord-Norge]]: [[Nergård]] på [[Bjarkøy]], [[Åse]] på [[Andøya]], [[Rødskjær tunanlegg\|Rødskjær]] på Hinnøya i [[Sandtorg]] i [[Forside:Harstad kommune\|Harstad]], [[Gimsøya]] i [[Vågan kommune\|Vågan]], [[Bøstad]] på [[Vestvågøya]], [[Leknes]] i [[Vestvågøy kommune\|Vestvågøy]], [[Bø]] på [[Engeløya]] i [[Steigen kommune]] og [[Vollmoen]] vest for [[Steigen kirke]] (også i Steigen kommune). Den viser hvordan Rødskjær-anlegget plasserer seg i forhold til de øvrige.

	== Arkeologisk historie ==		== Arkeologisk historie ==
	[[Reidar Bertelsen]] har i likhet med Inger Storli gjennom mange år arbeidet med å finne slike sammenhenger. De uttrykker begge sin store glede og forventninger over dette funnet og hva det har å si blant annet for oppkomsten av tunanlegget på Bjarkøy. Ja, for det er stor sannsynlighet for at tunet på Rødskjær som ble etablert ca. 200 år inn i vår tidsregning ble nedlagt til fordel det nye – og større tunanlegget på Bjarkøy en gang inn i år 500.		[[Reidar Bertelsen]] har i likhet med Inger Storli gjennom mange år arbeidet med å finne slike sammenhenger. De uttrykker begge sin store glede og forventninger over dette funnet og hva det har å si blant annet for oppkomsten av tunanlegget på Bjarkøy. Ja, for det er stor sannsynlighet for at tunet på Rødskjær som ble etablert ca. 200 år inn i vår tidsregning ble nedlagt til fordel det nye – og større tunanlegget på Bjarkøy en gang inn i år 500.

PaulVIF på 26. feb. 2025 kl. 08:46

2025-02-26T08:46:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 08:46
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tunanlegget på Rødskjær.jpeg\|Tunanlegget på [[Rødskjær]] ved [[Sandtorg]] i [[Harstad kommune]] er et ringtun som ble «ferdigstilt» av arkeologer fra [[Norges arktiske universitetsmuseum]] 6. oktober 2023. I bakgrunnen; [[Tjeldsundet]] - som må ha vært hovedferdselsåren til og fra tunet som synes å kunne dateres til ca år 200. Den andre, moderne ferdselsåren på bildet er en bit av [[Europaveg 10]], (E-10).\|Norges arktiske universitetsmuseum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tunanlegget på Rødskjær.jpeg\|Tunanlegget på [[Rødskjær]] ved [[Sandtorg]] i [[Harstad kommune]] er et ringtun som ble «ferdigstilt» av arkeologer fra [[Norges arktiske universitetsmuseum]] 6. oktober 2023. I bakgrunnen; [[Tjeldsundet]] - som må ha vært hovedferdselsåren til og fra tunet som synes å kunne dateres til ca år 200. Den andre, moderne ferdselsåren på bildet er en bit av [[Europaveg 10]], (E-10).\|Norges arktiske universitetsmuseum}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Skisse over tunanlegget på Rødskjær i Harstad kommune.jpg\|Skisse av Rødskjær tunanlegg slik arkeologer ved Norges arktiske universitetsmuseum tolker det.}}~~</onlyinclude>~~		{{thumb\|Skisse over tunanlegget på Rødskjær i Harstad kommune.jpg\|Skisse av Rødskjær tunanlegg slik arkeologer ved Norges arktiske universitetsmuseum tolker det.}}
	<onlyinclude>'''[[Rødskjær tunanlegg]]''' ved Sandtorg i [[Harstad kommune]] er plassert i nær tilknytning til [[Rødskjær næringspark]] som har gjennomgått flere stadier av oppturer, nedturer og det man kan beskrive som gjennomføringsvegringsperioder. Her var det at det dukket opp et område fra eldre jernalder.		<onlyinclude>'''[[Rødskjær tunanlegg]]''' ved Sandtorg i [[Harstad kommune]] er plassert i nær tilknytning til [[Rødskjær næringspark]] som har gjennomgått flere stadier av oppturer, nedturer og det man kan beskrive som gjennomføringsvegringsperioder. Her var det at det dukket opp et område fra eldre jernalder.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn bilde + litt tekst om tunanlegg i nord.

