Rachel Grepp (1879–1961) - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Rachel Grepp til Rachel Grepp (1879–1961): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

2024-08-23T09:33:28Z

EvaRogneflåten flyttet siden Rachel Grepp til Rachel Grepp (1879–1961): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 23. aug. 2024 kl. 09:33

EvaRogneflåten på 23. aug. 2024 kl. 09:33

2024-08-23T09:33:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2024 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rachel Grepp omkr 1935.jpg\|Rachel Grepp (1879–1961), fotografert omkring 1935.}}		{{thumb\|Rachel Grepp omkr 1935.jpg\|Rachel Grepp (1879–1961), fotografert omkring 1935.}}
	{{thumb\|Kyrre Grepp gravminne.jpg\|Rachel og Kyrre Grepps gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}		{{thumb\|Kyrre Grepp gravminne.jpg\|Rachel og Kyrre Grepps gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}
	'''[[Rachel Grepp\|Rachel Catharine Grepp]]''' (født ''Rachel Catharine Helland'' [[5. mars]] [[1879]] i [[Bergen]], død [[24. mai]] [[1961]]) i [[Oslo]]) var [[Arbeiderpartiet\|Arbeiderpartipolitiker]], journalist og kvinnesakskvinne. Hun satte sitt preg på Arbeiderpartiet gjennom det første halvdelen av 1900-tallet, og må spesielt trekkes fram som en som satte kvinners situasjon på dagsorden i partiet.		'''[[Rachel Grepp (1879–1961)\|Rachel Catharine Grepp]]''' (født ''Rachel Catharine Helland'' [[5. mars]] [[1879]] i [[Bergen]], død [[24. mai]] [[1961]]) i [[Oslo]]) var [[Arbeiderpartiet\|Arbeiderpartipolitiker]], journalist og kvinnesakskvinne. Hun satte sitt preg på Arbeiderpartiet gjennom det første halvdelen av 1900-tallet, og må spesielt trekkes fram som en som satte kvinners situasjon på dagsorden i partiet.

	Hun var datter av skipsreder [[Peter Helland (1847–1935)\|Peter Helland]] (1847–1935) og [[Marie Elise Helland (1847–1935)\|Marie Elise Wiesener]] (1847–1935). Familien var velstående, og faren var [[Høyre]]mann. Moren hennes var lærer og medlem av «fattigpleien». Det som fikk Rachel til å trekke mot Arbeiderpartiet var at moren tok henne med til folk som trengte hjelp. Hun ble dermed oppmerksom på sosiale forskjeller i tidlig alder, og tok dette med seg inn i voksenlivet. Hun har selv fortalt at det som fikk henne til å identifisere seg selv som sosialist var samtaler med [[Ragnvald Paulson]], som drev en bokhandel i Bergen og var radikal sosialist.		Hun var datter av skipsreder [[Peter Helland (1847–1935)\|Peter Helland]] (1847–1935) og [[Marie Elise Helland (1847–1935)\|Marie Elise Wiesener]] (1847–1935). Familien var velstående, og faren var [[Høyre]]mann. Moren hennes var lærer og medlem av «fattigpleien». Det som fikk Rachel til å trekke mot Arbeiderpartiet var at moren tok henne med til folk som trengte hjelp. Hun ble dermed oppmerksom på sosiale forskjeller i tidlig alder, og tok dette med seg inn i voksenlivet. Hun har selv fortalt at det som fikk henne til å identifisere seg selv som sosialist var samtaler med [[Ragnvald Paulson]], som drev en bokhandel i Bergen og var radikal sosialist.

Cnyborg på 23. okt. 2023 kl. 09:10

2023-10-23T09:10:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2023 kl. 09:10
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Rachel Grepp\|Rachel Catharine Grepp]]''' (født ''Rachel Catharine Helland'' [[5. mars]] [[1879]] i [[Bergen]], død [[24. mai]] [[1961]]) i [[Oslo]]) var [[Arbeiderpartiet\|Arbeiderpartipolitiker]], journalist og kvinnesakskvinne. Hun satte sitt preg på Arbeiderpartiet gjennom det første halvdelen av 1900-tallet, og må spesielt trekkes fram som en som satte kvinners situasjon på dagsorden i partiet.		'''[[Rachel Grepp\|Rachel Catharine Grepp]]''' (født ''Rachel Catharine Helland'' [[5. mars]] [[1879]] i [[Bergen]], død [[24. mai]] [[1961]]) i [[Oslo]]) var [[Arbeiderpartiet\|Arbeiderpartipolitiker]], journalist og kvinnesakskvinne. Hun satte sitt preg på Arbeiderpartiet gjennom det første halvdelen av 1900-tallet, og må spesielt trekkes fram som en som satte kvinners situasjon på dagsorden i partiet.

	Hun var datter av skipsreder Peter Helland (1847–1935) og Marie Elise Wiesener (1847–1935). Familien var velstående, og faren var [[Høyre]]mann. Moren hennes var lærer og medlem av «fattigpleien». Det som fikk Rachel til å trekke mot Arbeiderpartiet var at moren tok henne med til folk som trengte hjelp. Hun ble dermed oppmerksom på sosiale forskjeller i tidlig alder, og tok dette med seg inn i voksenlivet. Hun har selv fortalt at det som fikk henne til å identifisere seg selv som sosialist var samtaler med [[Ragnvald Paulson]], som drev en bokhandel i Bergen og var radikal sosialist.		Hun var datter av skipsreder [[Peter Helland (1847–1935)\|Peter Helland]] (1847–1935) og [[Marie Elise Helland (1847–1935)\|Marie Elise Wiesener]] (1847–1935). Familien var velstående, og faren var [[Høyre]]mann. Moren hennes var lærer og medlem av «fattigpleien». Det som fikk Rachel til å trekke mot Arbeiderpartiet var at moren tok henne med til folk som trengte hjelp. Hun ble dermed oppmerksom på sosiale forskjeller i tidlig alder, og tok dette med seg inn i voksenlivet. Hun har selv fortalt at det som fikk henne til å identifisere seg selv som sosialist var samtaler med [[Ragnvald Paulson]], som drev en bokhandel i Bergen og var radikal sosialist.

