Rørvik (Hamarøy gnr. 263) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2024-12-02T15:18:29Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2024 kl. 15:18
Linje 55:		Linje 55:

	==Drap==		==Drap==
	En av de alvorligste forbrytelsene i Tysfjords historie ble utført av Ole Joensen Rørvik i 1780, da han høsten samme år tok livet av sin kone. Fra tingboka får vi vite at Ole og kona, høsten 1780, hadde lagt ut på tur til Ulvsvåg for å selge 3 våger fisk som var stjålet fra ''Helland''<nowiki>. På turen hjemover kom han i kontakt med to andre samer. Etter at det på kvelden ble skjenket brennevin, ble tonen dem imellom ganske amper. Ole Joensen beskyldte blant annet sønnen i det andre reisefølget for å ha hatt upassende omgang med konen hans Siri Paulsdatter, etter at han blant annet skulle ha funnet dem i samme seng ved to anledninger. Disputten endte med at den andre samens sønn slo til Ole med et bjørnespyd. Blødende fra et såret i hodet, sprang Ole Joensen etter kona, og stakk henne med en kniv i brystet slik at hun døde. Etter hendelsen dro Ole tilbake til Ulvsvåg, og fortalte at reisefølgen hadde tatt livet av Siri. Da ~~rettsaken~~ startet opp i 1782 klarte ikke Ole Joensen å vri seg unna sine ugjerninger, selv om han til sitt forsvar hevdet at: ”[å] blive ille slaget og meshandlet av en rival, som hadde cospireret og skjendet hans ekteseng, kunne vel bringe den fredeligste til mord”. 12. april 1782 ble Ole Joensen dømt til døden. Han skulle først svies med ildtang på åstedet for drapet, senere tre ganger på veien til retterstedet. Deretter skulle hans høyre hånd og så hans hode hugges av med øks, og settes på stake. Alle eiendelene skulle deretter tilfalle kongen. Vi vet ikke om dommen noen gang ble fullbyrdet. </nowiki>		En av de alvorligste forbrytelsene i Tysfjords historie ble utført av Ole Joensen Rørvik i 1780, da han høsten samme år tok livet av sin kone. Fra tingboka får vi vite at Ole og kona, høsten 1780, hadde lagt ut på tur til Ulvsvåg for å selge 3 våger fisk som var stjålet fra ''Helland''<nowiki>. På turen hjemover kom han i kontakt med to andre samer. Etter at det på kvelden ble skjenket brennevin, ble tonen dem imellom ganske amper. Ole Joensen beskyldte blant annet sønnen i det andre reisefølget for å ha hatt upassende omgang med konen hans Siri Paulsdatter, etter at han blant annet skulle ha funnet dem i samme seng ved to anledninger. Disputten endte med at den andre samens sønn slo til Ole med et bjørnespyd. Blødende fra et såret i hodet, sprang Ole Joensen etter kona, og stakk henne med en kniv i brystet slik at hun døde. Etter hendelsen dro Ole tilbake til Ulvsvåg, og fortalte at reisefølgen hadde tatt livet av Siri. Da rettssaken startet opp i 1782, klarte ikke Ole Joensen å vri seg unna sine ugjerninger, selv om han til sitt forsvar hevdet at: ”[å] blive ille slaget og meshandlet av en rival, som hadde cospireret og skjendet hans ekteseng, kunne vel bringe den fredeligste til mord”. 12. april 1782 ble Ole Joensen dømt til døden. Han skulle først svies med ildtang på åstedet for drapet, senere tre ganger på veien til retterstedet. Deretter skulle hans høyre hånd og så hans hode hugges av med øks, og settes på stake. Alle eiendelene skulle deretter tilfalle kongen. Vi vet ikke om dommen noen gang ble fullbyrdet. </nowiki>

	==Mot selveie==		==Mot selveie==

Marianne Wiig: just

2024-06-25T08:31:43Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 08:31
Linje 82:		Linje 82:
	* [[Rørvik (Hamarøy gnr. 263/2)]]		* [[Rørvik (Hamarøy gnr. 263/2)]]
	* [[Rørvik (Hamarøy gnr. 263/3)]]		* [[Rørvik (Hamarøy gnr. 263/3)]]

	~~= SLUTTNOTER: =~~

	~~= Fotnoter =~~
	~~<references />~~
	~~{{Tysfjord gård og slekt}}~~

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
Linje 93:		Linje 87:
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			{{Tysfjord gård og slekt}}
			{{artikkelkoord\|68.135444\|N\|16.1141553\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{artikkelkoord\|68.135444\|N\|16.1141553\|Ø}}~~

