Rørosbanen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Rørosbanens historie */

2025-07-28T19:14:59Z

Rørosbanens historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2025 kl. 19:14
Linje 13:		Linje 13:
	<small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>]]		<small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>]]

	Rørosbanen fra [[Hamar]] til [[Trondheim]] var Norges første [[stambane]], åpnet for alminnelig ferdsel av kong [[Oscar II]] lørdag [[13. oktober]] [[1877]]. En bane som forbinder to landsdeler kalles en [[stambane]]. Først 32 år senere, i [[1909]], kom den neste stambanen – [[Bergensbanen]], og i [[1921]] sto [[Dovrebanen]] ferdig. Til stambane å være klatrer ikke Rørosbanen så veldig høyt – kun 670 m.o.h. ved Harborg, 17 km nord for [[Røros]]. Den lave fjellovergangen mellom det sønnafjelske og det nordafjelske var nettopp en av begrunnelsene for i [[1870-årene]] å legge banen her, og ikke over [[Dovrefjell]] som ligger på over 1000 m.o.h. Fra 1931 til 1941 ble Rørosbanen ombygd fra smalspor til normalspor. Etter 2. verdenskrig og fram til 1970 bestod Rørosbanens damplokomotiver av typene 18, 21, 24, 26, 27, 30, 31 og 63. Blant togene på denne tiden var Ht. 301/302 Oslo-Trondheim, Pt. 371/372 Hamar-Røros, Pt. 373/374 Hamar-Rena, Pt. 375/376 Hamar-Røros og Pt. 377/378 Hamar-Koppang, Gt. 5291/5292 Hamar-Tynset, Gt. 5293/5294 Hamar-Elverum, Gt. 5297/5298 Elverum-Tynset (til 1956), Gt. 5711/5712 Tynset-Støren, Gt. 5716/5717 Trondheim-Hamar (fra 1956) og Gt. 5721/5722. Mellom 1959 og 1969 ble dampen avløst av motorvogn type 86 og diesellokomotiv type Di3.		Rørosbanen fra [[Hamar]] til [[Trondheim]] var Norges første [[stambane]], åpnet for alminnelig ferdsel av kong [[Oscar II]] lørdag [[13. oktober]] [[1877]]. En bane som forbinder to landsdeler kalles en [[stambane]]. Først 32 år senere, i [[1909]], kom den neste stambanen – [[Bergensbanen]], og i [[1921]] sto [[Dovrebanen]] ferdig. Til stambane å være klatrer ikke Rørosbanen så veldig høyt – kun 670 m.o.h. ved Harborg, 17 km nord for [[Røros]]. Den lave fjellovergangen mellom det sønnafjelske og det nordafjelske var nettopp en av begrunnelsene for i [[1870-årene]] å legge banen her, og ikke over [[Dovrefjell]] som ligger på over 1000 m.o.h. Fra 1931 til 1941 ble Rørosbanen ombygd fra [[Smalsporet jernbane\|smalspor]] til [[Normalsporet jernbane\|normalspor]].

			Etter andre verdenskrig og fram til 1970 bestod Rørosbanens damplokomotiver av typene 18, 21, 24, 26, 27, 30, 31 og 63. Blant togene på denne tiden var Ht. 301/302 Oslo-Trondheim, Pt. 371/372 Hamar-Røros, Pt. 373/374 Hamar-Rena, Pt. 375/376 Hamar-Røros og Pt. 377/378 Hamar-Koppang, Gt. 5291/5292 Hamar-Tynset, Gt. 5293/5294 Hamar-Elverum, Gt. 5297/5298 Elverum-Tynset (til 1956), Gt. 5711/5712 Tynset-Støren, Gt. 5716/5717 Trondheim-Hamar (fra 1956) og Gt. 5721/5722. Mellom 1959 og 1969 ble dampen avløst av motorvogn type 86 og diesellokomotiv type Di3.

	== Stasjonene ==		== Stasjonene ==

PaulVIF: /* Stasjonene */

2024-06-12T05:23:37Z

Stasjonene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2024 kl. 05:23
Linje 16:		Linje 16:

	== Stasjonene ==		== Stasjonene ==
	Arkitekt [[Georg Andreas Bull]] tegnet de første stasjonsbygningene som ble reist fra [[Hamar]] til [[Grundset]], samt enkelte stasjoner lenger nord. [[Andreas Blix]] overtok som arkitekt i [[1873]] og tegnet de fleste andre stasjonene.		Arkitekt [[Georg Andreas Bull]] tegnet de første stasjonsbygningene som ble reist fra [[Hamar]] til [[Grundset]], samt enkelte stasjoner lenger nord. [[Peter Andreas Blix]] overtok som arkitekt i [[1873]] og tegnet de fleste andre stasjonene.

