Røykstue (Finnskogen) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «Kategori:Røykovnstuer» til «Kategori:Røykstuer»

2026-04-30T13:08:58Z

Teksterstatting – «Kategori:Røykovnstuer» til «Kategori:Røykstuer»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 13:08
Linje 54:		Linje 54:
	* Stigum, Hilmar: «Bygningsskikk i Glåmdalen», i ''Norske bygder'' 5 : ''Glåmdal''. Utg. Grieg. Bergen. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042604058}}.		* Stigum, Hilmar: «Bygningsskikk i Glåmdalen», i ''Norske bygder'' 5 : ''Glåmdal''. Utg. Grieg. Bergen. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042604058}}.

	[[Kategori:~~Røykovnstuer~~]]		[[Kategori:Røykstuer]]
	[[Kategori:Byggeskikk]]		[[Kategori:Byggeskikk]]
	[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]		[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]

Aslak Kittelsen på 30. apr. 2026 kl. 12:50

2026-04-30T12:50:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		<onlyinclude>{{thumb\|Askoberget, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0082.jpg\|Røykstue på [[Askosberget (Grue gnr. 116)\|Askosberget]] på Grue Finnskog.\|[[Ingebret Aas]] (1937).}}
	{{thumb\|Askoberget, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0082.jpg\|Røykstue på [[Askosberget (Grue gnr. 116)\|Askosberget]] på Grue Finnskog.\|[[Ingebret Aas]] (1937).}}		'''[[Røykstue (Finnskogen)\|Røykstue]]''' er en skogfinsk [[leksikon:stuetyper\|stuetype]]. [[skogfinner\|Skogfinnene]] tok med seg denne tradisjonen fra [[Savolax]] til sine bosettingsområder i Sverige og Norge på 1500- og 1600-tallet, og i norsk sammenheng hører den først og fremst hjemme på [[Finnskogen]]. Røykstua kjennetegnes framfor alt av den store røykovnen i stuerommet, som skilte seg skarpt fra andre ildsteder i samme område, slik som peis og støpejernsovn. Sammen med badstua og ria er røykstua en sentral del av [[skogfinsk byggeskikk]].</onlyinclude>
	'''[[Røykstue (Finnskogen)\|Røykstue]]''' er en skogfinsk [[leksikon:stuetyper\|stuetype]]. [[skogfinner\|Skogfinnene]] tok med seg denne tradisjonen fra [[Savolax]] til sine bosettingsområder i Sverige og Norge på 1500- og 1600-tallet, og i norsk sammenheng hører den først og fremst hjemme på [[Finnskogen]]. Røykstua kjennetegnes framfor alt av den store røykovnen i stuerommet, som skilte seg skarpt fra andre ildsteder i samme område, slik som peis og støpejernsovn. Sammen med badstua og ria er røykstua en sentral del av [[skogfinsk byggeskikk]].

	== Begrep ==		== Begrep ==
Linje 21:		Linje 20:

	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	Det fremste kjennetegnet ved røykstua er røykovnen, som er en helt særegen form for ildsted. Røykovnen er murt opp av store steiner med leire som bindemiddel, der leira tetter alle hulrom i vegger og tak. Oppvarmingstida for røykovnen er flere timer før man kjenner varme i stuerommet, men til gjengjeld holder røykovnen svært godt på varmen når den først er varm.<ref>Nesholen, side 172.</ref> Røykovnen står tradisjonelt på nordveggen i stuerommet, og har en grunnflate på rundt fem kvadratmeter.<ref>Nesholen 167.</ref> Den ble fyrt en gang i døgnet, vanligvis på morgenen eller formiddagen.<ref>Nesholen, side 172.</ref> Røyken kom ut i stuerommet, og la seg som et teppe innunder himlingen før den gikk ut gjennom røykkanalen og røykhatten, som begge var av tre. <ref>Nesholen, side 166.</ref> Når man ikke fyrte i ovnen, kunne den også tjene som liggeplass for tømmerhoggere og tømmerkjørere etter at de hadde vært ute i kulda hele dagen.<ref>Sitert hos Stigum, side 215.</ref>		Det fremste kjennetegnet ved røykstua er røykovnen, som er en helt særegen form for ildsted. Røykovnen er murt opp av store steiner med leire som bindemiddel, der leira tetter alle hulrom i vegger og tak. Oppvarmingstida for røykovnen er flere timer før man kjenner varme i stuerommet, men til gjengjeld holder røykovnen svært godt på varmen når den først er varm.<ref>Nesholen, side 172.</ref> Røykovnen står tradisjonelt på nordveggen i stuerommet, og har en grunnflate på rundt fem kvadratmeter.<ref>Nesholen, side 167.</ref> Den ble fyrt en gang i døgnet, vanligvis på morgenen eller formiddagen.<ref>Nesholen, side 172.</ref> Røyken kom ut i stuerommet, og la seg som et teppe innunder himlingen før den gikk ut gjennom røykkanalen og røykhatten, som begge var av tre. <ref>Nesholen, side 166.</ref> Når man ikke fyrte i ovnen, kunne den også tjene som liggeplass for tømmerhoggere og tømmerkjørere etter at de hadde vært ute i kulda hele dagen.<ref>Sitert hos Stigum, side 215.</ref>