	I gymnastida traff hun [[Kyrre Grepp]] (1879–1922), eller Olav Kyrre Olsen som han het den gang. De var med i elevlaget Hugin, og sto klart på ytterste venstre fløy. Rachel Helland vakte oppsikt; at en skipsrederdatter tok et slikt standpunkt var ikke hverdagskost. Det hører med til historien at hennes frisinna foreldre ikke hadde noe problem med hennes politiske tilhørighet, men tvert imot var til støtte hele veien.		I gymnastida traff hun [[Kyrre Grepp]] (1879–1922), eller Olav Kyrre Olsen som han het den gang. De var med i elevlaget Hugin, og sto klart på ytterste venstre fløy. Rachel Helland vakte oppsikt; at en skipsrederdatter tok et slikt standpunkt var ikke hverdagskost. Det hører med til historien at hennes frisinna foreldre ikke hadde noe problem med hennes politiske tilhørighet, men tvert imot var til støtte hele veien.

Cnyborg på 23. okt. 2023 kl. 09:09

2023-10-23T09:09:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2023 kl. 09:09
Linje 17:		Linje 17:
	Rachel Grepp ble senere på året i 1922 ansatt som journalist i ''[[Arbeiderbladet]]'', og hun ble redaktør for ukebilaget ''Lørdagskvelden'' og kvinnesida i avisa. I sin «programartikkel» gjorde hun det klart at politikk ikke bare er mennenes sak, men at også kvinnene må være med på kampen for et bedre samfunn, og at politikk ikke bare er avgjørelser på møter, men alt som berører våre daglige liv. Hun ble også en dyktig foredragsholder; hennes ilddåp på talerstolen skjedde på Kominterns fjerde kongress i Moskva i 1922, med ikke mindre enn 4000 tilhørere. Som om ikke ny jobb og tale til flere tusen mennesker var nok i et år hvor hun hadde blitt enke med fire barn; høsten 1922 ble Rachel Grepp også valgt inn i bystyret i Kristiania, hvor hun satt helt til 1945. Hun ble omtalt som «Byens populæreste kvinne», og fikk to ganger høyeste stemmetall i valget. Hun hadde i tillegg til bystyreplassen også en rekke andre verv. Blant annet var hun leder i kinostyre i Oslo 1929–1949, styremedlem ved [[Statens kvinnelige industriskole]] 1930–1954) og styremedlem i [[Statens sykepleieråd]] 1949–1957. I 1956 var hun den første som fikk tildelt [[St. Hallvard-medaljen]] av Oslo kommune. Hun mottok også [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.<ref>Det Norske Kongehus - Kongens fortjenstmedalje: [https://www.royalcourt.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Rachel+grepp&type=27125&aarstall= ''Fru Rachel Grepp er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull.''] 01.07.1959. Besøkt 23.10.2023.</ref>		Rachel Grepp ble senere på året i 1922 ansatt som journalist i ''[[Arbeiderbladet]]'', og hun ble redaktør for ukebilaget ''Lørdagskvelden'' og kvinnesida i avisa. I sin «programartikkel» gjorde hun det klart at politikk ikke bare er mennenes sak, men at også kvinnene må være med på kampen for et bedre samfunn, og at politikk ikke bare er avgjørelser på møter, men alt som berører våre daglige liv. Hun ble også en dyktig foredragsholder; hennes ilddåp på talerstolen skjedde på Kominterns fjerde kongress i Moskva i 1922, med ikke mindre enn 4000 tilhørere. Som om ikke ny jobb og tale til flere tusen mennesker var nok i et år hvor hun hadde blitt enke med fire barn; høsten 1922 ble Rachel Grepp også valgt inn i bystyret i Kristiania, hvor hun satt helt til 1945. Hun ble omtalt som «Byens populæreste kvinne», og fikk to ganger høyeste stemmetall i valget. Hun hadde i tillegg til bystyreplassen også en rekke andre verv. Blant annet var hun leder i kinostyre i Oslo 1929–1949, styremedlem ved [[Statens kvinnelige industriskole]] 1930–1954) og styremedlem i [[Statens sykepleieråd]] 1949–1957. I 1956 var hun den første som fikk tildelt [[St. Hallvard-medaljen]] av Oslo kommune. Hun mottok også [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.<ref>Det Norske Kongehus - Kongens fortjenstmedalje: [https://www.royalcourt.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Rachel+grepp&type=27125&aarstall= ''Fru Rachel Grepp er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull.''] 01.07.1959. Besøkt 23.10.2023.</ref>

	Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.		Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor. Hun ble forøvrig også selv arrestert under krigen, og satt på [[Bayer'n]] fra 3. desember 1940 til 4. mars 1941.