Siri Iversen: -

2024-06-13T11:29:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:29
Linje 30:		Linje 30:
	Til den tradisjonsrike Rørvikgården knytter det seg flere sagn. Den ene av de mytiske karakterene som skal vandre på gården går under navnet ''Pimpar’n''. Fastboende'' ''forteller; at en nabo, en oktoberkveld i 1927, skal ha sett en mann komme gående over marka. Usikker på hvem den fremmede var, fulgte han etter ham i måneskinnet. På 150 meters avstand skal den ukjente ha kastet armene bakover, og kastet seg ned, tilsynelatende utenfor en hall. Dagen etter gikk han ut for å se nøyere etter, og fant da ingen knaus, men et rektangulært hull i marka. Han skal senere ha blitt fortalt at dette var grava til ''Pimpar’n'', en mann begravd utenfor signet jord. I dag går plassen under navnet Pimparjorda.'' ''Det blir også fortalt at en skapning skal gå igjen oppe ved hyttene i Båtstøvannet. Ved fullmåne skal det være mulig å få nærkontakt med ei ''blå dame''. Lokalt blir det antatt at fenomenet henger sammen med et fosterdrap begått i Tykkeskogen, og at hun fulgte med på lasset da en av hyttene ble flyttet opp til Båtstøvannet.		Til den tradisjonsrike Rørvikgården knytter det seg flere sagn. Den ene av de mytiske karakterene som skal vandre på gården går under navnet ''Pimpar’n''. Fastboende'' ''forteller; at en nabo, en oktoberkveld i 1927, skal ha sett en mann komme gående over marka. Usikker på hvem den fremmede var, fulgte han etter ham i måneskinnet. På 150 meters avstand skal den ukjente ha kastet armene bakover, og kastet seg ned, tilsynelatende utenfor en hall. Dagen etter gikk han ut for å se nøyere etter, og fant da ingen knaus, men et rektangulært hull i marka. Han skal senere ha blitt fortalt at dette var grava til ''Pimpar’n'', en mann begravd utenfor signet jord. I dag går plassen under navnet Pimparjorda.'' ''Det blir også fortalt at en skapning skal gå igjen oppe ved hyttene i Båtstøvannet. Ved fullmåne skal det være mulig å få nærkontakt med ei ''blå dame''. Lokalt blir det antatt at fenomenet henger sammen med et fosterdrap begått i Tykkeskogen, og at hun fulgte med på lasset da en av hyttene ble flyttet opp til Båtstøvannet.

	===Rørvik i de eldste tider ===		==Rørvik i de eldste tider ==
	Gården Rørvik er ei gammel finnerydning med tradisjoner langt tilbake i vår historie. Plassen ble første gang nevnt i kildene i 1559, da Erik Siulson og Erik Larsson ble oppført som betalere av den svenske finne-skatten. Ved inngangen til 1600-tallet var gården fremdeles bosatt av samiske bøn-der. Mellom 1607 og 1634 går navnene Lasse Thomassen, Gregers Andersen og Joen, Christen og Per Røeruigenn igjen i skattelistene. Det er likevel først ved matrikuleringa av Tysfjordgårdene i 1667 at vi finner den første fullstendige beskrivelsen av plassen. Matrikkelen navn-gir finnerydningen som ''Røruig med Nefferuig''. Dette forteller oss at jorda i ''Nevervik'' i de siste tider var underlagt samene i ''Rørvik'', som trolig benyttet denne som tilleggsjord. Plassen var bebodd av Poul Nielsen, Niels Ollesen, Aren Pedersen, enka Ellj og deres familier. Om gårdsdrifta ble det notert at det kunne såes 3 ½ tønne korn, og at antallet husdyr normalt lå på 12 kyr, 3 kalver og 18 sauer. Om antallet kyr er korrekt, forteller det oss at ''Rørvik'','' ''i 1667,'' ''hadde en av de største besetningene i Tysfjord. Gården hadde i tillegg brensel til hushold, og ble derfor taksert til 1 ½ våg.		Gården Rørvik er ei gammel finnerydning med tradisjoner langt tilbake i vår historie. Plassen ble første gang nevnt i kildene i 1559, da Erik Siulson og Erik Larsson ble oppført som betalere av den svenske finne-skatten. Ved inngangen til 1600-tallet var gården fremdeles bosatt av samiske bøn-der. Mellom 1607 og 1634 går navnene Lasse Thomassen, Gregers Andersen og Joen, Christen og Per Røeruigenn igjen i skattelistene. Det er likevel først ved matrikuleringa av Tysfjordgårdene i 1667 at vi finner den første fullstendige beskrivelsen av plassen. Matrikkelen navn-gir finnerydningen som ''Røruig med Nefferuig''. Dette forteller oss at jorda i ''Nevervik'' i de siste tider var underlagt samene i ''Rørvik'', som trolig benyttet denne som tilleggsjord. Plassen var bebodd av Poul Nielsen, Niels Ollesen, Aren Pedersen, enka Ellj og deres familier. Om gårdsdrifta ble det notert at det kunne såes 3 ½ tønne korn, og at antallet husdyr normalt lå på 12 kyr, 3 kalver og 18 sauer. Om antallet kyr er korrekt, forteller det oss at ''Rørvik'','' ''i 1667,'' ''hadde en av de største besetningene i Tysfjord. Gården hadde i tillegg brensel til hushold, og ble derfor taksert til 1 ½ våg.

