Rørstad prestegård - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 20. jun. 2025 kl. 11:33

2025-06-20T11:33:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2025 kl. 11:33
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Sørfold kommune]]		[[Kategori:Sørfold kommune]]
	{{Prestefolk i Nordland}}{{bm}}{{F1}}		{{Prestefolk i Nordland}}{{bm}}{{F1}}
			{{artikkelkoord\|67.5885\|N\|15.22231\|Ø}}

Finnrind: /* Historie */ lenke

2024-11-10T22:30:27Z

Historie: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2024 kl. 22:30
Linje 24:		Linje 24:
	# [[Johannes Rasch (1678–1744)\|Johannes Rasch]]: 1715-1739		# [[Johannes Rasch (1678–1744)\|Johannes Rasch]]: 1715-1739
	# [[Johan Georg Rasch (1715–1757)\|Johan Rasch]]: 1739-1757		# [[Johan Georg Rasch (1715–1757)\|Johan Rasch]]: 1739-1757
	# [[Jonas Pheiff]]: 1758-1761		# [[Jonas Friderich Pheiff (1722–1778)\|Jonas Pheiff]]: 1758-1761
	# [[Erich Werlauff]]: 1761-1774 (den første sogneprest til det nyopprettede Folden prestegjeld fra 1770)		# [[Erich Werlauff]]: 1761-1774 (den første sogneprest til det nyopprettede Folden prestegjeld fra 1770)
	# [[Benjamin Walnum]]: 1774-1785		# [[Benjamin Walnum]]: 1774-1785

Finnrind: lenker

2024-10-30T11:44:42Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 11:44
Linje 22:		Linje 22:
	# [[Anders Andersen Normann]]: 1688-1697		# [[Anders Andersen Normann]]: 1688-1697
	# [[Jakob Kristensen Hersleb]]: 1697-1715		# [[Jakob Kristensen Hersleb]]: 1697-1715
	# [[Johannes Rasch]]: 1715-1739		# [[Johannes Rasch (1678–1744)\|Johannes Rasch]]: 1715-1739
	# [[Johan Georg Rasch (1715–1757)\|Johan Rasch]]: 1739-1757		# [[Johan Georg Rasch (1715–1757)\|Johan Rasch]]: 1739-1757
	# [[Jonas Pheiff]]: 1758-1761		# [[Jonas Pheiff]]: 1758-1761
	# [[Erich Werlauff]]: 1761-1774 (den første sogneprest til det nyopprettede Folden prestegjeld fra 1770)		# [[Erich Werlauff]]: 1761-1774 (den første sogneprest til det nyopprettede Folden prestegjeld fra 1770)
	# [[Benjamin Walnum]]: 1774-1785		# [[Benjamin Walnum]]: 1774-1785
	# [[Johan Jentoft]]: 1785-1802		# [[Johan Rasch Jentoft (1747–1828)\|Johan Rasch Jentoft]]: 1785-1802
	# [[Jens Koch]]: 1802-1832		# [[Jens Koch]]: 1802-1832
	# [[Jørgen Heffermehl]]: 1832-1843		# [[Jørgen Heffermehl]]: 1832-1843

Finnrind: prosjektmal

2024-10-25T16:27:19Z

prosjektmal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 16:27
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
	[[Kategori:Sørfold kommune]]		[[Kategori:Sørfold kommune]]
	{{bm}}{{F1}}		{{Prestefolk i Nordland}}{{bm}}{{F1}}

Finnrind: lenke

2024-10-25T16:26:55Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 16:26
Linje 23:		Linje 23:
	# [[Jakob Kristensen Hersleb]]: 1697-1715		# [[Jakob Kristensen Hersleb]]: 1697-1715
	# [[Johannes Rasch]]: 1715-1739		# [[Johannes Rasch]]: 1715-1739
	# [[Johan Rasch]]: 1739-1757		# [[Johan Georg Rasch (1715–1757)\|Johan Rasch]]: 1739-1757
	# [[Jonas Pheiff]]: 1758-1761		# [[Jonas Pheiff]]: 1758-1761
	# [[Erich Werlauff]]: 1761-1774 (den første sogneprest til det nyopprettede Folden prestegjeld fra 1770)		# [[Erich Werlauff]]: 1761-1774 (den første sogneprest til det nyopprettede Folden prestegjeld fra 1770)

Cnyborg på 16. apr. 2024 kl. 11:53

2024-04-16T11:53:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 11:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}
	'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle [[Rørstad kirke]] fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente [[kapellan]] på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første [[Sogneprest\|sognepresten]] på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Like før 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.</onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude>		'''[[Rørstad prestegård]]''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle [[Rørstad kirke]] fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente [[kapellan]] på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første [[Sogneprest\|sognepresten]] på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Like før 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.</onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude>

	== Navnet ==		== Navnet ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:32:45Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:32
Linje 45:		Linje 45:
	<references />		<references />

