R. Stensland landhandel (Lindesnes) - Sideversjonshistorikk

RolfSteinar: Koordinater

2025-12-31T15:22:52Z

Koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2025 kl. 15:22
Linje 55:		Linje 55:
	*Skogmo, Øyvind Adrian (2007, 12. mai). 99 års butikkhistorie over. ''Lindenes Avis'', s. 14f.		*Skogmo, Øyvind Adrian (2007, 12. mai). 99 års butikkhistorie over. ''Lindenes Avis'', s. 14f.
	*Muntlige samtaler med Signe Stensland Nilsen, Brita Stensland Aasen (begge barnebarn av Reinert), Kristian Nilsen (oldebarn av Reinert), Pål Harry Egeland (tidligere ansatt ved R. Stenslands Eftf.) og Torbjørn Aasen (bror av Birger Aasen).		*Muntlige samtaler med Signe Stensland Nilsen, Brita Stensland Aasen (begge barnebarn av Reinert), Kristian Nilsen (oldebarn av Reinert), Pål Harry Egeland (tidligere ansatt ved R. Stenslands Eftf.) og Torbjørn Aasen (bror av Birger Aasen).

			{{Artikkelkoord\|58.08447\|N\|7.30707\|Ø}}

	[[Kategori:Dagligvarehandel]]		[[Kategori:Dagligvarehandel]]
	[[Kategori:Sør-Audnedal]]		[[Kategori:Sør-Audnedal]]

PaulVIF på 10. aug. 2025 kl. 19:51

2025-08-10T19:51:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2025 kl. 19:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{Romertall\|}}		{{Romertall\|}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Reinert Stensland.jpg~~\|miniatyr~~\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Reinert Stensland.jpg\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935.\|Lindesnes Bygdemuseum}}</onlyinclude>
	[[Fil:R. Stensland Landhandels tidligste butikklokale.jpg\|miniatyr\|R. Stensland Landhandels første butikklokale]]		[[Fil:R. Stensland Landhandels tidligste butikklokale.jpg\|miniatyr\|R. Stensland Landhandels første butikklokale]]
	[[Fil:Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet]]		[[Fil:Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet]]

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:57:57Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:57
Linje 43:		Linje 43:
	== Kildesituasjonen ==		== Kildesituasjonen ==
	Mesteparten av leksikonartikkelen er skrevet på bakgrunn av muntlige overleveringer fra etterkommere av Reinert Stensland. Unntakene er kirkebøkene, som er brukt for å stadfeste informasjonen rundt tidspunkt og sted for fødsel og giftemål, utskrift fra grunnboken, enkelte avisartikler, samt en artikkel om Reinert et av to av hans barnebarn i bygdeboken ''Glimt fra Lindesnes''. Sistnevnte artikkel er dog også skrevet på bakgrunn av muntlige overleveringer og erfaringer, og den er ikke fagfellevurdert, hvilket ikke er vanlig i bygdebøker. Minnet er ofte selektivt og mangelfullt, og det gjør ikke situasjonen bedre at de muntlige overleveringene stammer fra familie og venner av de omtalte. Man må dog samtidig spørre om det finnes noe alternativ. Det hadde selvsagt vært bedre om det hadde foreligget mer skriftlig, objektivt og nøytralt materiale, men noe slik foreligger ikke. Det kunne også ha vært fordelaktig om en utenforstående hadde skrevet leksikonartikkelen. Samtidig kan man dog si at man som familiemedlem har en unik tilgang til de mange historiene fra butikkdriften. Det er selvsagt en fare for at minnet om butikken og de mange historiene forsvinner med årene, særlig siden butikken er lagt ned, så i så måte er det utvilsomt en styrke at historien om butikken med denne artikkelen har blitt nedtegnet.		Mesteparten av leksikonartikkelen er skrevet på bakgrunn av muntlige overleveringer fra etterkommere av Reinert Stensland. Unntakene er kirkebøkene, som er brukt for å stadfeste informasjonen rundt tidspunkt og sted for fødsel og giftemål, utskrift fra grunnboken, enkelte avisartikler, samt en artikkel om Reinert et av to av hans barnebarn i bygdeboken ''Glimt fra Lindesnes''. Sistnevnte artikkel er dog også skrevet på bakgrunn av muntlige overleveringer og erfaringer, og den er ikke fagfellevurdert, hvilket ikke er vanlig i bygdebøker. Minnet er ofte selektivt og mangelfullt, og det gjør ikke situasjonen bedre at de muntlige overleveringene stammer fra familie og venner av de omtalte. Man må dog samtidig spørre om det finnes noe alternativ. Det hadde selvsagt vært bedre om det hadde foreligget mer skriftlig, objektivt og nøytralt materiale, men noe slik foreligger ikke. Det kunne også ha vært fordelaktig om en utenforstående hadde skrevet leksikonartikkelen. Samtidig kan man dog si at man som familiemedlem har en unik tilgang til de mange historiene fra butikkdriften. Det er selvsagt en fare for at minnet om butikken og de mange historiene forsvinner med årene, særlig siden butikken er lagt ned, så i så måte er det utvilsomt en styrke at historien om butikken med denne artikkelen har blitt nedtegnet.

