Røykenvikbanen - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-19T00:23:47Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 00:23
Linje 21:		Linje 21:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[~~kategori~~:Gjøvikbanen]]		[[Kategori:Gjøvikbanen]]
	[[Kategori:Røykenvikbanen\| ]]		[[Kategori:Røykenvikbanen\| ]]
	[[Kategori:Gran kommune]]		[[Kategori:Gran kommune]]

Kallrustad: {{bm}}

2023-03-10T07:47:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2023 kl. 07:47
Linje 28:		Linje 28:
	[[Kategori:Opphør i 1957]]		[[Kategori:Opphør i 1957]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF på 29. jan. 2019 kl. 07:57

2019-01-29T07:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2019 kl. 07:57
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Brandbu]]		[[Kategori:Brandbu]]
	[[Kategori:Etableringer i 1900]]		[[Kategori:Etableringer i 1900]]
			[[Kategori:Opphør i 1957]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad på 27. aug. 2018 kl. 08:14

2018-08-27T08:14:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 08:14
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Røykenvikbanen]]''' ble bygd som et første ledd i [[Gjøvikbanen]]. Strekningen [[Grefsen stasjon]] i [[Kristiania]] - [[Røykenvik stasjon]] nordvest for [[Brandbu]] ble åpnet [[18. desember]] [[1900]]. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og [[Randsfjorden]]s dampskipstrafikk.		'''[[Røykenvikbanen]]''' ble bygd som et første ledd i [[Gjøvikbanen]]. Strekningen [[Grefsen stasjon]] i [[Kristiania]] - [[Røykenvik stasjon]] nordvest for [[Brandbu]] ble åpnet [[18. desember]] [[1900]]. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og [[Randsfjorden]]s dampskipstrafikk.

	Jernbanens fortsettelse mot [[Gjøvik]] ble umiddelbart videreført ut fra [[Jaren stasjon]], først til [[Raufoss stasjon\|Raufoss]] i [[1901]] og så helt til Gjøvik i [[1902]]. Navnet '''Røykenvikbanen''' ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.		Jernbanens fortsettelse mot [[Gjøvik]] ble umiddelbart videreført ut fra [[Jaren stasjon]], først til [[Raufoss stasjon\|Raufoss]] i [[1901]] og så helt til Gjøvik i [[1902]]. Navnet '''Røykenvikbanen''' ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via [[Brandbu stasjon\|Brandbu]] til Røykenvik.
	{{thumb\|Røykenvik havn 1903.PNG\|Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".\|Ukjent/Røykenvikbanens historie.}}		{{thumb\|Røykenvik havn 1903.PNG\|Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".\|Ukjent/Røykenvikbanens historie.}}
	Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til [[1949]], samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til [[1957]].</onlyinclude>		Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til [[1949]], samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til [[1957]].</onlyinclude>

Kallrustad på 27. aug. 2018 kl. 08:12

2018-08-27T08:12:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2018 kl. 08:12
Linje 22:		Linje 22:

	[[kategori:Gjøvikbanen]]		[[kategori:Gjøvikbanen]]
	[[Kategori:Røykenvikbanen]]		[[Kategori:Røykenvikbanen\| ]]
	[[Kategori:Gran kommune]]		[[Kategori:Gran kommune]]
	[[Kategori:Brandbu]]		[[Kategori:Brandbu]]
	[[Kategori:Etableringer i 1900]]		[[Kategori:Etableringer i 1900]]
	{{F1}}		{{F1}}

Steinar Bunæs: Lagt inn Røykenvikbanen.

2017-05-19T07:57:49Z

Lagt inn Røykenvikbanen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2017 kl. 07:57
Linje 22:		Linje 22:

	[[kategori:Gjøvikbanen]]		[[kategori:Gjøvikbanen]]
			[[Kategori:Røykenvikbanen]]
	[[Kategori:Gran kommune]]		[[Kategori:Gran kommune]]
	[[Kategori:Brandbu]]		[[Kategori:Brandbu]]
	[[Kategori:Etableringer i 1900]]		[[Kategori:Etableringer i 1900]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg på 2. mai 2017 kl. 06:49

