Røykengranitt - steinbruddene i Røyken - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 11. jun. 2026 kl. 07:52

2026-06-11T07:52:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 07:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Røykengranitt - steinbruddene i Røyken]]'''. Vest for Grodalselva/Åroselva i Røyken i Asker kommune, består grunnen helt ned til Drammensfjorden for det meste av granitt. Granitten betegnes som Røykengranitt (eller Drammensgranitt) og fra slutten av 1800-tallet ble uttak av granitten økonomisk viktig for stedet. Granitten var da et viktig og etterspurt byggemateriale. Lokalt tas det nå ut Røykengranitt kun fra en av de mange tidligere lokalitetene der granitten ble skåret.		'''[[Røykengranitt - steinbruddene i Røyken]]'''. Vest for [[Grodalselva]]/[[Åroselva]] i [[Røyken kommune\|Røyken]] i [[Asker kommune]], består grunnen helt ned til [[Drammensfjorden]] for det meste av [[granitt]]. Granitten betegnes som Røykengranitt (eller Drammensgranitt) og fra slutten av 1800-tallet ble uttak av granitten økonomisk viktig for stedet. Granitten var da et viktig og etterspurt byggemateriale. Lokalt tas det nå ut Røykengranitt kun fra en av de mange tidligere lokalitetene der granitten ble skåret.

	==Røykengranitt==		==Røykengranitt==

Siri Iversen: målfor

2026-04-09T09:25:54Z

målfor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:25
Linje 73:		Linje 73:

	Avisa Fremtiden		Avisa Fremtiden

			{{Bm}}

	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]

Siri Iversen: husk lenke og fet skrift på tittelordet!

2025-10-31T09:17:30Z

husk lenke og fet skrift på tittelordet!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2025 kl. 09:17
Linje 1:		Linje 1:
	Vest for Grodalselva/Åroselva i Røyken i Asker kommune, består grunnen helt ned til Drammensfjorden for det meste av granitt. Granitten betegnes som Røykengranitt (eller Drammensgranitt) og fra slutten av 1800-tallet ble uttak av granitten økonomisk viktig for stedet. Granitten var da et viktig og etterspurt byggemateriale. Lokalt tas det nå ut Røykengranitt kun fra en av de mange tidligere lokalitetene der granitten ble skåret.		'''[[Røykengranitt - steinbruddene i Røyken]]'''. Vest for Grodalselva/Åroselva i Røyken i Asker kommune, består grunnen helt ned til Drammensfjorden for det meste av granitt. Granitten betegnes som Røykengranitt (eller Drammensgranitt) og fra slutten av 1800-tallet ble uttak av granitten økonomisk viktig for stedet. Granitten var da et viktig og etterspurt byggemateriale. Lokalt tas det nå ut Røykengranitt kun fra en av de mange tidligere lokalitetene der granitten ble skåret.

	==Røykengranitt==		==Røykengranitt==

Iver: Redigering/retting og innlegging av bilder

2025-10-05T09:59:16Z

Redigering/retting og innlegging av bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2025 kl. 09:59
Linje 11:		Linje 11:
	Det vakre utseende har gjort at Røykengranitt er brukt som bygningsstein/fasadekledninger på flere monumentalbygg. Granitten er også egnet til trapper, gulvplater og som kantstein og gravminner/gravsteiner. Granitten har også viktige egenskaper for bruk i kjemisk industri.		Det vakre utseende har gjort at Røykengranitt er brukt som bygningsstein/fasadekledninger på flere monumentalbygg. Granitten er også egnet til trapper, gulvplater og som kantstein og gravminner/gravsteiner. Granitten har også viktige egenskaper for bruk i kjemisk industri.
	Røykengranitt leveres også som knuste stein/gruskvaliteter.		Røykengranitt leveres også som knuste stein/gruskvaliteter.