2023-11-17T13:40:25Z

Satt inn bilde + litt tekst om tunanlegg i nord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 13:40
Linje 61:		Linje 61:

	På slike anlegg møttes høvdingene i regionen fra gårder i rimelig nærhet til tunet. Her kunne de rådslå og løse større og mindre konflikter, i fellesstrukturene som bålgroper og annet har de nok arbeidet for «fellesskapet», men man ser også for seg at det også ble foretatt handlinger av mer religiøs art.		På slike anlegg møttes høvdingene i regionen fra gårder i rimelig nærhet til tunet. Her kunne de rådslå og løse større og mindre konflikter, i fellesstrukturene som bålgroper og annet har de nok arbeidet for «fellesskapet», men man ser også for seg at det også ble foretatt handlinger av mer religiøs art.
			[[Fil:Tunanlegg i nord per 2023.jpg\|miniatyr\|Slik er Rødskjær-anlegget plassert i forhold til de øvrige til nå (per november 2023) tunanleggene som er avdekket i Nord-Norge.]]
			== Tunanlegg i nord ==
			Det er utarbeidet en kartskisse over de tunanlegg arkeologene til nå (per november 2023) har avdekket fra eldre og yngre jernalder i [[Nord-Norge]]: [[Nergård]] på [[Bjarkøya]], [[Åse]] på [[Andøya]], [[Rødskjær tunanlegg\|Rødskjær]] på Hinnøya i [[Sandtorg]] i [[Forside:Harstad kommune\|Harstad]], [[Gimsøya]] i [[Vågan kommune\|Vågan]], [[Bøstad]] på [[Vestvågøya]], [[Leknes]] i [[Vestvågøy kommune\|Vestvågøy]], [[Bø]] på [[Engeløya]] i [[Steigen kommune]] og [[Vollmoen]] vest for [[Steigen kirke]] (også i Steigen kommune). Den viser hvordan Rødskjær-anlegget plasserer seg i forhold til de øvrige.

	== Arkeologisk historie ==		== Arkeologisk historie ==
	[[Reidar Bertelsen]] har i likhet med Inger Storli gjennom mange år arbeidet med å finne slike sammenhenger. De uttrykker begge sin store glede og forventninger over dette funnet og hva det har å si blant annet for oppkomsten av tunanlegget på Bjarkøy. Ja, for det er stor sannsynlighet for at tunet på Rødskjær som ble etablert ca. 200 år inn i vår tidsregning ble nedlagt til fordel det nye – og større tunanlegget på Bjarkøy en gang inn i år 500.		[[Reidar Bertelsen]] har i likhet med Inger Storli gjennom mange år arbeidet med å finne slike sammenhenger. De uttrykker begge sin store glede og forventninger over dette funnet og hva det har å si blant annet for oppkomsten av tunanlegget på Bjarkøy. Ja, for det er stor sannsynlighet for at tunet på Rødskjær som ble etablert ca. 200 år inn i vår tidsregning ble nedlagt til fordel det nye – og større tunanlegget på Bjarkøy en gang inn i år 500.