Siri Iversen: -

2024-06-13T11:28:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
Linje 64:		Linje 63:

	==Andre bruksdelinger==		==Andre bruksdelinger==
	Bnr. 4 ''Bjørklund'' ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,22 mark i skyld, 1. september 1910. Eier av bruket var Rikard Nilsen f. 1876, som var gift med Ragna Levionsen f. 1889. Folketellinga for 1910 oppgir at de to livnærte seg av gårdbruk og fiske, hvor han hadde hovedvirket på havet, mens hun tok seg av husdyrene. Ragna og Rikard fikk barna Rønnaug Nelly f. 1911, Solveig Agnethe f. 1913, Charles Møller f. 1915, Arvid f. 1917, Laila Johanne Karoline f. 1919 og Roar f. 1921. Siden 1991 har Unni Gulliksen i Oslo vært eier av den 0,20 mark store eiendommen i ''Rørvik''.		*Bnr. 4 ''Bjørklund'' ble skilt ut fra bnr. 2, med 0,22 mark i skyld, 1. september 1910. Eier av bruket var Rikard Nilsen f. 1876, som var gift med Ragna Levionsen f. 1889. Folketellinga for 1910 oppgir at de to livnærte seg av gårdbruk og fiske, hvor han hadde hovedvirket på havet, mens hun tok seg av husdyrene. Ragna og Rikard fikk barna Rønnaug Nelly f. 1911, Solveig Agnethe f. 1913, Charles Møller f. 1915, Arvid f. 1917, Laila Johanne Karoline f. 1919 og Roar f. 1921. Siden 1991 har Unni Gulliksen i Oslo vært eier av den 0,20 mark store eiendommen i ''Rørvik''.

	Bnr. 5 ''Solstad ''ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,29 mark i skyld, 15. september 1911. Fiskerbøndene Magnus Pettersen f. 1859, og kona Sara Hansen 1866, som hadde drevet husmannsplassen siden århundreskiftet, mottok skjøtet på eiendommen i 1931. Magnus fikk aldri oppleve overtakelsen av skjøtet ettersom han gikk bort bare en måned før gjennomføringen av salget. Hans Kristensen solgte 5. august, bruket til Sara for 200,- kr. Som enke valgte hun å selge eiendommen. 19. desember 1931 ble den kjøpt av Harald Kristensen for 2100,- kr. Harald satt som eier av eiendommen gjennom 1950-tallet. I 2009 var hans arvinger oppført på skjøtet.		*Bnr. 5 ''Solstad ''ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,29 mark i skyld, 15. september 1911. Fiskerbøndene Magnus Pettersen f. 1859, og kona Sara Hansen 1866, som hadde drevet husmannsplassen siden århundreskiftet, mottok skjøtet på eiendommen i 1931. Magnus fikk aldri oppleve overtakelsen av skjøtet ettersom han gikk bort bare en måned før gjennomføringen av salget. Hans Kristensen solgte 5. august, bruket til Sara for 200,- kr. Som enke valgte hun å selge eiendommen. 19. desember 1931 ble den kjøpt av Harald Kristensen for 2100,- kr. Harald satt som eier av eiendommen gjennom 1950-tallet. I 2009 var hans arvinger oppført på skjøtet.

