Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:54Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 19:		Linje 19:
	==Litteratur==		==Litteratur==

	* Brox, Hans S. (red.): ''Erindring : fortellinger fra området som utgjør Hillesøy kommune''. Utg. Hillesøyforeninga. Tromsø. 2009. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013072506059}}.		* Brox, Hans S. (red.): ''Erindring : fortellinger fra området som utgjør Hillesøy kommune''. Utg. Hillesøyforeninga. Tromsø. 2009. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013072506059}}.
	* {{Våre falne 4}}.		* {{Våre falne 4}}.
	* {{Hbr1-1\|pf01074336000035\|Ragna Agnethe Henriksen}}.		* {{Hbr1-1\|pf01074336000035\|Ragna Agnethe Henriksen}}.

Cnyborg på 16. feb. 2024 kl. 08:44

2024-02-16T08:44:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2024 kl. 08:44
Linje 21:		Linje 21:
	* Brox, Hans S. (red.): ''Erindring : fortellinger fra området som utgjør Hillesøy kommune''. Utg. Hillesøyforeninga. Tromsø. 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013072506059}}.		* Brox, Hans S. (red.): ''Erindring : fortellinger fra området som utgjør Hillesøy kommune''. Utg. Hillesøyforeninga. Tromsø. 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013072506059}}.
	* {{Våre falne 4}}.		* {{Våre falne 4}}.
			* {{Hbr1-1\|pf01074336000035\|Ragna Agnethe Henriksen}}.

	{{DEFAULTSORT:Henriksen, Ragna Agnethe}}		{{DEFAULTSORT:Henriksen, Ragna Agnethe}}

Kallrustad: oppdatering

2024-01-02T10:41:43Z

oppdatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2024 kl. 10:41
Linje 7:		Linje 7:
	Tidlig på året i 1944 overtok hun etter [[Torbjørg Trones]] som jordmor i Hillesøy. Hun ble populær, og ungene syntes det var spennende med ei samisk jordmor. Hun lærte dem enkelte samiske ord, som noen kunne huske mange år etter. Hun var flink til å sy, og lagde blant annet tøfler av saueskinn til seg selv og andre. Disse sydde hun sammen med reinsener med ei ''ime'', en tradisjonell samisk nåletype.		Tidlig på året i 1944 overtok hun etter [[Torbjørg Trones]] som jordmor i Hillesøy. Hun ble populær, og ungene syntes det var spennende med ei samisk jordmor. Hun lærte dem enkelte samiske ord, som noen kunne huske mange år etter. Hun var flink til å sy, og lagde blant annet tøfler av saueskinn til seg selv og andre. Disse sydde hun sammen med reinsener med ei ''ime'', en tradisjonell samisk nåletype.

	Etter ungdomsskolen gikk hun på jordmorskole. Natt til 25. mars 1944 var hun på arbeid i Hillesøy da hun ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i [[~~Lenvik~~ kommune]]. Det var storm og snødrev, og derfor vanskelige forhold for båttransport. Tyskerne krevde full blending, og siden de som frakta henne ikke var kjent ved Fjordgård turte de ikke å gå for langt inn til land med kutteren [[Norfjell (motorkutter)\|«Norfjell»]] i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt, og de som var på land kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. At vaktbåten satte lyskasteren på dem gjorde det enda vanskeligere å se noe. Løsninga ble en liten robåt. Det ser ut til at hun kom seg i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten og hun drukna. Skipperen på «Norfjell» så at hun holdt tak i båten en kort stund, men i det kalde vannet forsvant kreftene fort, og hun sank i havet. Fiskerne [[Petry Lovin Ludvigsen (1918–1944)\|Petry Lovin Ludvigsen]] (1918–1944) og [[Fillip Joakin Reitan (1923–1944)\|Fillip Joakin Reitan]] (1923–1944) satte også livet til i denne ulykka. Skipperen sto maktesløs på kutteren; han måtte hindre at hans eget fartøy gikk på grunn, og kom ikke fram til de forulykkede. Ragna Henriksen ble funnet i fjæra på [[Litje-Sommarøya]] dagen etter, og var lett å identifisere ettersom hun hadde på seg samekofte. Reitan ble funnet først utpå sommeren på sandbunnen ved Litje-Sommarøya, og ble identifisert av navnemerking på klærne. Ludvigsen forsvant på havet.		Etter ungdomsskolen gikk hun på jordmorskole. Natt til 25. mars 1944 var hun på arbeid i Hillesøy da hun ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i [[Senja kommune]]. Det var storm og snødrev, og derfor vanskelige forhold for båttransport. Tyskerne krevde full blending, og siden de som frakta henne ikke var kjent ved Fjordgård turte de ikke å gå for langt inn til land med kutteren [[Norfjell (motorkutter)\|«Norfjell»]] i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt, og de som var på land kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. At vaktbåten satte lyskasteren på dem gjorde det enda vanskeligere å se noe. Løsninga ble en liten robåt. Det ser ut til at hun kom seg i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten og hun drukna. Skipperen på «Norfjell» så at hun holdt tak i båten en kort stund, men i det kalde vannet forsvant kreftene fort, og hun sank i havet. Fiskerne [[Petry Lovin Ludvigsen (1918–1944)\|Petry Lovin Ludvigsen]] (1918–1944) og [[Fillip Joakin Reitan (1923–1944)\|Fillip Joakin Reitan]] (1923–1944) satte også livet til i denne ulykka. Skipperen sto maktesløs på kutteren; han måtte hindre at hans eget fartøy gikk på grunn, og kom ikke fram til de forulykkede. Ragna Henriksen ble funnet i fjæra på [[Litje-Sommarøya]] dagen etter, og var lett å identifisere ettersom hun hadde på seg samekofte. Reitan ble funnet først utpå sommeren på sandbunnen ved Litje-Sommarøya, og ble identifisert av navnemerking på klærne. Ludvigsen forsvant på havet.