Cnyborg: /* Viktige funn */

2023-10-25T13:33:51Z

Viktige funn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 13:33
Linje 58:		Linje 58:

	== Viktige funn ==		== Viktige funn ==
	~~Vi møtte~~ en engasjert gruppe folk med arkeologisk kompetanse på Rødskjær-anlegget; ~~våre~~ spørsmål ble besvart på en måte som til fulle tilkjennega dette. Når de nå etter hvert er kommet seg «heim» til universitetsmuseet med alle sine prøver, oppmålinger, registreringer og – inntrykk vil dette bli bearbeidet av noen av dem som var med på utgravingene. Alt skal så settes sammen. Det må lages modeller som vil danne grunnlaget for en total rekonstruksjon av tunanlegget på Rødskjær. Dette til bruk for de som i ettertid vil forske og søke kunnskap som så kan komme enda flere forskere til hjelp for å se de store sammenhenger i historien fra eldre jernalder.		Det var en engasjert gruppe folk med arkeologisk kompetanse som arbeida på Rødskjær-anlegget; spørsmål ble besvart på en måte som til fulle tilkjennega dette. Når de nå etter hvert er kommet seg «heim» til universitetsmuseet med alle sine prøver, oppmålinger, registreringer og – inntrykk vil dette bli bearbeidet av noen av dem som var med på utgravingene. Alt skal så settes sammen. Det må lages modeller som vil danne grunnlaget for en total rekonstruksjon av tunanlegget på Rødskjær. Dette til bruk for de som i ettertid vil forske og søke kunnskap som så kan komme enda flere forskere til hjelp for å se de store sammenhenger i historien fra eldre jernalder.

	På slike anlegg møttes høvdingene i regionen fra gårder i rimelig nærhet til tunet. Her kunne de rådslå og løse større og mindre konflikter, i fellesstrukturene som bålgroper og annet har de nok arbeidet for «fellesskapet», men man ser også for seg at det også ble foretatt handlinger av mer religiøs art.		På slike anlegg møttes høvdingene i regionen fra gårder i rimelig nærhet til tunet. Her kunne de rådslå og løse større og mindre konflikter, i fellesstrukturene som bålgroper og annet har de nok arbeidet for «fellesskapet», men man ser også for seg at det også ble foretatt handlinger av mer religiøs art.

Cnyborg på 25. okt. 2023 kl. 12:37

2023-10-25T12:37:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 12:37
Linje 1:		Linje 1:
			<onlyinclude>{{thumb\|Tunanlegget på Rødskjær.jpeg\|Tunanlegget på [[Rødskjær]] ved [[Sandtorg]] i [[Harstad kommune]] er et ringtun som ble «ferdigstilt» av arkeologer fra [[Norges arktiske universitetsmuseum]] 6. oktober 2023. I bakgrunnen; [[Tjeldsundet]] - som må ha vært hovedferdselsåren til og fra tunet som synes å kunne dateres til ca år 200. Den andre, moderne ferdselsåren på bildet er en bit av [[Europaveg 10]], (E-10).\|Norges arktiske universitetsmuseum}}
	~~[[Fil:~~Tunanlegget på Rødskjær.jpeg~~\|miniatyr~~\|Tunanlegget på [[Rødskjær]] ved [[Sandtorg]] i [[Harstad kommune]] er et ringtun som ble «ferdigstilt» av arkeologer fra [[Norges arktiske universitetsmuseum]] 6. oktober 2023. I bakgrunnen; [[Tjeldsundet]] - som må ha vært hovedferdselsåren til og fra tunet som synes å kunne dateres til ca år 200. Den andre, moderne ferdselsåren på bildet er en bit av [[Europaveg 10]], (E-10). ~~Foto:~~ Norges arktiske universitetsmuseum]]		{{thumb\|Skisse over tunanlegget på Rødskjær i Harstad kommune.jpg\|Skisse av Rødskjær tunanlegg slik arkeologer ved Norges arktiske universitetsmuseum tolker det.}}</onlyinclude>
	~~[[Fil:~~Skisse over tunanlegget på Rødskjær i Harstad kommune.jpg~~\|miniatyr~~\|Skisse av Rødskjær tunanlegg slik arkeologer ved Norges arktiske universitetsmuseum tolker det.]]		<onlyinclude>'''[[Rødskjær tunanlegg]]''' ved Sandtorg i [[Harstad kommune]] er plassert i nær tilknytning til [[Rødskjær næringspark]] som har gjennomgått flere stadier av oppturer, nedturer og det man kan beskrive som gjennomføringsvegringsperioder. Her var det at det dukket opp et område fra eldre jernalder.
	'''Rødskjær tunanlegg''' ved Sandtorg i [[Harstad kommune]] er plassert i nær tilknytning til [[Rødskjær næringspark]] som har gjennomgått flere stadier av oppturer, nedturer og det man kan beskrive som gjennomføringsvegringsperioder. Her var det at det dukket opp et område fra eldre jernalder.