	==Etableringen av steinbruddene i Røyken.==		==Etableringen av steinbruddene i Røyken.==
	Industrialisering og byutbygging på 1800-tallet økte etterspørselen etter byggematerialer. Dette gjorde granitten, med sine mange kvaliteter til et attraktivt alternativ. For granittforekomstene i Røyken var den relativt korte avstanden til Kristiania en fordel. Transportmulighetene på 1800-tallet var bedre på fjorden enn på land, og de første steinbruddene ble etablert nær fjorden ved Lahell, Kustein og Kinnartangen. Kort avstand til fjorden og enkel utskiping var viktig. Sener ble det etablert steinbrudd også så langt opp som på Spikkestad og på Gleinåsen.		Industrialisering og byutbygging på 1800-tallet økte etterspørselen etter byggematerialer. Dette gjorde granitten, med sine mange kvaliteter til et attraktivt alternativ. For granittforekomstene i Røyken var den relativt korte avstanden til Kristiania en fordel. Transportmulighetene på 1800-tallet var bedre på fjorden enn på land, og de første steinbruddene ble etablert nær fjorden ved Lahell, Kustein og Kinnartangen ca. 1875 . Kort avstand til fjorden og enkel utskiping var viktig. Sener ble det etablert steinbrudd også så langt opp som på Spikkestad og på Gleinåsen.

	Det ble etter hvert 11 lokaliteter som lå rett ved sjøen der det ble tatt ut stein, ytterligere tre i nærområdene til Hyggen og i tillegg uttak på Hval på Spikkestad og Ovnerudfjellet og senere på Vangsfjellet/Gleinåsen.		Det ble etter hvert 11 lokaliteter som lå rett ved sjøen der det ble tatt ut stein, ytterligere tre i nærområdene til Hyggen og i tillegg uttak på Hval på Spikkestad og Ovnerudfjellet og senere på Vangsfjellet/Gleinåsen.
Linje 22:		Linje 21:

	==Omfanget==		==Omfanget==
	[[Fil:RHB-1201_Stenhuggere_fra_Hyggen.jpeg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Steinbruddsarbeidere fra Hyggen. 1. rekke: Johannes Jonassen, Samuel Martinsen, Karl Martinsen, Erling Borgen sen., Arvid Bjørk, Arthur Bjørk. 2. Rekke: Harald Hansen, Adolf Guldbrandsen, Gustav Gulbrandsen, Andreas Lie, Olaf Andreassen. 3. Rekke: Knut Johansen Haugen, Sigvart Amundsen, Alf Martinsen, Emil Halvorsen, Birger Nilsen, Johan Lie, Erling Borgen jr., Kristian Jerdal og Olav Samuelsen.(Fotograf ukjent)</small>'']]
	I 1895 var det tre steinbrudd med til sammen 31 ansatte. I 1900 var det fire steinbrudd og 57 mann i arbeid. I tillegg ga steinbruddene gode inntekter for fraktemenn/jakteskippere.		I 1895 var det tre steinbrudd med til sammen 31 ansatte. I 1900 var det fire steinbrudd og 57 mann i arbeid. I tillegg ga steinbruddene gode inntekter for fraktemenn/jakteskippere.
	Etter tilbakegangen i økonomien 1900 og redusert byggeaktivitet, ble antall steinbrudd redusert til to, og det ble færre steinbruddsarbeidere.		Etter tilbakegangen i økonomien 1900 og redusert byggeaktivitet, ble antall steinbrudd redusert til to, og det ble færre steinbruddsarbeidere.

	Etter hvert økte byggeaktiviteten igjen, og i 1910 var det to steinbrudd med drift på flere forskjellige felt. 90 mann hadde da arbeid i steinbruddene.		Etter hvert økte byggeaktiviteten igjen, og i 1910 var det to steinbrudd med drift på flere forskjellige felt. 90 mann hadde da arbeid i steinbruddene.
	I dag tas Røykengranitt ut fra kun ett av feltene, på Høgåsen.		I dag tas Røykengranitt ut fra kun ett av feltene, på Høgåsen.
Linje 30:		Linje 30:
	==Arbeiderne==		==Arbeiderne==
	Mange av arbeiderene i steinbruddene kom utenfra, og de ble etter hvert etablert med familie i området. Som for arbeiderne på Slemmestad, ga skiftende økonomiske tider grunnlag for misnøye med både lønns- og arbeidsforhold, og Drammensfjorden Stenhuggerforening ble stiftet ved århundreskiftet 1900. Disse ble senere med i det som ble Hyggen Arbeiderforening.		Mange av arbeiderene i steinbruddene kom utenfra, og de ble etter hvert etablert med familie i området. Som for arbeiderne på Slemmestad, ga skiftende økonomiske tider grunnlag for misnøye med både lønns- og arbeidsforhold, og Drammensfjorden Stenhuggerforening ble stiftet ved århundreskiftet 1900. Disse ble senere med i det som ble Hyggen Arbeiderforening.

