Røros kirke - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 26. nov. 2025 kl. 13:27

2025-11-26T13:27:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2025 kl. 13:27
Linje 44:		Linje 44:
	Direktør [[Peder Hiort]], som er stedt til hvile i [[Peder Hiorts gravkapell]] på kirkegården, var øverste ansvarlige for prosessen. I likhet med alle som studerte på denne tida hadde han eksamen i teologi, og han var også interessert i byggekunst. [[Peter Leonard Neumann]] fra [[Trondheim]] var arkitekt, overstiger [[Henning Floer]] var byggleder og underbyggmester [[Svend Aspaas]] var murmester. Overbyggmester [[Peder Ellingsen (byggmester)\|Peder Ellingsen]] var ansvarlig for trearbeidene, og bergskriver [[Bernt Hartz]] var innkjøps- og lønningsansvarlig. Med unntak av Neumann jobba alle disse til daglig for Kobberverket, og de mottok en ekstra «Discretion», eller bonus, for sitt arbeid med kirken. Ellingsen og Aspaas var for øvrig også ansvarlig for flere andre kirker i [[Trøndelag]] og [[Hedmark]].		Direktør [[Peder Hiort]], som er stedt til hvile i [[Peder Hiorts gravkapell]] på kirkegården, var øverste ansvarlige for prosessen. I likhet med alle som studerte på denne tida hadde han eksamen i teologi, og han var også interessert i byggekunst. [[Peter Leonard Neumann]] fra [[Trondheim]] var arkitekt, overstiger [[Henning Floer]] var byggleder og underbyggmester [[Svend Aspaas]] var murmester. Overbyggmester [[Peder Ellingsen (byggmester)\|Peder Ellingsen]] var ansvarlig for trearbeidene, og bergskriver [[Bernt Hartz]] var innkjøps- og lønningsansvarlig. Med unntak av Neumann jobba alle disse til daglig for Kobberverket, og de mottok en ekstra «Discretion», eller bonus, for sitt arbeid med kirken. Ellingsen og Aspaas var for øvrig også ansvarlig for flere andre kirker i [[Trøndelag]] og [[Hedmark]].

	Kirken ble innvia 15. august 1784, tiende søndag etter Trinitatis. Biskop [[Marcus Frederik Bang]] forretta i vigselsgudstjenesten. Sogneprest [[Jens Abildgaard]] var ved dårlig helse, men deltok i gudstjenesten sammen med sin kapellan [[Lars Finckenhagen]]. Også prestene [[Just Wide Coldevin]] fra [[Byneset prestegjeld\|Byneset]], [[Peder Tønder Feldtmann]] fra [[Støren prestegjeld\|Støren]] og [[Johan Tobias Hersleb]] fra [[Haltdalen prestegjeld\|Haltdalen]] deltok.		Kirken ble innvia 15. august 1784, tiende søndag etter Trinitatis. Biskop [[Marcus Frederik Bang (1711–1789)\|Marcus Frederik Bang]] forretta i vigselsgudstjenesten. Sogneprest [[Jens Abildgaard]] var ved dårlig helse, men deltok i gudstjenesten sammen med sin kapellan [[Lars Finckenhagen]]. Også prestene [[Just Wide Coldevin]] fra [[Byneset prestegjeld\|Byneset]], [[Peder Tønder Feldtmann]] fra [[Støren prestegjeld\|Støren]] og [[Johan Tobias Hersleb]] fra [[Haltdalen prestegjeld\|Haltdalen]] deltok.

	Gamlekirken ble stående til nykirken var ferdig, for så å bli revet. I koret henger et bilde av gamlekirken.		Gamlekirken ble stående til nykirken var ferdig, for så å bli revet. I koret henger et bilde av gamlekirken.

Stigrp: /* Inventar */

2024-12-25T14:46:59Z

Inventar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2024 kl. 14:46
Linje 67:		Linje 67:
	==Inventar==		==Inventar==
	{{thumb\|Roeros kyrkje interioer.jpg\|Skip og kor med altervegg.\|«Rosino»\|2004}}		{{thumb\|Roeros kyrkje interioer.jpg\|Skip og kor med altervegg.\|«Rosino»\|2004}}
	{{thumb\|Røros kirke julaften 2024 1.jpg\|Motiv fra Røros kirke under gudstjenesten julaften ~~2014~~.\|Marius Rud (~~2014~~)}}		{{thumb\|Røros kirke julaften 2024 1.jpg\|Motiv fra Røros kirke under gudstjenesten julaften 2024.\|Marius Rud (2024)}}
	Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man [[Losje (arkitektur)\|kongelosjen]] med riksvåpen og Kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.		Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man [[Losje (arkitektur)\|kongelosjen]] med riksvåpen og Kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.