	[[Vinter entreprenør]] fikk jobben med å bedre og sikre adkomsten til næringsparken og den vedtatte utvidelse av kai-anlegget på [[Rødskjær]] ved [[Sandtorg]]. De vant anbudsrunden for det man på fagspråket kaller et dråpekryss, som skal bedre sikkerhet og adkomst til næringsparken fra [[E-10]]. Anbudsrunden ble avsluttet 16. mai 2023. I juni starta arbeidet som var planlagt å pågå i 11 uker.		[[Vinter entreprenør]] fikk jobben med å bedre og sikre adkomsten til næringsparken og den vedtatte utvidelse av kai-anlegget på [[Rødskjær]] ved [[Sandtorg]]. De vant anbudsrunden for det man på fagspråket kaller et dråpekryss, som skal bedre sikkerhet og adkomst til næringsparken fra [[E-10]]. Anbudsrunden ble avsluttet 16. mai 2023. I juni starta arbeidet som var planlagt å pågå i 11 uker.
	Det har gått noen tid siden Harstad kommune starta prosjekteringen ved at kommunen overtok det vi lenge kjente som [[Statens industrivekstanlegg\|Siva-anlegget]] på Rødskjær. Nå var man imidlertid i gang med de mange steg som skal tas før det endelig er investert godt og vel 320 millioner kroner.		Det har gått noen tid siden Harstad kommune starta prosjekteringen ved at kommunen overtok det vi lenge kjente som [[Statens industrivekstanlegg\|Siva-anlegget]] på Rødskjær. Nå var man imidlertid i gang med de mange steg som skal tas før det endelig er investert godt og vel 320 millioner kroner.</onlyinclude>

	== Jerntid på Rødskjær ==		== Jerntid på Rødskjær ==
	I løpet av etterjulsvinteren ble universitetsmuseet i Tromsø satt i beredskap for å undersøke en mulig gårdsbosetting fra jernalderen man hadde registrert i 2016. Anlegget ligger i nær tilknytning til det foran omtalte vegkrysset. Opprinnelig var det søkt om og avsatt 5 uker til å gjennomføre prosjektet. 22. mai 2023 ble et mannskap på sju med arkeologisk kompetanse satt på jobben med å søke å fravriste grunnens nær 2000 år gamle hemmeligheter langs E-10 og adkomsten til Rødskjær næringspark. De registreringer man hadde gjort i 2016 og de funn man først gjorde i mai-juni 2023 kunne tyde på at man sto overfor en gård fra eldre jernalder. I løpet av juni vippet tolkningene mer mot et ringtun, da en jernaldergård ikke ville hatt husene sine på rekke.		<onlyinclude>
			I løpet av etterjulsvinteren ble universitetsmuseet i Tromsø satt i beredskap for å undersøke en mulig gårdsbosetting fra jernalderen man hadde registrert i 2016. Anlegget ligger i nær tilknytning til det foran omtalte vegkrysset. Opprinnelig var det søkt om og avsatt 5 uker til å gjennomføre prosjektet. 22. mai 2023 ble et mannskap på sju med arkeologisk kompetanse satt på jobben med å søke å fravriste grunnens nær 2000 år gamle hemmeligheter langs E-10 og adkomsten til Rødskjær næringspark. De registreringer man hadde gjort i 2016 og de funn man først gjorde i mai-juni 2023 kunne tyde på at man sto overfor en gård fra eldre jernalder. I løpet av juni vippet tolkningene mer mot et ringtun, da en jernaldergård ikke ville hatt husene sine på rekke.</onlyinclude>
	[[Fil:Arkeologer på Rødskjær tunanlegg i Harstad kommune.jpg\|miniatyr\|Nøyaktig-arbeidende folk fra Norges arktiske universitetsmuseum på Rødskjær tunanlegg: Janne Oppvang – prosjektleder, Fink Raymond Juhl – feltarkeolog, Andreas Luneborg – innmålingsansvarlig og Konrad Roykiewicz – feltarkeolog. Sittende foran: feltarkeologene Hanna Antonie Wigen og Torill Osland Bakken. Utgravningsleder Mikael Cerbing var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]]]]		[[Fil:Arkeologer på Rødskjær tunanlegg i Harstad kommune.jpg\|miniatyr\|Nøyaktig-arbeidende folk fra Norges arktiske universitetsmuseum på Rødskjær tunanlegg: Janne Oppvang – prosjektleder, Fink Raymond Juhl – feltarkeolog, Andreas Luneborg – innmålingsansvarlig og Konrad Roykiewicz – feltarkeolog. Sittende foran: feltarkeologene Hanna Antonie Wigen og Torill Osland Bakken. Utgravningsleder Mikael Cerbing var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]]]]
	== Oktober 2023 ==		== Oktober 2023 ==
Linje 88:		Linje 88:
	[[Kategori:Ringtun]]		[[Kategori:Ringtun]]
	[[Kategori:Jernalderen]]		[[Kategori:Jernalderen]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F2}}