	Bnr. 6 ''Skogen ''ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,40 mark i skyld, 17. november 1931. Etter skjøtet av 5. desember 1934 ble eiendommen overført fra Hans til Harald Kristensen for 150,- kr. Siden 1989 har Ranheid Langnes på Mørkved vært eier av den nå 0,39 mark store eiendommen i ''Rørvik''.		*Bnr. 6 ''Skogen ''ble skilt ut fra bnr. 1, med 0,40 mark i skyld, 17. november 1931. Etter skjøtet av 5. desember 1934 ble eiendommen overført fra Hans til Harald Kristensen for 150,- kr. Siden 1989 har Ranheid Langnes på Mørkved vært eier av den nå 0,39 mark store eiendommen i ''Rørvik''.

	Bnr. 7 ''Rolfsholm'' ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,02 mark i skyld, 9. oktober 1933. 29. november samme år solgte Richard Bjørklund eiendommen til Rolf Åsebøstøl for 250,- kr. Han er også oppført som eier av bnr. 7 i matrikkelutkastet for 1950. Siden 1976 har Rolf A. Aasebøstøl i Grubhei sittet med skjøtet på ''Rolfsholm''.		*Bnr. 7 ''Rolfsholm'' ble skilt ut fra bnr. 4, med 0,02 mark i skyld, 9. oktober 1933. 29. november samme år solgte Richard Bjørklund eiendommen til Rolf Åsebøstøl for 250,- kr. Han er også oppført som eier av bnr. 7 i matrikkelutkastet for 1950. Siden 1976 har Rolf A. Aasebøstøl i Grubhei sittet med skjøtet på ''Rolfsholm''.

	Bnr. 8 ''Nesle ''ble skilt ut fra bnr. 3, med 0,02 mark i skyld, 25. januar 1933. Etter skylddelinga ble Charles Smith eier av ''Nesle''. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir Charles som eier, mens matrikkelen for 2009 forteller at Anton Olsens arvinger er de rettmessige innehaverne av skjøtet til bnr. 8 ''Nesle ''i ''Rørvik''.		*Bnr. 8 ''Nesle ''ble skilt ut fra bnr. 3, med 0,02 mark i skyld, 25. januar 1933. Etter skylddelinga ble Charles Smith eier av ''Nesle''. Matrikkelutkastet for 1950 oppgir Charles som eier, mens matrikkelen for 2009 forteller at Anton Olsens arvinger er de rettmessige innehaverne av skjøtet til bnr. 8 ''Nesle ''i ''Rørvik''.

	==Nyere delinger==		==Nyere delinger==

Siri Iversen: -

2024-06-13T11:27:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:27
Linje 62:		Linje 62:

	Matrikkelutkastet for 1802 forteller at ''Rørvig ''hadde 3 oppsittere. Her blir det opplyst at den ene parten av gården siden 1795 var solgt tre ganger, siste gang for 100 riksdaler. Ettersom eiendommene kunne skimte med fordelaktig kornavling, fedrift og brensel til husbruk, ble ''Rørvik ''satt til en maksimumsverdi av 125 riks-daler. Forhandlingsprotokollen for matrikkelutkastet i 1818 gir en av periodens mest detaljrike skildringer av gårdsdrifta. Jorda ble drevet av selveier Hans Christensen og oppsitterne Peder Christophersen og Ole Nielsen. ''Rørvig ''hadde en utsæd på 1 tønne rug og 3 tønner bygg, som ga 3 og 3 ½ fold. Av husdyr finner vi på gården 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 46 småfe. Kvaliteten på jordbunnen varierte mye, men ble som helhet betraktet som god og fruktbar. Gårdens utmark var velegnet til husdyrbeite. Her kunne en også finne alt nødvendig brensel til oppvarming, og noe tømmer til husreparasjoner. Utmarka ble ellers nyttet til småviltjakt og til bær-sanking i høstsesongen. Fisk var også en ressurs man hadde god tilgang til i ''Rørvik''. Her kunne en både fiske i vannene i utmarka og i fjorden for å skaffe mat på bordet. På bakgrunn av gårdens beskaffen-heter ble den gitt proporsjonstallet 13, noe som rangerte den blant de beste gårds-brukene i Tysfjord.		Matrikkelutkastet for 1802 forteller at ''Rørvig ''hadde 3 oppsittere. Her blir det opplyst at den ene parten av gården siden 1795 var solgt tre ganger, siste gang for 100 riksdaler. Ettersom eiendommene kunne skimte med fordelaktig kornavling, fedrift og brensel til husbruk, ble ''Rørvik ''satt til en maksimumsverdi av 125 riks-daler. Forhandlingsprotokollen for matrikkelutkastet i 1818 gir en av periodens mest detaljrike skildringer av gårdsdrifta. Jorda ble drevet av selveier Hans Christensen og oppsitterne Peder Christophersen og Ole Nielsen. ''Rørvig ''hadde en utsæd på 1 tønne rug og 3 tønner bygg, som ga 3 og 3 ½ fold. Av husdyr finner vi på gården 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 46 småfe. Kvaliteten på jordbunnen varierte mye, men ble som helhet betraktet som god og fruktbar. Gårdens utmark var velegnet til husdyrbeite. Her kunne en også finne alt nødvendig brensel til oppvarming, og noe tømmer til husreparasjoner. Utmarka ble ellers nyttet til småviltjakt og til bær-sanking i høstsesongen. Fisk var også en ressurs man hadde god tilgang til i ''Rørvik''. Her kunne en både fiske i vannene i utmarka og i fjorden for å skaffe mat på bordet. På bakgrunn av gårdens beskaffen-heter ble den gitt proporsjonstallet 13, noe som rangerte den blant de beste gårds-brukene i Tysfjord.

