Rødtvetann i Østfold - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2026-05-05T08:24:22Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 08:24
Linje 47:		Linje 47:
	*Rødtvetann hos [https://artsdatabanken.no/Taxon/_/102315 Artsdatabanken]		*Rødtvetann hos [https://artsdatabanken.no/Taxon/_/102315 Artsdatabanken]
	*Rødtvetann i [http://foto.bioforsk.no/fotoweb/ugras/NO/Plakat.fwx?position=1&archiveType=ImageFolder&sorting=AlfaNumericAsc&search=Lamium%20and%20purpureum%20and%20PLA&fileId=54DEE001B792AF5632B07E6186F80DF99B04F4CC9D70000D6BB4683005D99A2D5B15CF39DB2DCEA95902A673388AFBACB62A14309285A4FA8C9DC5FF9BA792A7019D98C75AAAA3B9C9F22EADEFAD21C89EC6E6CB0D97542449C1E411B9A83F8AA0A2D7CFE1F38BFE52C5CF08D21D8569 Korsmos ugrashage]		*Rødtvetann i [http://foto.bioforsk.no/fotoweb/ugras/NO/Plakat.fwx?position=1&archiveType=ImageFolder&sorting=AlfaNumericAsc&search=Lamium%20and%20purpureum%20and%20PLA&fileId=54DEE001B792AF5632B07E6186F80DF99B04F4CC9D70000D6BB4683005D99A2D5B15CF39DB2DCEA95902A673388AFBACB62A14309285A4FA8C9DC5FF9BA792A7019D98C75AAAA3B9C9F22EADEFAD21C89EC6E6CB0D97542449C1E411B9A83F8AA0A2D7CFE1F38BFE52C5CF08D21D8569 Korsmos ugrashage]

			{{bm}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Østfoldflora\| ]]		[[Kategori:Østfoldflora\| ]]
	[[Kategori:Planter]]		[[Kategori:Planter]]
	[[Kategori:Østfold fylke]]		[[Kategori:Østfold fylke]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborg: nb-lenker

2025-05-02T09:34:57Z

nb-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 09:34
Linje 28:		Linje 28:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Rødtvetann omtales av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai ~~1779.~~ Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg ~~Præstegjeld~~ og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i ~~Anledn.~~ deraf ~~adskillelige Afhandlinger~~ og Anmerkninger ~~deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende~~. ~~- Schwach, Christiania~~. ~~[Nytrykk~~ 1920~~]. Digital [https://www~~.nb.no~~/items/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2016091248017~~?page~~=~~108 versjon] i Nettbiblioteket~~.</ref> "Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten." Wilse oppfører også rødtvetann under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.		Rødtvetann omtales av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai: ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegield og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige afhandlinger og Anmerkninger''. Utg. E. Sems trykkeri. Fredrikshald. 1920. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=107}}.</ref> "Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten." Wilse oppfører også rødtvetann under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.

	Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Christian Schübeler]] (O)<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1701673296 Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad].</ref>.		Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Christian Schübeler]] (O)<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1701673296 Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad].</ref>.
Linje 38:		Linje 38:

	==Kommentar==		==Kommentar==
	I utgravningen av Osebergskipet ble det funnet en frukt av en tvetann-art i en kiste sammen med noen hvetekorn<ref name=":0">Holmboe, J. 1927: Nytteplanter og ugræs i Osebergfundet. I Brøgger, A.W. & Schetelig, H. (red.): Osebergfundet V. ~~Den Norske Stat,~~ Oslo~~, 5-78~~. ~~Digital [https://www~~.nb.no~~/items/646f499aced06c7743d30b9fef433578?page~~=59~~&searchText=Holmboe%20Osebergfundet%20V versjon] i Nettbiblioteket~~.</ref>. Mest sannsynlig representerer funnet rødtvetann<ref name=":0" />. Osebergskipet antas å stamme fra tidlig 800-tall<ref>[[Osebergskipet]]</ref>. Dette utgjør dokumentasjon for at rødtvetann har en lang historie i det minste i Østfolds umiddelbare nærhet.		I utgravningen av Osebergskipet ble det funnet en frukt av en tvetann-art i en kiste sammen med noen hvetekorn<ref name=":0">Holmboe, J. 1927: Nytteplanter og ugræs i Osebergfundet. I Brøgger, A.W. & Schetelig, H. (red.): ''Osebergfundet. 5''. Utg. Distribuert ved Universitetets Oldsaksamling. Oslo. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008120403012\|side=59}}.</ref>. Mest sannsynlig representerer funnet rødtvetann<ref name=":0" />. Osebergskipet antas å stamme fra tidlig 800-tall<ref>[[Osebergskipet]]</ref>. Dette utgjør dokumentasjon for at rødtvetann har en lang historie i det minste i Østfolds umiddelbare nærhet.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Siri Iversen: lenke på tittelordet