	I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et [[mødrehjem]] i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker.		I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et [[mødrehjem]] i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker.
Linje 34:		Linje 34:
	* Syvertsen, Sigrid: ''Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge.''Det norske arbeiderpartis forlag, 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507403}}.		* Syvertsen, Sigrid: ''Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge.''Det norske arbeiderpartis forlag, 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507403}}.
	* Syvertsen, Sigrid: ''Kvinner i strid : historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.''Arbeidernes opplysningsforbund, 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071606074}}.		* Syvertsen, Sigrid: ''Kvinner i strid : historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.''Arbeidernes opplysningsforbund, 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071606074}}.
	* Valaker, Tormod: ''Røde hjerter : Grepp - makt, kjærlighet og død.'' Røde hjerter er historien om familien Grepp og deres kamp for en mer rettferdig samfunnsorden. Vestavind, 2018. ISBN 9788299752718. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020041748063}}.		* Valaker, Tormod: ''Røde hjerter : Grepp - makt, kjærlighet og død.'' Røde hjerter er historien om familien Grepp og deres kamp for en mer rettferdig samfunnsorden. Vestavind, 2018. ISBN 9788299752718. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020041748063}}.
	* Vislie, Elisabeth: ''Den røde rederdatteren : Rachel Grepp - en biografi.'' Orkana, 2021. ISBN 9788281044784. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003196}}.		* Vislie, Elisabeth: ''Den røde rederdatteren : Rachel Grepp - en biografi.'' Orkana, 2021. ISBN 9788281044784. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003196}}.
	* Aasen, Elisabeth: ''Bergenske kvinner : fra Sankta Sunniva til Karine korgekone.'' Pax, 2006. ISBN 9788253029474. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060108000}}.		* Aasen, Elisabeth: ''Bergenske kvinner : fra Sankta Sunniva til Karine korgekone.'' Pax, 2006. ISBN 9788253029474. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060108000}}.

	* {{folketelling\|pf01036392059036\|Rachel Helland Grepp\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036392059036\|Rachel Helland Grepp\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036392059036\|Rachel Grepp}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392059036\|Rachel Grepp}}.

EvaRogneflåten på 23. okt. 2023 kl. 08:33

2023-10-23T08:33:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2023 kl. 08:33
Linje 15:		Linje 15:
	Kyrre Grepp led av strupetuberkulose, en tilstand han hadde allerede da de gifta seg. Han hadde flere sanatorieopphold, og tilbrakte også en del tid i svigerfarens hus på [[Geilo]]. Til tross for sykdommen var han en ledende skikkelse i den revolusjonære opposisjonen i Arbeiderpartiet, i tett samarbeid med [[Martin Tranmæl]]. I 1918 ble Kyrre Grepp leder i Arbeiderpartiet. Da Arbeiderpartiet gikk inn i [[Komintern]] i 1919 var det med støtte fra både Rachel og Kyrre Grepp. Han ble involvert i import av revolusjonære skrifter fra Russland og andre steder, og etter en razzia ble han i 1921 dømt i meddomsretten i den såkalte [[«smuglingssaken»]]. Han fikk ilagt en bot på tusen kroner, subsidiært tredve dagers fengsel. [[Høyesterett]] oppheva denne dommen senere samme år og frikjente Grepp. Mot slutten av livet mista han stemmens bruk, men var fortsatt i stand til å styre Arbeiderpartiet gjennom skriftlige meddelelser. I januar 1922 ble sykdommen svært alvorlig, og etter et lengre opphold på Geilo reiste han hjem til Kristiania. Der døde han den 6. februar 1922.		Kyrre Grepp led av strupetuberkulose, en tilstand han hadde allerede da de gifta seg. Han hadde flere sanatorieopphold, og tilbrakte også en del tid i svigerfarens hus på [[Geilo]]. Til tross for sykdommen var han en ledende skikkelse i den revolusjonære opposisjonen i Arbeiderpartiet, i tett samarbeid med [[Martin Tranmæl]]. I 1918 ble Kyrre Grepp leder i Arbeiderpartiet. Da Arbeiderpartiet gikk inn i [[Komintern]] i 1919 var det med støtte fra både Rachel og Kyrre Grepp. Han ble involvert i import av revolusjonære skrifter fra Russland og andre steder, og etter en razzia ble han i 1921 dømt i meddomsretten i den såkalte [[«smuglingssaken»]]. Han fikk ilagt en bot på tusen kroner, subsidiært tredve dagers fengsel. [[Høyesterett]] oppheva denne dommen senere samme år og frikjente Grepp. Mot slutten av livet mista han stemmens bruk, men var fortsatt i stand til å styre Arbeiderpartiet gjennom skriftlige meddelelser. I januar 1922 ble sykdommen svært alvorlig, og etter et lengre opphold på Geilo reiste han hjem til Kristiania. Der døde han den 6. februar 1922.

