Røkenes i Harstad - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Lars Mikal Hansen» til «Lars Mikal Hansen»

2025-02-27T09:20:25Z

Teksterstatting – «Lars Mikal Hansen» til «Lars Mikal Hansen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2025 kl. 09:20
Linje 7:		Linje 7:
	I [[1673]] kom Hans Rasmussen Rafn til Røkenes fra Holsbæk på Sjelland. Han giftet seg med Ingeborg Johansdatter, som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: Jacob Parelius Normann (1782-1854), sønnen Christian Fredrik Normann ([[1824]]-[[1905]]).		I [[1673]] kom Hans Rasmussen Rafn til Røkenes fra Holsbæk på Sjelland. Han giftet seg med Ingeborg Johansdatter, som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: Jacob Parelius Normann (1782-1854), sønnen Christian Fredrik Normann ([[1824]]-[[1905]]).
	==Røkenes Øvre ==		==Røkenes Øvre ==
	Christian Fredrik Normann hadde ingen barn og overdro sin del av gården i [[1898]] til sin brordatter Kristine, datter av Theodor Normann, Røkenes Nedre og hennes mann Leif Hansen Kulseng ([[1874]]-[[1952]]). Han var sønn av den kjente [[Lars Mikal Hansen]] på [[Kulseng gård, Harstad\|Kulseng gård]]. Deretter overtok hans etterkommere: Kristian Kulseng ([[1901]]-[[1975]]), Sverre Kulseng (f. [[1943]]) og Kristian Fredrik Kulseng (f. [[1968]]).		Christian Fredrik Normann hadde ingen barn og overdro sin del av gården i [[1898]] til sin brordatter Kristine, datter av Theodor Normann, Røkenes Nedre og hennes mann Leif Hansen Kulseng ([[1874]]-[[1952]]). Han var sønn av den kjente [[Lars Mikal Hansen (1835–1914)\|Lars Mikal Hansen]] på [[Kulseng gård, Harstad\|Kulseng gård]]. Deretter overtok hans etterkommere: Kristian Kulseng ([[1901]]-[[1975]]), Sverre Kulseng (f. [[1943]]) og Kristian Fredrik Kulseng (f. [[1968]]).

	Fra gammelt av har gården drevet med [[jekt]]efart og handel av ulikt slag.		Fra gammelt av har gården drevet med [[jekt]]efart og handel av ulikt slag.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:39:21Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Roekenes gard 1.jpg\|Hovedbygningen fra 1750 tjener i dag som restaurant.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Roekenes gard 1.jpg\|Hovedbygningen fra 1750 tjener i dag som restaurant.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Roekenes gard 2.jpg\|Stabburet fra 1750 tjener i 2008 som et av gårdens gjesterom.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}		{{Thumb\|Roekenes gard 2.jpg\|Stabburet fra 1750 tjener i 2008 som et av gårdens gjesterom.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Roekenes gard 3.jpg\|Driftsbygningen fra 1899 tjener i 2008 som restaurant.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}{{~~thumb høyre~~\|Rokenes nedre.jpg\|Hovedbygningen på Nergården, som ble utskilt fra hovedbruket i 1848, ble bygd i 1860.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}		{{Thumb\|Roekenes gard 3.jpg\|Driftsbygningen fra 1899 tjener i 2008 som restaurant.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}{{Thumb\|Rokenes nedre.jpg\|Hovedbygningen på Nergården, som ble utskilt fra hovedbruket i 1848, ble bygd i 1860.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Høyonn på Røkenes.jpg\|Fra innhøsting på gården ca. 1915.\|[[Sør-Troms museum]].}}<onlyinclude>		{{Thumb\|Høyonn på Røkenes.jpg\|Fra innhøsting på gården ca. 1915.\|[[Sør-Troms museum]].}}<onlyinclude>
	'''[[Røkenes i Harstad\|Røkenes Gård]]''' kan skrive sin historie så langt tilbake som til [[folkevandringstida]] (år 400-600). Gården var i brukt i [[vikingtida]] og [[middelalderen]] og skal ha vært [[odel]]sgård i år [[1300]]. Hovedbygningen, er i trønderstil fra [[1750]], [[stabbur]]et noe eldre. Begge bygningene er [[fredet]]. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra [[Trøndelag]], som var her i forbindelse med reparasjoner av [[Trondenes kirke]]. Driftsbygningen ble reist i [[1899]].		'''[[Røkenes i Harstad\|Røkenes Gård]]''' kan skrive sin historie så langt tilbake som til [[folkevandringstida]] (år 400-600). Gården var i brukt i [[vikingtida]] og [[middelalderen]] og skal ha vært [[odel]]sgård i år [[1300]]. Hovedbygningen, er i trønderstil fra [[1750]], [[stabbur]]et noe eldre. Begge bygningene er [[fredet]]. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra [[Trøndelag]], som var her i forbindelse med reparasjoner av [[Trondenes kirke]]. Driftsbygningen ble reist i [[1899]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Cnyborg på 25. okt. 2023 kl. 12:03