	~~= '''RØRVIK''' =~~
	* Gnr. 263 Bnr. 3
	* med 1,68 mark i skyld
	* Matr.nr. 144 L.nr. 238
	* med 2 ort og 6 skilling i skyld
	* Gammel skyld 15 mark

	Historia til lnr. 238 ''Rørvik ''strekker seg tilbake til 1600-tallet, da eiendommen sammen med lnr. 237, ble skilt ut fra hovedbruket. Ettersom det mangler en detaljert oversikt over bruken av jorda er det vanskelig å plassere de forskjellige leilendingene og husmennene på de ulike brukene. Vi må derfor fram til slutten av 1700-tallet før vi med sikkerhet kan navngi dem.

	Forhandlingsprotokollen, etter lov om matrikulering av 17. august 1818, oppgir at Ole Nielsen var oppsitter på lnr. 238, som én av tre brukere i ''Rørvik''. Ole f. 1790, var sønn av Nils Winther Jakobsen på Forså, og nevø av Iver Hansen i ''Rørvik''. I 1813 giftet han seg med Johanna Edisdatter fra Nordkil. I den første tida etter ekteskapsinngåelsen var paret bosatt på hjemgården i Forså. Her kom sønnene Elias f. 1814, og Nils f. 1816, til verden. Etter at Ole, den 8. september 1818 mottok fogd Juels bygsel på 15 mark i ''Rørvik'', bosatte familien seg her. Etter å at Ole og Johanna etablerte seg som gårdbrukere kom barna Jakob f. 1819, Andreas f. 1822, Elisabeth f. 1825, Ole Johan f. 1829, Peder Winther f. 1831 og Sofie f. 1834.


	Ole Nielsen og Johanna Edisdatter drev lnr. 238 fram til 1847, da Ole gikk bort under tragiske omstendigheter. Året etter farens bortgang giftet Elisabeth Olsdatter seg med Hans Martin Klausen fra Forså. I løpet av de neste tjue årene vokste antallet familiemedlemmer i jevnt tempo. I løpet av denne perioden ble Elisabeth og Hans Martin foreldre til; Laurits Kristian f. 1848, Anna Peroline f. 1851, Klaus Martin f. 1854, Hansine Eline f. 1856, Lusie Bergithe f. 1860, Josephine f. 1865 og Nikolai Engelbert f. 1868. I løpet av de første årene i ''Rørvik ''mottok Hans Klausen skjøte på den 2 ort og 6 skilling store eiendommen. Mangelen på av tinglyst skjøte gjør det likevel vanskelig å gi en nøyaktig tidfesting.