	[[~~kategori~~:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Prestegarder]]		[[Kategori:Prestegarder]]
	[[Kategori:Sørfold kommune]]		[[Kategori:Sørfold kommune]]
	{{bm}}{{F1}}		{{bm}}{{F1}}

Finnrind: /* Historie */ typo

2023-09-27T16:04:33Z

Historie: typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2023 kl. 16:04
Linje 14:		Linje 14:

	Ved salget av prestegården i 1906 ble gården splittet opp i mange mindre bruk og husmannsplassene ble solgt til brukerne. Selve hovedgården ble delt i to omtrent like store deler, Søndre og Nordre Rørstad. Nordre Rørstad ble like etter ytterligere oppdelt i tre bruk. Det gamle tunet med mesteparten av bygningene ble stående på Søndre Rørstad, til denne parten fulgte også Prestmåsøya. Videre ble klokkergården Refsnes fradelt og solgt under ett. Botten ble delt i to like deler og solgt til brukerne. Sagfjorden ble delt i fire omtrent like deler, hvorav den ene av disse ble holdt unna av Sørfold kommune som Klokker- og lærergård. Staten ved [[Opplysningsvesenets fond]] holdt unna Rørstad- og Leirpolldalen, som ble fradelt som selvstendig eiendom.<ref name=":0" />{{thumb\|Rørstad Præstegaard og gamle kirke i Sørfallen - no-nb digifoto 20160317 00023 bldsa NGU0357.jpg\|Rørstad prestegård sett fra havet. Gårdstunet står fremdeles slik det gjorde før mange av bygningene ble revet etter 1906. Eier: Riksantikvaren.}}Liste over prester på Rørstad<ref name=":0" />		Ved salget av prestegården i 1906 ble gården splittet opp i mange mindre bruk og husmannsplassene ble solgt til brukerne. Selve hovedgården ble delt i to omtrent like store deler, Søndre og Nordre Rørstad. Nordre Rørstad ble like etter ytterligere oppdelt i tre bruk. Det gamle tunet med mesteparten av bygningene ble stående på Søndre Rørstad, til denne parten fulgte også Prestmåsøya. Videre ble klokkergården Refsnes fradelt og solgt under ett. Botten ble delt i to like deler og solgt til brukerne. Sagfjorden ble delt i fire omtrent like deler, hvorav den ene av disse ble holdt unna av Sørfold kommune som Klokker- og lærergård. Staten ved [[Opplysningsvesenets fond]] holdt unna Rørstad- og Leirpolldalen, som ble fradelt som selvstendig eiendom.<ref name=":0" />{{thumb\|Rørstad Præstegaard og gamle kirke i Sørfallen - no-nb digifoto 20160317 00023 bldsa NGU0357.jpg\|Rørstad prestegård sett fra havet. Gårdstunet står fremdeles slik det gjorde før mange av bygningene ble revet etter 1906. Eier: Riksantikvaren.}}Liste over prester på Rørstad<ref name=":0" />
	# [[Maurits Madsen Rasch]]: n. 1589 (første kjente ~~kappelan~~ på Rørstad)		# [[Maurits Madsen Rasch]]: n. 1589 (første kjente kapellan på Rørstad)
	# [[Kristopher Holch]]: n. 1618		# [[Kristopher Holch]]: n. 1618
	# [[Knud Christensen]]: n. 1625 og 1627		# [[Knud Christensen]]: n. 1625 og 1627
Linje 35:		Linje 35:
	# [[Lars Wormdahl]]: 1881-1888		# [[Lars Wormdahl]]: 1881-1888
	# [[Johan Balke]]: 1888-1895 (den siste sogneprest på Rørstad)		# [[Johan Balke]]: 1888-1895 (den siste sogneprest på Rørstad)
	Prestene fra nr. 1-11 var ~~kappelaner~~ under Salten (Bodø) prestegjeld. Nr. 12-21 var sogneprester i det selvstendige Folden prestegjeld.		Prestene fra nr. 1-11 var kapellaner under Salten (Bodø) prestegjeld. Nr. 12-21 var sogneprester i det selvstendige Folden prestegjeld.

	== Bebyggelsen ==		== Bebyggelsen ==

Vartind1: /* Bebyggelsen */

2020-03-03T18:49:00Z

Bebyggelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 18:49
Linje 38:		Linje 38:

