Røykstue - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «Kategori:Røykovnstuer» til «Kategori:Røykstuer»

2026-04-30T13:08:58Z

Teksterstatting – «Kategori:Røykovnstuer» til «Kategori:Røykstuer»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 13:08
Linje 16:		Linje 16:

	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:~~Røykovnstuer~~]]		[[Kategori:Røykstuer]]
	[[Kategori:Byggeskikk]]		[[Kategori:Byggeskikk]]

Aslak Kittelsen på 30. apr. 2026 kl. 11:11

2026-04-30T11:11:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 11:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	{{thumb\|Finnetunet 33.JPG\|~~Røykstuen~~ på [[Finnetunet]]\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|~~2014~~}}		{{thumb\|Finnetunet 33.JPG\|Skogfinsk røykstue på [[Finnetunet]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]] (2014).}}
	'''[[Røykstue]]''' er et ord som brukes om flere ulike ~~bolighus~~ uten skorstein. Ordet brukes først og fremst om ulike stuetyper med [[røykovn]], som den [[~~skogfinske røykstua\|~~røykstue (Finnskogen)]] og den [[~~vestlandske røykstua\|~~røykstue (Vestlandet)]], men brukes også av og til om [[årestue]]r, der ildstedet er en åpen åre midt på golvet.		{{thumb\|NF 81 Stue.JPG\|Vestlandsk røykstue fra Hardanger på Norsk Folkemuseum.\|Chris Nyborg (2008).}}
			'''[[Røykstue]]''' er et ord som brukes om flere ulike stuetyper uten skorstein. Ordet brukes først og fremst om ulike stuetyper med [[røykovn]], som den [[røykstue (Finnskogen)\|skogfinske røykstua]] og den [[røykstue (Vestlandet)\|vestlandske røykstua]], men brukes også av og til om [[årestue]]r, der ildstedet er en åpen åre midt på golvet.

	Fra begge disse ildstedstypene slipper røyken ut i rommet og legger seg under taket. I årestuer og vestlandske røykstuer går røyken ut gjennom [[ljore]]n, en åpning i taket som er forsynt med ei luke, tradisjonelt trukket med ei hinne fra en dyremage (magesekk eller urinblære). Før vindusglass ble vanlig, tjente også ljoren til å slippe lyset inn. I de skogfinske røykstuene slipper røyken ut av en røykkanal av tre med en hatt på toppen, som stod opp over yttertaket.		Fra begge disse ildstedstypene slipper røyken ut i rommet og legger seg under taket. I årestuer og vestlandske røykstuer går røyken ut gjennom [[ljore]]n, en åpning i taket som er forsynt med ei luke, tradisjonelt trukket med ei hinne fra en dyremage (magesekk eller urinblære). Før vindusglass ble vanlig, tjente også ljoren til å slippe lyset inn. I de skogfinske røykstuene slipper røyken ut av en røykkanal av tre med en hatt på toppen, som stod opp over yttertaket.
Linje 7:		Linje 8:
	En røykstue har vanligvis ikke mer enn én etasje. [[Hans Strøm]] beskriver omkring 1760 røykstua som ei stue uten loft, og den var forsynt med et «hvelvet» ildsted nær døren. Så lenge det brant på ildstedet var stuen fylt med røyk og ble innvendig svart av sot, særlig under taket og et stykke ned på veggene. Røykstuene hadde på Strøms tid tradisjonelt ingen vinduer og alt lys kom gjennom ljoren. På Strøms tid var bolighus med glassdekkete vinduer («glass-stuer») blitt mer vanlige.		En røykstue har vanligvis ikke mer enn én etasje. [[Hans Strøm]] beskriver omkring 1760 røykstua som ei stue uten loft, og den var forsynt med et «hvelvet» ildsted nær døren. Så lenge det brant på ildstedet var stuen fylt med røyk og ble innvendig svart av sot, særlig under taket og et stykke ned på veggene. Røykstuene hadde på Strøms tid tradisjonelt ingen vinduer og alt lys kom gjennom ljoren. På Strøms tid var bolighus med glassdekkete vinduer («glass-stuer») blitt mer vanlige.

	Røykstuer har vært brukt over hele Norge i ~~tiden~~ før det ble vanlig med skorstein eller røykpipe. Munksgaard tror at røykovnen ikke var vanlig på landsbygda i middelalderen og fortrengte åren først på 1600-1700-tallet.		Røykstuer har vært brukt over hele Norge i tida før det ble vanlig med skorstein eller røykpipe. Munksgaard tror at røykovnen ikke var vanlig på landsbygda i middelalderen og fortrengte åren først på 1600-1700-tallet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Aslak Kittelsen på 30. apr. 2026 kl. 11:08