	Rachel Grepp ble senere på året i 1922 ansatt som journalist i ''[[Arbeiderbladet]]'', og hun ble redaktør for ukebilaget ''Lørdagskvelden'' og kvinnesida i avisa. I sin «programartikkel» gjorde hun det klart at politikk ikke bare er mennenes sak, men at også kvinnene må være med på kampen for et bedre samfunn, og at politikk ikke bare er avgjørelser på møter, men alt som berører våre daglige liv. Hun ble også en dyktig foredragsholder; hennes ilddåp på talerstolen skjedde på Kominterns fjerde kongress i Moskva i 1922, med ikke mindre enn 4000 tilhørere. Som om ikke ny jobb og tale til flere tusen mennesker var nok i et år hvor hun hadde blitt enke med fire barn; høsten 1922 ble Rachel Grepp også valgt inn i bystyret i Kristiania, hvor hun satt helt til 1945. Hun ble omtalt som «Byens populæreste kvinne», og fikk to ganger høyeste stemmetall i valget. Hun hadde i tillegg til bystyreplassen også en rekke andre verv. Blant annet var hun leder i kinostyre i Oslo 1929–1949, styremedlem ved [[Statens kvinnelige industriskole]] 1930–1954) og styremedlem i [[Statens sykepleieråd]] 1949–1957. I 1956 var hun den første som fikk tildelt [[St. Hallvard-medaljen]] av Oslo kommune. Hun mottok også [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.		Rachel Grepp ble senere på året i 1922 ansatt som journalist i ''[[Arbeiderbladet]]'', og hun ble redaktør for ukebilaget ''Lørdagskvelden'' og kvinnesida i avisa. I sin «programartikkel» gjorde hun det klart at politikk ikke bare er mennenes sak, men at også kvinnene må være med på kampen for et bedre samfunn, og at politikk ikke bare er avgjørelser på møter, men alt som berører våre daglige liv. Hun ble også en dyktig foredragsholder; hennes ilddåp på talerstolen skjedde på Kominterns fjerde kongress i Moskva i 1922, med ikke mindre enn 4000 tilhørere. Som om ikke ny jobb og tale til flere tusen mennesker var nok i et år hvor hun hadde blitt enke med fire barn; høsten 1922 ble Rachel Grepp også valgt inn i bystyret i Kristiania, hvor hun satt helt til 1945. Hun ble omtalt som «Byens populæreste kvinne», og fikk to ganger høyeste stemmetall i valget. Hun hadde i tillegg til bystyreplassen også en rekke andre verv. Blant annet var hun leder i kinostyre i Oslo 1929–1949, styremedlem ved [[Statens kvinnelige industriskole]] 1930–1954) og styremedlem i [[Statens sykepleieråd]] 1949–1957. I 1956 var hun den første som fikk tildelt [[St. Hallvard-medaljen]] av Oslo kommune. Hun mottok også [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.<ref>Det Norske Kongehus - Kongens fortjenstmedalje: [https://www.royalcourt.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Rachel+grepp&type=27125&aarstall= ''Fru Rachel Grepp er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull.''] 01.07.1959. Besøkt 23.10.2023.</ref>

	Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.		Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.
Linje 22:		Linje 22:

	Rachel Grepp er gravlagt sammen med sin mann på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].		Rachel Grepp er gravlagt sammen med sin mann på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].
			== Referanser ==
			<references/>
	==Kilder==		==Kilder==
	* Gatland, Jan Olav: ''Kvinner som gjekk føre.'' Universitetsbiblioteket i Bergen, 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013073108093}}.		* Gatland, Jan Olav: ''Kvinner som gjekk føre.'' Universitetsbiblioteket i Bergen, 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013073108093}}.
Linje 49:		Linje 50:
	[[Kategori:Ap-politikere]]		[[Kategori:Ap-politikere]]
	[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]		[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
			[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

EvaRogneflåten: /* Kilder */ lagt til flere kilder

2023-10-23T08:24:40Z

Kilder: lagt til flere kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2023 kl. 08:24
Linje 24:		Linje 24:

	==Kilder==		==Kilder==
			* Gatland, Jan Olav: ''Kvinner som gjekk føre.'' Universitetsbiblioteket i Bergen, 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013073108093}}.
			* Helle, Egil: ''Kyrre Grepp.'' Tiden, 1995. ISBN 8210039415. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051803052}}.
			* Håberg, Kirsten Røvig: ''Fra skyggetanter til yrkeskvinner : livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige industriskolen fra 1875 til 1950.'' ABM-media, 2012. ISBN 9788299793278. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022148004}}.
			* Loe, Dagmar: [https://nbl.snl.no/Rachel_Grepp Rachel Grepp] i ''Norsk biografisk leksikon''
			* Maurseth, Per: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge. 3. Gjennom kriser til makt (1920–1935)''. Tiden, 1987. ISBN 8210027506 \| 8210027530. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080200108}}.
			* Nag, Martin: ''Kollontaj i Norge.'' Solum, 1981. ISBN 8256002158. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070401088}}.
			* Nag, Martin: ''Menneskeåndens revoltering : essays og artikler 1960-2005.'' Falken forlag, 2005. ISBN 9788270093069. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030706074}}.
			* Syvertsen, Sigrid: ''Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge.''Det norske arbeiderpartis forlag, 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507403}}.
			* Syvertsen, Sigrid: ''Kvinner i strid : historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.''Arbeidernes opplysningsforbund, 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071606074}}.
			* Valaker, Tormod: ''Røde hjerter : Grepp - makt, kjærlighet og død.'' Røde hjerter er historien om familien Grepp og deres kamp for en mer rettferdig samfunnsorden. Vestavind, 2018. ISBN 9788299752718. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020041748063}}.
			* Vislie, Elisabeth: ''Den røde rederdatteren : Rachel Grepp - en biografi.'' Orkana, 2021. ISBN 9788281044784. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003196}}.
			* Aasen, Elisabeth: ''Bergenske kvinner : fra Sankta Sunniva til Karine korgekone.'' Pax, 2006. ISBN 9788253029474. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060108000}}.