	Et skogfinsk gardstun hadde to bygningstyper til med røykovn, nemlig badstua og ria, men her ønsket man å oppnå høy varme på kort tid, og røykovnen her er derfor murt uten leire eller annet bindemiddel.<ref>Nesholen, side 172.</ref>		Et skogfinsk gardstun hadde to bygningstyper til med røykovn, nemlig badstua og ria, men her ønsket man å oppnå høy varme på kort tid, og røykovnen her er derfor murt uten leire eller annet bindemiddel.<ref>Nesholen, side 172.</ref>

Aslak Kittelsen: /* Bevarte røykstuer */

2026-04-30T12:50:18Z

Bevarte røykstuer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 12:50
Linje 30:		Linje 30:

	== Bevarte røykstuer ==		== Bevarte røykstuer ==
			{{thumb\|Røykstue Gräsmark.jpg\|Røykstue på Gräsmarks hembygdsgård i Sunne kommun.}}

	=== Røykstuer på museer ===		=== Røykstuer på museer ===

Aslak Kittelsen: /* Bevarte røykstuer */

2026-04-30T12:48:26Z

Bevarte røykstuer

Aslak Kittelsen på 30. apr. 2026 kl. 12:32

2026-04-30T12:32:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 12:32
Linje 21:		Linje 21:

	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
	Det fremste kjennetegnet ved røykstua er røykovnen, som er en helt særegen form for ildsted. Røykovnen er murt opp av store steiner med leire som bindemiddel, der leira tetter alle hulrom i vegger og tak. Oppvarmingstida for røykovnen er flere timer før man kjenner varme i stuerommet, men til gjengjeld holder røykovnen svært godt på varmen når den først er varm. (Nesholen, side 172)		Det fremste kjennetegnet ved røykstua er røykovnen, som er en helt særegen form for ildsted. Røykovnen er murt opp av store steiner med leire som bindemiddel, der leira tetter alle hulrom i vegger og tak. Oppvarmingstida for røykovnen er flere timer før man kjenner varme i stuerommet, men til gjengjeld holder røykovnen svært godt på varmen når den først er varm.<ref>Nesholen, side 172.</ref> Røykovnen står tradisjonelt på nordveggen i stuerommet, og har en grunnflate på rundt fem kvadratmeter.<ref>Nesholen 167.</ref> Den ble fyrt en gang i døgnet, vanligvis på morgenen eller formiddagen.<ref>Nesholen, side 172.</ref> Røyken kom ut i stuerommet, og la seg som et teppe innunder himlingen før den gikk ut gjennom røykkanalen og røykhatten, som begge var av tre. <ref>Nesholen, side 166.</ref> Når man ikke fyrte i ovnen, kunne den også tjene som liggeplass for tømmerhoggere og tømmerkjørere etter at de hadde vært ute i kulda hele dagen.<ref>Sitert hos Stigum, side 215.</ref>
	Røykovnen står tradisjonelt på nordveggen i stuerommet, og har en grunnflate på rundt fem kvadratmeter. (Nesholen 167) Den ble fyrt en gang i døgnet, vanligvis på morgenen eller formiddagen. (Nesholen, side 172) Røyken kom ut i stuerommet, og la seg som et teppe innunder himlingen før den gikk ut gjennom røykkanalen og røykhatten, som begge var av tre. (Nesholen 166)

	Et skogfinsk gardstun hadde to bygningstyper til med røykovn, nemlig badstua og ria, men her ønsket man å oppnå høy varme på kort tid, og røykovnen her er derfor murt uten leire eller annet bindemiddel. (Nesholen, side 172)		Et skogfinsk gardstun hadde to bygningstyper til med røykovn, nemlig badstua og ria, men her ønsket man å oppnå høy varme på kort tid, og røykovnen her er derfor murt uten leire eller annet bindemiddel.<ref>Nesholen, side 172.</ref>

	• «Det fortelles at tømmerhuggere og tømmerkjørere på Finnskogen liker seg best når de får ligge oppå ovnen etter å ha vært ute i kulda hele dagen. Det kan ligge opp til seks mann på ovnen.» (Sitert hos Stigum, side 215.)		Skogfinske røykstuer har ei «brekt» himling som hviler over to svære åser, og disse åsene går ofte ut gjennom gavlveggen, også på stuer som har blitt ombygd. Sammen med den karakteristiske røykhatten er dette et av få synlige ytre kjennetegn på ei røykstue.<ref>Nesholen, side 166.</ref>