2023-10-25T12:03:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 12:03
Linje 9:		Linje 9:
	Christian Fredrik Normann hadde ingen barn og overdro sin del av gården i [[1898]] til sin brordatter Kristine, datter av Theodor Normann, Røkenes Nedre og hennes mann Leif Hansen Kulseng ([[1874]]-[[1952]]). Han var sønn av den kjente [[Lars Mikal Hansen]] på [[Kulseng gård, Harstad\|Kulseng gård]]. Deretter overtok hans etterkommere: Kristian Kulseng ([[1901]]-[[1975]]), Sverre Kulseng (f. [[1943]]) og Kristian Fredrik Kulseng (f. [[1968]]).		Christian Fredrik Normann hadde ingen barn og overdro sin del av gården i [[1898]] til sin brordatter Kristine, datter av Theodor Normann, Røkenes Nedre og hennes mann Leif Hansen Kulseng ([[1874]]-[[1952]]). Han var sønn av den kjente [[Lars Mikal Hansen]] på [[Kulseng gård, Harstad\|Kulseng gård]]. Deretter overtok hans etterkommere: Kristian Kulseng ([[1901]]-[[1975]]), Sverre Kulseng (f. [[1943]]) og Kristian Fredrik Kulseng (f. [[1968]]).

	Fra gammelt av har gården drevet med [[~~Jekt\|~~jekt]]efart og handel av ulikt slag.		Fra gammelt av har gården drevet med [[jekt]]efart og handel av ulikt slag.

	På [[1700-tallet]] fikk gården kongelig gjestgiverbevilling. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.		På [[1700-tallet]] fikk gården kongelig gjestgiverbevilling. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Handelssteder]]		[[Kategori:Handelssteder]]
	[[Kategori:Olavsrosa]]		[[Kategori:Olavsrosa]]
	~~[[Kategori:Handel]]~~
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-05T11:52:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 11:52
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Handel]]		[[Kategori:Handel]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Gunnar Reppen på 19. apr. 2019 kl. 09:45