	* Loe, Dagmar: [https://nbl.snl.no/Rachel_Grepp Rachel Grepp] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Maurseth, Per: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge. 3. Gjennom kriser til makt (1920–1935)''. Utg. Tiden. Oslo. 1987
	* {{folketelling\|pf01036392059036\|Rachel Helland Grepp\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036392059036\|Rachel Helland Grepp\|1910\|Kristiania kjøpstad}}

EvaRogneflåten på 23. okt. 2023 kl. 07:09

2023-10-23T07:09:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2023 kl. 07:09
Linje 11:		Linje 11:
	Deres første barn ble født i 1905. Vesle Per skulle bare bli et halvt år gammel før [[tuberkulose]]n tok ham. De fikk fire barn til, men dette forhindra ikke paret i å være svært aktive i arbeiderbevegelsen. Kyrre Grepp starta i 1907 bladet ''[[Vor Tid]]'', der han var redaktør og hun en av de mest aktive skribentene. Hun skrev også blant annet i ''[[Arbeiderkvinnen]]'', som var bladet til [[Arbeiderpartiets kvinnebevegelse]].		Deres første barn ble født i 1905. Vesle Per skulle bare bli et halvt år gammel før [[tuberkulose]]n tok ham. De fikk fire barn til, men dette forhindra ikke paret i å være svært aktive i arbeiderbevegelsen. Kyrre Grepp starta i 1907 bladet ''[[Vor Tid]]'', der han var redaktør og hun en av de mest aktive skribentene. Hun skrev også blant annet i ''[[Arbeiderkvinnen]]'', som var bladet til [[Arbeiderpartiets kvinnebevegelse]].

	I [[folketellinga 1910]] finner vi paret Grepp i [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 34, med datteren Gerda ~~Johanne~~ (f. 1907). Han er oppgitt å være redaktør, og både Kyrre og Rachel Grepp står som utmeldt av Den norske kirke, «intet samf».		I [[folketellinga 1910]] finner vi paret Grepp i [[Briskebyveien (Oslo)\|Briskebyveien]] 34, med datteren [[Gerda Grepp (f. 1907)\|Gerda Johanne]]. Han er oppgitt å være redaktør, og både Kyrre og Rachel Grepp står som utmeldt av Den norske kirke, «intet samf».

	Kyrre Grepp led av strupetuberkulose, en tilstand han hadde allerede da de gifta seg. Han hadde flere sanatorieopphold, og tilbrakte også en del tid i svigerfarens hus på [[Geilo]]. Til tross for sykdommen var han en ledende skikkelse i den revolusjonære opposisjonen i Arbeiderpartiet, i tett samarbeid med [[Martin Tranmæl]]. I 1918 ble Kyrre Grepp leder i Arbeiderpartiet. Da Arbeiderpartiet gikk inn i [[Komintern]] i 1919 var det med støtte fra både Rachel og Kyrre Grepp. Han ble involvert i import av revolusjonære skrifter fra Russland og andre steder, og etter en razzia ble han i 1921 dømt i meddomsretten i den såkalte [[«smuglingssaken»]]. Han fikk ilagt en bot på tusen kroner, subsidiært tredve dagers fengsel. [[Høyesterett]] oppheva denne dommen senere samme år og frikjente Grepp. Mot slutten av livet mista han stemmens bruk, men var fortsatt i stand til å styre Arbeiderpartiet gjennom skriftlige meddelelser. I januar 1922 ble sykdommen svært alvorlig, og etter et lengre opphold på Geilo reiste han hjem til Kristiania. Der døde han den 6. februar 1922.		Kyrre Grepp led av strupetuberkulose, en tilstand han hadde allerede da de gifta seg. Han hadde flere sanatorieopphold, og tilbrakte også en del tid i svigerfarens hus på [[Geilo]]. Til tross for sykdommen var han en ledende skikkelse i den revolusjonære opposisjonen i Arbeiderpartiet, i tett samarbeid med [[Martin Tranmæl]]. I 1918 ble Kyrre Grepp leder i Arbeiderpartiet. Da Arbeiderpartiet gikk inn i [[Komintern]] i 1919 var det med støtte fra både Rachel og Kyrre Grepp. Han ble involvert i import av revolusjonære skrifter fra Russland og andre steder, og etter en razzia ble han i 1921 dømt i meddomsretten i den såkalte [[«smuglingssaken»]]. Han fikk ilagt en bot på tusen kroner, subsidiært tredve dagers fengsel. [[Høyesterett]] oppheva denne dommen senere samme år og frikjente Grepp. Mot slutten av livet mista han stemmens bruk, men var fortsatt i stand til å styre Arbeiderpartiet gjennom skriftlige meddelelser. I januar 1922 ble sykdommen svært alvorlig, og etter et lengre opphold på Geilo reiste han hjem til Kristiania. Der døde han den 6. februar 1922.

PaulVIF på 25. des. 2020 kl. 15:51

2020-12-25T15:51:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2020 kl. 15:51
Linje 19:		Linje 19:
	Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.		Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.

	I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et mødrehjem i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker.		I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et [[mødrehjem]] i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker.

	Rachel Grepp er gravlagt sammen med sin mann på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].		Rachel Grepp er gravlagt sammen med sin mann på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].

Hellando på 7. nov. 2019 kl. 10:35

2019-11-07T10:35:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2019 kl. 10:35
Linje 19:		Linje 19:
	Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.		Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.

	I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et mødrehjem i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker. ~~En byste av Rachel Grepp står fortsatt utenfor hovedinngangen.~~		I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et mødrehjem i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker.

	Rachel Grepp er gravlagt sammen med sin mann på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].		Rachel Grepp er gravlagt sammen med sin mann på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].