	Stasjonsbygningene ble mange steder bygdas første arkitekttegnede bygning. Med egenartede stilretninger som [[sveitserstil]], [[dragestil]] mv kom de til å påvirke den lokale byggeskikk i mange tiår etterpå. Det fortelles fra [[1890-årene]] at en jernbanearkitekt på reise gjennom [[Gudbrandsdalen]] la merke til et privathus som hadde klare likhetstrekk med en av Rørosbanens stasjonsbygninger. Arkitekten tok kontakt med eieren, og spurte hvilken arkitekt han hadde brukt. Eieren kunne da fortelle at han hadde hørt gjetord om de fine stasjonene på andre siden av fjellet, og dermed tok han seg en tur for å se selv. Han hadde sett nøye på bygningen, og deretter reist hjem og bygd maken.		Stasjonsbygningene ble mange steder bygdas første arkitekttegnede bygning. Med egenartede stilretninger som [[sveitserstil]], [[dragestil]] mv kom de til å påvirke den lokale byggeskikk i mange tiår etterpå. Det fortelles fra [[1890-årene]] at en jernbanearkitekt på reise gjennom [[Gudbrandsdalen]] la merke til et privathus som hadde klare likhetstrekk med en av Rørosbanens stasjonsbygninger. Arkitekten tok kontakt med eieren, og spurte hvilken arkitekt han hadde brukt. Eieren kunne da fortelle at han hadde hørt gjetord om de fine stasjonene på andre siden av fjellet, og dermed tok han seg en tur for å se selv. Han hadde sett nøye på bygningen, og deretter reist hjem og bygd maken.

	Mange av disse stasjonsbygningene står fortsatt; og flere av dem står på Jernbaneverkets verneliste. En av de opprinnelige stasjonene forsvant imidlertid bokstavelig talt en augustdag i [[1940]], og det var ikke på grunn av krigshandlinger, men på grunn av flomvann. Etter mange dagers intenst regnvær var [[Gaula]] blitt så stor at hele Rognes stasjon med stasjonsområde forsvant i elva. Den dag i dag kan man se brukarene etter den gamle brua som forbandt riksveien på sørsida elva med det gamle stasjonsområdet på nordsida. Stasjonen ble flyttet noen hundre meter sørover. Ved samme flom gikk vannstanden ved Hovin så høyt at vannet sto opp til midten av stasjonsbygningens andreetasje.		Mange av disse stasjonsbygningene står fortsatt; og flere av dem står på Jernbaneverkets verneliste. En av de opprinnelige stasjonene forsvant imidlertid bokstavelig talt en augustdag i [[1940]], og det var ikke på grunn av krigshandlinger, men på grunn av flomvann. Etter mange dagers intenst regnvær var [[Gaula]] blitt så stor at hele Rognes stasjon med stasjonsområde forsvant i elva. Den dag i dag kan man se brukarene etter den gamle brua som forbandt riksveien på sørsida elva med det gamle stasjonsområdet på nordsida. Stasjonen ble flyttet noen hundre meter sørover. Ved samme flom gikk vannstanden ved Hovin så høyt at vannet sto opp til midten av stasjonsbygningens andreetasje.


	== Noen av Rørosbanens stasjoner ==		== Noen av Rørosbanens stasjoner ==

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T13:40:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 13:40
Linje 55:		Linje 55:

	== Nyere historie ==		== Nyere historie ==

	Banen er ikke blitt elektrifisert, driften er derfor basert på diesellokomotiver.<br />		Banen er ikke blitt elektrifisert, driften er derfor basert på diesellokomotiver.<br />

	Den tragiske [[Åsta-ulykka]] inntraff på Rørosbanen [[4. januar]] [[2000]], da to tog kolliderte nord for [[Åsta stasjon]]. Nitten mennesker omkom.		Den tragiske [[Åsta-ulykka]] inntraff på Rørosbanen [[4. januar]] [[2000]], da to tog kolliderte nord for [[Åsta stasjon]]. Nitten mennesker omkom.