			== Referanser ==
			<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Fredrik Nilsen på 10. jul. 2023 kl. 15:46

2023-07-10T15:46:58Z

Vis endringer

Cnyborg: thumb-mal

2023-06-19T11:24:08Z

thumb-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{Romertall\|}}		{{Romertall\|}}
	<onlyinclude>~~[[Fil:~~Reinert Stensland.jpg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935]]</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Reinert Stensland.jpg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935.}}</onlyinclude>
	[[Fil:R. Stensland Landhandels tidligste butikklokale.jpg\|miniatyr\|R. Stensland Landhandels første butikklokale]]		[[Fil:R. Stensland Landhandels tidligste butikklokale.jpg\|miniatyr\|R. Stensland Landhandels første butikklokale]]
	[[Fil:Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet]]		[[Fil:Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet]]

Marthe Glad: F2 + ukas artikkel

2023-06-16T13:39:17Z

F2 + ukas artikkel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{Romertall\|}}		{{Romertall\|}}
	[[Fil:Reinert Stensland.jpg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935]]		<onlyinclude>[[Fil:Reinert Stensland.jpg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935]]</onlyinclude>
	[[Fil:R. Stensland Landhandels tidligste butikklokale.jpg\|miniatyr\|R. Stensland Landhandels første butikklokale]]		[[Fil:R. Stensland Landhandels tidligste butikklokale.jpg\|miniatyr\|R. Stensland Landhandels første butikklokale]]
	[[Fil:Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet]]		[[Fil:Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet]]
Linje 10:		Linje 10:
	[[Fil:R Stensland landhandel 90 år.jpeg\|miniatyr\|R Stensland landhandel 90 år i 1998. F.v. Tordis Lovise Hodnemyr Stensland Gilbertson, Brita Stensland Aasen, Signe Stensland Nilsen, Kristian Nilsen]]		[[Fil:R Stensland landhandel 90 år.jpeg\|miniatyr\|R Stensland landhandel 90 år i 1998. F.v. Tordis Lovise Hodnemyr Stensland Gilbertson, Brita Stensland Aasen, Signe Stensland Nilsen, Kristian Nilsen]]
	[[Fil:R Stensland Eftf.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stenslands Eftf i Vigeland sentrum]]		[[Fil:R Stensland Eftf.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stenslands Eftf i Vigeland sentrum]]
	'''[[R. Stensland landhandel (Lindesnes)\|R. Stensland landhandel]]''' var en dagligvarebutikk i [[Vigeland]] sentrum i [[Sør-Audnedal kommune]] (nåværende [[Lindesnes kommune]]) i [[Vest-Agder]] (nåværende [[Agder fylke\|Agder]]). Butikken ble etablert av Reinert Stensland, først som bakeri i 1901, og deretter som kolonialforretning fra 1908. Den ble drevet som familiebedrift helt frem til den ble lagt ned og solgt i 2007.		<onlyinclude>'''[[R. Stensland landhandel (Lindesnes)\|R. Stensland landhandel]]''' var en dagligvarebutikk i [[Vigeland]] sentrum i [[Sør-Audnedal kommune]] (nåværende [[Lindesnes kommune]]) i [[Vest-Agder]] (nåværende [[Agder fylke\|Agder]]). Butikken ble etablert av Reinert Stensland, først som bakeri i 1901, og deretter som kolonialforretning fra 1908. Den ble drevet som familiebedrift helt frem til den ble lagt ned og solgt i 2007.</onlyinclude>