Kallrustad på 4. nov. 2019 kl. 07:09

2019-11-04T07:09:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 07:09
Linje 7:		Linje 7:
	I gymnastida traff hun [[Kyrre Grepp]] (1879–1922), eller Olav Kyrre Olsen som han het den gang. De var med i elevlaget Hugin, og sto klart på ytterste venstre fløy. Rachel Helland vakte oppsikt; at en skipsrederdatter tok et slikt standpunkt var ikke hverdagskost. Det hører med til historien at hennes frisinna foreldre ikke hadde noe problem med hennes politiske tilhørighet, men tvert imot var til støtte hele veien.		I gymnastida traff hun [[Kyrre Grepp]] (1879–1922), eller Olav Kyrre Olsen som han het den gang. De var med i elevlaget Hugin, og sto klart på ytterste venstre fløy. Rachel Helland vakte oppsikt; at en skipsrederdatter tok et slikt standpunkt var ikke hverdagskost. Det hører med til historien at hennes frisinna foreldre ikke hadde noe problem med hennes politiske tilhørighet, men tvert imot var til støtte hele veien.

	I 1899 tok hun [[examen artium]], og reiste til [[København]] for å studere filosofi. Etter en vinter der fulgte et år i Paris, og så tok hun [[anneneksamen] (tilsvarende dagens [[examen philosophicum]]) ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania. Deretter fulgte to år som lærervikar i Bergen. Ved juletider 1901 var Olav Kyrre Olsen også i Bergen, og de to var med på å starte [[Bergens soscialdemokratiske ungdomslag]]. På et eller annet tidspunkt hadde meningsfellesskapet blitt til en romanse, og den 6. oktober 1904 gifta de seg i Bergen. Han hadde samme år tatt navnet Grepp.		I 1899 tok hun [[examen artium]], og reiste til [[København]] for å studere filosofi. Etter en vinter der fulgte et år i Paris, og så tok hun [[anneneksamen]] (tilsvarende dagens [[examen philosophicum]]) ved [[Det Kgl. Frederiks Universitet]] i Kristiania. Deretter fulgte to år som lærervikar i Bergen. Ved juletider 1901 var Olav Kyrre Olsen også i Bergen, og de to var med på å starte [[Bergens soscialdemokratiske ungdomslag]]. På et eller annet tidspunkt hadde meningsfellesskapet blitt til en romanse, og den 6. oktober 1904 gifta de seg i Bergen. Han hadde samme år tatt navnet Grepp.

	Deres første barn ble født i 1905. Vesle Per skulle bare bli et halvt år gammel før [[tuberkulose]]n tok ham. De fikk fire barn til, men dette forhindra ikke paret i å være svært aktive i arbeiderbevegelsen. Kyrre Grepp starta i 1907 bladet ''[[Vor Tid]]'', der han var redaktør og hun en av de mest aktive skribentene. Hun skrev også blant annet i ''[[Arbeiderkvinnen]]'', som var bladet til [[Arbeiderpartiets kvinnebevegelse]].		Deres første barn ble født i 1905. Vesle Per skulle bare bli et halvt år gammel før [[tuberkulose]]n tok ham. De fikk fire barn til, men dette forhindra ikke paret i å være svært aktive i arbeiderbevegelsen. Kyrre Grepp starta i 1907 bladet ''[[Vor Tid]]'', der han var redaktør og hun en av de mest aktive skribentene. Hun skrev også blant annet i ''[[Arbeiderkvinnen]]'', som var bladet til [[Arbeiderpartiets kvinnebevegelse]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2024 kl. 09:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rachel Grepp omkr 1935.jpg\|Rachel Grepp (1879–1961), fotografert omkring 1935.}}		{{thumb\|Rachel Grepp omkr 1935.jpg\|Rachel Grepp (1879–1961), fotografert omkring 1935.}}
	{{thumb\|Kyrre Grepp gravminne.jpg\|Rachel og Kyrre Grepps gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}		{{thumb\|Kyrre Grepp gravminne.jpg\|Rachel og Kyrre Grepps gravminne på Vestre gravlund i Oslo.\|Stig Rune Pedersen\|2012}}
	'''[[Rachel Grepp\|Rachel Catharine Grepp]]''' (født ''Rachel Catharine Helland'' [[5. mars]] [[1879]] i [[Bergen]], død [[24. mai]] [[1961]]) i [[Oslo]]) var [[Arbeiderpartiet\|Arbeiderpartipolitiker]], journalist og kvinnesakskvinne. Hun satte sitt preg på Arbeiderpartiet gjennom det første halvdelen av 1900-tallet, og må spesielt trekkes fram som en som satte kvinners situasjon på dagsorden i partiet.		'''[[Rachel Grepp (1879–1961)\|Rachel Catharine Grepp]]''' (født ''Rachel Catharine Helland'' [[5. mars]] [[1879]] i [[Bergen]], død [[24. mai]] [[1961]]) i [[Oslo]]) var [[Arbeiderpartiet\|Arbeiderpartipolitiker]], journalist og kvinnesakskvinne. Hun satte sitt preg på Arbeiderpartiet gjennom det første halvdelen av 1900-tallet, og må spesielt trekkes fram som en som satte kvinners situasjon på dagsorden i partiet.