	Skogfinske røykstuer har ei «brekt» himling som hviler over to svære åser, og disse åsene går ofte ut gjennom gavlveggen, også på stuer som har blitt ombygd. Sammen med den karakteristiske røykhatten er dette et av få synlige ytre kjennetegn på ei røykstue. (Nesholen ~~166)~~

	Røykstuer finnes med flere ulike planløsninger. Det finnes eksempler på røykstuer med både ettroms-, toroms- og treromsplan, samt midtkammerbygninger der røykstua står i den ene enden av huset, med «svenskstue» i andre enden. De finnes også i varierende størrelse, fra 17 til over 50 kvadratmeter. (Nesholen 167) Røykstua fra Ampiansbråten i Austmarka er også et eksempel på senere modernisering, da stua har fått eget kjøkken med peis og skorstein. Denne stua har treromsplan, ifølge Hilmar Stigum har de tatt i bruk den gamle kleva som kjøkken og flyttet mellomveggen mellom kleva og forstua slik at forstua har blitt svært smal. (Stigum, side ~~214)~~

	~~Grunnplan og moderniseringer~~
	• Språkforskeren Karl Bernhard Wiklund besøkte en gang før 1895 ei røykstue i Röjdoset i Östmark, der han blant annet forteller at det fantes et kjøkken «som var försedt med en vanlig spis», da det skulle være «alltför obekvämt» å lage mat i røykovnen. Wiklund antyder at dette var vanlig i området, da man finner det «öfverallt». (Wiklund, side 55)
	~~• https://runeberg~~.~~org/stf/1895~~/~~0110.html~~

			Røykstuer finnes med flere ulike planløsninger. Det finnes eksempler på røykstuer med både ettroms-, toroms- og treromsplan, samt midtkammerbygninger der røykstua står i den ene enden av huset, med svenskstue i andre enden. De finnes også i varierende størrelse, fra 17 til over 50 kvadratmeter.<ref>Nesholen, side 167.</ref> Et eksempel på senere modernisering er røykstua fra Ampiansbråten i Austmarka, som i dag står på Norsk Folkemuseum. Denne stua hadde ifølge Hilmar Stigum opprinnelig treromsplan, men her bygde de om den gamle kleva til eget kjøkken med peis og skorstein, og flyttet mellomveggen mellom kleva og forstua slik at forstua ble svært smal.<ref>Stigum, side 214.</ref>

	== Bevarte røykstuer ==		== Bevarte røykstuer ==

	=== Røykstuer på museer ===		=== Røykstuer på museer ===
	* Røykstua fra [[Ampiansbråten]] i Austmarka, Norsk Folkemuseum		* Røykstua fra [[Ampiansbråten]] i Austmarka, [[Norsk Folkemuseum]].
	* Røykstua fra Austmarka, [[Finnetunet på Glomdalsmuseet]]		* Røykstua fra Austmarka, [[Finnetunet på Glomdalsmuseet]].
	* Røykstua fra [[Finnetunet]] på Grue Finnskog.		* Røykstua fra [[Finnetunet]] på Grue Finnskog.
	* Røykstua (rökstugan) fra Spettungen i Lekvattnet på friluftsmuseet Sågudden, Arvika. [https://akn.kulturhotell.se/objects/c40-7297/ ]		* Røykstua (rökstugan) fra Spettungen i Lekvattnet på friluftsmuseet Sågudden, Arvika.<ref>[https://akn.kulturhotell.se/objects/c40-7297/ ]</ref>
	* Røykstua (rökstugan) fra Örtjärnshöjden i Lekvattnets socken i Finngården på Skansen, Stockholm. [https://digitaltmuseum.se/021058578581/rokstugan ]		* Røykstua (rökstugan) fra Örtjärnshöjden i Lekvattnets socken i Finngården på Skansen, Stockholm.<ref>[https://digitaltmuseum.se/021058578581/rokstugan ]</ref><ref>[https://www.skansen.se/se-och-gora/friluftsmuseum/hus-och-gardar/finngarden/ ]</ref>
	* [https://www.skansen.se/se-och-gora/friluftsmuseum/hus-och-gardar/finngarden/ ]		* Røykstua (rökstugan) fra Rintetorp, Timbonäs hemman i Gräsmark, nå Gräsmarks hembygdsgård (vel i Sunne kommun).<ref>[https://grasmark.com/byggnader/ ]</ref>
	* Røykstua (rökstugan) fra Rintetorp, Timbonäs hemman i Gräsmark, nå Gräsmarks hembygdsgård (vel i Sunne kommun). [https://grasmark.com/byggnader/ ]
	* File:Grasmark2.jpg - Wikimedia Commons		* File:Grasmark2.jpg - Wikimedia Commons