2024-06-20T10:31:42Z

lenke på tittelordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2024 kl. 10:31
Linje 13:		Linje 13:
	\| først =1779		\| først =1779
	\| sist =2023		\| sist =2023
	}}'''Rødtvetann,''' ''Lamium purpureum'' L., er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre i [[Østfold]].		}}'''[[Rødtvetann i Østfold\|Rødtvetann]]''', ''Lamium purpureum'' L., er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre i [[Østfold]].

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==

Marianne Wiig: føyde til Østfold i ingress

2024-04-10T08:59:13Z

føyde til Østfold i ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 08:59
Linje 13:		Linje 13:
	\| først =1779		\| først =1779
	\| sist =2023		\| sist =2023
	}}'''Rødtvetann,''' ''Lamium purpureum'' L., er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre.		}}'''Rødtvetann,''' ''Lamium purpureum'' L., er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre i [[Østfold]].

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
Linje 48:		Linje 48:
	*Rødtvetann i [http://foto.bioforsk.no/fotoweb/ugras/NO/Plakat.fwx?position=1&archiveType=ImageFolder&sorting=AlfaNumericAsc&search=Lamium%20and%20purpureum%20and%20PLA&fileId=54DEE001B792AF5632B07E6186F80DF99B04F4CC9D70000D6BB4683005D99A2D5B15CF39DB2DCEA95902A673388AFBACB62A14309285A4FA8C9DC5FF9BA792A7019D98C75AAAA3B9C9F22EADEFAD21C89EC6E6CB0D97542449C1E411B9A83F8AA0A2D7CFE1F38BFE52C5CF08D21D8569 Korsmos ugrashage]		*Rødtvetann i [http://foto.bioforsk.no/fotoweb/ugras/NO/Plakat.fwx?position=1&archiveType=ImageFolder&sorting=AlfaNumericAsc&search=Lamium%20and%20purpureum%20and%20PLA&fileId=54DEE001B792AF5632B07E6186F80DF99B04F4CC9D70000D6BB4683005D99A2D5B15CF39DB2DCEA95902A673388AFBACB62A14309285A4FA8C9DC5FF9BA792A7019D98C75AAAA3B9C9F22EADEFAD21C89EC6E6CB0D97542449C1E411B9A83F8AA0A2D7CFE1F38BFE52C5CF08D21D8569 Korsmos ugrashage]

	[[Kategori:Østfoldflora]]		[[Kategori:Østfoldflora\| ]]
			[[Kategori:Planter]]
			[[Kategori:Østfold fylke]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{Vedlikehold Flora}}~~

Kallrustad: /* Økologi */

2024-02-15T09:49:59Z

Økologi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2024 kl. 09:49
Linje 23:		Linje 23:
	Rødtvetann kan produsere frø ved selvbestøvning, men blomstene produserer nektar og de besøkes ofte av insekter, særlig humler<ref>Facebookside "Vilde bier i Danmark". [https://www.facebook.com/watch/?v=378121296859996 Video].</ref> og bier. Siden rødtvetann begynner å blomstre svært tidlig om våren har den nok betydning som næringsplante for de første humledronningene i bystrøk.		Rødtvetann kan produsere frø ved selvbestøvning, men blomstene produserer nektar og de besøkes ofte av insekter, særlig humler<ref>Facebookside "Vilde bier i Danmark". [https://www.facebook.com/watch/?v=378121296859996 Video].</ref> og bier. Siden rødtvetann begynner å blomstre svært tidlig om våren har den nok betydning som næringsplante for de første humledronningene i bystrøk.

	Som mange andre ~~krtlevde~~ planter har rødtvetann en langlevet frøbank. Frøene kan ligge i dvale i minst 25 år (REF). Frøene har et fettholdig vedheng og de spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref> . arbuskulær mycorhiza		Som mange andre kortlevde planter har rødtvetann en langlevet frøbank. Frøene kan ligge i dvale i minst 25 år (REF). Frøene har et fettholdig vedheng og de spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref> . arbuskulær mycorhiza