	== Reinert Stensland og etablering av butikken ==		== Reinert Stensland og etablering av butikken ==
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Opphør i 2007]]		[[Kategori:Opphør i 2007]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F2}}

Marthe Glad: (Artikkelen er ferdig)

2023-05-22T07:31:23Z

(Artikkelen er ferdig)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''''OBS! VENNLIGST <u>IKKE</u> REDIGER DENNE ARTIKELLEN I PERIODEN FRAM TIL MAI 2023.'''''~~

	''(Denne artikkelen blir skrevet av en student i forbindelse med et historieprosjekt ved UiT Norges arktiske universitet, det er viktig for prosjektet at arbeidet blir gjort selvstendig av studenten, takk for at du respekterer dette).''
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~

	{{Romertall\|}}		{{Romertall\|}}
	[[Fil:Reinert Stensland.jpg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935]]		[[Fil:Reinert Stensland.jpg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935]]

Fredrik Nilsen på 19. mai 2023 kl. 06:03

2023-05-19T06:03:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2023 kl. 06:03
Linje 18:		Linje 18:

	== Reinert Stensland og etablering av butikken ==		== Reinert Stensland og etablering av butikken ==
	Reinert Christian Stensland ble født på gården Stensland i daværende Sør-Audnedal kommune 1. januar 1877.<ref>Kirkebøker: Sør-Audnedal sokneprestkontor, SAK/1111-0039/F/Fa/Fab/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1876-1881, s. 12 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> Foreldrene var Christian Andreas Tobiassen og Tomine Reinertsen, og i tillegg til Reinert fikk ekteparet datteren Kathrine (f. 1881).<ref>Kirkebøker: Sør-Audnedal sokneprestkontor, SAK/1111-0039/F/Fa/Fab/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1880-1895, s. 16 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> Etter Tomines tidlige bortgang, giftet Christian Andreas seg på nytt og fikk seks barn med sin nye ektefelle, Olene Christine Olsdatter, hvorav to døde tidlig. Sammen med søsteren vokste Reinert opp på gården. Han valgte dog å gå i bakerlære fremfor å satse på overtakelse av gårdsdriften. I 1901, 24 år gammel, etablerte han bakeri på Vigeland, ei bygd som nok er best kjent som kirkesognet (Valle sokn) til den reformatoriske presten [[Peder Claussøn Friis]] (1545-1614) og hjemstedet til billedhuggeren [[Gustav Vigeland]] (1869-1943). Året etter giftet Reinert seg med Bertine («Tine») Nielsen fra den lille nabobygda Egeland. Da både faren og stemoren døde av [[tuberkulose]], ble de fire gjenværende barna, altså halvsøsknene til Reinert, satt bort til folk i bygda. To av dem kom til Reinert og Tine og det fortelles at de fikk det godt.