	Herredsbeskrivelsen over Lødingen fra 1863 oppgir at lnr. 238 ''Rørvik'', hvor Hans Klausen var selveier og bruker, besto av 17 mål dyrket åker og eng. Jorda ble brukt til blant annet å så 5/8 tønne korn og 4 tønner poteter, som ga 6 fold. Av husdyr hadde familien 1 hest, 3 kyr og 6 sauer. Herredsbeskrivelsen opplyser ellers at skogen i ''Rørvik ''var taksert til 20 spesidaler, men at man ikke kunne oppdrive andre herligheter. Ved folketellinga i 1865 ble det opplyst at Hans Klausen og Elisabeth Olsdatter, som nå begge var i 40-årene, fremdeles drev lnr. 238 som selveiende gårdbrukere. I tillegg til jordbruk og husdyrhold, skaffet familien tilskudd til matforrådet og økonomien gjennom at Hans Martin arbeidet som fisker. I 1865 huset familien Pernille Kristensdatter, ei enke i 60-årene, som tjenestegjorde som spinner. Husdyrholdet og korn- og potetproduksjonen var tilnærmet lik tallene for 1863. Nå holdt man 1 hest, 4 kyr og 10 sauer, mens det ble sådd ¾ tønne bygg og 4 tønner poteter.

	~~==1870-tallet==~~
	Over de neste ti årene fortsatte livet i ''Rørvik ''på samme vis som tidligere. Etter hvert som barna ble eldre begynte de, som naturlig var, å hjelpe foreldrene med gårdsdrift og fiske. I 1874 gikk Elisabeth Olsdatter bort, og Hans Martin Klausen ble sittende igjen som enkemann. Heretter fikk barna mer ansvar i og rundt barndoms-hjemmet. Dette finner vi blant annet beskrevet i folketellinga for 1875, hvor Hans Martin ble oppført med ei husdyr-beholdning på 1 hest, 3 kyr, 10 sauer og 1 gris. Som tidligere ble det sådd ¾ tønne bygg, mens potetdyrkinga var redusert til 3 tønner. Siden 1865 hadde det dukket opp to nye husstander på gården. Innerstene Lars Pedersen og Inger Hartvigsdatter, de forhenværende brukerne av lnr. 237, var bosatt under lnr. 238 sammen med deres ugifte pleiedatter Sofie Pedersdatter. Folketellinga opplyser at familien livnærte seg av å utruste fiskere, men de holdt også 1 ku, 4 sauer, og satte 1 tønne potet i åkeren. Den tredje husstanden i 1875 besto av Peder Hansen f. 1826, tjenestejenta Jonette Jensdatter f. 1830, de to losjerende fiskerne Syvert Syvertsen f. 1838, og Nils Andreas Nilsen f. 1843, samt Peder Hansens pleiesønn Hans Korneliusen f. 1864. Peder Hansen, som var i starten av 50-årene, var fremdeles ungkar. I ''Rørvik ''livnærte han seg som tømmermann og husmann uten jord. Rundt huset hadde han gående 6 sauer, mens han satte ½ tønne poteter på en åkerlapp tilhørende Hans Klausen.

	~~==Fram mot århundreskiftet==~~
	Fra 1877 til 1880 gjennomgikk gnr. 263 ''Rørvik ''ei større utskifting av eiendommene Her ble husene tilhørende bnr. 2 og 3 flyttet bort fra det gamle fellestunet. Utskiftningforretningen forteller at våningsbygningen ble demontert av Hans Klausen i løpet av seks dager, flyttet til den dagens lokalisering i løpet av tre dager, og satt opp igjen på 36 dager. Deretter måtte også fjøset, høylåven, kornlåven, vedskuret, kjelleren og sjåen nede ved sjøen flyttes i tur og orden. Flyttearbeidets totale kostnader kom på 232 kr og 40 øre.

	Etter utskiftinga av eiendommen solgte Hans Martin Klausen lnr. 238 ''Rørvik ''til Nils Amundsen, 22. mai 1880. For skjøtet måtte Nils betale 1100,- kr og et årlig kår på 100,- kr. Nils Amundsen ble sittende som eier av bnr. 3 fram mot 1900.

	~~==1900-tallet==~~
	Folketellinga for 1900 beretter at bnr. 3 ''Rørvik ''var bebodd og drevet av Ole Jakobsen f. 1856 og kona Ingeborg Rafaelsen f. 1853. Paret, som opprinnelig kom fra Selje og Meløy, var ved innflyttinga på gården allerede foreldre til barna; Jacob f. 1885, Rafael f. 1886, Inga Marie Lund f. 1888, Olaf f. 1892, Anton Martin f. 1893, Anna Marie Jenny f. 1895 og Ingeborg f. 1898. Folketellinga for 1900 opplyser at familien livnærte seg som selveiende gårdbrukere og fiskere. På gården holdt de både storfe og småfe, og åkrene ble benyttet til korn- og potetproduksjon. I 1900 var fremdeles tidligere bruker og eier, Hans Klausen, bosatt hos familien.