Linje 63:		Linje 54:
	* Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): ''Livet på Finnskogen''. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948006}}.		* Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): ''Livet på Finnskogen''. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948006}}.
	* Stigum, Hilmar: «Bygningsskikk i Glåmdalen», i ''Norske bygder'' 5 : ''Glåmdal''. Utg. Grieg. Bergen. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042604058}}.		* Stigum, Hilmar: «Bygningsskikk i Glåmdalen», i ''Norske bygder'' 5 : ''Glåmdal''. Utg. Grieg. Bergen. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042604058}}.
	* Wiklund

	[[Kategori:Røykovnstuer]]		[[Kategori:Røykovnstuer]]

Aslak Kittelsen på 30. apr. 2026 kl. 12:16

2026-04-30T12:16:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	{{thumb\|Askoberget, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0082.jpg\|Røykstue på [[Askosberget (Grue gnr. 116)\|Askosberget]] på Grue Finnskog.\|[[Ingebret Aas]] (1937).}}		{{thumb\|Askoberget, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0082.jpg\|Røykstue på [[Askosberget (Grue gnr. 116)\|Askosberget]] på Grue Finnskog.\|[[Ingebret Aas]] (1937).}}
	'''[[Røykstue (Finnskogen)\|Røykstue]]''' er en skogfinsk [[leksikon:stuetyper\|stuetype]]. [[skogfinner\|Skogfinnene]] tok med seg denne tradisjonen fra [[Savolax]] til sine bosettingsområder i Sverige og Norge på 1500- og 1600-tallet, og i norsk sammenheng hører den først og fremst hjemme på [[Finnskogen]]. Røykstua kjennetegnes framfor alt av den store røykovnen i stuerommet, som skilte seg skarpt fra andre ildsteder i samme område, slik som peis og støpejernsovn.		'''[[Røykstue (Finnskogen)\|Røykstue]]''' er en skogfinsk [[leksikon:stuetyper\|stuetype]]. [[skogfinner\|Skogfinnene]] tok med seg denne tradisjonen fra [[Savolax]] til sine bosettingsområder i Sverige og Norge på 1500- og 1600-tallet, og i norsk sammenheng hører den først og fremst hjemme på [[Finnskogen]]. Røykstua kjennetegnes framfor alt av den store røykovnen i stuerommet, som skilte seg skarpt fra andre ildsteder i samme område, slik som peis og støpejernsovn. Sammen med badstua og ria er røykstua en sentral del av [[skogfinsk byggeskikk]].

	== Begrep ==		== Begrep ==

Aslak Kittelsen: mellomlagring

2026-04-30T12:02:16Z

mellomlagring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 12:02
Linje 7:		Linje 7:

	== Utbredelse ==		== Utbredelse ==
			{{thumb\|Juhola finngård.jpg\|Juhola finngård i Östmark, antakelig fra 1740-åra. På mønet av stua synes både røykhatten til røykstua og skorsteinen til svenskstua, som ble bygd på i 1850-åra.\|[[Jorma Rauvala]] (1938).}}
	Røykstuene kom med de skogfinske innvandrerne på 1600-tallet, og var antakelig i all hovedsak begrenset til denne gruppa. Skogfinnene bosatte seg over [[Skogfinske busetnadsområde på Austlandet\|store deler av det sentrale Østlandet]], og har antakelig bygd røykstuer mange steder, men de overlevde lengst på Finnskogen, der de var i allmenn bruk til langt ut på 1800-tallet.		Røykstuene kom med de skogfinske innvandrerne på 1600-tallet, og var antakelig i all hovedsak begrenset til denne gruppa. Skogfinnene bosatte seg over [[Skogfinske busetnadsområde på Austlandet\|store deler av det sentrale Østlandet]], og har antakelig bygd røykstuer mange steder, men de overlevde lengst på Finnskogen, der de var i allmenn bruk til langt ut på 1800-tallet.

Linje 15:		Linje 16:
	Like fullt ble det bygd nye røykstuer også utover 1800-tallet, og når man ønsket «statusheving», var det vel så vanlig å utvide stua med et ekstra stuerom med peis eller ovn, som ble kalt ''svenskstue'' (''svenskstuga'') på begge sider av grensa. Dette gjelder for eksempel to røykstuer fra 1700-tallet på svensk side av grensa, nemlig finngården Kvarntorp i [[Lekvattnet]], der stua ble utvidet med svenskstuga i 1840-åra,<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/kvarntorp/ Kvarntorp] på Värmland Museums nettsider.</ref> samt Juhola i [[Östmark]], den største røykstua i Sverige bevart på opprinnelig plass, som fikk sin svenskstuga i 1850-åra.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/juhola/ Juhola] på Värmland Museums nettsider.</ref>		Like fullt ble det bygd nye røykstuer også utover 1800-tallet, og når man ønsket «statusheving», var det vel så vanlig å utvide stua med et ekstra stuerom med peis eller ovn, som ble kalt ''svenskstue'' (''svenskstuga'') på begge sider av grensa. Dette gjelder for eksempel to røykstuer fra 1700-tallet på svensk side av grensa, nemlig finngården Kvarntorp i [[Lekvattnet]], der stua ble utvidet med svenskstuga i 1840-åra,<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/kvarntorp/ Kvarntorp] på Värmland Museums nettsider.</ref> samt Juhola i [[Östmark]], den største røykstua i Sverige bevart på opprinnelig plass, som fikk sin svenskstuga i 1850-åra.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/juhola/ Juhola] på Värmland Museums nettsider.</ref>