<ref name=":0">Gunlaug Nøkland (2006). ''Vestbygda i Lindesnes: Der bestefar gikk i knebukser''. Bjorvand og Skarpodde, s. 165; Signe Stensland Nilsen & Brita Stensland Aasen (2016). Vår bestefar Reinert Kristian Stensland. I: ''Glimt fra Lindenes''. Lindenes historielag, s. 82f.</ref> Reinert og Tine fikk selv tre barn: Agnes (f. 1906), Gudrun (f, 1908) og Hans (f. 1916).<ref>Reinert K.R. Stensland - Klokkerbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1893-1915 (1029P) - Digitalarkivet; Reinert Stensland - Ministerialbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1892-1913 (1029P) - Digitalarkivet; Reinert Kristian Stensland - Ministerialbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1912-1938 (1029P) - Digitalarkivet</ref>		Reinert Christian Stensland ble født på gården Stensland i daværende Sør-Audnedal kommune 1. januar 1877.<ref>Kirkebøker: Sør-Audnedal sokneprestkontor, SAK/1111-0039/F/Fa/Fab/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1876-1881, s. 12 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> Foreldrene var Christian Andreas Tobiassen og Tomine Reinertsen, og i tillegg til Reinert fikk ekteparet datteren Kathrine (f. 1881).<ref>Kirkebøker: Sør-Audnedal sokneprestkontor, SAK/1111-0039/F/Fa/Fab/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1880-1895, s. 16 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> Etter Tomines tidlige bortgang, giftet Christian Andreas seg på nytt og fikk seks barn med sin nye ektefelle, Olene Christine Olsdatter, hvorav to døde tidlig. Sammen med søsteren vokste Reinert opp på gården. Han valgte dog å gå i bakerlære fremfor å satse på overtakelse av gårdsdriften. I 1901, 24 år gammel, etablerte han bakeri på Vigeland, ei bygd som nok er best kjent som kirkesognet (Valle sokn) til den reformatoriske presten [[Peder Claussøn Friis]] (1545-1614) og hjemstedet til billedhuggeren [[Gustav Vigeland]] (1869-1943). Året etter giftet Reinert seg med Bertine («Tine») Nielsen fra den lille nabobygda Egeland. Da både faren og stemoren døde av [[tuberkulose]], ble de fire gjenværende barna, altså halvsøsknene til Reinert, satt bort til folk i bygda. To av dem kom til Reinert og Tine og det fortelles at de fikk det godt.<ref name=":0">Gunlaug Nøkland (2006). ''Vestbygda i Lindesnes: Der bestefar gikk i knebukser''. Bjorvand og Skarpodde, s. 165; Signe Stensland Nilsen & Brita Stensland Aasen (2016). Vår bestefar Reinert Kristian Stensland. I: ''Glimt fra Lindenes''. Lindenes historielag, s. 82f.</ref> Reinert og Tine fikk selv tre barn: Agnes (f. 1906), Gudrun (f. 1908) og Hans (f. 1916).<ref>Reinert K.R. Stensland - Klokkerbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1893-1915 (1029P) - Digitalarkivet; Reinert Stensland - Ministerialbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1892-1913 (1029P) - Digitalarkivet; Reinert Kristian Stensland - Ministerialbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1912-1938 (1029P) - Digitalarkivet</ref>