	Røtvetann forekommer i naturtypene (terminologi fra NiN 2.0): "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171959/Sterkt_endret__hyppig_bearbeidet_fastmark hevdpreg"]</ref> , "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg (T43)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med hevdpreg"]</ref> og "Åker (T44#)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171961/aaker "Åker"]</ref>. Den forekommer sikkert også vanlig i hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171953/Sterkt_endret_fastmark_med_loesmassedekke løsmassedekke"]</ref>, særlig i de tidligste suksesjonsstadiene av grunntypen "Sterkt endret fastmark med dekke av jord og andre mer eller mindre usorterte masser (T35-1)"		Røtvetann forekommer i naturtypene (terminologi fra NiN 2.0): "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171959/Sterkt_endret__hyppig_bearbeidet_fastmark hevdpreg"]</ref> , "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg (T43)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med hevdpreg"]</ref> og "Åker (T44#)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171961/aaker "Åker"]</ref>. Den forekommer sikkert også vanlig i hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171953/Sterkt_endret_fastmark_med_loesmassedekke løsmassedekke"]</ref>, særlig i de tidligste suksesjonsstadiene av grunntypen "Sterkt endret fastmark med dekke av jord og andre mer eller mindre usorterte masser (T35-1)"

Olve Utne: {{bm}}

2024-01-03T21:19:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 21:19
Linje 46:		Linje 46:
	*Rødtvetann hos Store norske [https://snl.no/r%C3%B8dtvetann leksikon]		*Rødtvetann hos Store norske [https://snl.no/r%C3%B8dtvetann leksikon]
	*Rødtvetann hos [https://artsdatabanken.no/Taxon/_/102315 Artsdatabanken]		*Rødtvetann hos [https://artsdatabanken.no/Taxon/_/102315 Artsdatabanken]
	*Rødtvetann i [http://foto.bioforsk.no/fotoweb/ugras/NO/Plakat.fwx?position=1&archiveType=ImageFolder&sorting=AlfaNumericAsc&search=Lamium%20and%20purpureum%20and%20PLA&fileId=54DEE001B792AF5632B07E6186F80DF99B04F4CC9D70000D6BB4683005D99A2D5B15CF39DB2DCEA95902A673388AFBACB62A14309285A4FA8C9DC5FF9BA792A7019D98C75AAAA3B9C9F22EADEFAD21C89EC6E6CB0D97542449C1E411B9A83F8AA0A2D7CFE1F38BFE52C5CF08D21D8569 Korsmos ugrashage] [[Kategori:Østfoldflora]]		*Rødtvetann i [http://foto.bioforsk.no/fotoweb/ugras/NO/Plakat.fwx?position=1&archiveType=ImageFolder&sorting=AlfaNumericAsc&search=Lamium%20and%20purpureum%20and%20PLA&fileId=54DEE001B792AF5632B07E6186F80DF99B04F4CC9D70000D6BB4683005D99A2D5B15CF39DB2DCEA95902A673388AFBACB62A14309285A4FA8C9DC5FF9BA792A7019D98C75AAAA3B9C9F22EADEFAD21C89EC6E6CB0D97542449C1E411B9A83F8AA0A2D7CFE1F38BFE52C5CF08D21D8569 Korsmos ugrashage]

			[[Kategori:Østfoldflora]]
			{{bm}}
	{{Vedlikehold Flora}}		{{Vedlikehold Flora}}

OddS: /* Eksterne lenker */

2023-12-27T21:32:10Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2023 kl. 21:32
Linje 46:		Linje 46:
	*Rødtvetann hos Store norske [https://snl.no/r%C3%B8dtvetann leksikon]		*Rødtvetann hos Store norske [https://snl.no/r%C3%B8dtvetann leksikon]
	*Rødtvetann hos [https://artsdatabanken.no/Taxon/_/102315 Artsdatabanken]		*Rødtvetann hos [https://artsdatabanken.no/Taxon/_/102315 Artsdatabanken]
			*Rødtvetann i [http://foto.bioforsk.no/fotoweb/ugras/NO/Plakat.fwx?position=1&archiveType=ImageFolder&sorting=AlfaNumericAsc&search=Lamium%20and%20purpureum%20and%20PLA&fileId=54DEE001B792AF5632B07E6186F80DF99B04F4CC9D70000D6BB4683005D99A2D5B15CF39DB2DCEA95902A673388AFBACB62A14309285A4FA8C9DC5FF9BA792A7019D98C75AAAA3B9C9F22EADEFAD21C89EC6E6CB0D97542449C1E411B9A83F8AA0A2D7CFE1F38BFE52C5CF08D21D8569 Korsmos ugrashage] [[Kategori:Østfoldflora]]
	[[Kategori:Østfoldflora]]
	~~{{bm}}~~
	{{Vedlikehold Flora}}		{{Vedlikehold Flora}}