2019-04-19T09:45:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 09:45
Linje 5:		Linje 5:
	'''[[Røkenes i Harstad\|Røkenes Gård]]''' kan skrive sin historie så langt tilbake som til [[folkevandringstida]] (år 400-600). Gården var i brukt i [[vikingtida]] og [[middelalderen]] og skal ha vært [[odel]]sgård i år [[1300]]. Hovedbygningen, er i trønderstil fra [[1750]], [[stabbur]]et noe eldre. Begge bygningene er [[fredet]]. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra [[Trøndelag]], som var her i forbindelse med reparasjoner av [[Trondenes kirke]]. Driftsbygningen ble reist i [[1899]].		'''[[Røkenes i Harstad\|Røkenes Gård]]''' kan skrive sin historie så langt tilbake som til [[folkevandringstida]] (år 400-600). Gården var i brukt i [[vikingtida]] og [[middelalderen]] og skal ha vært [[odel]]sgård i år [[1300]]. Hovedbygningen, er i trønderstil fra [[1750]], [[stabbur]]et noe eldre. Begge bygningene er [[fredet]]. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra [[Trøndelag]], som var her i forbindelse med reparasjoner av [[Trondenes kirke]]. Driftsbygningen ble reist i [[1899]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	I [[1673]] kom Hans Rasmussen Rafn til Røkenes fra Holsbæk på Sjelland. Han giftet seg med Ingeborg Johansdatter, som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: Jacob Parelius Normann (1782-1854), sønnen Christian Fredrik Normann ([[1824]]-[[1905]]). ~~Han~~ hadde ingen barn og overdro sin del av gården i [[1898]] til sin brordatter Kristine, datter av Theodor Normann, Røkenes Nedre og hennes mann Leif Hansen Kulseng ([[1874]]-[[1952]]). Deretter overtok hans etterkommere: Kristian Kulseng ([[1901]]-[[1975]]), Sverre Kulseng (f. [[1943]]) og Kristian Fredrik Kulseng (f. [[1968]]).		I [[1673]] kom Hans Rasmussen Rafn til Røkenes fra Holsbæk på Sjelland. Han giftet seg med Ingeborg Johansdatter, som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: Jacob Parelius Normann (1782-1854), sønnen Christian Fredrik Normann ([[1824]]-[[1905]]).
			==Røkenes Øvre ==
			Christian Fredrik Normann hadde ingen barn og overdro sin del av gården i [[1898]] til sin brordatter Kristine, datter av Theodor Normann, Røkenes Nedre og hennes mann Leif Hansen Kulseng ([[1874]]-[[1952]]). Han var sønn av den kjente [[Lars Mikal Hansen]] på [[Kulseng gård, Harstad\|Kulseng gård]]. Deretter overtok hans etterkommere: Kristian Kulseng ([[1901]]-[[1975]]), Sverre Kulseng (f. [[1943]]) og Kristian Fredrik Kulseng (f. [[1968]]).

	Fra gammelt av har gården drevet med [[Jekt\|jekt]]efart og handel av ulikt slag.		Fra gammelt av har gården drevet med [[Jekt\|jekt]]efart og handel av ulikt slag.
Linje 11:		Linje 13:
	På [[1700-tallet]] fikk gården kongelig gjestgiverbevilling. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.		På [[1700-tallet]] fikk gården kongelig gjestgiverbevilling. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.

	Navnet «Røkenes»: Det finnes flere teorier om opphavet til navnet Røkenes. Gjennom tidene har navnet vekslet mellom Røkænes, Røkkænes, Røykianes, Røykanes og Røykjanes. Ca. år [[1400]] kom navnet Røkenes. Men i [[dansketida]] ble det kalt Røgnes. Logisk sett skulle en tro at navnet kom fra ordene røk (eller røys) og nes. Men det finnes ikke noe egentlig nes på gården. Det skal også ha vært et sagn som fortalte at etter [[Svartedauden]] var Røkenes det eneste stedet i bygda hvor det røk fra pipene, og at det var slik gården fikk navnet.		==Navnet «Røkenes»==
			Det finnes flere teorier om opphavet til navnet Røkenes. Gjennom tidene har navnet vekslet mellom Røkænes, Røkkænes, Røykianes, Røykanes og Røykjanes. Ca. år [[1400]] kom navnet Røkenes. Men i [[dansketida]] ble det kalt Røgnes. Logisk sett skulle en tro at navnet kom fra ordene røk (eller røys) og nes. Men det finnes ikke noe egentlig nes på gården. Det skal også ha vært et sagn som fortalte at etter [[Svartedauden]] var Røkenes det eneste stedet i bygda hvor det røk fra pipene, og at det var slik gården fikk navnet.