	== Bebyggelsen ==		== Bebyggelsen ==
	Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Prestens åbotshus var dagligstue- og storstuebygningen, skola med loft, en saltbod, matstua, en kjeller, en såkalt "kirkebod", et fjøs, et ildhus og en låve. De tre siste var ~~nyoppført~~ i 1870 og hovedbygningen var satt istand få år før<ref name=":1" />. Almuens åbotshus var portstua med kammer og loft, borgstua (nyoppført i 1865) og en hestestall. Prestens eiendomshus var stabbur, tørkestue, ei smie, en potetkjeller, to naust, en fiskebod, ei mølle og et grisehus<ref name=":1" />.		Bebyggelsen på prestegården stod i en firkant rundt om et tilnærmet lukket inntun. Hovedbygningen på prestegården bestod av en stor sammenbygget vinkelbygning. Vinkelbygningen bestod av dagligstue- og storstuebygningen. På den tredje siden av tunet stod en lang bygning som inneholdt portstue, bryggerhus og den såkalte sameskolen. På den samme siden av tunet stod også den såkalte matstua. Den fjerde siden bestod av en bygning som inneholdt kjøttbu og bryggerhus, med et portrom mellom<ref>Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder''. Utg. Landbruksforl.. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}.</ref>. Prestens åbotshus var dagligstue- og storstuebygningen, skola med loft, en saltbod, matstua, en kjeller, en såkalt "kirkebod", et fjøs, et ildhus og en låve. De tre siste var nylig oppført i 1870 og hovedbygningen var satt istand få år før<ref name=":1" />. Almuens åbotshus var portstua med kammer og loft, borgstua (nyoppført i 1865) og en hestestall. Prestens eiendomshus var stabbur, tørkestue, ei smie, en potetkjeller, to naust, en fiskebod, ei mølle og et grisehus<ref name=":1" />.

	Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i Niels Hansen Slangerups tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":13">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":13" />, men er senere revet.		Bygningene hadde ulik alder, men dagligstuebygningen skal ha vært den eldste og bygd av materialer fra en gammel kirke en gang på 1600-tallet, trolig i Niels Hansen Slangerups tid som prest i Folden (1664-87). Bygningen bestod av dagligstue, kjøkken, rullebod og spiskammers med loft over det hele. Portstua og skolen var taksert som gamle i 1891. Matstua skal også ha vært svært gammel og mulig eldre enn dagligstuebygningen. Storstuebygningen ble bygd tidlig på 1800-tallet og var en stor bygning med storstue, spisestue, kontor, kammers og fordør nede. I andreetasjen var det en sal og fem kammer og over der igjen var det store mørkeloft<ref name=":13">Bugge, Anders: ''Tapte prestegaarde''. Utg. Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring. Oslo. 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507406}}.</ref>. Ved salget skulle bygningene som stod øst-vest følge Nordre Rørstad og ble dermed revet. Dette gjaldt dagligstuebygningen og kjøttbua med bryggerhuset, samt driftsbygningene, som alle ble revet og gjenoppbygd på de nye brukene eller solgt. Storstuebygningen ble stående som hovedbygning på Søndre Rørstad og står fremdeles, det samme gjør den gamle sameskolen. Portstua skulle kunne benyttes av presten og menigheten ved preken i Rørstad kirke<ref name=":13" />, men er senere revet.

Vartind1 på 3. mar. 2020 kl. 14:28

2020-03-03T14:28:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 14:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}		<onlyinclude>{{thumb\|Rørstad prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T413 01 0048.jpg\|Den tidligere prestegården etter salget i 1906. Hovedbygningen t.v. er den gamle storstuebygningen. Den lange bygningen til høyre for hovedbygningen inneholdt blant annet den gamle sameskolen. Dagligstuebygningen som stod i vinkel med storstuebygningen er revet. T.h. sees Rørstad kirke. Eier: Riksantikvaren}}
	'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle [[Rørstad kirke]] fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente [[kapellan]] på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første [[Sogneprest\|sognepresten]] på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. ~~Rundt~~ 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik~~</onlyinclude>~~<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. ~~<onlyinclude>~~Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.</onlyinclude>		'''Rørstad prestegård''' (også kalt '''Folden prestegård''') på [[Rørstad]] i nåværende [[Sørfold kommune]] var prestegård for det gamle [[Folden prestegjeld]] fram til 1906. Prestegården var i sin tid det største gårdsbruket i Folden prestegjeld, men ble forbigått av gårdsbruket ved [[Kjerringøy handelssted]] utover siste halvdel av 1800-tallet. Stedet lå sentralt til ved utløpet av fjorden [[Sørfolda]] og med kortest mulig avstand til fjordbunnene i både [[Nordfolda\|Nord-]] og Sørfolda. Prestegården lå like ved den gamle [[Rørstad kirke]] fra 1761. Før den nåværende kirken har det stått flere kirker på samme sted og trolig har det stått kirke på stedet alt i middelalderen. Den første kjente [[kapellan]] på Rørstad var Maurits Madsen Rasch som kom til gården i 1598. Erich Werlauff ble den første [[Sogneprest\|sognepresten]] på Rørstad i 1770 etter utskillelsen fra Bodø prestegjeld. Like før 1900 flyttet den siste presten fra Rørstad og prestegården ble solgt til private i 1906, etter at det var bygget ny prestegård i Røsvik<ref name=":0">Lind, Asbjørn P.: ''Sørfold bygdebok''. Utg. Sørfold kommune. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009011304031}}.</ref>. Ved salget ble gården splittet opp i en rekke mindre bruk og mesteparten av den gamle bebyggelsen er med årene revet.</onlyinclude><onlyinclude></onlyinclude>

	== Navnet ==		== Navnet ==