	~~• File~~:~~Juhola~~.~~jpg~~ - ~~Wikimedia Commons~~		Antallet og andelen røykstuer sank markant i andre halvdel av 1800-tallet. Lærer og kirkesanger Ole Qvale oppgir tall for boliger på Søndre Finnskogen i 1868, 1876 og 1888: I 1868 var 71 av 74 boliger røykstuer, i 1888 bare 57 av 83. I 1937-1938 målte Ingebret Aas opp 16 røykstuer på Grue Finnskog, og iallfall ti av disse har forsvunnet siden.<ref>Gjengitt hos Nesholen, side 167.</ref> Den siste røykstua som var bebodd og i tradisjonell bruk var [[Ritamäki]] i [[Lekvattnet]], som ble fraflyttet i 1964.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/ritamaki/ Ritamäki] på Värmland Museums nettsider.</ref>
	~~• Uhorvelige mengder bilder~~ på ~~digitalt museum~~

	Antallet og andelen røykstuer sank markant i andre halvdel av 1800-tallet. Lærer og kirkesanger Ole Qvale oppgir tall for boliger på Søndre Finnskogen i 1868, 1876 og 1888: I 1868 var 71 av 74 boliger røykstuer, i 1888 bare 57 av 83. (Nesholen 167) I 1937-1938 målte Ingebret Aas opp 16 røykstuer på Grue Finnskog, og iallfall ti av disse har forsvunnet siden. (Nesholen 167) Den siste røykstua som var bebodd og i tradisjonell bruk var [[Ritamäki]] i [[Lekvattnet]], som ble fraflyttet i 1964. [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/ritamaki/ ]		Ifølge Birger Nesholen var det mellom 40 og 50 røykstuer på hele Finnskogen i 1990-åra, på begge sider av grensa. Omkring en fjerdedel var intakte på opprinnelig plass, resten var enten ombygd eller flyttet til museer og hembygdsgårder.<ref>Nesholen, side 170.</ref>

	Ifølge Birger Nesholen var det mellom 40 og 50 røykstuer på hele Finnskogen i 1990-åra, på begge sider av grensa. Omkring en fjerdedel var intakte på opprinnelig plass, resten var enten ombygd eller flyttet til museer og hembygdsgårder. (side 170)

	== Beskrivelse ==		== Beskrivelse ==
Linje 37:		Linje 35:
	• Språkforskeren Karl Bernhard Wiklund besøkte en gang før 1895 ei røykstue i Röjdoset i Östmark, der han blant annet forteller at det fantes et kjøkken «som var försedt med en vanlig spis», da det skulle være «alltför obekvämt» å lage mat i røykovnen. Wiklund antyder at dette var vanlig i området, da man finner det «öfverallt». (Wiklund, side 55)		• Språkforskeren Karl Bernhard Wiklund besøkte en gang før 1895 ei røykstue i Röjdoset i Östmark, der han blant annet forteller at det fantes et kjøkken «som var försedt med en vanlig spis», da det skulle være «alltför obekvämt» å lage mat i røykovnen. Wiklund antyder at dette var vanlig i området, da man finner det «öfverallt». (Wiklund, side 55)
	• https://runeberg.org/stf/1895/0110.html		• https://runeberg.org/stf/1895/0110.html
	•

	== Bevarte røykstuer ==		== Bevarte røykstuer ==
Linje 64:		Linje 62:
	* Gottlund, C.A. ''Dagbok över mina vandringar på Wermlands och Solörs finnskogar 1821 : vandringar, åren 1821 och 1822 ...''. Utg. I samarbete med Finska Litteratursällskapet Helsingfors. Kirkenær. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021030148569}}.		* Gottlund, C.A. ''Dagbok över mina vandringar på Wermlands och Solörs finnskogar 1821 : vandringar, åren 1821 och 1822 ...''. Utg. I samarbete med Finska Litteratursällskapet Helsingfors. Kirkenær. 1986. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021030148569}}.
	* Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): ''Livet på Finnskogen''. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948006}}.		* Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): ''Livet på Finnskogen''. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016092948006}}.
			* Stigum, Hilmar: «Bygningsskikk i Glåmdalen», i ''Norske bygder'' 5 : ''Glåmdal''. Utg. Grieg. Bergen. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042604058}}.
	Stigum, Hilmar: «Bygningsskikk i Glåmdalen», i ''Norske bygder'' 5 : ''Glåmdal''. Utg. Grieg. Bergen. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042604058}}.		* Wiklund