	== Røkenes Nedre ==		== Røkenes Nedre ==

Gunnar Reppen: /* Røkenes Nedre */ Tillegg og redigering

2019-04-19T09:21:52Z

Røkenes Nedre: Tillegg og redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 09:21
Linje 14:		Linje 14:

	== Røkenes Nedre ==		== Røkenes Nedre ==
	~~I 1848 delte daværende eier~~ Jacob Parelius Normann gården ~~noenlunde likt mellom sønnene Christian Fredrik Normann (1824-1905), som fikk~~ den ~~øvre delen~~, ~~mens Simon~~ Kildal ~~Normann (~~[[~~1822~~]]-[[~~1895~~]]) fikk ~~den nedre delen. Benevnelsene~~ på ~~gårdene ble Øvergården og Nergården~~.		Jacob Parelius Normann var den siste som drev gården under ett etter at han bygslet den i [[1815]].
			Han var gift med Maren Marie Kildal, datter av prost Kildal d. m. På [[Trondenes kirke\|Trondenes]]. De hadde fem døtre og tre sønner. I tillegg til gårdsdriften drev han jektebruk sammen med svigersønnen Helge Lind i [[Vika (Harstad)\|Vika]]. I [[1833]] fikk han kongeskjøte på gården.

	I 1852 gikk Simon Normann konkurs, og broren Theodor Normann overtok. Simon flyttet da til [[Skjærstad (gård i Harstad)\|Skjærstad]]. En av sønnene til Theodor, Søren Normann, overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde, opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann ([[1863]]-[[1922]]), overtok gården, og etter han kom sønnen Terje Normann (f. 22. august [[1904]], død 24. januar [[1967]]). ~~Han~~ var ivrig medlem av [[Trondenes Bondelag]] der han var formann i fire år fra [[1938]]. Han hadde også tillitsverv i [[Trondenes Samvirkelag]] og [[Troms Kooperative Fylkeslag]].		I 1848 delte han gården noenlunde likt mellom sønnene Christian Fredrik Normann (1824-1905), som fikk den øvre delen, mens Simon Kildal Normann ([[1822]]-[[1895]]) fikk den nedre delen. Benevnelsene på gårdene ble «Øvergården» og «Nergården».

			I [[1852]] gikk Simon Normann konkurs, og broren Theodor Normann overtok. Simon flyttet da til [[Skjærstad (gård i Harstad)\|Skjærstad]]. En av sønnene til Theodor, Søren Normann, overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde, opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann ([[1863]]-[[1922]]), overtok gården, og etter han kom sønnen Terje Normann (f. 22. august [[1904]], død 24. januar [[1967]]). Terje var ivrig medlem av [[Trondenes Bondelag]] der han var formann i fire år fra [[1938]]. Han hadde også tillitsverv i [[Trondenes Samvirkelag]] og [[Troms Kooperative Fylkeslag]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar Reppen: /* Røkenes Nedre */

2019-04-19T08:31:52Z

Røkenes Nedre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 08:31
Linje 16:		Linje 16:
	I 1848 delte daværende eier Jacob Parelius Normann gården noenlunde likt mellom sønnene Christian Fredrik Normann (1824-1905), som fikk den øvre delen, mens Simon Kildal Normann ([[1822]]-[[1895]]) fikk den nedre delen. Benevnelsene på gårdene ble Øvergården og Nergården.		I 1848 delte daværende eier Jacob Parelius Normann gården noenlunde likt mellom sønnene Christian Fredrik Normann (1824-1905), som fikk den øvre delen, mens Simon Kildal Normann ([[1822]]-[[1895]]) fikk den nedre delen. Benevnelsene på gårdene ble Øvergården og Nergården.