	Hun var datter av skipsreder [[Peter Helland (1847–1935)\|Peter Helland]] (1847–1935) og [[Marie Elise Helland (1847–1935)\|Marie Elise Wiesener]] (1847–1935). Familien var velstående, og faren var [[Høyre]]mann. Moren hennes var lærer og medlem av «fattigpleien». Det som fikk Rachel til å trekke mot Arbeiderpartiet var at moren tok henne med til folk som trengte hjelp. Hun ble dermed oppmerksom på sosiale forskjeller i tidlig alder, og tok dette med seg inn i voksenlivet. Hun har selv fortalt at det som fikk henne til å identifisere seg selv som sosialist var samtaler med [[Ragnvald Paulson]], som drev en bokhandel i Bergen og var radikal sosialist.		Hun var datter av skipsreder [[Peter Helland (1847–1935)\|Peter Helland]] (1847–1935) og [[Marie Elise Helland (1847–1935)\|Marie Elise Wiesener]] (1847–1935). Familien var velstående, og faren var [[Høyre]]mann. Moren hennes var lærer og medlem av «fattigpleien». Det som fikk Rachel til å trekke mot Arbeiderpartiet var at moren tok henne med til folk som trengte hjelp. Hun ble dermed oppmerksom på sosiale forskjeller i tidlig alder, og tok dette med seg inn i voksenlivet. Hun har selv fortalt at det som fikk henne til å identifisere seg selv som sosialist var samtaler med [[Ragnvald Paulson]], som drev en bokhandel i Bergen og var radikal sosialist.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2023 kl. 09:09
Linje 17:		Linje 17:
	Rachel Grepp ble senere på året i 1922 ansatt som journalist i ''[[Arbeiderbladet]]'', og hun ble redaktør for ukebilaget ''Lørdagskvelden'' og kvinnesida i avisa. I sin «programartikkel» gjorde hun det klart at politikk ikke bare er mennenes sak, men at også kvinnene må være med på kampen for et bedre samfunn, og at politikk ikke bare er avgjørelser på møter, men alt som berører våre daglige liv. Hun ble også en dyktig foredragsholder; hennes ilddåp på talerstolen skjedde på Kominterns fjerde kongress i Moskva i 1922, med ikke mindre enn 4000 tilhørere. Som om ikke ny jobb og tale til flere tusen mennesker var nok i et år hvor hun hadde blitt enke med fire barn; høsten 1922 ble Rachel Grepp også valgt inn i bystyret i Kristiania, hvor hun satt helt til 1945. Hun ble omtalt som «Byens populæreste kvinne», og fikk to ganger høyeste stemmetall i valget. Hun hadde i tillegg til bystyreplassen også en rekke andre verv. Blant annet var hun leder i kinostyre i Oslo 1929–1949, styremedlem ved [[Statens kvinnelige industriskole]] 1930–1954) og styremedlem i [[Statens sykepleieråd]] 1949–1957. I 1956 var hun den første som fikk tildelt [[St. Hallvard-medaljen]] av Oslo kommune. Hun mottok også [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.<ref>Det Norske Kongehus - Kongens fortjenstmedalje: [https://www.royalcourt.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Rachel+grepp&type=27125&aarstall= ''Fru Rachel Grepp er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull.''] 01.07.1959. Besøkt 23.10.2023.</ref>		Rachel Grepp ble senere på året i 1922 ansatt som journalist i ''[[Arbeiderbladet]]'', og hun ble redaktør for ukebilaget ''Lørdagskvelden'' og kvinnesida i avisa. I sin «programartikkel» gjorde hun det klart at politikk ikke bare er mennenes sak, men at også kvinnene må være med på kampen for et bedre samfunn, og at politikk ikke bare er avgjørelser på møter, men alt som berører våre daglige liv. Hun ble også en dyktig foredragsholder; hennes ilddåp på talerstolen skjedde på Kominterns fjerde kongress i Moskva i 1922, med ikke mindre enn 4000 tilhørere. Som om ikke ny jobb og tale til flere tusen mennesker var nok i et år hvor hun hadde blitt enke med fire barn; høsten 1922 ble Rachel Grepp også valgt inn i bystyret i Kristiania, hvor hun satt helt til 1945. Hun ble omtalt som «Byens populæreste kvinne», og fikk to ganger høyeste stemmetall i valget. Hun hadde i tillegg til bystyreplassen også en rekke andre verv. Blant annet var hun leder i kinostyre i Oslo 1929–1949, styremedlem ved [[Statens kvinnelige industriskole]] 1930–1954) og styremedlem i [[Statens sykepleieråd]] 1949–1957. I 1956 var hun den første som fikk tildelt [[St. Hallvard-medaljen]] av Oslo kommune. Hun mottok også [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.<ref>Det Norske Kongehus - Kongens fortjenstmedalje: [https://www.royalcourt.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=&q=Rachel+grepp&type=27125&aarstall= ''Fru Rachel Grepp er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull.''] 01.07.1959. Besøkt 23.10.2023.</ref>

	Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.		Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor. Hun ble forøvrig også selv arrestert under krigen, og satt på [[Bayer'n]] fra 3. desember 1940 til 4. mars 1941.

	I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et [[mødrehjem]] i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker.		I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et [[mødrehjem]] i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker.
Linje 34:		Linje 34:
	* Syvertsen, Sigrid: ''Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge.''Det norske arbeiderpartis forlag, 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507403}}.		* Syvertsen, Sigrid: ''Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge.''Det norske arbeiderpartis forlag, 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507403}}.
	* Syvertsen, Sigrid: ''Kvinner i strid : historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.''Arbeidernes opplysningsforbund, 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071606074}}.		* Syvertsen, Sigrid: ''Kvinner i strid : historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.''Arbeidernes opplysningsforbund, 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071606074}}.
	* Valaker, Tormod: ''Røde hjerter : Grepp - makt, kjærlighet og død.'' Røde hjerter er historien om familien Grepp og deres kamp for en mer rettferdig samfunnsorden. Vestavind, 2018. ISBN 9788299752718. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020041748063}}.		* Valaker, Tormod: ''Røde hjerter : Grepp - makt, kjærlighet og død.'' Røde hjerter er historien om familien Grepp og deres kamp for en mer rettferdig samfunnsorden. Vestavind, 2018. ISBN 9788299752718. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020041748063}}.
	* Vislie, Elisabeth: ''Den røde rederdatteren : Rachel Grepp - en biografi.'' Orkana, 2021. ISBN 9788281044784. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003196}}.		* Vislie, Elisabeth: ''Den røde rederdatteren : Rachel Grepp - en biografi.'' Orkana, 2021. ISBN 9788281044784. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003196}}.
	* Aasen, Elisabeth: ''Bergenske kvinner : fra Sankta Sunniva til Karine korgekone.'' Pax, 2006. ISBN 9788253029474. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060108000}}.		* Aasen, Elisabeth: ''Bergenske kvinner : fra Sankta Sunniva til Karine korgekone.'' Pax, 2006. ISBN 9788253029474. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060108000}}.