OddS på 13. des. 2023 kl. 01:25

2023-12-13T01:25:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 01:25
Linje 21:		Linje 21:
	Rødtvetann er ettårig. Den kan spire når som helst på året. Den er avhengig av mye forstyrrelse, for eksempel i form av pløying. harving eller spavending, så den forekommer aldri i sluttet vegetasjon.. , ), lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende særlig nitrogen favorisert av fosfor trives godt i leirjord		Rødtvetann er ettårig. Den kan spire når som helst på året. Den er avhengig av mye forstyrrelse, for eksempel i form av pløying. harving eller spavending, så den forekommer aldri i sluttet vegetasjon.. , ), lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende særlig nitrogen favorisert av fosfor trives godt i leirjord

	Rødtvetann kan produsere frø ved selvbestøvning, men blomstene produserer nektar og de besøkes ofte av insekter, særlig humler<ref>Facebookside "Vilde bier i Danmark". [https://www.facebook.com/watch/?v=378121296859996 Video].</ref> og bier		Rødtvetann kan produsere frø ved selvbestøvning, men blomstene produserer nektar og de besøkes ofte av insekter, særlig humler<ref>Facebookside "Vilde bier i Danmark". [https://www.facebook.com/watch/?v=378121296859996 Video].</ref> og bier. Siden rødtvetann begynner å blomstre svært tidlig om våren har den nok betydning som næringsplante for de første humledronningene i bystrøk.

	frøbank >25 år ~~myrmecochor~~<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref> arbuskulær mycorhiza		Som mange andre krtlevde planter har rødtvetann en langlevet frøbank. Frøene kan ligge i dvale i minst 25 år (REF). Frøene har et fettholdig vedheng og de spres med maur<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref> . arbuskulær mycorhiza

	~~vanlig~~ i Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171959/Sterkt_endret__hyppig_bearbeidet_fastmark hevdpreg"]</ref> Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg(T43)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med hevdpreg"]</ref> Åker(T44)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171961/aaker "Åker"]</ref>. Den forekommer sikkert også vanlig i hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171953/Sterkt_endret_fastmark_med_loesmassedekke løsmassedekke"]</ref>, særlig i de tidligste suksesjonsstadiene av grunntypen "Sterkt endret fastmark med dekke av jord og andre mer eller mindre usorterte masser (T35-1)"		Røtvetann forekommer i naturtypene (terminologi fra NiN 2.0): "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg(T42)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171959/Sterkt_endret__hyppig_bearbeidet_fastmark hevdpreg"]</ref> , "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg (T43)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret, varig fastmark med intensivt [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171960/Sterkt_endret__varig_fastmark_med hevdpreg"]</ref> og "Åker (T44#)<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171961/aaker "Åker"]</ref>. Den forekommer sikkert også vanlig i hovedtypen "Sterkt endret fastmark med løsmassedekke(T35)"<ref>Beskrivelse av NiN-hovedtypen "Sterkt endret fastmark med [https://www.artsdatabanken.no/Pages/171953/Sterkt_endret_fastmark_med_loesmassedekke løsmassedekke"]</ref>, særlig i de tidligste suksesjonsstadiene av grunntypen "Sterkt endret fastmark med dekke av jord og andre mer eller mindre usorterte masser (T35-1)"

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	~~Nevnes~~ av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=108 versjon] i Nettbiblioteket.</ref> "Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten." Wilse oppfører også rødtvetann under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.		Rødtvetann omtales av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=108 versjon] i Nettbiblioteket.</ref> "Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten." Wilse oppfører også rødtvetann under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.

	Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Christian Schübeler]] (O)<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1701673296 Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad].</ref>.		Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Christian Schübeler]] (O)<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1701673296 Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad].</ref>.

Kallrustad: /* Hyppighet og utbredelse */ lenke

2023-12-12T11:53:10Z

Hyppighet og utbredelse: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 11:53
Linje 16:		Linje 16:

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig på 5 x 5 km skala og vanlig 1 x 1 km skala. Registreringene av rødtvetann har et tyngdepunkt som er nordlig forskjøvet, men den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.		Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra [[Østfold]], kan arten betegnes som ganske vanlig på 5 x 5 km skala og vanlig 1 x 1 km skala. Registreringene av rødtvetann har et tyngdepunkt som er nordlig forskjøvet, men den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.