	Wiklund

	[[Kategori:Røykovnstuer]]		[[Kategori:Røykovnstuer]]

Aslak Kittelsen: mellomlagring

2026-04-30T11:42:53Z

mellomlagring

Ny side

{{under arbeid}}
{{thumb|Askoberget, Hedmark - Riksantikvaren-T107 01 0082.jpg|Røykstue på [[Askosberget (Grue gnr. 116)|Askosberget]] på Grue Finnskog.|[[Ingebret Aas]] (1937).}}
'''[[Røykstue (Finnskogen)|Røykstue]]''' er en skogfinsk [[leksikon:stuetyper|stuetype]]. [[skogfinner|Skogfinnene]] tok med seg denne tradisjonen fra [[Savolax]] til sine bosettingsområder i Sverige og Norge på 1500- og 1600-tallet, og i norsk sammenheng hører den først og fremst hjemme på [[Finnskogen]]. Røykstua kjennetegnes framfor alt av den store røykovnen i stuerommet, som skilte seg skarpt fra andre ildsteder i samme område, slik som peis og støpejernsovn.

== Begrep ==
Stuetypen heter vanligvis ''røykstue'' på norsk. Dette begrepet brukes også om [[røykstue (Vestlandet)|en vestlandsk stuetype]] som har visse fellestrekk med den skogfinske røykstua, men også tydelige forskjeller. Den vestlandske røykstua kalles stundom også ''røykovnstue'', et begrep som ikke brukes på Finnskogen. Begrepet ''rökstuga'' finnes også på svensk, men det er vel så vanlig å bruke ordet ''pörte'', som kommer av finsk ''pirtti''. Begrepet pörte eller pirtti dekker flere ulike bygningstyper i finsk tradisjon, og har gitt opphav til begrepet [[leksikon:perte|perte]] blant kvener i Nord-Norge, men er ikke kjent fra norsk side av Finnskogen.

== Utbredelse ==
Røykstuene kom med de skogfinske innvandrerne på 1600-tallet, og var antakelig i all hovedsak begrenset til denne gruppa. Skogfinnene bosatte seg over [[Skogfinske busetnadsområde på Austlandet|store deler av det sentrale Østlandet]], og har antakelig bygd røykstuer mange steder, men de overlevde lengst på Finnskogen, der de var i allmenn bruk til langt ut på 1800-tallet.

I løpet av 1800-tallet ble røykovnene gradvis skiftet ut med peis og støpejernsovn på Finnskogen. Ifølge Birger Nesholen bunnet dette i et ønske om «modernisering og sosial standardheving av bomiljøet».<ref>Nesholen, side 172.</ref> Det var ikke drevet av et ønske om mer varme, da røykovnen var langt mer varmeeffektiv enn de mer «moderne» alternativene.

Allerede [[Carl Axel Gottlund (1796–1875)|Carl Axel Gottlund]], som reiste gjennom Finnskogen i 1821, fant flere eksempel på skogfinner som hadde byttet ut sine gamle røykstuer med nye peisestuer: «Man hade även nu börjat avlägga de finska rökpörten och antagit norska eller svenska spisstugor, vilka utom spisen stundom hade en därvid bredvidstående kakelugn av järn.» Den 15. desember 1821 kom han til Søndre Vermunden på [[Åsnes Finnskog]], og her valgte han å overnatte hos den av bøndene som fortsatt bodde i røykstue, framfor naboen som bodde i «en stor, men smutsig spisestuga».<ref>Gottlund, side 355-356.</ref>

Like fullt ble det bygd nye røykstuer også utover 1800-tallet, og når man ønsket «statusheving», var det vel så vanlig å utvide stua med et ekstra stuerom med peis eller ovn, som ble kalt ''svenskstue'' (''svenskstuga'') på begge sider av grensa. Dette gjelder for eksempel to røykstuer fra 1700-tallet på svensk side av grensa, nemlig finngården Kvarntorp i [[Lekvattnet]], der stua ble utvidet med svenskstuga i 1840-åra,<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/kvarntorp/ Kvarntorp] på Värmland Museums nettsider.</ref> samt Juhola i [[Östmark]], den største røykstua i Sverige bevart på opprinnelig plass, som fikk sin svenskstuga i 1850-åra.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/juhola/ Juhola] på Värmland Museums nettsider.</ref>

• File:Juhola.jpg - Wikimedia Commons
• Uhorvelige mengder bilder på digitalt museum

Antallet og andelen røykstuer sank markant i andre halvdel av 1800-tallet. Lærer og kirkesanger Ole Qvale oppgir tall for boliger på Søndre Finnskogen i 1868, 1876 og 1888: I 1868 var 71 av 74 boliger røykstuer, i 1888 bare 57 av 83. (Nesholen 167) I 1937-1938 målte Ingebret Aas opp 16 røykstuer på Grue Finnskog, og iallfall ti av disse har forsvunnet siden. (Nesholen 167) Den siste røykstua som var bebodd og i tradisjonell bruk var [[Ritamäki]] i [[Lekvattnet]], som ble fraflyttet i 1964. [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/ritamaki/ ]