Cnyborg: /* Ny giv */

2023-10-25T12:36:07Z

Ny giv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 12:36
Linje 25:		Linje 25:
	I løpet av utgravningens fire første uker ble det registrert over 1000 strukturer/anlegg, i hovedsak rundt bygningene. Plassering av stolpehull, vegg-grøfter og ildsteder antyder at det har stått flere stolpebygde hus på lokaliteten. Disse ser ut til å være plassert radiært rundt et omtrent 20x30 meter stort tun eller gårdsplass. Til sammen danner de et ringformet tunanlegg. Anlegget omfatter trolig 12-13 hus. Etter hvert så man at noen av husene kan representere ulike byggefaser, hvor eldre hus ble revet og nye anlagt med en litt forskjøvet plassering.		I løpet av utgravningens fire første uker ble det registrert over 1000 strukturer/anlegg, i hovedsak rundt bygningene. Plassering av stolpehull, vegg-grøfter og ildsteder antyder at det har stått flere stolpebygde hus på lokaliteten. Disse ser ut til å være plassert radiært rundt et omtrent 20x30 meter stort tun eller gårdsplass. Til sammen danner de et ringformet tunanlegg. Anlegget omfatter trolig 12-13 hus. Etter hvert så man at noen av husene kan representere ulike byggefaser, hvor eldre hus ble revet og nye anlagt med en litt forskjøvet plassering.
	[[Fil:Hustuft på Ringtunet på Rødskjær i Harstad kommune.jpg\|miniatyr\|Tunanlegget på Rødskjær i Harstad kommune kan omfatte så mange som 12-15 hus. Her ser vi ett av husene, som er renset opp, med veggrøfter og store rester av ildsteder. Foto: Norges arktiske universitetsmuseum.]]		[[Fil:Hustuft på Ringtunet på Rødskjær i Harstad kommune.jpg\|miniatyr\|Tunanlegget på Rødskjær i Harstad kommune kan omfatte så mange som 12-15 hus. Her ser vi ett av husene, som er renset opp, med veggrøfter og store rester av ildsteder. Foto: Norges arktiske universitetsmuseum.]]
	Husene framstår som relativt homogene i utformingen. De er treskipete;		Husene framstår som relativt homogene i utformingen. De er treskipete,<ref>Husene har to parallelle rader av jordgravde stolper. Dermed blir det innvendige rommet delt i et midtfelt, midtskip, og to sidefelt, sideskip. Dette gir tre skip, derav navnet treskipet langhus. De to radene med staver er et slags indre takbærende stativ og kan sees på som begynnelsen på en lang tradisjon i vår bygningskultur. Kilde: [https://www.tu.no/artikler/bygger-over-stormannsgard/250845 Teknisk Ukeblad]. </ref> og anslås å være 10-12 meter lange og 5-6 meter brede. Noen er omkranset av delvis bevarte veggrøfter/veggriller. Husene har 3-4 sett med parallelle takbærende stolper, og langs midtaksen ligger ett eller flere ildsteder og/eller esser. Kokegroper og andre typer nedgravninger ligger i ansamlinger utenfor kretsen med hus.
			Det har vært anledning til å snitte og dokumentere strukturer innenfor fire sikre og fire av de mer usikre husene. For å få klarhet i sammenheng, funksjon og datering ble det nødvendig å dokumentere et større antall strukturer fra alle anlegg som potensielt kan inngå som elementer i tunanlegget.
	~~‹Husene~~ har to parallelle rader av jordgravde stolper. Dermed blir det innvendige rommet delt i et midtfelt, midtskip, og to sidefelt, sideskip. Dette gir tre skip, derav navnet treskipet langhus. De to radene med staver er et slags indre takbærende stativ og kan sees på som begynnelsen på en lang tradisjon i vår bygningskultur. Kilde: https://www.tu.no/artikler/bygger-over-stormannsgard/250845 ~~(( tu.):~~Teknisk ~~ukeblad)›~~.

