Røros Kobberverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. sep. 2024 kl. 09:00

2024-09-06T09:00:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2024 kl. 09:00
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
	<onlyinclude>'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.		<onlyinclude>'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.
	Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsbrev på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsbrev og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.		Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsbrev på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren [[Hans Olsen Aasen (d. 1673)\|Hans Olsen Aasen]]. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsbrev og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.

	Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].</onlyinclude>		Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].</onlyinclude>

PaulVIF: /* Historie */

2024-05-16T06:19:08Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 06:19
Linje 10:		Linje 10:

	==Historie==		==Historie==
			{{thumb\|Cirkumferens Røros.jpg\|[[Cirkumferens]]en rundt Røros.\|Verdensarven Røros}}
	Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk Kobberverket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en [[cirkumferens]] med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.		Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk Kobberverket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en [[cirkumferens]] med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.

PaulVIF på 15. mai 2024 kl. 21:42

2024-05-15T21:42:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 21:42
Linje 11:		Linje 11:
	==Historie==		==Historie==

	Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk Kobberverket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en cirkumferens med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.		Det kom raskt i gang gruvedrift for å hente ut det verdifulle metallet, og i 1646 fikk Kobberverket omfattende privilegier. De fikk blant annet definert en [[cirkumferens]] med radius på fire gamle mil (45,2 kilometer) med sentrum i [[Gamle Storwartz gruve]] på det opprinnelige funnstedet. Innafor dette området kunne bare verket utnytte mineraler, skog og vassdrag til bergverksdrift. De kunne bruke [[statsallmenning]]ene kostnadsfritt, og de hadde krav på leveranser fra privat skog mot en godtgjørelse. Bøndene ble ilagt plikt til å drive transport og å brenne trekull. Til gjengjeld tilfalt en tiendedel av kobberet kongen.

	I 1646 ble den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva 9 km sørvest for funngruva. Bergstaden Røros vokste etter hvert fram rundt smeltehytta. I alt ble det etablert 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].		I 1646 ble den første [[smeltehytte\|smeltehytta]] bygd ved Hitterelva 9 km sørvest for funngruva. Bergstaden Røros vokste etter hvert fram rundt smeltehytta. I alt ble det etablert 10 smeltehytter innafor cirkumferensen, og to utafor. Selv om malmen er tyngre enn trekull og ved, var volumet som trengtes for å drive [[smelteverk]]et så stort at det ble lettere å transportere malmen enn å sende alt kullet inn til ei sentral [[smeltehytte]].

PaulVIF på 8. des. 2023 kl. 17:45

2023-12-08T17:45:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 17:45
Linje 49:		Linje 49:
	* [[Jacob Pavels Friis]], 1871–1878.		* [[Jacob Pavels Friis]], 1871–1878.
	* Centralkommissionen, 1888–1895.		* Centralkommissionen, 1888–1895.
	* [[Emil Knudsen (~~1856–1944~~)\|Emil Knudsen]], 1895–1897.		* [[Emil Knudsen (1856–1945)\|Emil Knudsen]], 1895–1897.
	* [[Per Larsson (bergverksdirektør)\|Per Larsson]], 1897–1902.		* [[Per Larsson (bergverksdirektør)\|Per Larsson]], 1897–1902.
	* [[Alfred Getz]], 1903–1911.		* [[Alfred Getz]], 1903–1911.

PaulVIF på 8. des. 2023 kl. 11:07

2023-12-08T11:07:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 11:07
Linje 49:		Linje 49:
	* [[Jacob Pavels Friis]], 1871–1878.		* [[Jacob Pavels Friis]], 1871–1878.
	* Centralkommissionen, 1888–1895.		* Centralkommissionen, 1888–1895.
	* [[Emil Knudsen (~~bergverksdirektør~~)\|Emil Knudsen]], 1895–1897.		* [[Emil Knudsen (1856–1944)\|Emil Knudsen]], 1895–1897.
	* [[Per Larsson (bergverksdirektør)\|Per Larsson]], 1897–1902.		* [[Per Larsson (bergverksdirektør)\|Per Larsson]], 1897–1902.
	* [[Alfred Getz]], 1903–1911.		* [[Alfred Getz]], 1903–1911.

Cnyborg på 7. des. 2023 kl. 12:10

2023-12-07T12:10:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Røros kirke 05.JPG\|Røros Kobberverks logo på tårnet til Røros kirke.\|Chris Nyborg\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Røros kirke 05.JPG\|Røros Kobberverks logo på tårnet til Røros kirke.\|Chris Nyborg\|2014}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Slagghaugene på Røros 05.JPG\|Slagghauger på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Slagghaugene på Røros 05.JPG\|Slagghauger på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}
	{{thumb\|Smelthytta på Røros 134.JPG\|Smelthytta på Røros, som nå er museum.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Smelthytta på Røros 134.JPG\|Smelthytta på Røros, som nå er museum.\|Chris Nyborg\|2014}}
	{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre på museet på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre på museet på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
	'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.		<onlyinclude>'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.
	Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsbrev på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsbrev og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.		Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsbrev på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsbrev og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.
	Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].
			Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==

PaulVIF: /* Nordgruvefeltet */

2021-08-03T16:58:59Z

Nordgruvefeltet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 16:58
Linje 70:		Linje 70:

	==Nordgruvefeltet==		==Nordgruvefeltet==
	{{thumb\|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg\|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve.[[Johan Falkberget]] er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken\|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.\|[[Rørosmuseet]]\|1891}}		{{thumb\|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg\|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve. [[Johan Falkberget]] er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken\|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.\|[[Rørosmuseet]]\|1891}}
	På Nordgruvefeltet finner man blant annet Arvedals gruve fra 1657, [[Kongens gruve (Røros)\|Kongens gruve]] fra 1736, [[Rødalen gruve]], [[Christianus Sextus gruve]], [[Muggruven]] og [[Lergruvbakken gruve]]. Sistnevnte var i drift 1973 til 1977 som den siste gruva på Røros.		På Nordgruvefeltet finner man blant annet Arvedals gruve fra 1657, [[Kongens gruve (Røros)\|Kongens gruve]] fra 1736, [[Rødalen gruve]], [[Christianus Sextus gruve]], [[Muggruven]] og [[Lergruvbakken gruve]]. Sistnevnte var i drift 1973 til 1977 som den siste gruva på Røros.

PaulVIF: /* Nordgruvefeltet */

2021-08-03T16:58:43Z

Nordgruvefeltet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 16:58
Linje 70:		Linje 70:

	==Nordgruvefeltet==		==Nordgruvefeltet==
			{{thumb\|Vaskarryss Christianus Sextus.jpg\|Vaskarryss (vaskegutter) og oppsynsmenn ved Christianus Sextus gruve.[[Johan Falkberget]] er nr. fire fra venstre på bakre rekke, hans far [[Mikkel Andreas Pedersen Lillebakken\|Mikkel Lillebakken]] nummer to fra høyre på samme rekke.\|[[Rørosmuseet]]\|1891}}
	På Nordgruvefeltet finner man blant annet Arvedals gruve fra 1657, [[Kongens gruve (Røros)\|Kongens gruve]] fra 1736, [[Rødalen gruve]], [[Christianus Sextus gruve]], [[Muggruven]] og [[Lergruvbakken gruve]]. Sistnevnte var i drift 1973 til 1977 som den siste gruva på Røros.		På Nordgruvefeltet finner man blant annet Arvedals gruve fra 1657, [[Kongens gruve (Røros)\|Kongens gruve]] fra 1736, [[Rødalen gruve]], [[Christianus Sextus gruve]], [[Muggruven]] og [[Lergruvbakken gruve]]. Sistnevnte var i drift 1973 til 1977 som den siste gruva på Røros.

Anne-Sophie Ofrim: /* Direktører */ retter lnk

2019-08-05T08:30:22Z

Direktører: retter lnk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 08:30
Linje 37:		Linje 37:
	* [[Theodorus Bergmann]], 1699–1719.		* [[Theodorus Bergmann]], 1699–1719.
	* [[Hans Bredal]], 1719–1737.		* [[Hans Bredal]], 1719–1737.
	* [[~~Leonhard~~ Christian Borchgrevink]], 1737–1772.		* [[Leonard Christian Borchgrevink (1698–1772)\|Leonard Christian Borchgrevink]], 1737–1772.
	* [[Peder Hiort]], 1772–1789.		* [[Peder Hiort]], 1772–1789.
	* [[Erik Otto Knoph (1764–1818)\|Erik Otto Knoph]] og [[Johan Mølmann Lysholm]], 1789–1812.		* [[Erik Otto Knoph (1764–1818)\|Erik Otto Knoph]] og [[Johan Mølmann Lysholm]], 1789–1812.

Arnei på 29. mar. 2019 kl. 12:29

2019-03-29T12:29:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 12:29
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
	'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.		'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.
	Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk ~~mutingsrett~~ på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk ~~mutingsrett~~ og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.		Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsbrev på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsbrev og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.
	Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].		Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Røros kirke 05.JPG\|Røros Kobberverks logo på tårnet til Røros kirke.\|Chris Nyborg\|2014}}		<onlyinclude>{{thumb\|Røros kirke 05.JPG\|Røros Kobberverks logo på tårnet til Røros kirke.\|Chris Nyborg\|2014}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Slagghaugene på Røros 05.JPG\|Slagghauger på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Slagghaugene på Røros 05.JPG\|Slagghauger på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}
	{{thumb\|Smelthytta på Røros 134.JPG\|Smelthytta på Røros, som nå er museum.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Smelthytta på Røros 134.JPG\|Smelthytta på Røros, som nå er museum.\|Chris Nyborg\|2014}}
	{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre på museet på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}		{{thumb\|Smelthytta på Røros 48.JPG\|Kobberbarre på museet på Røros.\|Chris Nyborg\|2014}}
	{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}		{{thumb\|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg\|[[Tømmerrenne]] ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].\|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]\|1905}}
	'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.		<onlyinclude>'''[[Røros Kobberverk]]''' var et av de største og mest innbringende bergverka i Norge, og var i drift fra 1644 til 1977.
	Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsbrev på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsbrev og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.		Den første gruvedrifta ved [[Røros]] startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsbrev på en malmforekomst i Rauhåmmåren. Det ble etablert et gruveselskap som startet prøvedrift. Drifta ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsbrev og etablerte i 1645 et nytt gruveselskap som ble til Røros Kobberverk. Røros Kobberverk ble noen år senere (1668) slått sammen med selskapet i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for Røros Kobberverk.
	Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].
			Bergstaden og gruveområdene er i dag et [[verdensarven\|verdensarvsted]].</onlyinclude>

	==Historie==		==Historie==