	Henriksen ble gravlagt fra familiens hjem i [[Lávvonjárga]] i Tana, og ble stedt til hvile på [[Birkestrand kirkegård]] ved [[Tanaelva]]s utløp. To av hennes søsken som døde unge var gravlagt ved siden av henne. På gravsteinen sto det: «Jordmor Ragna Agnethe Henriksen født på Kvitnes i Tana 14. juni 1913, omkom ved Hillesøy i Troms 25. mars 1944. Møtes og skilles livets gang, men skilles og møtes er håpets sang.».<ref>Brox 2009: 28</ref>		Henriksen ble gravlagt fra familiens hjem i [[Lávvonjárga]] i Tana, og ble stedt til hvile på [[Birkestrand kirkegård]] ved [[Tanaelva]]s utløp. To av hennes søsken som døde unge var gravlagt ved siden av henne. På gravsteinen sto det: «Jordmor Ragna Agnethe Henriksen født på Kvitnes i Tana 14. juni 1913, omkom ved Hillesøy i Troms 25. mars 1944. Møtes og skilles livets gang, men skilles og møtes er håpets sang.».<ref>Brox 2009: 28</ref>

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:00:08Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:00
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Senja kommune]]		[[Kategori:Senja kommune]]
	[[Kategori:Lenvik]]		[[Kategori:Lenvik]]
	[[~~kategori~~:Sjøsamisk historie og kultur]]		[[Kategori:Sjøsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Fødsler i 1913]]		[[Kategori:Fødsler i 1913]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Lenvik kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Lenvik»

2020-01-03T10:47:46Z

Teksterstatting – «Kategori:Lenvik kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Lenvik»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 10:47
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Tana kommune]]		[[Kategori:Tana kommune]]
	[[Kategori:Lenvik ~~kommune~~]]		[[Kategori:Senja kommune]]
			[[Kategori:Lenvik]]
	[[kategori:Sjøsamisk historie og kultur]]		[[kategori:Sjøsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Fødsler i 1913]]		[[Kategori:Fødsler i 1913]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 4. sep. 2017 kl. 09:30

2017-09-04T09:30:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 09:30
Linje 11:		Linje 11:
	Henriksen ble gravlagt fra familiens hjem i [[Lávvonjárga]] i Tana, og ble stedt til hvile på [[Birkestrand kirkegård]] ved [[Tanaelva]]s utløp. To av hennes søsken som døde unge var gravlagt ved siden av henne. På gravsteinen sto det: «Jordmor Ragna Agnethe Henriksen født på Kvitnes i Tana 14. juni 1913, omkom ved Hillesøy i Troms 25. mars 1944. Møtes og skilles livets gang, men skilles og møtes er håpets sang.».<ref>Brox 2009: 28</ref>		Henriksen ble gravlagt fra familiens hjem i [[Lávvonjárga]] i Tana, og ble stedt til hvile på [[Birkestrand kirkegård]] ved [[Tanaelva]]s utløp. To av hennes søsken som døde unge var gravlagt ved siden av henne. På gravsteinen sto det: «Jordmor Ragna Agnethe Henriksen født på Kvitnes i Tana 14. juni 1913, omkom ved Hillesøy i Troms 25. mars 1944. Møtes og skilles livets gang, men skilles og møtes er håpets sang.».<ref>Brox 2009: 28</ref>