2026-04-30T11:08:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 11:08
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{thumb\|Finnetunet 33.JPG\|Røykstuen på [[Finnetunet]]\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}		{{thumb\|Finnetunet 33.JPG\|Røykstuen på [[Finnetunet]]\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2014}}
	'''[[Røykstue]]''' er et bolighus uten skorstein. ~~Ildstedet er enten en åpen åre vanligvis plassert midt på gulvet, eller en~~ [[røykovn]] som ~~er plassert i ett~~ av ~~stuas hjørner. Fra begge disse ildstedstypene slipper røyken ut i rommet, legger seg under taket~~ og ~~slippes ut gjennom en åpning i taket som i norsk tradisjon kalles~~ [[~~ljore~~]]~~. Ljoren~~ er ~~forsynt med ei luke, tradisjonelt trukket med ei hinne fra~~ en ~~dyremave (mavesekk eller urinblære)~~.		'''[[Røykstue]]''' er et ord som brukes om flere ulike bolighus uten skorstein. Ordet brukes først og fremst om ulike stuetyper med [[røykovn]], som den [[skogfinske røykstua\|røykstue (Finnskogen)]] og den [[vestlandske røykstua\|røykstue (Vestlandet)]], men brukes også av og til om [[årestue]]r, der ildstedet er en åpen åre midt på golvet.

	Før vindusglass ble vanlig, tjente også ljoren til å slippe lyset inn. I de ~~[[Skogfinsk byggeskikk\|~~skogfinske]] røykstuene ~~slapp~~ røyken ut av en røykkanal av tre med en hatt på toppen, som stod opp over yttertaket		Fra begge disse ildstedstypene slipper røyken ut i rommet og legger seg under taket. I årestuer og vestlandske røykstuer går røyken ut gjennom [[ljore]]n, en åpning i taket som er forsynt med ei luke, tradisjonelt trukket med ei hinne fra en dyremage (magesekk eller urinblære). Før vindusglass ble vanlig, tjente også ljoren til å slippe lyset inn. I de skogfinske røykstuene slipper røyken ut av en røykkanal av tre med en hatt på toppen, som stod opp over yttertaket.

	En røykstue har vanligvis ikke mer enn én etasje. [[Hans Strøm]] beskriver omkring 1760 ~~røykstuen~~ som en stue uten loft, og den var forsynt med et «hvelvet» ildsted nær døren. Så lenge det brant på ildstedet var stuen fylt med røyk og ble innvendig svart av sot, særlig under taket og et stykke ned på veggene. Røykstuene hadde på Strøms tid tradisjonelt ingen vinduer og alt lys kom gjennom ljoren. På Strøms tid var bolighus med glassdekkete vinduer («glass-stuer») blitt mer vanlige.		En røykstue har vanligvis ikke mer enn én etasje. [[Hans Strøm]] beskriver omkring 1760 røykstua som ei stue uten loft, og den var forsynt med et «hvelvet» ildsted nær døren. Så lenge det brant på ildstedet var stuen fylt med røyk og ble innvendig svart av sot, særlig under taket og et stykke ned på veggene. Røykstuene hadde på Strøms tid tradisjonelt ingen vinduer og alt lys kom gjennom ljoren. På Strøms tid var bolighus med glassdekkete vinduer («glass-stuer») blitt mer vanlige.

	Røykstuer har vært brukt over hele Norge i tiden før det ble vanlig med skorstein eller røykpipe. Munksgaard tror at røykovnen ikke var vanlig på landsbygda i middelalderen og fortrengte åren først på 1600-1700-tallet.		Røykstuer har vært brukt over hele Norge i tiden før det ble vanlig med skorstein eller røykpipe. Munksgaard tror at røykovnen ikke var vanlig på landsbygda i middelalderen og fortrengte åren først på 1600-1700-tallet.
Linje 12:		Linje 13:
	* [[Hans Strøm\|Strøm, Hans]]: ''Beskrivelse over Fogderiet Søndmør''		* [[Hans Strøm\|Strøm, Hans]]: ''Beskrivelse over Fogderiet Søndmør''
	* Munksgaard, Jan Henrik: «Byggeskikkene – litt av hvert av mange sorter» – i: ''Møre og Romsdal'' (red. Larsen, Pio) – Gyldendal, Oslo.		* Munksgaard, Jan Henrik: «Byggeskikkene – litt av hvert av mange sorter» – i: ''Møre og Romsdal'' (red. Larsen, Pio) – Gyldendal, Oslo.

	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Røykovnstuer]]		[[Kategori:Røykovnstuer]]
	[[Kategori:Byggeskikk]]		[[Kategori:Byggeskikk]]

Aslak Kittelsen på 23. mar. 2026 kl. 18:37

2026-03-23T18:37:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 18:37
Linje 12:		Linje 12:
	* [[Hans Strøm\|Strøm, Hans]]: ''Beskrivelse over Fogderiet Søndmør''		* [[Hans Strøm\|Strøm, Hans]]: ''Beskrivelse over Fogderiet Søndmør''
	* Munksgaard, Jan Henrik: «Byggeskikkene – litt av hvert av mange sorter» – i: ''Møre og Romsdal'' (red. Larsen, Pio) – Gyldendal, Oslo.		* Munksgaard, Jan Henrik: «Byggeskikkene – litt av hvert av mange sorter» – i: ''Møre og Romsdal'' (red. Larsen, Pio) – Gyldendal, Oslo.