	og anslås å være 10-12 meter lange og 5-6 meter brede. Noen er omkranset av delvis bevarte veggrøfter/veggriller. Husene har 3-4 sett med parallelle takbærende stolper, og langs midtaksen ligger ett eller flere ildsteder og/eller esser. Kokegroper og andre typer nedgravninger ligger i ansamlinger utenfor kretsen med hus.
	Det har vært anledning til å snitte og dokumentere strukturer innenfor fire sikre og fire av de mer usikre husene. For å få klarhet i sammenheng, funksjon og datering ble det nødvendig å dokumentere et større antall strukturer fra alle anlegg som potensielt kan inngå som elementer i tunanlegget.

	== Ringtunet ==		== Ringtunet ==
Linje 73:		Linje 69:
	Bertelsen har flere kommentarer til denne analysen – hvor det mest interessante nok er at det geografiske området Qmð med ei rot til navnet vel så sikkert kan knyttes til at fjorden har gitt navn til øya (landskapet) og ikke omvendt. Denne tesen kommer opp som en av flere mulige løsninger i det postfestumskrift han i [[2014]] skrev til [[Endre Mørck]]. «[[Qmð og det nordligste Hálogaland]]». En av Bertelsen mange drøftinger munner der ut i:		Bertelsen har flere kommentarer til denne analysen – hvor det mest interessante nok er at det geografiske området Qmð med ei rot til navnet vel så sikkert kan knyttes til at fjorden har gitt navn til øya (landskapet) og ikke omvendt. Denne tesen kommer opp som en av flere mulige løsninger i det postfestumskrift han i [[2014]] skrev til [[Endre Mørck]]. «[[Qmð og det nordligste Hálogaland]]». En av Bertelsen mange drøftinger munner der ut i:
	«Enten det er øy eller fjord som er opphavet til navnet, så kan Qmð ha blitt et regionsnavn knyttet til de samfunnsforhold som blei skapt omkring Andfjorden og Vågsfjorden. Samfunnsforholdene i yngre jernalder var ikke nødvendigvis identiske med dem som eksisterte tidligere eller som fulgte seinere.» De virker å være rimelig på linje de to arkeologiprofessorene Inger Storli og Reidar Bertelsen: Rødskjær-anlegget er en del av Qmð.		«Enten det er øy eller fjord som er opphavet til navnet, så kan Qmð ha blitt et regionsnavn knyttet til de samfunnsforhold som blei skapt omkring Andfjorden og Vågsfjorden. Samfunnsforholdene i yngre jernalder var ikke nødvendigvis identiske med dem som eksisterte tidligere eller som fulgte seinere.» De virker å være rimelig på linje de to arkeologiprofessorene Inger Storli og Reidar Bertelsen: Rødskjær-anlegget er en del av Qmð.