	To furutrær som Ragna Henriksen planta på ei seter ved Lávvonjárga var fortsatt levende i 2009.<ref>Brox 2009: 29.</ref>		To furutrær som Ragna Henriksen planta på ei seter ved Lávvonjárga var fortsatt levende i 2009.<ref>Brox 2009: 29.</ref> Lávvonjárga var et av de få stedene i [[Finnmark]] som ikke ble brent ned av tyskerne i 1944.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg på 4. sep. 2017 kl. 09:30

2017-09-04T09:30:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 09:30
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944)\|Ragna Agnethe Henriksen]]''' (født [[14. juni]] [[1913]] i [[Tana kommune\|Tana]], død [[25. mars]] [[1944]] ved [[Fjordgård]]) var jordmor i [[Hillesøy kommune]].		'''[[Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944)\|Ragna Agnethe Henriksen]]''' (født [[14. juni]] [[1913]] i [[Tana kommune\|Tana]], død [[25. mars]] [[1944]] ved [[Fjordgård]]) var jordmor i [[Hillesøy kommune]].

	Hun var datter av [[Henrik Andreas Henriksen (~~f. 1878~~)\|Henrik Andreas Henriksen]] (~~f. 1878~~) og [[Ragnhild Katharine Henriksen (~~f. 1887~~)\|Ragnhild Katharine Henriksen]] f. Ravna (f. ~~1887)~~.		Hun var datter av [[Henrik Andreas Henriksen (1878–1955))\|Henrik Andreas Henriksen]] (1878–1955) og [[Ragnhild Katharine Henriksen (1887–1965)\|Ragnhild Katharine Henriksen]] f. Ravna (1887–1965). Hun var nummer to i en søskenflokk på ni. Familien var sjøsamer, og Ragna Henriksen gikk gjerne i samekofte – også mens hun var jobb som jordmor.

	~~Etter ungdomsskolen gikk hun~~ på ~~jordmorskole. Natt til 25. mars~~ 1944 ~~var hun på arbeid i Hillesøy da~~ hun ~~ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i~~ [[~~Lenvik kommune~~]]. ~~Det var storm og snødrev~~, og ~~derfor vanskelige forhold for båttransport~~. ~~Tyskerne krevde full blending~~, ~~og siden de~~ som ~~frakta henne ikke~~ var ~~kjent ved Fjordgård turte de ikke~~ å ~~gå for langt inn til land med motorbåten i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt~~, og ~~de kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. Dermed ble løsninga en liten robåt. Det ser ut~~ til ~~at hun kom~~ seg ~~i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten~~ og hun drukna. Fiskerne [[Petry Lovin Ludvigsen (1918–1944)\|Petry Lovin Ludvigsen]] (1918–1944) og [[Fillip Joakin Reitan (1923–1944)\|Fillip Joakin Reitan]] (1923–1944) satte også livet til i denne ulykka.		Tidlig på året i 1944 overtok hun etter [[Torbjørg Trones]] som jordmor i Hillesøy. Hun ble populær, og ungene syntes det var spennende med ei samisk jordmor. Hun lærte dem enkelte samiske ord, som noen kunne huske mange år etter. Hun var flink til å sy, og lagde blant annet tøfler av saueskinn til seg selv og andre. Disse sydde hun sammen med reinsener med ei ''ime'', en tradisjonell samisk nåletype.

	Henriksen ble gravlagt fra familiens hjem i [[~~Lavonjarg~~]] i Tana.		Etter ungdomsskolen gikk hun på jordmorskole. Natt til 25. mars 1944 var hun på arbeid i Hillesøy da hun ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i [[Lenvik kommune]]. Det var storm og snødrev, og derfor vanskelige forhold for båttransport. Tyskerne krevde full blending, og siden de som frakta henne ikke var kjent ved Fjordgård turte de ikke å gå for langt inn til land med kutteren [[Norfjell (motorkutter)\|«Norfjell»]] i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt, og de som var på land kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. At vaktbåten satte lyskasteren på dem gjorde det enda vanskeligere å se noe. Løsninga ble en liten robåt. Det ser ut til at hun kom seg i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten og hun drukna. Skipperen på «Norfjell» så at hun holdt tak i båten en kort stund, men i det kalde vannet forsvant kreftene fort, og hun sank i havet. Fiskerne [[Petry Lovin Ludvigsen (1918–1944)\|Petry Lovin Ludvigsen]] (1918–1944) og [[Fillip Joakin Reitan (1923–1944)\|Fillip Joakin Reitan]] (1923–1944) satte også livet til i denne ulykka. Skipperen sto maktesløs på kutteren; han måtte hindre at hans eget fartøy gikk på grunn, og kom ikke fram til de forulykkede. Ragna Henriksen ble funnet i fjæra på [[Litje-Sommarøya]] dagen etter, og var lett å identifisere ettersom hun hadde på seg samekofte. Reitan ble funnet først utpå sommeren på sandbunnen ved Litje-Sommarøya, og ble identifisert av navnemerking på klærne. Ludvigsen forsvant på havet.