	Selv om folketellinga for 1900 oppgir at Ole Jakobsen var selveier i ''Rørvik'', oppgir pantebøkene at trans-aksjonen først ble gjennomført 29. august 1904. Ole kjøpte da bnr. 3 ''Rørvik ''fra Nils Amundsen for 1400,- kr. Gjennom det 20. århundret skulle eiendommen komme til å gå i arv blant hans etterfølgere.

	I folketellinga for 1910 var Ole, Ingeborg og fire av barna bosatt på gården, hvor de hovedsakelig livnærte seg av gård-bruket og fiske. Sønnene Olaf og Anton hadde fiske som hovedsyssel, mens døtrene Anna og Ingeborg hjalp til i hjemmet og med fjøsstellet.

	~~==Generasjonsskifte ==~~
	28. april 1925 overdro Ole Jakobsen skjøtet på bnr. 3 ''Rørvik ''til sønnen Anton Olsen for 4000,-. Over de påfølgende tiårene fortsatte Anton arbeidet faren hadde påbegynt, med å sette ''Rørvik ''i best mulig stand. Steingjerdene rundt innmarka ble opprustet, innmarka ble dyrka, og verktøy, maskiner og bygningsmassen ble ved-likeholdt. Som en del av denne møysommelighetskulturen ble alt tatt vare på og gjenbrukt om mulig. Ved selvsyn kan man i dag se hvordan bl.a. ødelagte blikkbøtter ble klipt til og banket ut til å lappe hull i bordkledningen. Det blir også fortalt at man ved slakting pleide å hekte av døra på den ene sjåen, for å bruke den som slakte-benk.

	I 1931 giftet Anton Olsen Rørvik seg med Jenny Marie Isaksen f. 1908, fra Lyngen i Troms. Over de neste årene ble de foreldre til Sonja Irene f. 1931, Herleif Agnar f. 1933, Valther Eilif Halstein f. 1934 og Ronald Gjermund Antony f. 1935.

	~~==Bruksdelinger==~~
	I løpet av Anton Olsen tid i ''Rørvik ''gjennomgikk bnr. 3 tre skylddelingsforretninger. Eiendommen ble første gang delt 25. januar 1933, da bnr. 8 ''Nesle ''ble skilt ut med 0,02 mark i skyld. 18. oktober 1952 ble bnr. 9 ''Bergslund ''skilt ut med 0,01 mark i skyld, mens bnr. 10 ''Åsheim ''ble skilt ut med 0,01 mark i skyld den 2. november 1953.

	~~==Krigsårene==~~
	2. verdenskrig satte sine spor i Tysfjord, også på familiene bosatt i ''Rørvik''. Et av de mest påtrengende aspektene ved krigen var at okkupasjonsmakten innlosjerte soldater rundt omkring på gårdene i fjorden. ''Herleif Rørvik ''forteller at soldatenes framferd kunne variere. Familien huset blant to tyskere som i det sivile selv var gårdbrukere. Her fikk familien mye hjelp ettersom de så på hverandre som kolleger. Bortsett fra soldatene merket man ikke til krigens gang i det daglige. Med 3-4 kyr og korn- og potetdyrking kunne Anton og Jenny sette mat på bordet til barna, med byggmelsgrøt som en gjenganger. Både før og etter krigen gikk barna på skole i ''Rørvik''. Hit kom barn fra Storvika, Kjær, Langåsen og Akkasokka for å tilbringe tre uker på skolebenken. Etter ukene med skolegang ventet så tre uker fri. Disse ble i stor grad brukt til å hjelpe foreldrene med gårdsdrifta.

	Etter hvert som krigen begynte å nærme seg sluttfasen, ble forholdene i Tysfjord så spente at Anton og Jenny bestemte seg for å rømme med ungene over til Sverige over Hellmofjellene. Selv om det var utplassert tyske vaktposter i Hellmofjorden og i Grunnfjorden, var det atskillig lettere for en norsk familie å flykte enn for russiske krigsfanger. Etter å ha krysset grensen reiste familien sørover med tog til Stockholm, før veien gikk mot Dalerne. Etter å ha tilbrakt et halvt år på legd hos en svensk familie, vendte Anton, Jenny og ungene hjem igjen. Etter hjemkomsten fortsatte livet som før. Den viktigste forskjellen var at tilgangen på varer var begrenset gjennom den statlige rasjoneringordningen.