2017-05-02T06:49:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2017 kl. 06:49
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Røykenvik stasjon historisk.jpeg\|Røykenvik stasjonsområde.\|Ukjent/Jernbanemuseet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Røykenvik stasjon historisk.jpeg\|Røykenvik stasjonsområde.\|Ukjent/Jernbanemuseet}}
			'''[[Røykenvikbanen]]''' ble bygd som et første ledd i [[Gjøvikbanen]]. Strekningen [[Grefsen stasjon]] i [[Kristiania]] - [[Røykenvik stasjon]] nordvest for [[Brandbu]] ble åpnet [[18. desember]] [[1900]]. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og [[Randsfjorden]]s dampskipstrafikk.
	'''Røykenvikbanen''' ble bygd som et første ledd i [[Gjøvikbanen]]. Strekningen [[Grefsen stasjon]] i [[Kristiania]] - [[Røykenvik stasjon]] nordvest for [[Brandbu]] ble åpnet [[18. desember]] [[1900]]. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og [[Randsfjorden]]s dampskipstrafikk.

	Jernbanens fortsettelse mot [[Gjøvik]] ble umiddelbart videreført ut fra [[Jaren stasjon]], først til [[Raufoss stasjon\|Raufoss]] i [[1901]] og så helt til Gjøvik i [[1902]]. Navnet '''Røykenvikbanen''' ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.		Jernbanens fortsettelse mot [[Gjøvik]] ble umiddelbart videreført ut fra [[Jaren stasjon]], først til [[Raufoss stasjon\|Raufoss]] i [[1901]] og så helt til Gjøvik i [[1902]]. Navnet '''Røykenvikbanen''' ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.
	{{thumb\|Røykenvik havn 1903.PNG\|Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".\|Ukjent/Røykenvikbanens historie.}}		{{thumb\|Røykenvik havn 1903.PNG\|Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".\|Ukjent/Røykenvikbanens historie.}}
	Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til [[1949]], samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til [[1957]].		Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til [[1949]], samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til [[1957]].</onlyinclude>

	[[Røykenvik stasjon]] med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1900 med stasjonsbygning i murverk, tegnet av [[Harald Kaas]]. Bygningen ble ødelagt av brann i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokstall som nå huser et keramikkverksted. Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av [[Paul Due]] og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]].		[[Røykenvik stasjon]] med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1900 med stasjonsbygning i murverk, tegnet av [[Harald Kaas]]. Bygningen ble ødelagt av brann i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokstall som nå huser et keramikkverksted. Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av [[Paul Due]] og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]].
Linje 26:		Linje 25:
	[[Kategori:Brandbu]]		[[Kategori:Brandbu]]
	[[Kategori:Etableringer i 1900]]		[[Kategori:Etableringer i 1900]]
			{{F1}}

MortenHV: oppvask

2017-04-11T16:36:07Z

oppvask

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2017 kl. 16:36
Linje 7:		Linje 7:
	Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til [[1949]], samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til [[1957]].		Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til [[1949]], samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til [[1957]].

	[[Røykenvik stasjon]] med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk.		[[Røykenvik stasjon]] med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk. Stasjonen ble åpnet i 1900 med stasjonsbygning i murverk, tegnet av [[Harald Kaas]]. Bygningen ble ødelagt av brann i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokstall som nå huser et keramikkverksted. Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av [[Paul Due]] og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]].

	~~Røykenvik stasjon~~ ble åpnet i 1900 med stasjonsbygning i murverk, tegnet av Harald Kaas. Bygningen ble ødelagt av brann i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokstall som nå huser et keramikkverksted. Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av Paul Due ~~og oppført av Strømmen Trævarefabrik.~~

	~~[[Brandbu stasjon]] var den eneste stasjonen underveis fra [[Jaren stasjon\|Jaren~~]] ~~til Røykenvik.~~
	~~Brandbu var Røykenvikbanens eneste mellomstasjon. Stasjonsbygningen ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonen ble plassert svært usentralt i forhold til bygdas sentrum,~~ og ~~toget ble etter hvert utkonkurrert~~ av ~~bussrutene til Jaren. Stasjonsbygningen på Brandbu ble revet i 1984.~~

	[[~~Røykenvik stasjon]~~] ~~med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk.~~

	~~[[Brandbu stasjon~~]~~] var den eneste stasjonen underveis fra [[Jaren stasjon\|Jaren]] til Røykenvik~~.