	I 1908 utvidet Reinert driften til også å inkludere andre produkter enn bakevarer, og fra da av fikk butikken det noe snodig sammensatte navnet ''Reinert Stensland landhandel: Bakeri, kolonial og kraftfôr''. Navnet er dermed et illustrerende bilde på at man i norske bygder og tettsteder gjerne finner kombinerte landhandler fremfor spesialbutikker. Reinert solgte også steintøy og jernvarer. Krigsseileren [https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/778527 Søren Brandsnes] skrev i 1988 i lokalavisen ''Lindesnes Avis'' om sine barndomsminner fra butikken:<blockquote>''Reinerts landhandel var nok den første butikken jeg var inne på som 6-åring i midten av 1920-årene. Jeg hadde fått med meg lapp fra mor og førsteinntrykket tok nesten pusten fra meg. Det var som å komme til en vilt fremmed verden med alle slags ting hengende rundt omkring. Fra en dør i bakgrunnen strømmet det en herlig lukt av bakverk, og Reinert selv stod smilende og blid bak disken. Ved den ene langveggen stod en benk der en del karer fra "heia" hadde plassert seg. De hadde god tid og maste ikke på for å bli fort ferdig og komme seg av gårde igjen. Stress var nok ikke allment kjent den gang og når de først var kommet ned til dalen så hastet det ikke med å komme seg hjem igjen. De hadde hjemmekjernet smør med seg som de byttet med andre varer. På disken stod også et glasskap som inneholdt sjokolade og andre godsaker. Opp gjennom årene ble det mange ærender til Reinert, og ingen som har smakt Reinerts leserkaker [Schillingsboller] kan vel noen sinne sinne glemme dem? 10 øre tror jeg de kostet, og selv etter dagens forhold kunne det ikke være noen upris.''<ref>Søren Brandsnes (1998, 27. mai). Reinerts kaffe. ''Lindesnes Avis'', s. 2</ref></blockquote>Reinert var glad i barn og stakk gjerne en sjokoladebit til dem når de var med foreldrene på handletur.<ref>Gunlaug Nøkland (2006). ''Vestbygda i Lindesnes: Der bestefar gikk i knebukser''. Bjorvand og Skarpodde, s. 229</ref> I begynnelsen drev Reinert butikken i leide lokaler, men i 1922 stod nye lokaler ferdige i første etasje i huset i Gamleveien 16 på Vigeland som Reinert og Tine bygget og bodde i med familien. Reinert kjøpte tomta av sin onkel Otto Vigeland for 3000 kr.<ref>Agder Fylke Grunnboksblad (1935-1993): Lindesnes (4205), Gnr 357 / Bnr 10: Vigeland Nedre Gamleveien 16</ref>		I 1908 utvidet Reinert driften til også å inkludere andre produkter enn bakevarer, og fra da av fikk butikken det noe snodig sammensatte navnet ''Reinert Stensland landhandel: Bakeri, kolonial og kraftfôr''. Navnet er dermed et illustrerende bilde på at man i norske bygder og tettsteder gjerne finner kombinerte landhandler fremfor spesialbutikker. Reinert solgte også steintøy og jernvarer. Krigsseileren [https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/778527 Søren Brandsnes] skrev i 1988 i lokalavisen ''Lindesnes Avis'' om sine barndomsminner fra butikken:<blockquote>''Reinerts landhandel var nok den første butikken jeg var inne på som 6-åring i midten av 1920-årene. Jeg hadde fått med meg lapp fra mor og førsteinntrykket tok nesten pusten fra meg. Det var som å komme til en vilt fremmed verden med alle slags ting hengende rundt omkring. Fra en dør i bakgrunnen strømmet det en herlig lukt av bakverk, og Reinert selv stod smilende og blid bak disken. Ved den ene langveggen stod en benk der en del karer fra "heia" hadde plassert seg. De hadde god tid og maste ikke på for å bli fort ferdig og komme seg av gårde igjen. Stress var nok ikke allment kjent den gang og når de først var kommet ned til dalen så hastet det ikke med å komme seg hjem igjen. De hadde hjemmekjernet smør med seg som de byttet med andre varer. På disken stod også et glasskap som inneholdt sjokolade og andre godsaker. Opp gjennom årene ble det mange ærender til Reinert, og ingen som har smakt Reinerts leserkaker [Schillingsboller] kan vel noen sinne sinne glemme dem? 10 øre tror jeg de kostet, og selv etter dagens forhold kunne det ikke være noen upris.''<ref>Søren Brandsnes (1998, 27. mai). Reinerts kaffe. ''Lindesnes Avis'', s. 2</ref></blockquote>Reinert var glad i barn og stakk gjerne en sjokoladebit til dem når de var med foreldrene på handletur.<ref>Gunlaug Nøkland (2006). ''Vestbygda i Lindesnes: Der bestefar gikk i knebukser''. Bjorvand og Skarpodde, s. 229</ref> I begynnelsen drev Reinert butikken i leide lokaler, men i 1922 stod nye lokaler ferdige i første etasje i huset i Gamleveien 16 på Vigeland som Reinert og Tine bygget og bodde i med familien. Reinert kjøpte tomta av sin onkel Otto Vigeland for 3000 kr.<ref>Agder Fylke Grunnboksblad (1935-1993): Lindesnes (4205), Gnr 357 / Bnr 10: Vigeland Nedre Gamleveien 16</ref>