	~~==Den nyeste tid==~~
	Anton Olsen ble sittende som eier av bnr. 3 ''Rørvik ''fram til starten av 1970-tallet. Etter å ha tilbrakt store deler av 1960-tallet i utenriksfarten, vendte ''Herleif Rørvik ''tilbake til hjemgården, og overtok skjøtet på bruket i 1974. Etter denne tid satte han i gang med hus- og hyttebygging. Selv om drifta av gården ble gradvis nedtrappet, ble bygningsmassen og inventaret ivaretatt. I løpet av 1980-tallet fattet kommunen, med ordfører Leif K. Klæboe i spissen, interesse for å bevare gården for ettertid. Bnr. 3 ''Rørvik ''framsto nå som en av de best bevarte fiskebondegårdene av sitt slag. I 1987 rapporterte fylkeskonservatoren at Rørvikgården hadde meget stor bevarings- og antikvarisk verdi. Siden den gang har arbeidet med å vedlikeholde bygningene gradvis tiltatt.

	~~I 2009 var Herleif Agnar Rørvik eier av det 1,59 mark store gnr. 263, bnr. 3 ''Rørvik''.~~

	==Andre bruksdelinger==		==Andre bruksdelinger==

Siri Iversen: -

2024-06-13T11:15:12Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Infoboks gard
 | målform       = nb
@@ Linje 61: / Linje 62: @@
 Matrikkelutkastet for 1802 forteller at ''Rørvig ''hadde 3 oppsittere. Her blir det opplyst at den ene parten av gården siden 1795 var solgt tre ganger, siste gang for 100 riksdaler. Ettersom eiendommene kunne skimte med fordelaktig kornavling, fedrift og brensel til husbruk, ble ''Rørvik ''satt til en maksimumsverdi av 125 riks-daler. Forhandlingsprotokollen for matrikkelutkastet i 1818 gir en av periodens mest detaljrike skildringer av gårdsdrifta. Jorda ble drevet av selveier Hans Christensen og oppsitterne Peder Christophersen og Ole Nielsen. ''Rørvig ''hadde en utsæd på 1 tønne rug og 3 tønner bygg, som ga 3 og 3 ½ fold. Av husdyr finner vi på gården 2 hester, 6 kyr, 2 kalver og 46 småfe. Kvaliteten på jordbunnen varierte mye, men ble som helhet betraktet som god og fruktbar. Gårdens utmark var velegnet til husdyrbeite. Her kunne en også finne alt nødvendig brensel til oppvarming, og noe tømmer til husreparasjoner. Utmarka ble ellers nyttet til småviltjakt og til bær-sanking i høstsesongen. Fisk var også en ressurs man hadde god tilgang til i ''Rørvik''. Her kunne en både fiske i vannene i utmarka og i fjorden for å skaffe mat på bordet. På bakgrunn av gårdens beskaffen-heter ble den gitt proporsjonstallet 13, noe som rangerte den blant de beste gårds-brukene i Tysfjord.
 = '''RØRVIK''' =

Siri Iversen: -

2024-06-13T11:12:27Z

Vis endringer

Siri Iversen: -

2024-06-13T10:54:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:54
Linje 523:		Linje 523:

	'''34. Charles Møller Bjørklund''' 20/5 1915 – (24) g. 31/5 1947 m. '''Margot Johansen''' 24/5 1923 – (Hammerfest, far: Ole Adrian Johansen)		'''34. Charles Møller Bjørklund''' 20/5 1915 – (24) g. 31/5 1947 m. '''Margot Johansen''' 24/5 1923 – (Hammerfest, far: Ole Adrian Johansen)

			== Se også ==

			* [[Slektshistorie for Rørvik (Hamarøy gnr. 263)]]
			* [[Rørvik (Hamarøy gnr. 263/1)]]
			* [[Rørvik (Hamarøy gnr. 263/2)]]
			* [[Rørvik (Hamarøy gnr. 263/3)]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -== ''' +==, -''' == +==)

2024-06-10T12:57:09Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -== ''' +==, -''' == +==)

Vis endringer

Marianne Wiig på 22. apr. 2024 kl. 14:21

2024-04-22T14:21:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:21
Linje 538:		Linje 538:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|68.135444\|N\|16.1141553\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.135444\|N\|16.1141553\|Ø}}
			{{Vedlikehold Tysfjord}}
	~~<references />~~