	1920-tallet var urolig med mange streiker. I 1924 ble det også streik i Hyggen. Den 6. mai gikk 30-40 arbeidere ved Drammensfjordens Steinhuggeri på Hyggenstrand ut i streik. Timelønna på kr 1,60 ble etter streiken satt opp til kr 1,80.		1920-tallet var urolig med mange streiker. I 1924 ble det også streik i Hyggen. Den 6. mai gikk 30-40 arbeidere ved Drammensfjordens Steinhuggeri på Hyggenstrand ut i streik. Timelønna på kr 1,60 ble etter streiken satt opp til kr 1,80.
			<gallery widths="350" heights="300">
			Fil:RHB-1201_Stenhuggere_fra_Hyggen.jpeg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Steinbruddsarbeidere fra Hyggen. 1. rekke: Johannes Jonassen, Samuel Martinsen, Karl Martinsen, Erling Borgen sen., Arvid Bjørk, Arthur Bjørk. 2. Rekke: Harald Hansen, Adolf Guldbrandsen, Gustav Gulbrandsen, Andreas Lie, Olaf Andreassen. 3. Rekke: Knut Johansen Haugen, Sigvart Amundsen, Alf Martinsen, Emil Halvorsen, Birger Nilsen, Johan Lie, Erling Borgen jr., Kristian Jerdal og Olav Samuelsen.(Fotograf ukjent)''</small>
			Fil:Steinkjøring fra Ovnerud (RHB-0543).jpg\|<small>''Fra ca 1925: Kjøring av stein med hest fra steinbruddet på Ovnerud. Fra venstre: Arthur Bjørndal, Iver Stabeksen og Ole Oddevald(Fotograf ukjent)''</small>
			Fil:Lasting av Røykengranitt (RHB-1338).jpg\|<small>''Dagbrudd for Røykengranitt ble etablert langs Drammensfjorden fra 1875. Nærhet til fjorden var viktig, da sjøtransport med jakter og på lektere var det beste alternativet for transport av produktet til markedene i de store byene. I Hyggen-området var det flere lasteplasser for Røykengranitt. På bildet fra et av bruddene i Hyggen, blir store granittblokker lastet over på lektere.(Fotograf ukjent)''</small>
			</gallery><br>

	==Røykengranitt i bruk==		==Røykengranitt i bruk==
	[[Fil:Syretårn_av_Røykengranitt_(RHB-0325).jpg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Nye syretårn for kjemisk industri bygget i Imuden i Holand. Tårnene er laget av røyken-granitt som var spesielt godt egnet til dette formålet.(Foto fra 1929,Fotograf ukjent)</small>'']]
	Bak den hvite kalken på veggene i Røyken kirke fra 1200-tallet, er byggesteinene lokal granitt.		Bak den hvite kalken på veggene i Røyken kirke fra 1200-tallet, er byggesteinene lokal granitt.

	I 1895 var det meste av produksjonen i de tre steinbruddene som var i drift i Hyggenområdet, gatestein.		I 1895 var det meste av produksjonen i de tre steinbruddene som var i drift i Hyggenområdet, gatestein.

	Under krigen ble det etter ordre fra tyskerne tatt ut stein som skulle brukes i monumentalbygg i Tyskland. Steinblokker som ikke rakk å bli fraktet ned før krigens slutt ble etter hvert brukt i den nye moloen i Båtstø.		Under krigen ble det etter ordre fra tyskerne tatt ut stein som skulle brukes i monumentalbygg i Tyskland. Steinblokker som ikke rakk å bli fraktet ned før krigens slutt ble etter hvert brukt i den nye moloen i Båtstø.

	Bautaen over Røykens falne i 2. verdenskrig, ved kirken, er av Røykengranitt.		Bautaen over Røykens falne i 2. verdenskrig, ved kirken, er av Røykengranitt.

	Granitten ble tidligere også brukt til brofundamenter for vei og jernbane. På Rv. 134 gjennom Røyken kan du se at alle brosidene er pyntet med Røykengranitt.		Granitten ble tidligere også brukt til brofundamenter for vei og jernbane. På Rv. 134 gjennom Røyken kan du se at alle brosidene er pyntet med Røykengranitt.