Stigrp: /* Inventar */ setter inn interiørbilde fra julaften

2024-12-25T14:46:19Z

Inventar: setter inn interiørbilde fra julaften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2024 kl. 14:46
Linje 67:		Linje 67:
	==Inventar==		==Inventar==
	{{thumb\|Roeros kyrkje interioer.jpg\|Skip og kor med altervegg.\|«Rosino»\|2004}}		{{thumb\|Roeros kyrkje interioer.jpg\|Skip og kor med altervegg.\|«Rosino»\|2004}}
			{{thumb\|Røros kirke julaften 2024 1.jpg\|Motiv fra Røros kirke under gudstjenesten julaften 2014.\|Marius Rud (2014)}}
	Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man [[Losje (arkitektur)\|kongelosjen]] med riksvåpen og Kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.		Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man [[Losje (arkitektur)\|kongelosjen]] med riksvåpen og Kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.

Stigrp på 25. des. 2024 kl. 14:43

2024-12-25T14:43:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2024 kl. 14:43
Linje 35:		Linje 35:
	\| diverse =		\| diverse =
	}}		}}
	<onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Røros kirke 106.JPG\|Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.\|Chris Nyborg\|2014}}</includeonly>
	<includeonly>{{thumb\|Røros kirke 106.JPG\|Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.\|Chris Nyborg\|2014}}</includeonly>
	'''[[Røros kirke]]''' står i sentrum av [[Røros]] og er sognekirke for [[Røros sogn]]. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da [[Røros gamle kirke]] fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte ''Bergstadens Ziir'', det vil si [[bergstad]]ens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. </onlyinclude>		'''[[Røros kirke]]''' står i sentrum av [[Røros]] og er sognekirke for [[Røros sogn]]. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da [[Røros gamle kirke]] fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte ''Bergstadens Ziir'', det vil si [[bergstad]]ens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. </onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Rørosboka 5

2024-10-21T11:51:59Z

Robot: Erstatter mal: Rørosboka 5

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 11:51
Linje 126:		Linje 126:

	* «Røros kirke - Bergstadens Ziir» (brosjyre). Utg. Røros menighet / Destination Røros.		* «Røros kirke - Bergstadens Ziir» (brosjyre). Utg. Røros menighet / Destination Røros.
	* {{~~Rørosboka 5~~}}		* ''Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 5''. Utg. Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget. Trondheim. 1974. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051308332}}.
	* Kvikne, And.: ''Røros kirke 1784–1934''. Røros. 1934.		* Kvikne, And.: ''Røros kirke 1784–1934''. Røros. 1934.

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:13:43Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:13
Linje 128:		Linje 128:
	* {{Rørosboka 5}}		* {{Rørosboka 5}}
	* Kvikne, And.: ''Røros kirke 1784–1934''. Røros. 1934.		* Kvikne, And.: ''Røros kirke 1784–1934''. Røros. 1934.
	* {{kartverket\|979637}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:30:26Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:30
Linje 133:		Linje 133:
	[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
	[[Kategori:Åttekanta kirker]]		[[Kategori:Åttekanta kirker]]
	[[~~kategori~~:Steinkirker]]		[[Kategori:Steinkirker]]
	[[Kategori:Valgkirkene]]		[[Kategori:Valgkirkene]]
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]

PaulVIF: /* Historie */

2023-06-11T17:26:45Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2023 kl. 17:26
Linje 51:		Linje 51:
	I 1865 overdro Kobberverket kirken til menigheten. Kirken benyttes til sognets vanlige gudstjenester, og den er også godt egna som konsertlokale. Under [[Vinterfestspillene (Røros)\|Vinterfestspillene]] i mars hvert år er kirken hovedarena.		I 1865 overdro Kobberverket kirken til menigheten. Kirken benyttes til sognets vanlige gudstjenester, og den er også godt egna som konsertlokale. Under [[Vinterfestspillene (Røros)\|Vinterfestspillene]] i mars hvert år er kirken hovedarena.