			Henriksen ble gravlagt fra familiens hjem i [[Lávvonjárga]] i Tana, og ble stedt til hvile på [[Birkestrand kirkegård]] ved [[Tanaelva]]s utløp. To av hennes søsken som døde unge var gravlagt ved siden av henne. På gravsteinen sto det: «Jordmor Ragna Agnethe Henriksen født på Kvitnes i Tana 14. juni 1913, omkom ved Hillesøy i Troms 25. mars 1944. Møtes og skilles livets gang, men skilles og møtes er håpets sang.».<ref>Brox 2009: 28</ref>

			To furutrær som Ragna Henriksen planta på ei seter ved Lávvonjárga var fortsatt levende i 2009.<ref>Brox 2009: 29.</ref>

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur==		==Litteratur==

			* Brox, Hans S. (red.): ''Erindring : fortellinger fra området som utgjør Hillesøy kommune''. Utg. Hillesøyforeninga. Tromsø. 2009. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013072506059}}.
	* {{Våre falne 4}}.		* {{Våre falne 4}}.

Linje 19:		Linje 28:
	[[Kategori:Tana kommune]]		[[Kategori:Tana kommune]]
	[[Kategori:Lenvik kommune]]		[[Kategori:Lenvik kommune]]
			[[kategori:Sjøsamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Fødsler i 1913]]		[[Kategori:Fødsler i 1913]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 4. sep. 2017 kl. 09:12

2017-09-04T09:12:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ragna Agnethe Henriksen Våre falne.JPG\|Ragna Agnethe Henriksen, fra ''Våre falne''.}}		{{thumb\|Ragna Agnethe Henriksen Våre falne.JPG\|Ragna Agnethe Henriksen, fra ''Våre falne''.}}
			{{thumb\|Ragna Agnethe Henriksen dødsannonse.JPG\|Dødsannonse for Ragna Agnethe Henriksen, ''Tromsø'' 18. april 1944.}}
	'''[[Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944)\|Ragna Agnethe Henriksen]]''' (født [[14. juni]] [[1913]] i [[Tana kommune\|Tana]], død [[25. mars]] [[1944]] ved [[Fjordgård]]) var jordmor i [[Hillesøy kommune]].		'''[[Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944)\|Ragna Agnethe Henriksen]]''' (født [[14. juni]] [[1913]] i [[Tana kommune\|Tana]], død [[25. mars]] [[1944]] ved [[Fjordgård]]) var jordmor i [[Hillesøy kommune]].

Linje 5:		Linje 6:

	Etter ungdomsskolen gikk hun på jordmorskole. Natt til 25. mars 1944 var hun på arbeid i Hillesøy da hun ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i [[Lenvik kommune]]. Det var storm og snødrev, og derfor vanskelige forhold for båttransport. Tyskerne krevde full blending, og siden de som frakta henne ikke var kjent ved Fjordgård turte de ikke å gå for langt inn til land med motorbåten i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt, og de kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. Dermed ble løsninga en liten robåt. Det ser ut til at hun kom seg i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten og hun drukna. Fiskerne [[Petry Lovin Ludvigsen (1918–1944)\|Petry Lovin Ludvigsen]] (1918–1944) og [[Fillip Joakin Reitan (1923–1944)\|Fillip Joakin Reitan]] (1923–1944) satte også livet til i denne ulykka.		Etter ungdomsskolen gikk hun på jordmorskole. Natt til 25. mars 1944 var hun på arbeid i Hillesøy da hun ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i [[Lenvik kommune]]. Det var storm og snødrev, og derfor vanskelige forhold for båttransport. Tyskerne krevde full blending, og siden de som frakta henne ikke var kjent ved Fjordgård turte de ikke å gå for langt inn til land med motorbåten i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt, og de kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. Dermed ble løsninga en liten robåt. Det ser ut til at hun kom seg i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten og hun drukna. Fiskerne [[Petry Lovin Ludvigsen (1918–1944)\|Petry Lovin Ludvigsen]] (1918–1944) og [[Fillip Joakin Reitan (1923–1944)\|Fillip Joakin Reitan]] (1923–1944) satte også livet til i denne ulykka.