	På Norges Bank-bygget (ferdig 1986) er Røykengranitt, kobber og glass de dominerende materialene.		På Norges Bank-bygget (ferdig 1986) er Røykengranitt, kobber og glass de dominerende materialene.

	Tidligere ble granittplater fra Røyken også eksportert som bl.a. dekkheller til sluser i Nederland.		Tidligere ble granittplater fra Røyken også eksportert som bl.a. dekkheller til sluser i Nederland.
	~~Flere steder i Europa brukte den kjemiske industrien Røykengranitt til bygging av syretårn for lagring/oppbevaring av syrer. Det eneste gjenværende tårnet i Norge står på Rjukan.~~

	~~Blant de mange monumentalbygg der det er brukt~~ Røykengranitt ~~er trapper på baksiden~~ av Det ~~Det hvite hus, en sarkofag~~ i ~~Marokko, Fredspalasset i Den Haag, Hovedbygningen NTNU i Trondheim, British Museum i London, bankbygg i Italia og Finansdepartementets bygning i Akersgaten i Oslo~~.		Flere steder i Europa brukte den kjemiske industrien Røykengranitt til bygging av syretårn for lagring/oppbevaring av syrer. Granitten til disse ble hentet også fra andre steder enn bruddene i Røyken. Det eneste gjenværende tårnet i Norge står på Rjukan.

			Blant de mange monumentalbygg der det er brukt Røykengranitt er trapper på baksiden av Det hvite hus, en sarkofag i Marokko, Fredspalasset i Den Haag, Hovedbygningen NTNU i Trondheim, British Museum i London, bankbygg i Italia og Finansdepartementets bygning i Akersgaten i Oslo.

			<gallery widths="350" heights="300">
			Fil:Syretårn_av_Røykengranitt_(RHB-0325).jpg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Nye syretårn for kjemisk industri bygget i Imuden i Holand. Tårnene er laget av røyken-granitt som var spesielt godt egnet til dette formålet.(Foto fra 1929,Fotograf ukjent)''</small>
			Fil:Røyken kirke ca 1900 (RHB-2143).jpg\|<small>''Den gamle steinkirken i Røyekn ble bygd på 1100-tallet av lokal stein - Røykengranitt. Overflaten har vært behandlet forskjellig oppgjennom årene. På bildet er Kirkeveggene pusset som firkantede blokker. Dette ble utført i 1849 og fjernet i 1936. Sener er steinveggene blitt hvitkallet. (Foto ca 1900, Edvard Rud)''</small>
			Fil:Falne fra Røyken 1940-1945 (RHB-1336).jpg\|<small>''Et av de mange bruksområdene for Røykengranitt er minnesmerker og gravsteiner. Bildet er viser avdukingen av minnesmerke over de falne Fra Røyken under 2. verdenskrig. Monumentet er selvfølgelig av Røykengranitt. (Foto 1949, fotograf ukjent)''</small>
			</gallery><br>
	==Kilder==		==Kilder==

Linje 55:		Linje 71:

	Jerdal Historiegruppe		Jerdal Historiegruppe

	Avisa Fremtiden		Avisa Fremtiden

	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Røyken]]		[[Kategori:Røyken]]

Iver på 5. okt. 2025 kl. 08:29

2025-10-05T08:29:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2025 kl. 08:29
Linje 22:		Linje 22:

	==Omfanget==		==Omfanget==
			[[Fil:RHB-1201_Stenhuggere_fra_Hyggen.jpeg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Steinbruddsarbeidere fra Hyggen. 1. rekke: Johannes Jonassen, Samuel Martinsen, Karl Martinsen, Erling Borgen sen., Arvid Bjørk, Arthur Bjørk. 2. Rekke: Harald Hansen, Adolf Guldbrandsen, Gustav Gulbrandsen, Andreas Lie, Olaf Andreassen. 3. Rekke: Knut Johansen Haugen, Sigvart Amundsen, Alf Martinsen, Emil Halvorsen, Birger Nilsen, Johan Lie, Erling Borgen jr., Kristian Jerdal og Olav Samuelsen.(Fotograf ukjent)</small>'']]
	I 1895 var det tre steinbrudd med til sammen 31 ansatte. I 1900 var det fire steinbrudd og 57 mann i arbeid. I tillegg ga steinbruddene gode inntekter for fraktemenn/jakteskippere.		I 1895 var det tre steinbrudd med til sammen 31 ansatte. I 1900 var det fire steinbrudd og 57 mann i arbeid. I tillegg ga steinbruddene gode inntekter for fraktemenn/jakteskippere.
	Etter tilbakegangen i økonomien 1900 og redusert byggeaktivitet, ble antall steinbrudd redusert til to, og det ble færre steinbruddsarbeidere.		Etter tilbakegangen i økonomien 1900 og redusert byggeaktivitet, ble antall steinbrudd redusert til to, og det ble færre steinbruddsarbeidere.
Linje 33:		Linje 34:

	==Røykengranitt i bruk==		==Røykengranitt i bruk==
			[[Fil:Syretårn_av_Røykengranitt_(RHB-0325).jpg\|miniatyr\|550x450px\|''<small>Nye syretårn for kjemisk industri bygget i Imuden i Holand. Tårnene er laget av røyken-granitt som var spesielt godt egnet til dette formålet.(Foto fra 1929,Fotograf ukjent)</small>'']]
	Bak den hvite kalken på veggene i Røyken kirke fra 1200-tallet, er byggesteinene lokal granitt.		Bak den hvite kalken på veggene i Røyken kirke fra 1200-tallet, er byggesteinene lokal granitt.
	I 1895 var det meste av produksjonen i de tre steinbruddene som var i drift i Hyggenområdet, gatestein.		I 1895 var det meste av produksjonen i de tre steinbruddene som var i drift i Hyggenområdet, gatestein.
Linje 48:		Linje 49:

	Store norske leksikon		Store norske leksikon

	Røyken Historielag		Røyken Historielag

	Terje Martinsen; «Røyken, bygda og menneskene.» 2004		Terje Martinsen; «Røyken, bygda og menneskene.» 2004

	Jerdal Historiegruppe		Jerdal Historiegruppe
	Avisa Fremtiden		Avisa Fremtiden

Iver: Lagt til kategorier

2025-10-05T08:14:28Z

Lagt til kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2025 kl. 08:14
Linje 52:		Linje 52:
	Jerdal Historiegruppe		Jerdal Historiegruppe
	Avisa Fremtiden		Avisa Fremtiden
			[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Røyken]]
			[[Kategori:Hyggen]]
			[[Kategori:Røyken (tettsted)]]
			[[Kategori:Spikkestad]]
			[[Kategori:Steinindustri]]

Iver: Lagt inn artikkel

2025-10-05T08:12:00Z

Lagt inn artikkel

Ny side

Vest for Grodalselva/Åroselva i Røyken i Asker kommune, består grunnen helt ned til Drammensfjorden for det meste av granitt. Granitten betegnes som Røykengranitt (eller Drammensgranitt) og fra slutten av 1800-tallet ble uttak av granitten økonomisk viktig for stedet. Granitten var da et viktig og etterspurt byggemateriale. Lokalt tas det nå ut Røykengranitt kun fra en av de mange tidligere lokalitetene der granitten ble skåret.

==Røykengranitt==
Røykengranitt (Drammensgranitt) er en vakker grovt kornet rødbrun granitt, med mange mørkere røde og grønne eller hvite krystaller.
Hovedbestanddelene er kvarts, plagioklas, alkaliefeltspat og biotitt. Granitten er en smeltebergart som ble dannet dypt nede under jordoverflaten for 280 mill. år siden.

For industriell bruk regnes den som en av våre fem viktigste bergarter.
Forekomstene av denne granitten ligger i områdene ved Drammen og i Hurum. Dette er i det såkalte Oslofeltet, en gammel innsunket del av jordskorpen med forkastninger som har bergarter som skiller det fra områdene omkring. Oslofeltet strekker seg fra Langesund til Brumunddal.

==Egenskaper==
Det vakre utseende har gjort at Røykengranitt er brukt som bygningsstein/fasadekledninger på flere monumentalbygg. Granitten er også egnet til trapper, gulvplater og som kantstein og gravminner/gravsteiner. Granitten har også viktige egenskaper for bruk i kjemisk industri.
Røykengranitt leveres også som knuste stein/gruskvaliteter.