Fredrik Nilsen på 21. apr. 2023 kl. 14:30

2023-04-21T14:30:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 14:30
Linje 18:		Linje 18:

	== Reinert Stensland og etablering av butikken ==		== Reinert Stensland og etablering av butikken ==
	Reinert Christian Stensland ble født på gården Stensland i daværende Sør-Audnedal kommune 1. januar 1877.<ref>Kirkebøker: Sør-Audnedal sokneprestkontor, SAK/1111-0039/F/Fa/Fab/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1876-1881, s. 12 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> Foreldrene var Christian Andreas Tobiassen og Tomine Reinertsen, og i tillegg til Reinert fikk ekteparet datteren Kathrine (f. 1881).<ref>Kirkebøker: Sør-Audnedal sokneprestkontor, SAK/1111-0039/F/Fa/Fab/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1880-1895, s. 16 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> Etter Tomines tidlige bortgang, giftet Christian Andreas seg på nytt og fikk seks barn med sin nye ektefelle, Olene Christine Olsdatter, hvorav to døde tidlig. Sammen med søsteren vokste Reinert opp på gården. Han valgte dog å gå i bakerlære fremfor å satse på overtakelse av gårdsdriften. I 1901, 24 år gammel, etablerte han bakeri på Vigeland, ei bygd som nok er best kjent som kirkesognet (Valle sokn) til den reformatoriske presten [[Peder Claussøn Friis]] (1545-1614) og hjemstedet til billedhuggeren [[Gustav Vigeland]] (1869-1943). Året etter giftet Reinert seg med Bertine («Tine») Nielsen fra den lille nabobygda Egeland. Da både faren og stemoren døde av [[tuberkulose]], ble de fire gjenværende barna, altså ~~stesøsknene~~ til Reinert, satt bort til folk i bygda. To av dem kom til Reinert og Tine og det fortelles at de fikk det godt.<ref name=":0">Gunlaug Nøkland (2006). ''Vestbygda i Lindesnes: Der bestefar gikk i knebukser''. Bjorvand og Skarpodde, s. 165; Signe Stensland Nilsen & Brita Stensland Aasen (2016). Vår bestefar Reinert Kristian Stensland. I: ''Glimt fra Lindenes''. Lindenes historielag, s. 82f.</ref> Reinert og Tine fikk selv tre barn: Agnes (f. 1906), Gudrun (f, 1908) og Hans (f. 1916).<ref>Reinert K.R. Stensland - Klokkerbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1893-1915 (1029P) - Digitalarkivet; Reinert Stensland - Ministerialbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1892-1913 (1029P) - Digitalarkivet; Reinert Kristian Stensland - Ministerialbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1912-1938 (1029P) - Digitalarkivet</ref>		Reinert Christian Stensland ble født på gården Stensland i daværende Sør-Audnedal kommune 1. januar 1877.<ref>Kirkebøker: Sør-Audnedal sokneprestkontor, SAK/1111-0039/F/Fa/Fab/L0008: Ministerialbok nr. A 8, 1876-1881, s. 12 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> Foreldrene var Christian Andreas Tobiassen og Tomine Reinertsen, og i tillegg til Reinert fikk ekteparet datteren Kathrine (f. 1881).<ref>Kirkebøker: Sør-Audnedal sokneprestkontor, SAK/1111-0039/F/Fa/Fab/L0009: Ministerialbok nr. A 9, 1880-1895, s. 16 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> Etter Tomines tidlige bortgang, giftet Christian Andreas seg på nytt og fikk seks barn med sin nye ektefelle, Olene Christine Olsdatter, hvorav to døde tidlig. Sammen med søsteren vokste Reinert opp på gården. Han valgte dog å gå i bakerlære fremfor å satse på overtakelse av gårdsdriften. I 1901, 24 år gammel, etablerte han bakeri på Vigeland, ei bygd som nok er best kjent som kirkesognet (Valle sokn) til den reformatoriske presten [[Peder Claussøn Friis]] (1545-1614) og hjemstedet til billedhuggeren [[Gustav Vigeland]] (1869-1943). Året etter giftet Reinert seg med Bertine («Tine») Nielsen fra den lille nabobygda Egeland. Da både faren og stemoren døde av [[tuberkulose]], ble de fire gjenværende barna, altså halvsøsknene til Reinert, satt bort til folk i bygda. To av dem kom til Reinert og Tine og det fortelles at de fikk det godt.<ref name=":0">Gunlaug Nøkland (2006). ''Vestbygda i Lindesnes: Der bestefar gikk i knebukser''. Bjorvand og Skarpodde, s. 165; Signe Stensland Nilsen & Brita Stensland Aasen (2016). Vår bestefar Reinert Kristian Stensland. I: ''Glimt fra Lindenes''. Lindenes historielag, s. 82f.</ref> Reinert og Tine fikk selv tre barn: Agnes (f. 1906), Gudrun (f, 1908) og Hans (f. 1916).<ref>Reinert K.R. Stensland - Klokkerbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1893-1915 (1029P) - Digitalarkivet; Reinert Stensland - Ministerialbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1892-1913 (1029P) - Digitalarkivet; Reinert Kristian Stensland - Ministerialbok for Sør-Audnedal prestegjeld, Valle sokn 1912-1938 (1029P) - Digitalarkivet</ref>