			== Referanser/noter ==
			<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: /* Kilder */

2023-10-25T12:10:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 12:10
Linje 75:		Linje 75:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Samtaler og korrespondanse med prosjektleder Janne Oppvang og innmålingsansvarlig Andreas		* Samtaler og korrespondanse med prosjektleder Janne Oppvang og innmålingsansvarlig Andreas Luneborg.
	Luneborg.		* Niemi, Anja Roth: «Prosjektplan Rødskjær Havn, utvidelse». Norges arktiske universitetsmuseum – UiT Norges arktiske universitet
	* Niemi, Anja Roth: «Prosjektplan Rødskjær Havn, utvidelse». Norges arktiske universitetsmuseum –		* Bertelsen, Reidar: «Qmð og det nordligste Hálogaland – et nytt blikk på P.A. Munchs tanker». i Endre-boka - postfestumskrift til Endre Mørck. Novus forlag 2014.
	UiT Norges arktiske universitet		* Storli, Inger: «Tunanleggenes rolle i nordnorsk jernalder» i ''Viking: tidsskrift for norrøn arkeologi''. 2001.
	* Bertelsen, Reidar: «Qmð og det nordligste Hálogaland – et nytt blikk på P.A. Munchs tanker».		* Storli, Inger: ''Hålogaland før rikssamlingen: politiske prosesser i perioden 200-900 e.Kr.'' Novus forlag 2006.
	i Endre-boka - postfestumskrift til Endre Mørck. Novus forlag 2014.		* Storli, Inger: «Tunanlegget på Bjarkøy: Et samlingssted fra en svunnen tid» i ''Årbok for Bjarkøy'' 2020.
	* Storli, Inger: «Tunanleggenes rolle i nordnorsk jernalder» i ''Viking: tidsskrift for norrøn
	arkeologi''. 2001.
	* Storli, Inger: ''Hålogaland før rikssamlingen: politiske prosesser i perioden 200-900 e.Kr.'' Novus
	forlag 2006.
	* Storli, Inger: «Tunanlegget på Bjarkøy: Et samlingssted fra en svunnen tid» i ''Årbok for Bjarkøy''
	2020.
	* Dahl, Ottar: «Peter Andreas Munch (historiker)» i Store norske leksikon.		* Dahl, Ottar: «Peter Andreas Munch (historiker)» i Store norske leksikon.

Linje 94:		Linje 88:
	[[Kategori:Arkeologi]]		[[Kategori:Arkeologi]]
	[[Kategori:Ringtun]]		[[Kategori:Ringtun]]
	[[Kategori:~~Eldre jernalder~~]]		[[Kategori:Jernalderen]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-10-25T11:51:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 11:51
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori:Ringtun]]		[[Kategori:Ringtun]]
	[[Kategori:Eldre jernalder]]		[[Kategori:Eldre jernalder]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Ny giv */