	* {{folketelling\|pf01036392059036\|Rachel Helland Grepp\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036392059036\|Rachel Helland Grepp\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036392059036\|Rachel Grepp}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392059036\|Rachel Grepp}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2023 kl. 08:24
Linje 24:		Linje 24:

	==Kilder==		==Kilder==
			* Gatland, Jan Olav: ''Kvinner som gjekk føre.'' Universitetsbiblioteket i Bergen, 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013073108093}}.
			* Helle, Egil: ''Kyrre Grepp.'' Tiden, 1995. ISBN 8210039415. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010051803052}}.
			* Håberg, Kirsten Røvig: ''Fra skyggetanter til yrkeskvinner : livet, tiden og menneskene ved Den kvinnelige industriskolen fra 1875 til 1950.'' ABM-media, 2012. ISBN 9788299793278. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022148004}}.
			* Loe, Dagmar: [https://nbl.snl.no/Rachel_Grepp Rachel Grepp] i ''Norsk biografisk leksikon''
			* Maurseth, Per: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge. 3. Gjennom kriser til makt (1920–1935)''. Tiden, 1987. ISBN 8210027506 \| 8210027530. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080200108}}.
			* Nag, Martin: ''Kollontaj i Norge.'' Solum, 1981. ISBN 8256002158. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070401088}}.
			* Nag, Martin: ''Menneskeåndens revoltering : essays og artikler 1960-2005.'' Falken forlag, 2005. ISBN 9788270093069. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012030706074}}.
			* Syvertsen, Sigrid: ''Arbeiderpartiets kvinnebevegelse i Norge.''Det norske arbeiderpartis forlag, 1934. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507403}}.
			* Syvertsen, Sigrid: ''Kvinner i strid : historien om Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.''Arbeidernes opplysningsforbund, 1960. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071606074}}.
			* Valaker, Tormod: ''Røde hjerter : Grepp - makt, kjærlighet og død.'' Røde hjerter er historien om familien Grepp og deres kamp for en mer rettferdig samfunnsorden. Vestavind, 2018. ISBN 9788299752718. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020041748063}}.
			* Vislie, Elisabeth: ''Den røde rederdatteren : Rachel Grepp - en biografi.'' Orkana, 2021. ISBN 9788281044784. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000003196}}.
			* Aasen, Elisabeth: ''Bergenske kvinner : fra Sankta Sunniva til Karine korgekone.'' Pax, 2006. ISBN 9788253029474. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060108000}}.

	* Loe, Dagmar: [https://nbl.snl.no/Rachel_Grepp Rachel Grepp] i ''Norsk biografisk leksikon''
	* Maurseth, Per: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge. 3. Gjennom kriser til makt (1920–1935)''. Utg. Tiden. Oslo. 1987
	* {{folketelling\|pf01036392059036\|Rachel Helland Grepp\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036392059036\|Rachel Helland Grepp\|1910\|Kristiania kjøpstad}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2020 kl. 15:51
Linje 19:		Linje 19:
	Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.		Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.

	I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et mødrehjem i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker.		I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et [[mødrehjem]] i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker.

	Rachel Grepp er gravlagt sammen med sin mann på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].		Rachel Grepp er gravlagt sammen med sin mann på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2019 kl. 10:35
Linje 19:		Linje 19:
	Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.		Gjennom alle de politiske stormene hun sto i, måtte Rachel Grepp også tåle mye på hjemmebane. Som nevnt døde hennes første barn av tuberkulose, og hun skulle oppleve å miste to til i samme sykdom. Hennes yngste sønn, [[Asle Helland Grepp ]] (f. 1919), ble skutt som gissel på [[Retterstedet (Akershus)\|Akershus]] den 9. februar 1945, som represalier etter likvideringa av politigeneral [[Karl Marthinsen]]. Bare [[Ole Grepp]] (1914–1976), som ble var skuespiller, overlevde sin mor.

	I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et mødrehjem i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker. ~~En byste av Rachel Grepp står fortsatt utenfor hovedinngangen.~~		I Arbeiderpartiet, og også i andre kretser hvor hun gjorde inntrykk, ble Rachel Grepp omtalt som «denne lille, store kvinnen». Fysisk var hun liten, men som politiker og journalist ruvet hun over de fleste. Da Arbeiderpartiet åpna et mødrehjem i 1967 fikk det navnet [[Rachel Grepp Heimen]] og hadde 21 leiligheter i et eget bygg i [[Maridalsveien (Oslo)\|Maridalsveien]] 292 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]] og var en institusjon som eksisterte fram til 2012 med tilbud til gravide, enslige forsørgere (både kvinner og menn) med barn og par med ett eller flere barn. Bygget eies i dag av Boligbygg og brukes som kommunale leiligheter og frisklivssentral for Bydel Nordre Aker.

	Rachel Grepp er gravlagt sammen med sin mann på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].		Rachel Grepp er gravlagt sammen med sin mann på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i [[Oslo]].