	I 1908 utvidet Reinert driften til også å inkludere andre produkter enn bakevarer, og fra da av fikk butikken det noe snodig sammensatte navnet ''Reinert Stensland landhandel: Bakeri, kolonial og kraftfôr''. Navnet er dermed et illustrerende bilde på at man i norske bygder og tettsteder gjerne finner kombinerte landhandler fremfor spesialbutikker. Reinert solgte også steintøy og jernvarer. Krigsseileren [https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/778527 Søren Brandsnes] skrev i 1988 i lokalavisen ''Lindesnes Avis'' om sine barndomsminner fra butikken:<blockquote>''Reinerts landhandel var nok den første butikken jeg var inne på som 6-åring i midten av 1920-årene. Jeg hadde fått med meg lapp fra mor og førsteinntrykket tok nesten pusten fra meg. Det var som å komme til en vilt fremmed verden med alle slags ting hengende rundt omkring. Fra en dør i bakgrunnen strømmet det en herlig lukt av bakverk, og Reinert selv stod smilende og blid bak disken. Ved den ene langveggen stod en benk der en del karer fra "heia" hadde plassert seg. De hadde god tid og maste ikke på for å bli fort ferdig og komme seg av gårde igjen. Stress var nok ikke allment kjent den gang og når de først var kommet ned til dalen så hastet det ikke med å komme seg hjem igjen. De hadde hjemmekjernet smør med seg som de byttet med andre varer. På disken stod også et glasskap som inneholdt sjokolade og andre godsaker. Opp gjennom årene ble det mange ærender til Reinert, og ingen som har smakt Reinerts leserkaker [~~Schillingskaker~~] kan vel noen sinne sinne glemme dem? 10 øre tror jeg de kostet, og selv etter dagens forhold kunne det ikke være noen upris.''<ref>Søren Brandsnes (1998, 27. mai). Reinerts kaffe. ''Lindesnes Avis'', s. 2</ref></blockquote>Reinert var glad i barn og stakk gjerne en sjokoladebit til dem når de var med foreldrene på handletur.<ref>Gunlaug Nøkland (2006). ''Vestbygda i Lindesnes: Der bestefar gikk i knebukser''. Bjorvand og Skarpodde, s. 229</ref> I begynnelsen drev Reinert butikken i leide lokaler, men i 1922 stod nye lokaler ferdige i første etasje i huset i Gamleveien 16 på Vigeland som Reinert og Tine bygget og bodde i med familien. Reinert kjøpte tomta av sin onkel Otto Vigeland for 3000 kr.<ref>Agder Fylke Grunnboksblad (1935-1993): Lindesnes (4205), Gnr 357 / Bnr 10: Vigeland Nedre Gamleveien 16</ref>		I 1908 utvidet Reinert driften til også å inkludere andre produkter enn bakevarer, og fra da av fikk butikken det noe snodig sammensatte navnet ''Reinert Stensland landhandel: Bakeri, kolonial og kraftfôr''. Navnet er dermed et illustrerende bilde på at man i norske bygder og tettsteder gjerne finner kombinerte landhandler fremfor spesialbutikker. Reinert solgte også steintøy og jernvarer. Krigsseileren [https://www.krigsseilerregisteret.no/artikkel/778527 Søren Brandsnes] skrev i 1988 i lokalavisen ''Lindesnes Avis'' om sine barndomsminner fra butikken:<blockquote>''Reinerts landhandel var nok den første butikken jeg var inne på som 6-åring i midten av 1920-årene. Jeg hadde fått med meg lapp fra mor og førsteinntrykket tok nesten pusten fra meg. Det var som å komme til en vilt fremmed verden med alle slags ting hengende rundt omkring. Fra en dør i bakgrunnen strømmet det en herlig lukt av bakverk, og Reinert selv stod smilende og blid bak disken. Ved den ene langveggen stod en benk der en del karer fra "heia" hadde plassert seg. De hadde god tid og maste ikke på for å bli fort ferdig og komme seg av gårde igjen. Stress var nok ikke allment kjent den gang og når de først var kommet ned til dalen så hastet det ikke med å komme seg hjem igjen. De hadde hjemmekjernet smør med seg som de byttet med andre varer. På disken stod også et glasskap som inneholdt sjokolade og andre godsaker. Opp gjennom årene ble det mange ærender til Reinert, og ingen som har smakt Reinerts leserkaker [Schillingsboller] kan vel noen sinne sinne glemme dem? 10 øre tror jeg de kostet, og selv etter dagens forhold kunne det ikke være noen upris.''<ref>Søren Brandsnes (1998, 27. mai). Reinerts kaffe. ''Lindesnes Avis'', s. 2</ref></blockquote>Reinert var glad i barn og stakk gjerne en sjokoladebit til dem når de var med foreldrene på handletur.<ref>Gunlaug Nøkland (2006). ''Vestbygda i Lindesnes: Der bestefar gikk i knebukser''. Bjorvand og Skarpodde, s. 229</ref> I begynnelsen drev Reinert butikken i leide lokaler, men i 1922 stod nye lokaler ferdige i første etasje i huset i Gamleveien 16 på Vigeland som Reinert og Tine bygget og bodde i med familien. Reinert kjøpte tomta av sin onkel Otto Vigeland for 3000 kr.<ref>Agder Fylke Grunnboksblad (1935-1993): Lindesnes (4205), Gnr 357 / Bnr 10: Vigeland Nedre Gamleveien 16</ref>