	I 1852 gikk Simon Normann konkurs, og broren Theodor Normann overtok. Simon flyttet da til [[Skjærstad (gård i Harstad)\|Skjærstad]]. En av sønnene til Theodor, Søren Normann, overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde, opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann ([[1863]]-[[1922]]), overtok gården, og etter han kom sønnen Terje Normann (f. 22. august [[1904]], død 24. januar [[1967]]).		I 1852 gikk Simon Normann konkurs, og broren Theodor Normann overtok. Simon flyttet da til [[Skjærstad (gård i Harstad)\|Skjærstad]]. En av sønnene til Theodor, Søren Normann, overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde, opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann ([[1863]]-[[1922]]), overtok gården, og etter han kom sønnen Terje Normann (f. 22. august [[1904]], død 24. januar [[1967]]). Han var ivrig medlem av [[Trondenes Bondelag]] der han var formann i fire år fra [[1938]]. Han hadde også tillitsverv i [[Trondenes Samvirkelag]] og [[Troms Kooperative Fylkeslag]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar Reppen: Bildetekst innsatt

2019-04-19T08:14:59Z

Bildetekst innsatt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2019 kl. 08:14
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Roekenes gard 2.jpg\|Stabburet fra 1750 tjener i 2008 som et av gårdens gjesterom.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}		{{thumb høyre\|Roekenes gard 2.jpg\|Stabburet fra 1750 tjener i 2008 som et av gårdens gjesterom.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}
	{{thumb høyre\|Roekenes gard 3.jpg\|Driftsbygningen fra 1899 tjener i 2008 som restaurant.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}{{thumb høyre\|Rokenes nedre.jpg\|Hovedbygningen på Nergården, som ble utskilt fra hovedbruket i 1848, ble bygd i 1860.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}		{{thumb høyre\|Roekenes gard 3.jpg\|Driftsbygningen fra 1899 tjener i 2008 som restaurant.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}{{thumb høyre\|Rokenes nedre.jpg\|Hovedbygningen på Nergården, som ble utskilt fra hovedbruket i 1848, ble bygd i 1860.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}
	<onlyinclude>'''[[Røkenes i Harstad\|Røkenes Gård]]''' kan skrive sin historie så langt tilbake som til [[folkevandringstida]] (år 400-600). Gården var i brukt i [[vikingtida]] og [[middelalderen]] og skal ha vært [[odel]]sgård i år [[1300]]. Hovedbygningen, er i trønderstil fra [[1750]], [[stabbur]]et noe eldre. Begge bygningene er [[fredet]]. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra [[Trøndelag]], som var her i forbindelse med reparasjoner av [[Trondenes kirke]]. Driftsbygningen ble reist i [[1899]].		{{thumb høyre\|Høyonn på Røkenes.jpg\|Fra innhøsting på gården ca. 1915.\|[[Sør-Troms museum]].}}<onlyinclude>
			'''[[Røkenes i Harstad\|Røkenes Gård]]''' kan skrive sin historie så langt tilbake som til [[folkevandringstida]] (år 400-600). Gården var i brukt i [[vikingtida]] og [[middelalderen]] og skal ha vært [[odel]]sgård i år [[1300]]. Hovedbygningen, er i trønderstil fra [[1750]], [[stabbur]]et noe eldre. Begge bygningene er [[fredet]]. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra [[Trøndelag]], som var her i forbindelse med reparasjoner av [[Trondenes kirke]]. Driftsbygningen ble reist i [[1899]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	I [[1673]] kom Hans Rasmussen Rafn til Røkenes fra Holsbæk på Sjelland. Han giftet seg med Ingeborg Johansdatter, som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: Jacob Parelius Normann (1782-1854), sønnen Christian Fredrik Normann ([[1824]]-[[1905]]). Han hadde ingen barn og overdro sin del av gården i [[1898]] til sin brordatter Kristine, datter av Theodor Normann, Røkenes Nedre og hennes mann Leif Hansen Kulseng ([[1874]]-[[1952]]). Deretter overtok hans etterkommere: Kristian Kulseng ([[1901]]-[[1975]]), Sverre Kulseng (f. [[1943]]) og Kristian Fredrik Kulseng (f. [[1968]]).		I [[1673]] kom Hans Rasmussen Rafn til Røkenes fra Holsbæk på Sjelland. Han giftet seg med Ingeborg Johansdatter, som var gårdens enke. Disse ble opphavet til den slekt som siden har bebodd gården. Av disse kan nevnes: Jacob Parelius Normann (1782-1854), sønnen Christian Fredrik Normann ([[1824]]-[[1905]]). Han hadde ingen barn og overdro sin del av gården i [[1898]] til sin brordatter Kristine, datter av Theodor Normann, Røkenes Nedre og hennes mann Leif Hansen Kulseng ([[1874]]-[[1952]]). Deretter overtok hans etterkommere: Kristian Kulseng ([[1901]]-[[1975]]), Sverre Kulseng (f. [[1943]]) og Kristian Fredrik Kulseng (f. [[1968]]).