			[[Brandbu stasjon]] var den eneste stasjonen underveis fra [[Jaren stasjon\|Jaren]] til Røykenvik. Stasjonsbygningen ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonen ble plassert svært usentralt i forhold til bygdas sentrum, og toget ble etter hvert utkonkurrert av bussrutene til Jaren. Stasjonsbygningen på Brandbu ble revet i 1984.

	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 27:		Linje 19:
	*Jernbanemuseet		*Jernbanemuseet
	*Bane NOR fra 01.01.2017		*Bane NOR fra 01.01.2017


	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	~~[[Kategori:Jernbanestasjoner]]~~
	[[kategori:Gjøvikbanen]]		[[kategori:Gjøvikbanen]]
	[[Kategori:Gran kommune]]		[[Kategori:Gran kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1900]		[[Kategori:Brandbu]]
			[[Kategori:Etableringer i 1900]]

Steinar Bunæs: Kilder og kategorier lagt inn.

2017-04-10T20:23:40Z

Kilder og kategorier lagt inn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2017 kl. 20:23
Linje 17:		Linje 17:

	[[Brandbu stasjon]] var den eneste stasjonen underveis fra [[Jaren stasjon\|Jaren]] til Røykenvik.		[[Brandbu stasjon]] var den eneste stasjonen underveis fra [[Jaren stasjon\|Jaren]] til Røykenvik.


			== Kilder ==
			*Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
			*Helge Stenersen: Røykenvikbanens historie og mye, mye mer. Brandbu 1981.
			*http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
			*Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
			*Jernbaneverket
			*Jernbanemuseet
			*Bane NOR fra 01.01.2017


			{{Samkult}}

			[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
			[[kategori:Gjøvikbanen]]
			[[Kategori:Gran kommune]]
			[[Kategori:Etableringer i 1900]

Steinar Bunæs: Ny side.

2017-04-10T19:54:52Z

Ny side.

Ny side

{{thumb|Røykenvik stasjon historisk.jpeg|Røykenvik stasjonsområde.|Ukjent/Jernbanemuseet}}

'''Røykenvikbanen''' ble bygd som et første ledd i [[Gjøvikbanen]]. Strekningen [[Grefsen stasjon]] i [[Kristiania]] - [[Røykenvik stasjon]] nordvest for [[Brandbu]] ble åpnet [[18. desember]] [[1900]]. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og [[Randsfjorden]]s dampskipstrafikk.

Jernbanens fortsettelse mot [[Gjøvik]] ble umiddelbart videreført ut fra [[Jaren stasjon]], først til [[Raufoss stasjon|Raufoss]] i [[1901]] og så helt til Gjøvik i [[1902]]. Navnet '''Røykenvikbanen''' ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.
{{thumb|Røykenvik havn 1903.PNG|Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården".|Ukjent/Røykenvikbanens historie.}}
Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til [[1949]], samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til [[1957]].

[[Røykenvik stasjon]] med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk.

Røykenvik stasjon ble åpnet i 1900 med stasjonsbygning i murverk, tegnet av Harald Kaas. Bygningen ble ødelagt av brann i 1964, og resten ble revet kort tid etter. Fremdeles finnes en lokstall som nå huser et keramikkverksted. Det såkalte Bryggerhuset står der også – det er et laftet uthus som hadde plass til telegrafist i 2. etasje. Et godshus ved Randsfjordens bredder brukes nå av den lokale båtforeningen. Disse trehusene antas å være tegnet av Paul Due og oppført av Strømmen Trævarefabrik.

[[Brandbu stasjon]] var den eneste stasjonen underveis fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Røykenvik.
Brandbu var Røykenvikbanens eneste mellomstasjon. Stasjonsbygningen ble tegnet av Harald Kaas. Stasjonen ble plassert svært usentralt i forhold til bygdas sentrum, og toget ble etter hvert utkonkurrert av bussrutene til Jaren. Stasjonsbygningen på Brandbu ble revet i 1984.

[[Røykenvik stasjon]] med sin dampskipsbrygge ble et viktig transittpunkt for både gods- og passasjertrafikk.

[[Brandbu stasjon]] var den eneste stasjonen underveis fra [[Jaren stasjon|Jaren]] til Røykenvik.