2023-10-24T21:10:03Z

Ny giv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 21:10
Linje 25:		Linje 25:
	I løpet av utgravningens fire første uker ble det registrert over 1000 strukturer/anlegg, i hovedsak rundt bygningene. Plassering av stolpehull, vegg-grøfter og ildsteder antyder at det har stått flere stolpebygde hus på lokaliteten. Disse ser ut til å være plassert radiært rundt et omtrent 20x30 meter stort tun eller gårdsplass. Til sammen danner de et ringformet tunanlegg. Anlegget omfatter trolig 12-13 hus. Etter hvert så man at noen av husene kan representere ulike byggefaser, hvor eldre hus ble revet og nye anlagt med en litt forskjøvet plassering.		I løpet av utgravningens fire første uker ble det registrert over 1000 strukturer/anlegg, i hovedsak rundt bygningene. Plassering av stolpehull, vegg-grøfter og ildsteder antyder at det har stått flere stolpebygde hus på lokaliteten. Disse ser ut til å være plassert radiært rundt et omtrent 20x30 meter stort tun eller gårdsplass. Til sammen danner de et ringformet tunanlegg. Anlegget omfatter trolig 12-13 hus. Etter hvert så man at noen av husene kan representere ulike byggefaser, hvor eldre hus ble revet og nye anlagt med en litt forskjøvet plassering.
	[[Fil:Hustuft på Ringtunet på Rødskjær i Harstad kommune.jpg\|miniatyr\|Tunanlegget på Rødskjær i Harstad kommune kan omfatte så mange som 12-15 hus. Her ser vi ett av husene, som er renset opp, med veggrøfter og store rester av ildsteder. Foto: Norges arktiske universitetsmuseum.]]		[[Fil:Hustuft på Ringtunet på Rødskjær i Harstad kommune.jpg\|miniatyr\|Tunanlegget på Rødskjær i Harstad kommune kan omfatte så mange som 12-15 hus. Her ser vi ett av husene, som er renset opp, med veggrøfter og store rester av ildsteder. Foto: Norges arktiske universitetsmuseum.]]
	Husene framstår som relativt homogene i utformingen. De er treskipete , og anslås å være 10-12 meter lange og 5-6 meter brede. Noen er omkranset av delvis bevarte veggrøfter/veggriller. Husene har 3-4 sett med parallelle takbærende stolper, og langs midtaksen ligger ett eller flere ildsteder og/eller esser. Kokegroper og andre typer nedgravninger ligger i ansamlinger utenfor kretsen med hus.		Husene framstår som relativt homogene i utformingen. De er treskipete;

			‹Husene har to parallelle rader av jordgravde stolper. Dermed blir det innvendige rommet delt i et midtfelt, midtskip, og to sidefelt, sideskip. Dette gir tre skip, derav navnet treskipet langhus. De to radene med staver er et slags indre takbærende stativ og kan sees på som begynnelsen på en lang tradisjon i vår bygningskultur. Kilde: https://www.tu.no/artikler/bygger-over-stormannsgard/250845 (( tu.):Teknisk ukeblad)›.

			og anslås å være 10-12 meter lange og 5-6 meter brede. Noen er omkranset av delvis bevarte veggrøfter/veggriller. Husene har 3-4 sett med parallelle takbærende stolper, og langs midtaksen ligger ett eller flere ildsteder og/eller esser. Kokegroper og andre typer nedgravninger ligger i ansamlinger utenfor kretsen med hus.
	Det har vært anledning til å snitte og dokumentere strukturer innenfor fire sikre og fire av de mer usikre husene. For å få klarhet i sammenheng, funksjon og datering ble det nødvendig å dokumentere et større antall strukturer fra alle anlegg som potensielt kan inngå som elementer i tunanlegget.		Det har vært anledning til å snitte og dokumentere strukturer innenfor fire sikre og fire av de mer usikre husene. For å få klarhet i sammenheng, funksjon og datering ble det nødvendig å dokumentere et større antall strukturer fra alle anlegg som potensielt kan inngå som elementer i tunanlegget.

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering

2023-10-24T18:32:37Z

Kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 18:32
Linje 84:		Linje 84:
	2020.		2020.
	* Dahl, Ottar: «Peter Andreas Munch (historiker)» i Store norske leksikon.		* Dahl, Ottar: «Peter Andreas Munch (historiker)» i Store norske leksikon.

			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Sandtorg]]
			[[Kategori:Rødskjær]]
			[[Kategori:Arkeologi]]
			[[Kategori:Ringtun]]
			[[Kategori:Eldre jernalder]]