			Henriksen ble gravlagt fra familiens hjem i [[Lavonjarg]] i Tana.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 4. sep. 2017 kl. 08:38

2017-09-04T08:38:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 08:38
Linje 4:		Linje 4:
	Hun var datter av [[Henrik Andreas Henriksen (f. 1878)\|Henrik Andreas Henriksen]] (f. 1878) og [[Ragnhild Katharine Henriksen (f. 1887)\|Ragnhild Katharine Henriksen]] f. Ravna (f. 1887).		Hun var datter av [[Henrik Andreas Henriksen (f. 1878)\|Henrik Andreas Henriksen]] (f. 1878) og [[Ragnhild Katharine Henriksen (f. 1887)\|Ragnhild Katharine Henriksen]] f. Ravna (f. 1887).

	Etter ungdomsskolen gikk hun på jordmorskole. Natt til 25. mars 1944 var hun på arbeid i Hillesøy da hun ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i [[Lenvik kommune]]. Det var storm og snødrev, og derfor vanskelige forhold for båttransport. Tyskerne krevde full blending, og siden de som frakta henne ikke var kjent ved Fjordgård turte de ikke å gå for langt inn til land med motorbåten i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt, og de kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. Dermed ble løsninga en liten robåt. Det ser ut til at hun kom seg i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten og hun drukna.		Etter ungdomsskolen gikk hun på jordmorskole. Natt til 25. mars 1944 var hun på arbeid i Hillesøy da hun ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i [[Lenvik kommune]]. Det var storm og snødrev, og derfor vanskelige forhold for båttransport. Tyskerne krevde full blending, og siden de som frakta henne ikke var kjent ved Fjordgård turte de ikke å gå for langt inn til land med motorbåten i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt, og de kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. Dermed ble løsninga en liten robåt. Det ser ut til at hun kom seg i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten og hun drukna. Fiskerne [[Petry Lovin Ludvigsen (1918–1944)\|Petry Lovin Ludvigsen]] (1918–1944) og [[Fillip Joakin Reitan (1923–1944)\|Fillip Joakin Reitan]] (1923–1944) satte også livet til i denne ulykka.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Ragna Agnethe Henriksen Våre falne.JPG|Ragna Agnethe Henriksen, fra ''Våre falne''.}} '''Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944)|''' (født 14. juni 1913 i Tana kom...

2017-09-04T08:37:19Z

Ny side: {{thumb|Ragna Agnethe Henriksen Våre falne.JPG|Ragna Agnethe Henriksen, fra ''Våre falne''.}} '''Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944)''' (født 14. juni 1913 i Tana kom...

Ny side

{{thumb|Ragna Agnethe Henriksen Våre falne.JPG|Ragna Agnethe Henriksen, fra ''Våre falne''.}}
'''[[Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944)|Ragna Agnethe Henriksen]]''' (født [[14. juni]] [[1913]] i [[Tana kommune|Tana]], død [[25. mars]] [[1944]] ved [[Fjordgård]]) var jordmor i [[Hillesøy kommune]].

Hun var datter av [[Henrik Andreas Henriksen (f. 1878)|Henrik Andreas Henriksen]] (f. 1878) og [[Ragnhild Katharine Henriksen (f. 1887)|Ragnhild Katharine Henriksen]] f. Ravna (f. 1887).

Etter ungdomsskolen gikk hun på jordmorskole. Natt til 25. mars 1944 var hun på arbeid i Hillesøy da hun ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i [[Lenvik kommune]]. Det var storm og snødrev, og derfor vanskelige forhold for båttransport. Tyskerne krevde full blending, og siden de som frakta henne ikke var kjent ved Fjordgård turte de ikke å gå for langt inn til land med motorbåten i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt, og de kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. Dermed ble løsninga en liten robåt. Det ser ut til at hun kom seg i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten og hun drukna.

==Litteratur==

* {{Våre falne 4}}.

{{DEFAULTSORT:Henriksen, Ragna Agnethe}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Jordmødre]]
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tana kommune]]
[[Kategori:Lenvik kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1913]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}