	==Kilder==		==Kilder==
Linje 70:		Linje 69:
	[[Kategori:Hedmark]]		[[Kategori:Hedmark]]
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]


	{{Samkult}}		{{Samkult}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Hedmark fylke» til «[[Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

2020-01-02T08:55:40Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Hedmark fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:55
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Rørosbanen\| ]]		[[Kategori:Rørosbanen\| ]]
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Hedmark ~~fylke~~]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Hedmark]]
	[[Kategori:Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]


	{{Samkult}}		{{Samkult}}

Steinar Bunæs: /* Noen av Rørosbanens stasjoner */ Lagt inn skriv om bresporanleggets siste etappe.

2019-03-26T19:56:42Z

Noen av Rørosbanens stasjoner: Lagt inn skriv om bresporanleggets siste etappe.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 19:56
Linje 50:		Linje 50:
	Fil:Jmf008923 Gaula v Støren.jpg\|Vakkert overbygg på jernbanebrua over Gaula ved Støren 1876.		Fil:Jmf008923 Gaula v Støren.jpg\|Vakkert overbygg på jernbanebrua over Gaula ved Støren 1876.
	Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg\|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.		Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg\|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.
			Fil:Rørosbanen bredsporanlegg.PNG\|Rørosbanens bredsporanlegg er nesten ferdig i 1941 etter 24 års arbeid.
	Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg\|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.		Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg\|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.
	</gallery>		</gallery>

Thorbrat: /* Rørosbanens historie */

2019-02-21T15:41:52Z

Rørosbanens historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 15:41
Linje 13:		Linje 13:
	<small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>]]		<small>Kilde: Jernbanemuseet.</small>]]

	Rørosbanen fra [[Hamar]] til [[Trondheim]] var Norges første [[stambane]], åpnet for alminnelig ferdsel av kong [[Oscar II]] lørdag [[13. oktober]] [[1877]]. En bane som forbinder to landsdeler kalles en [[stambane]]. Først 32 år senere, i [[1909]], kom den neste stambanen – [[Bergensbanen]], og i [[1921]] sto [[Dovrebanen]] ferdig. Til stambane å være klatrer ikke Rørosbanen så veldig høyt – kun 670 m.o.h. ved Harborg, 17 km nord for [[Røros]]. Den lave fjellovergangen mellom det sønnafjelske og det nordafjelske var nettopp en av begrunnelsene for i [[1870-årene]] å legge banen her, og ikke over [[Dovrefjell]] som ligger på over 1000 m.o.h.		Rørosbanen fra [[Hamar]] til [[Trondheim]] var Norges første [[stambane]], åpnet for alminnelig ferdsel av kong [[Oscar II]] lørdag [[13. oktober]] [[1877]]. En bane som forbinder to landsdeler kalles en [[stambane]]. Først 32 år senere, i [[1909]], kom den neste stambanen – [[Bergensbanen]], og i [[1921]] sto [[Dovrebanen]] ferdig. Til stambane å være klatrer ikke Rørosbanen så veldig høyt – kun 670 m.o.h. ved Harborg, 17 km nord for [[Røros]]. Den lave fjellovergangen mellom det sønnafjelske og det nordafjelske var nettopp en av begrunnelsene for i [[1870-årene]] å legge banen her, og ikke over [[Dovrefjell]] som ligger på over 1000 m.o.h. Fra 1931 til 1941 ble Rørosbanen ombygd fra smalspor til normalspor. Etter 2. verdenskrig og fram til 1970 bestod Rørosbanens damplokomotiver av typene 18, 21, 24, 26, 27, 30, 31 og 63. Blant togene på denne tiden var Ht. 301/302 Oslo-Trondheim, Pt. 371/372 Hamar-Røros, Pt. 373/374 Hamar-Rena, Pt. 375/376 Hamar-Røros og Pt. 377/378 Hamar-Koppang, Gt. 5291/5292 Hamar-Tynset, Gt. 5293/5294 Hamar-Elverum, Gt. 5297/5298 Elverum-Tynset (til 1956), Gt. 5711/5712 Tynset-Støren, Gt. 5716/5717 Trondheim-Hamar (fra 1956) og Gt. 5721/5722. Mellom 1959 og 1969 ble dampen avløst av motorvogn type 86 og diesellokomotiv type Di3.

	== Stasjonene ==		== Stasjonene ==

Olve Utne på 18. des. 2017 kl. 00:06

2017-12-18T00:06:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2017 kl. 00:06
Linje 67:		Linje 67:
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Hedmark fylke]]		[[Kategori:Hedmark fylke]]
	[[Kategori:~~Sør-~~Trøndelag fylke]]		[[Kategori:Trøndelag fylke]]


	{{Samkult}}		{{Samkult}}

Steinar Bunæs: /* Noen av Rørosbanens stasjoner */ Lagt inn foto.