Ifølge Birger Nesholen var det mellom 40 og 50 røykstuer på hele Finnskogen i 1990-åra, på begge sider av grensa. Omkring en fjerdedel var intakte på opprinnelig plass, resten var enten ombygd eller flyttet til museer og hembygdsgårder. (side 170)

== Beskrivelse ==
Det fremste kjennetegnet ved røykstua er røykovnen, som er en helt særegen form for ildsted. Røykovnen er murt opp av store steiner med leire som bindemiddel, der leira tetter alle hulrom i vegger og tak. Oppvarmingstida for røykovnen er flere timer før man kjenner varme i stuerommet, men til gjengjeld holder røykovnen svært godt på varmen når den først er varm. (Nesholen, side 172)
Røykovnen står tradisjonelt på nordveggen i stuerommet, og har en grunnflate på rundt fem kvadratmeter. (Nesholen 167) Den ble fyrt en gang i døgnet, vanligvis på morgenen eller formiddagen. (Nesholen, side 172) Røyken kom ut i stuerommet, og la seg som et teppe innunder himlingen før den gikk ut gjennom røykkanalen og røykhatten, som begge var av tre. (Nesholen 166)

Et skogfinsk gardstun hadde to bygningstyper til med røykovn, nemlig badstua og ria, men her ønsket man å oppnå høy varme på kort tid, og røykovnen her er derfor murt uten leire eller annet bindemiddel. (Nesholen, side 172)

• «Det fortelles at tømmerhuggere og tømmerkjørere på Finnskogen liker seg best når de får ligge oppå ovnen etter å ha vært ute i kulda hele dagen. Det kan ligge opp til seks mann på ovnen.» (Sitert hos Stigum, side 215.)

Skogfinske røykstuer har ei «brekt» himling som hviler over to svære åser, og disse åsene går ofte ut gjennom gavlveggen, også på stuer som har blitt ombygd. Sammen med den karakteristiske røykhatten er dette et av få synlige ytre kjennetegn på ei røykstue. (Nesholen 166)

Røykstuer finnes med flere ulike planløsninger. Det finnes eksempler på røykstuer med både ettroms-, toroms- og treromsplan, samt midtkammerbygninger der røykstua står i den ene enden av huset, med «svenskstue» i andre enden. De finnes også i varierende størrelse, fra 17 til over 50 kvadratmeter. (Nesholen 167) Røykstua fra Ampiansbråten i Austmarka er også et eksempel på senere modernisering, da stua har fått eget kjøkken med peis og skorstein. Denne stua har treromsplan, ifølge Hilmar Stigum har de tatt i bruk den gamle kleva som kjøkken og flyttet mellomveggen mellom kleva og forstua slik at forstua har blitt svært smal. (Stigum, side 214)

Grunnplan og moderniseringer
• Språkforskeren Karl Bernhard Wiklund besøkte en gang før 1895 ei røykstue i Röjdoset i Östmark, der han blant annet forteller at det fantes et kjøkken «som var försedt med en vanlig spis», da det skulle være «alltför obekvämt» å lage mat i røykovnen. Wiklund antyder at dette var vanlig i området, da man finner det «öfverallt». (Wiklund, side 55)
• https://runeberg.org/stf/1895/0110.html
•

== Bevarte røykstuer ==

=== Røykstuer på museer ===
* Røykstua fra [[Ampiansbråten]] i Austmarka, Norsk Folkemuseum
* Røykstua fra Austmarka, [[Finnetunet på Glomdalsmuseet]]
* Røykstua fra [[Finnetunet]] på Grue Finnskog.
* Røykstua (rökstugan) fra Spettungen i Lekvattnet på friluftsmuseet Sågudden, Arvika. [https://akn.kulturhotell.se/objects/c40-7297/ ]
* Røykstua (rökstugan) fra Örtjärnshöjden i Lekvattnets socken i Finngården på Skansen, Stockholm. [https://digitaltmuseum.se/021058578581/rokstugan ]
* [https://www.skansen.se/se-och-gora/friluftsmuseum/hus-och-gardar/finngarden/ ]
* Røykstua (rökstugan) fra Rintetorp, Timbonäs hemman i Gräsmark, nå Gräsmarks hembygdsgård (vel i Sunne kommun). [https://grasmark.com/byggnader/ ]
* File:Grasmark2.jpg - Wikimedia Commons