Gunnar Reppen på 17. apr. 2019 kl. 13:49

2019-04-17T13:49:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 13:49
Linje 8:		Linje 8:
	Fra gammelt av har gården drevet med [[Jekt\|jekt]]efart og handel av ulikt slag.		Fra gammelt av har gården drevet med [[Jekt\|jekt]]efart og handel av ulikt slag.

	På [[1700-tallet]] fikk gården [[kongelig gjestgiverbevilling]]. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.		På [[1700-tallet]] fikk gården kongelig gjestgiverbevilling. Også i dag har gården bevilling som gjestehus med alle rettigheter.

	Navnet «Røkenes»: Det finnes flere teorier om opphavet til navnet Røkenes. Gjennom tidene har navnet vekslet mellom Røkænes, Røkkænes, Røykianes, Røykanes og Røykjanes. Ca. år [[1400]] kom navnet Røkenes. Men i [[dansketida]] ble det kalt Røgnes. Logisk sett skulle en tro at navnet kom fra ordene røk (eller røys) og nes. Men det finnes ikke noe egentlig nes på gården. Det skal også ha vært et sagn som fortalte at etter [[Svartedauden]] var Røkenes det eneste stedet i bygda hvor det røk fra pipene, og at det var slik gården fikk navnet.		Navnet «Røkenes»: Det finnes flere teorier om opphavet til navnet Røkenes. Gjennom tidene har navnet vekslet mellom Røkænes, Røkkænes, Røykianes, Røykanes og Røykjanes. Ca. år [[1400]] kom navnet Røkenes. Men i [[dansketida]] ble det kalt Røgnes. Logisk sett skulle en tro at navnet kom fra ordene røk (eller røys) og nes. Men det finnes ikke noe egentlig nes på gården. Det skal også ha vært et sagn som fortalte at etter [[Svartedauden]] var Røkenes det eneste stedet i bygda hvor det røk fra pipene, og at det var slik gården fikk navnet.
Linje 19:		Linje 19:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS270583%4059961=on Røkenes] i [[Rygh, Oluf]]: ''Norske Gaardnavne''.		* [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS270583%4059961=on Røkenes] i [[Rygh, Oluf]]: ''Norske Gaardnavne''.
	* [[Kulseng, Bodil]]: ''Røkenes i Trondenes – Skipperleie, handel, gjestgiveri og bondegård'', Illustrert av [[Marit Bockelie]]. [[Hålogaland Historielag]] [[1994]].		* Kulseng, Bodil: ''Røkenes i Trondenes – Skipperleie, handel, gjestgiveri og bondegård'', Illustrert av [[Marit Bockelie]]. [[Hålogaland Historielag]] [[1994]].
	* [[Lysaker, Trygve]]: ''[[Trondenes bygdebok]]''. 1956.		* [[Lysaker, Trygve]]: ''[[Trondenes bygdebok]]''. 1956.

Gunnar Reppen: /* Røkenes Nedre */

2019-04-17T13:47:48Z

Røkenes Nedre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 13:47
Linje 15:		Linje 15:
	I 1848 delte daværende eier Jacob Parelius Normann gården noenlunde likt mellom sønnene Christian Fredrik Normann (1824-1905), som fikk den øvre delen, mens Simon Kildal Normann ([[1822]]-[[1895]]) fikk den nedre delen. Benevnelsene på gårdene ble Øvergården og Nergården.		I 1848 delte daværende eier Jacob Parelius Normann gården noenlunde likt mellom sønnene Christian Fredrik Normann (1824-1905), som fikk den øvre delen, mens Simon Kildal Normann ([[1822]]-[[1895]]) fikk den nedre delen. Benevnelsene på gårdene ble Øvergården og Nergården.