2017-11-11T10:01:51Z

Noen av Rørosbanens stasjoner: Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2017 kl. 10:01
Linje 25:		Linje 25:
	== Noen av Rørosbanens stasjoner ==		== Noen av Rørosbanens stasjoner ==
	{{thumb\|Skinnelægger Fosmoens Kone fribill Rørosb.jpg\|Fribillett "Røros-Jernbanen for "Skinnelægger Fosmoens Kone" fra Ophus til Elverum 1881.\|Olav Mellbye/Norsk Jernbanemuseum}}		{{thumb\|Skinnelægger Fosmoens Kone fribill Rørosb.jpg\|Fribillett "Røros-Jernbanen for "Skinnelægger Fosmoens Kone" fra Ophus til Elverum 1881.\|Olav Mellbye/Norsk Jernbanemuseum}}
			{{thumb\|Støren-Aamotbanen Passerseddel.jpg\|Støren-Aamotbanen. Passerseddel fra 1880-årene med slik påskrift: Benyttes kun ved Stenviken (Steinvik) stasjon. 3dje Distrikt.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
			{{thumb\|Billett Rørosbanen sovevogn.jpg\|Billett for Rørosbanens sovevogn 26.05.1913.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
			{{thumb\|Impregneringsanstalten Løten.jpg\|Togbillett for barn fra Løten til Impregneringsanstalten 05.07.1970.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}

	*[[Støren stasjon\|Støren]]		*[[Støren stasjon\|Støren]]
	*[[Hummelvoll stoppested\|Hummelvoll]]		*[[Hummelvoll stoppested\|Hummelvoll]]
Linje 30:		Linje 34:
	*[[Tynset stasjon\|Tynset]]		*[[Tynset stasjon\|Tynset]]
	*[[Løten stasjon\|Løten]]		*[[Løten stasjon\|Løten]]


	<gallery widths=175 heights=175>		<gallery widths=175 heights=175>
Linje 48:		Linje 53:
	</gallery>		</gallery>

	~~{{thumb\|Impregneringsanstalten Løten.jpg\|Togbillett for barn fra Løten til Impregneringsanstalten 05.07.1970.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}~~
	== Nyere historie ==		== Nyere historie ==
	Banen er ikke blitt elektrifisert, driften er derfor basert på diesellokomotiver.<br />		Banen er ikke blitt elektrifisert, driften er derfor basert på diesellokomotiver.<br />

Steinar Bunæs: Justert fotoplassering.

2017-11-10T13:24:39Z

Justert fotoplassering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 13:24
Linje 25:		Linje 25:
	== Noen av Rørosbanens stasjoner ==		== Noen av Rørosbanens stasjoner ==
	{{thumb\|Skinnelægger Fosmoens Kone fribill Rørosb.jpg\|Fribillett "Røros-Jernbanen for "Skinnelægger Fosmoens Kone" fra Ophus til Elverum 1881.\|Olav Mellbye/Norsk Jernbanemuseum}}		{{thumb\|Skinnelægger Fosmoens Kone fribill Rørosb.jpg\|Fribillett "Røros-Jernbanen for "Skinnelægger Fosmoens Kone" fra Ophus til Elverum 1881.\|Olav Mellbye/Norsk Jernbanemuseum}}
	~~{{thumb\|Impregneringsanstalten Løten.jpg\|Togbillett for barn fra Løten til Impregneringsanstalten 05.07.1970.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}~~
	*[[Støren stasjon\|Støren]]		*[[Støren stasjon\|Støren]]
	*[[Hummelvoll stoppested\|Hummelvoll]]		*[[Hummelvoll stoppested\|Hummelvoll]]
Linje 47:		Linje 46:
	Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg\|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.		Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg\|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.
	Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg\|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.		Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg\|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.

	</gallery>		</gallery>

			{{thumb\|Impregneringsanstalten Løten.jpg\|Togbillett for barn fra Løten til Impregneringsanstalten 05.07.1970.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
	== Nyere historie ==		== Nyere historie ==
	Banen er ikke blitt elektrifisert, driften er derfor basert på diesellokomotiver.<br />		Banen er ikke blitt elektrifisert, driften er derfor basert på diesellokomotiver.<br />

Steinar Bunæs: /* Noen av Rørosbanens stasjoner */ Lagt inn foto.