	== Økologi==		== Økologi==

OddS på 12. des. 2023 kl. 08:22

2023-12-12T08:22:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora		{{Infoboks lokalflora
			\| målform =bm
	\| navn =Rødtvetann		\| navn =Rødtvetann
			\| latinsknavn =''Lamium purpureum'' L.
	\| latinsknavn =''Lamium purpureum'' L.		\|familie=Leppeblomstfamilien\| bilde =Evasrødtvetanne.jpg
			\| bildetekst =
			\| oppdatert =05.11.2023
			\| kart5x5 =Lamium purpureum.png
			\| ruter5x5 =154
			\| kart1x1 =Lamium purpureum 1km.png
			\| ruter1x1 =670
			\| ruter01a =708
			\| først =1779
			\| sist =2023
	}}'''Rødtvetann,''' ''Lamium purpureum'' L., er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre.		}}'''Rødtvetann,''' ''Lamium purpureum'' L., er den klart vanligste av de små ugrasartene i tvetannslekta. Den er lett å finne som ugras i blomsterbed og åkre.

	==Hyppighet og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig ~~både~~ på 5 x 5 km skala og 1 x 1 km skala. Registreringene av rødtvetann har et tyngdepunkt som er nordlig forskjøvet, men den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.		Arten er innført med tidlig jordbruk (arkeofytt). Basert på statistikk over registreringene som finnes av rødtvetann fra Østfold, kan arten betegnes som ganske vanlig på 5 x 5 km skala og vanlig 1 x 1 km skala. Registreringene av rødtvetann har et tyngdepunkt som er nordlig forskjøvet, men den forekommer jevnt over hele fylket, og den er registrert i alle kommuner. Arten er imidlertid helt sikkert underregistrert: Den er en fast følgesvenn overalt hvor det bor mennesker, og ugrasfloraen i parker og åkre er dårlig kartlagt. På den annen side finner man aldri rødtvetann i sluttet vegetasjon, som skog og eng, så i de store sammenhengende skogsarealene kan den nok mangle helt.

	== Økologi==		== Økologi==
	Rødtvetann er ettårig. Den kan spire når som helst på året. ~~Ettårig art~~ avhengig av mye forstyrrelse ~~sporadisk beite/slått not competitive in closed vegetation, requires yearly soil disturbance pollination facilitated by insects~~, ~~in addition to selfing (~~i.~~e. self-compatible) and/or pollination by abiotic agents~~, ~~2 = exclusively pollinated by insects (~~i.e. ~~self-incompatible): 1/2a = exclusively pollinated by Hymenoptera (bees and bumblebees~~), lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende særlig nitrogen favorisert av fosfor trives godt i leirjord		Rødtvetann er ettårig. Den kan spire når som helst på året. Den er avhengig av mye forstyrrelse, for eksempel i form av pløying. harving eller spavending, så den forekommer aldri i sluttet vegetasjon.. , ), lyselskende, frisk jord, kalkkrevende, næringskrevende særlig nitrogen favorisert av fosfor trives godt i leirjord

			Rødtvetann kan produsere frø ved selvbestøvning, men blomstene produserer nektar og de besøkes ofte av insekter, særlig humler<ref>Facebookside "Vilde bier i Danmark". [https://www.facebook.com/watch/?v=378121296859996 Video].</ref> og bier

	frøbank >25 år myrmecochor<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref> arbuskulær mycorhiza		frøbank >25 år myrmecochor<ref>Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” ''Weed Science'' 38, no. 6 (1990): [http://www.jstor.org/stable/4045084 615–19.] </ref> arbuskulær mycorhiza
Linje 18:		Linje 28:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Nevnes av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=108 versjon] i Nettbiblioteket.</ref> Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten.~~». Arten er nevnt~~ under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.		Nevnes av Wilse (1779, s. 105:)<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledn. deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. [Nytrykk 1920]. Digital [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091248017?page=108 versjon] i Nettbiblioteket.</ref> "Lamium purpureum , neppe noget Blomster trodser meere Frosten om Efterhøsten." Wilse oppfører også rødtvetann under voksestedet «I Haver, hvor meget feed og dyrket Jord er, vore som Ukrud følgende, ansatte i den Orden, som de vore i Mængde til». Rødtvetann havner i denne listen på en hederlig femteplass.

	Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Christian Schübeler]] (O)<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1701673296 Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad].</ref>.		Det eldste belegget av rødtvetann er fra Fredrikstad, samlet i juli 1840 av [[Frederik Christian Schübeler\|Fredrik Christian Schübeler]] (O)<ref>[https://www.gbif.org/occurrence/1701673296 Schübelers herbariebelegg fra Fredrikstad].</ref>.
	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
	Rødtvetann viser ingen tegn til tilbakegang.		Rødtvetann viser ingen tegn til tilbakegang. Den klarer seg bra i blomsterbed og parker også i bystrøk og boligområder.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==