	== R. Stenslands eftf. ==		== R. Stenslands eftf. ==

Marianne Wiig: la inn igjen under arbeid-mal, for at wikiens brukere ikke skal redigere i artikkelen

2023-04-21T09:08:29Z

la inn igjen under arbeid-mal, for at wikiens brukere ikke skal redigere i artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
			'''''OBS! VENNLIGST <u>IKKE</u> REDIGER DENNE ARTIKELLEN I PERIODEN FRAM TIL MAI 2023.'''''

			''(Denne artikkelen blir skrevet av en student i forbindelse med et historieprosjekt ved UiT Norges arktiske universitet, det er viktig for prosjektet at arbeidet blir gjort selvstendig av studenten, takk for at du respekterer dette).''
			{{Under arbeid Tromsø}}

	{{Romertall\|}}		{{Romertall\|}}
	[[Fil:Reinert Stensland.jpg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935]]		[[Fil:Reinert Stensland.jpg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2025 kl. 19:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{Romertall\|}}		{{Romertall\|}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Reinert Stensland.jpg~~\|miniatyr~~\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Reinert Stensland.jpg\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935.\|Lindesnes Bygdemuseum}}</onlyinclude>
	[[Fil:R. Stensland Landhandels tidligste butikklokale.jpg\|miniatyr\|R. Stensland Landhandels første butikklokale]]		[[Fil:R. Stensland Landhandels tidligste butikklokale.jpg\|miniatyr\|R. Stensland Landhandels første butikklokale]]
	[[Fil:Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet]]		[[Fil:Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2023 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{Romertall\|}}		{{Romertall\|}}
	<onlyinclude>~~[[Fil:~~Reinert Stensland.jpg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935]]</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Reinert Stensland.jpg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor butikken i 1935.}}</onlyinclude>
	[[Fil:R. Stensland Landhandels tidligste butikklokale.jpg\|miniatyr\|R. Stensland Landhandels første butikklokale]]		[[Fil:R. Stensland Landhandels tidligste butikklokale.jpg\|miniatyr\|R. Stensland Landhandels første butikklokale]]
	[[Fil:Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet]]		[[Fil:Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet.jpeg\|miniatyr\|Reinert Stensland utenfor nye butikklokaler på 1920-tallet]]