==Etableringen av steinbruddene i Røyken.==
Industrialisering og byutbygging på 1800-tallet økte etterspørselen etter byggematerialer. Dette gjorde granitten, med sine mange kvaliteter til et attraktivt alternativ. For granittforekomstene i Røyken var den relativt korte avstanden til Kristiania en fordel. Transportmulighetene på 1800-tallet var bedre på fjorden enn på land, og de første steinbruddene ble etablert nær fjorden ved Lahell, Kustein og Kinnartangen. Kort avstand til fjorden og enkel utskiping var viktig. Sener ble det etablert steinbrudd også så langt opp som på Spikkestad og på Gleinåsen.

Det ble etter hvert 11 lokaliteter som lå rett ved sjøen der det ble tatt ut stein, ytterligere tre i nærområdene til Hyggen og i tillegg uttak på Hval på Spikkestad og Ovnerudfjellet og senere på Vangsfjellet/Gleinåsen.

Lokalt var det den første tiden lite kunnskap og begrenset kapital til å starte bergverksdrift. Folk utenfra, med kapital og kunnskap, var viktige for anlegning og drift av steinbruddene. Etter hvert fikk lokale grunneiere større innflytelse over virksomhetene og utviklingen. Økonomisk ble steinbruddene viktige, spesielt for Hyggenområdet.
Steinbruddene ble etablert både med leieavtaler med grunneier og ved kjøp av grunn. Flere av steinbruddene hadde gjennom årene flere forskjellige eiere.

==Omfanget==
I 1895 var det tre steinbrudd med til sammen 31 ansatte. I 1900 var det fire steinbrudd og 57 mann i arbeid. I tillegg ga steinbruddene gode inntekter for fraktemenn/jakteskippere.
Etter tilbakegangen i økonomien 1900 og redusert byggeaktivitet, ble antall steinbrudd redusert til to, og det ble færre steinbruddsarbeidere.
Etter hvert økte byggeaktiviteten igjen, og i 1910 var det to steinbrudd med drift på flere forskjellige felt. 90 mann hadde da arbeid i steinbruddene.
I dag tas Røykengranitt ut fra kun ett av feltene, på Høgåsen.

==Arbeiderne==
Mange av arbeiderene i steinbruddene kom utenfra, og de ble etter hvert etablert med familie i området. Som for arbeiderne på Slemmestad, ga skiftende økonomiske tider grunnlag for misnøye med både lønns- og arbeidsforhold, og Drammensfjorden Stenhuggerforening ble stiftet ved århundreskiftet 1900. Disse ble senere med i det som ble Hyggen Arbeiderforening.

1920-tallet var urolig med mange streiker. I 1924 ble det også streik i Hyggen. Den 6. mai gikk 30-40 arbeidere ved Drammensfjordens Steinhuggeri på Hyggenstrand ut i streik. Timelønna på kr 1,60 ble etter streiken satt opp til kr 1,80.

==Røykengranitt i bruk==

Bak den hvite kalken på veggene i Røyken kirke fra 1200-tallet, er byggesteinene lokal granitt.
I 1895 var det meste av produksjonen i de tre steinbruddene som var i drift i Hyggenområdet, gatestein.
Under krigen ble det etter ordre fra tyskerne tatt ut stein som skulle brukes i monumentalbygg i Tyskland. Steinblokker som ikke rakk å bli fraktet ned før krigens slutt ble etter hvert brukt i den nye moloen i Båtstø.
Bautaen over Røykens falne i 2. verdenskrig, ved kirken, er av Røykengranitt.
Granitten ble tidligere også brukt til brofundamenter for vei og jernbane. På Rv. 134 gjennom Røyken kan du se at alle brosidene er pyntet med Røykengranitt.
På Norges Bank-bygget (ferdig 1986) er Røykengranitt, kobber og glass de dominerende materialene.
Tidligere ble granittplater fra Røyken også eksportert som bl.a. dekkheller til sluser i Nederland.
Flere steder i Europa brukte den kjemiske industrien Røykengranitt til bygging av syretårn for lagring/oppbevaring av syrer. Det eneste gjenværende tårnet i Norge står på Rjukan.

Blant de mange monumentalbygg der det er brukt Røykengranitt er trapper på baksiden av Det Det hvite hus, en sarkofag i Marokko, Fredspalasset i Den Haag, Hovedbygningen NTNU i Trondheim, British Museum i London, bankbygg i Italia og Finansdepartementets bygning i Akersgaten i Oslo.

==Kilder==

Store norske leksikon
Røyken Historielag
Terje Martinsen; «Røyken, bygda og menneskene.» 2004
Jerdal Historiegruppe
Avisa Fremtiden