=== Bevart på opprinnelig sted ===
* Juhola, finngård i Östmark i Torsby. [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/juhola/ ]
* Kvarntorp, finngård i Lekvattnet i Torsby, hører til Värmlands Museum. [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/kvarntorp/ ]
* Purala [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/purala-abborrtjarnsberg/ ]
* Ritamäki, finngård i Lekvattnet i Torsby, hører til Värmlands Museum. [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/ritamaki/ ]
* Rikkenberget, finngård. [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/rikkenberget/ ]

== Fotnoter ==
<references/>

== Litteraturliste ==
* Gottlund, C.A. ''Dagbok över mina vandringar på Wermlands och Solörs finnskogar 1821 : vandringar, åren 1821 och 1822 ...''. Utg. I samarbete med Finska Litteratursällskapet Helsingfors. Kirkenær. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021030148569}}.
* Nesholen, Birger: «Byggeskikken på Finnskogen» i Gjems, Svein R. (red.): ''Livet på Finnskogen''. Utg. Heimbygdsforeningen Finnetunet. Grue Finnskog. 1992. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016092948006}}.

Stigum, Hilmar: «Bygningsskikk i Glåmdalen», i ''Norske bygder'' 5 : ''Glåmdal''. Utg. Grieg. Bergen. 1942. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007042604058}}.

Wiklund

[[Kategori:Røykovnstuer]]
[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Skogfinsk historie og kultur]]

{{bm}}
{{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 12:48
Linje 35:		Linje 35:
	* Røykstua fra Austmarka, [[Finnetunet på Glomdalsmuseet]].		* Røykstua fra Austmarka, [[Finnetunet på Glomdalsmuseet]].
	* Røykstua fra [[Finnetunet]] på Grue Finnskog.		* Røykstua fra [[Finnetunet]] på Grue Finnskog.
	* Røykstua (rökstugan) fra Spettungen i Lekvattnet på friluftsmuseet Sågudden, Arvika.<ref>[https://akn.kulturhotell.se/objects/c40-7297/ ]</ref>		* Røykstua (rökstugan) fra Spettungen i Lekvattnet på friluftsmuseet Sågudden, Arvika.<ref>[https://akn.kulturhotell.se/objects/c40-7297/ Informasjon] på hjemmesidene til Arvika kommun.</ref>
	* Røykstua (rökstugan) fra Örtjärnshöjden i Lekvattnets socken i Finngården på Skansen, Stockholm.~~<ref>[https://digitaltmuseum.se/021058578581/rokstugan ]</ref>~~<ref>[https://www.skansen.se/se-och-gora/friluftsmuseum/hus-och-gardar/finngarden/ ]</ref>		* Røykstua (rökstugan) fra Örtjärnshöjden i Lekvattnets socken i Finngården på Skansen, Stockholm.<ref>[https://www.skansen.se/se-och-gora/friluftsmuseum/hus-och-gardar/finngarden/ Finngården] på Skansens hjemmesider, samt [https://digitaltmuseum.se/021058578581/rokstugan filinformasjon] fra Skansen på Digitalt Museum.</ref>
	* Røykstua (rökstugan) fra Rintetorp, Timbonäs hemman i Gräsmark, nå Gräsmarks hembygdsgård ~~(vel~~ i Sunne kommun).<ref>[https://grasmark.com/byggnader/ ]</ref>		* Røykstua (rökstugan) fra Rintetorp, Timbonäs hemman i Gräsmark, nå Gräsmarks hembygdsgård i Sunne kommun.<ref>[https://grasmark.com/byggnader/ Informasjon] hos Gräsmarks hembygdsförening [død lenke].</ref>
	* File:Grasmark2.jpg - Wikimedia Commons

	=== Bevart på opprinnelig sted ===		=== Bevart på opprinnelig sted ===
	* Juhola, finngård i Östmark i Torsby. [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/juhola/ ]		* Juhola, finngård i Östmark i Torsby.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/juhola/ Juhola] på Värmland Museums nettsider.</ref>
	* Kvarntorp, finngård i Lekvattnet i Torsby, hører til Värmlands Museum. [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/kvarntorp/ ]		* Kvarntorp, finngård i Lekvattnet i Torsby, hører til Värmlands Museum.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/kvarntorp/ Kvarntorp] på Värmland Museums nettsider.</ref>
	* Purala [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/purala-abborrtjarnsberg/ ]		* Purala.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/purala-abborrtjarnsberg/ Purala] på Värmland Museums nettsider.</ref>
	* Ritamäki, finngård i Lekvattnet i Torsby, hører til Värmlands Museum. [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/ritamaki/ ]		* Ritamäki, finngård i Lekvattnet i Torsby, hører til Värmlands Museum.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/ritamaki/ Ritamäki] på Värmland Museums nettsider.</ref>
	* Rikkenberget, finngård. [https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/rikkenberget/ ]		* Rikkenberget, finngård.<ref>[https://varmlandsmuseum.se/finnskogscentrum/om-vara-finngardar/rikkenberget/ Rikkenberget] på Värmland Museums nettsider.</ref>

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==