	I 1852 gikk Simon Normann konkurs, og broren Theodor Normann overtok. Simon flyttet da til [[Skjærstad (gård i Harstad)\|Skjærstad]]. En av sønnene til Theodor, Søren Normann, overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde, opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann ([[1863]]-[[1922]]), overtok gården, og etter han kom sønnen [[Terje Normann]] (f. 22. august [[1904]], død 24. januar [[1967]]).		I 1852 gikk Simon Normann konkurs, og broren Theodor Normann overtok. Simon flyttet da til [[Skjærstad (gård i Harstad)\|Skjærstad]]. En av sønnene til Theodor, Søren Normann, overtok Røkenes Nedre i 1895. Da han døde, opphørte handels- og gjestegårdsvirksomheten på Røkenes. Hans sønn, Søren Normann ([[1863]]-[[1922]]), overtok gården, og etter han kom sønnen Terje Normann (f. 22. august [[1904]], død 24. januar [[1967]]).

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Roekenes gard 1.jpg\|Hovedbygningen fra 1750 tjener i dag som restaurant.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Roekenes gard 1.jpg\|Hovedbygningen fra 1750 tjener i dag som restaurant.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Roekenes gard 2.jpg\|Stabburet fra 1750 tjener i 2008 som et av gårdens gjesterom.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}		{{Thumb\|Roekenes gard 2.jpg\|Stabburet fra 1750 tjener i 2008 som et av gårdens gjesterom.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Roekenes gard 3.jpg\|Driftsbygningen fra 1899 tjener i 2008 som restaurant.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}{{~~thumb høyre~~\|Rokenes nedre.jpg\|Hovedbygningen på Nergården, som ble utskilt fra hovedbruket i 1848, ble bygd i 1860.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}		{{Thumb\|Roekenes gard 3.jpg\|Driftsbygningen fra 1899 tjener i 2008 som restaurant.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}{{Thumb\|Rokenes nedre.jpg\|Hovedbygningen på Nergården, som ble utskilt fra hovedbruket i 1848, ble bygd i 1860.\|[[Gunnar Reppen]] 2007.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Høyonn på Røkenes.jpg\|Fra innhøsting på gården ca. 1915.\|[[Sør-Troms museum]].}}<onlyinclude>		{{Thumb\|Høyonn på Røkenes.jpg\|Fra innhøsting på gården ca. 1915.\|[[Sør-Troms museum]].}}<onlyinclude>
	'''[[Røkenes i Harstad\|Røkenes Gård]]''' kan skrive sin historie så langt tilbake som til [[folkevandringstida]] (år 400-600). Gården var i brukt i [[vikingtida]] og [[middelalderen]] og skal ha vært [[odel]]sgård i år [[1300]]. Hovedbygningen, er i trønderstil fra [[1750]], [[stabbur]]et noe eldre. Begge bygningene er [[fredet]]. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra [[Trøndelag]], som var her i forbindelse med reparasjoner av [[Trondenes kirke]]. Driftsbygningen ble reist i [[1899]].		'''[[Røkenes i Harstad\|Røkenes Gård]]''' kan skrive sin historie så langt tilbake som til [[folkevandringstida]] (år 400-600). Gården var i brukt i [[vikingtida]] og [[middelalderen]] og skal ha vært [[odel]]sgård i år [[1300]]. Hovedbygningen, er i trønderstil fra [[1750]], [[stabbur]]et noe eldre. Begge bygningene er [[fredet]]. Hovedbygningen antas å være oppført av Nils Hansen Rafn. Sakkyndige mener at dette arbeidet er utført av kirkebyggere fra [[Trøndelag]], som var her i forbindelse med reparasjoner av [[Trondenes kirke]]. Driftsbygningen ble reist i [[1899]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>