	Peder Hiorth la i sitt testamente inn et ønske om at kirken ikke skulle endres, og det har da heller ikke skjedd store endringer siden hans tid. Det ble satt inn fire store ovner i 1883; kirken hadde fram til dette ikke hatt noen oppvarming. I 1890 ble det satt inn et nytt orgel på venstre sidegalleri<ref>Kirken er orientert mer eller mindre nord-sør. Det som normalt ville vært nordre sidegalleri er derfor gjerne omtalt som det venstre, sett fra inngangen.</ref>. Under restaureringa 1908–1917 ble det lagt inn strøm og sentralvarme. I dag varmes kirken opp med fjernvarme. Det ble under restaureringa også lagt nederlandske leirfliser på gulvet ved alteret og i korsgangene, der tregulvet var svært nedslitt. I 1959 ble de originale fargene gjeninnført, med blågrå marmorering av treverket i galleriene og alterveggen.		Peder Hiorth la i sitt testamente inn et ønske om at kirken ikke skulle endres, og det har da heller ikke skjedd store endringer siden hans tid. Det ble satt inn fire store ovner i 1883; kirken hadde fram til dette ikke hatt noen oppvarming. I 1890 ble det satt inn et nytt orgel på venstre sidegalleri<ref>Kirken er orientert mer eller mindre nord-sør. Det som normalt ville vært nordre sidegalleri er derfor gjerne omtalt som det venstre, sett fra inngangen.</ref> levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i [[Brandenburg]]. Under restaureringa 1908–1917 ble det lagt inn strøm og sentralvarme. I dag varmes kirken opp med fjernvarme. Det ble under restaureringa også lagt nederlandske leirfliser på gulvet ved alteret og i korsgangene, der tregulvet var svært nedslitt. I 1959 ble de originale fargene gjeninnført, med blågrå marmorering av treverket i galleriene og alterveggen.

	==Kirkebygningen==		==Kirkebygningen==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

2022-11-24T12:37:39Z

Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 12:37
Linje 130:		Linje 130:
	* {{kartverket\|979637}}		* {{kartverket\|979637}}

	~~[[Kategori:Kirker]]~~
	[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1700-tallet]]
	[[Kategori:Åttekanta kirker]]		[[Kategori:Åttekanta kirker]]

PaulVIF på 11. nov. 2022 kl. 16:43

2022-11-11T16:43:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2022 kl. 16:43
Linje 68:		Linje 68:
	==Inventar==		==Inventar==
	{{thumb\|Roeros kyrkje interioer.jpg\|Skip og kor med altervegg.\|«Rosino»\|2004}}		{{thumb\|Roeros kyrkje interioer.jpg\|Skip og kor med altervegg.\|«Rosino»\|2004}}
	Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man kongelosjen med riksvåpen og Kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.		Ved innvielsen var det 1540 sitteplasser i kirken. Antallet har gått litt opp, slik at det nå er omkring 1600 plasser. Ut fra antallet det er plass til er den fortsatt landets femte største kirke. Benkene er utstyrt med dører, og det var opprinnelig manns- og kvinneside (høyre og venstre). Det er galleri på begge sider i tillegg til orgelgalleriet i vest. Det var tidligere en streng rangordning for plassering, med de kondisjonerte forrest, og så allmuen. Også innenfor disse gruppene avgjorde økonomisk og sosial status hvor langt fram man satt. De fattige hadde plass på galleriene, og det ble bygd utvendige trappehus som fører opp til disse. På fronten av orgelgalleriet finner man [[Losje (arkitektur)\|kongelosjen]] med riksvåpen og Kobberverkets våpen. Ved siden av denne losjen er det losjer for [[berghauptmann]]en, [[bergskriver]]en og andre beamter.

	Alterpartiet består av en [[barokk]]fasade som dekker størstedelen av [[kor (arkitektur)\|korets]] bredde. Maleriet over alteret viser «Innstiftelsen av nattverden», og er malt i 1792 av [[Johan Jørgen Lyng]]. Kammerherre [[Peter Frederik Suhm]] bekosta maleriet. Prekestolen er skåret av Peder Ellingsen; som nevnt over var han ansvarlig for trearbeidene i kirken. Den er plassert over alteret, noe man finner i flere kirker i området, samt i [[Kongsberg kirke]]. Plasseringen illustrerer viktigheten av prekenen under gudstjenesten; som prekestolen står over alteret, står prestens ord over nattverden. Denne idéen er henta både fra [[pietisme]] og rasjonalisme. Ellingsen har også skåret ut akantusrankene på alterringen.		Alterpartiet består av en [[barokk]]fasade som dekker størstedelen av [[kor (arkitektur)\|korets]] bredde. Maleriet over alteret viser «Innstiftelsen av nattverden», og er malt i 1792 av [[Johan Jørgen Lyng]]. Kammerherre [[Peter Frederik Suhm]] bekosta maleriet. Prekestolen er skåret av Peder Ellingsen; som nevnt over var han ansvarlig for trearbeidene i kirken. Den er plassert over alteret, noe man finner i flere kirker i området, samt i [[Kongsberg kirke]]. Plasseringen illustrerer viktigheten av prekenen under gudstjenesten; som prekestolen står over alteret, står prestens ord over nattverden. Denne idéen er henta både fra [[pietisme]] og rasjonalisme. Ellingsen har også skåret ut akantusrankene på alterringen.