	~~[[Kategori:Boliger]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Røykovnstuer]]
			[[Kategori:Byggeskikk]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:28:59Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:28
Linje 13:		Linje 13:
	* Munksgaard, Jan Henrik: «Byggeskikkene – litt av hvert av mange sorter» – i: ''Møre og Romsdal'' (red. Larsen, Pio) – Gyldendal, Oslo.		* Munksgaard, Jan Henrik: «Byggeskikkene – litt av hvert av mange sorter» – i: ''Møre og Romsdal'' (red. Larsen, Pio) – Gyldendal, Oslo.

	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 12. aug. 2018 kl. 07:38

2018-08-12T07:38:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2018 kl. 07:38
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Boliger]]		[[Kategori:Boliger]]
			{{bm}}

PaulVIF på 12. aug. 2018 kl. 07:37

2018-08-12T07:37:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2018 kl. 07:37
Linje 7:		Linje 7:

	Røykstuer har vært brukt over hele Norge i tiden før det ble vanlig med skorstein eller røykpipe. Munksgaard tror at røykovnen ikke var vanlig på landsbygda i middelalderen og fortrengte åren først på 1600-1700-tallet.		Røykstuer har vært brukt over hele Norge i tiden før det ble vanlig med skorstein eller røykpipe. Munksgaard tror at røykovnen ikke var vanlig på landsbygda i middelalderen og fortrengte åren først på 1600-1700-tallet.
	<ref name=Munksgaard>{{Kilde bok\|forfatter=Munksgaard, Jan Henrik\|år=1977\|artikkel=Byggeskikkene – litt av hvert av mange sorter\|tittel=Møre og Romsdal\|redaktør=Larsen, Pio\|utgivelsessted=Oslo\|forlag=Gyldendal}}</ref>

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: Ny side: {{thumb|Finnetunet 33.JPG|Røykstuen på Finnetunet|Chris Nyborg|2014}} '''Røykstue''' er et bolighus uten skorstein. Ildstedet er enten en åpen åre vanligv...

2018-08-12T07:37:00Z

Ny side: {{thumb|Finnetunet 33.JPG|Røykstuen på Finnetunet|Chris Nyborg|2014}} '''Røykstue''' er et bolighus uten skorstein. Ildstedet er enten en åpen åre vanligv...

Ny side

{{thumb|Finnetunet 33.JPG|Røykstuen på [[Finnetunet]]|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2014}}
'''[[Røykstue]]''' er et bolighus uten skorstein. Ildstedet er enten en åpen åre vanligvis plassert midt på gulvet, eller en [[røykovn]] som er plassert i ett av stuas hjørner. Fra begge disse ildstedstypene slipper røyken ut i rommet, legger seg under taket og slippes ut gjennom en åpning i taket som i norsk tradisjon kalles [[ljore]]. Ljoren er forsynt med ei luke, tradisjonelt trukket med ei hinne fra en dyremave (mavesekk eller urinblære).

Før vindusglass ble vanlig, tjente også ljoren til å slippe lyset inn. I de [[Skogfinsk byggeskikk|skogfinske]] røykstuene slapp røyken ut av en røykkanal av tre med en hatt på toppen, som stod opp over yttertaket

En røykstue har vanligvis ikke mer enn én etasje. [[Hans Strøm]] beskriver omkring 1760 røykstuen som en stue uten loft, og den var forsynt med et «hvelvet» ildsted nær døren. Så lenge det brant på ildstedet var stuen fylt med røyk og ble innvendig svart av sot, særlig under taket og et stykke ned på veggene. Røykstuene hadde på Strøms tid tradisjonelt ingen vinduer og alt lys kom gjennom ljoren. På Strøms tid var bolighus med glassdekkete vinduer («glass-stuer») blitt mer vanlige.

Røykstuer har vært brukt over hele Norge i tiden før det ble vanlig med skorstein eller røykpipe. Munksgaard tror at røykovnen ikke var vanlig på landsbygda i middelalderen og fortrengte åren først på 1600-1700-tallet.
<ref name=Munksgaard>{{Kilde bok|forfatter=Munksgaard, Jan Henrik|år=1977|artikkel=Byggeskikkene – litt av hvert av mange sorter|tittel=Møre og Romsdal|redaktør=Larsen, Pio|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal}}</ref>

== Kilder ==
* Nesholen, Birger: ''Livet på Finnskogen'', ISBN 82-91208-01-8
* [[Hans Strøm|Strøm, Hans]]: ''Beskrivelse over Fogderiet Søndmør''
* Munksgaard, Jan Henrik: «Byggeskikkene – litt av hvert av mange sorter» – i: ''Møre og Romsdal'' (red. Larsen, Pio) – Gyldendal, Oslo.

[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Boliger]]