2017-11-10T13:22:07Z

Noen av Rørosbanens stasjoner: Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 13:22
Linje 24:		Linje 24:

	== Noen av Rørosbanens stasjoner ==		== Noen av Rørosbanens stasjoner ==
			{{thumb\|Skinnelægger Fosmoens Kone fribill Rørosb.jpg\|Fribillett "Røros-Jernbanen for "Skinnelægger Fosmoens Kone" fra Ophus til Elverum 1881.\|Olav Mellbye/Norsk Jernbanemuseum}}
			{{thumb\|Impregneringsanstalten Løten.jpg\|Togbillett for barn fra Løten til Impregneringsanstalten 05.07.1970.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
	*[[Støren stasjon\|Støren]]		*[[Støren stasjon\|Støren]]
	*[[Hummelvoll stoppested\|Hummelvoll]]		*[[Hummelvoll stoppested\|Hummelvoll]]
Linje 30:		Linje 32:
	*[[Løten stasjon\|Løten]]		*[[Løten stasjon\|Løten]]

	<gallery>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Jmf001659.jpg\|Damplokomotiv type I nr. 2 med Hamars stasjonsbygning, toghallen og lokomotivstallen i bakgrunnen 1862.		Fil:Jmf001659.jpg\|Damplokomotiv type I nr. 2 med Hamars stasjonsbygning, toghallen og lokomotivstallen i bakgrunnen 1862.
	Fil:Ilsengs stasjon fra 1862.JPG\|Ilseng stasjon fra 1862 står i dag på Jernbanemuseet, Hamar.		Fil:Ilsengs stasjon fra 1862.JPG\|Ilseng stasjon fra 1862 står i dag på Jernbanemuseet, Hamar.
Linje 45:		Linje 47:
	Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg\|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.		Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg\|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.
	Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg\|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.		Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg\|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.

	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2019 kl. 19:56
Linje 50:		Linje 50:
	Fil:Jmf008923 Gaula v Støren.jpg\|Vakkert overbygg på jernbanebrua over Gaula ved Støren 1876.		Fil:Jmf008923 Gaula v Støren.jpg\|Vakkert overbygg på jernbanebrua over Gaula ved Støren 1876.
	Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg\|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.		Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg\|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.
			Fil:Rørosbanen bredsporanlegg.PNG\|Rørosbanens bredsporanlegg er nesten ferdig i 1941 etter 24 års arbeid.
	Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg\|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.		Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg\|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 13:22
Linje 24:		Linje 24:

	== Noen av Rørosbanens stasjoner ==		== Noen av Rørosbanens stasjoner ==
			{{thumb\|Skinnelægger Fosmoens Kone fribill Rørosb.jpg\|Fribillett "Røros-Jernbanen for "Skinnelægger Fosmoens Kone" fra Ophus til Elverum 1881.\|Olav Mellbye/Norsk Jernbanemuseum}}
			{{thumb\|Impregneringsanstalten Løten.jpg\|Togbillett for barn fra Løten til Impregneringsanstalten 05.07.1970.\|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
	*[[Støren stasjon\|Støren]]		*[[Støren stasjon\|Støren]]
	*[[Hummelvoll stoppested\|Hummelvoll]]		*[[Hummelvoll stoppested\|Hummelvoll]]
Linje 30:		Linje 32:
	*[[Løten stasjon\|Løten]]		*[[Løten stasjon\|Løten]]

	<gallery>		<gallery widths=175 heights=175>
	Fil:Jmf001659.jpg\|Damplokomotiv type I nr. 2 med Hamars stasjonsbygning, toghallen og lokomotivstallen i bakgrunnen 1862.		Fil:Jmf001659.jpg\|Damplokomotiv type I nr. 2 med Hamars stasjonsbygning, toghallen og lokomotivstallen i bakgrunnen 1862.
	Fil:Ilsengs stasjon fra 1862.JPG\|Ilseng stasjon fra 1862 står i dag på Jernbanemuseet, Hamar.		Fil:Ilsengs stasjon fra 1862.JPG\|Ilseng stasjon fra 1862 står i dag på Jernbanemuseet, Hamar.
Linje 45:		Linje 47:
	Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg\|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.		Fil:Jmf014459 Gaula v Reitan.jpg\|Bru over Gaula ved Reitan med lokomotiv type VI på brua 1876.
	Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg\|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.		Fil:10305 Damplokomotiv type XXIIIc nr. 43, pyntet med hakekors, foran åpningstoget på den reparerte Rørosbanen 1941.jpg\|Rørosbanen ble bygd om fra smalspor til normalspor fra 1917 til 1941. Dermed fikk tyskerne æren på åpningsdagen. Merk blendingsskive på hovedlykt.

	</gallery>		</gallery>