Ragna Fasting - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Kilder */

2026-02-16T08:31:27Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 08:31
Linje 18:		Linje 18:
	* {{folketelling\|pf01037324004815\|Einar Grill\|1900\|Fana herred}}		* {{folketelling\|pf01037324004815\|Einar Grill\|1900\|Fana herred}}
	*''Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 25-års-jubileet 1926'', s. 84-85		*''Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 25-års-jubileet 1926'', s. 84-85
			*''Studentene fra 1901''. Oslo. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111108131}}.
	* Riis, Andreas og Lid, Jon (red., 1951). ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/ae3f7436868b140c389d02e8fd2dc829.nbdigital?lang=no Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1951]'', s. 59-60		* Riis, Andreas og Lid, Jon (red., 1951). ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/ae3f7436868b140c389d02e8fd2dc829.nbdigital?lang=no Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1951]'', s. 59-60
	* «De som kommer til Norsk speiderpikeforbunds landsleir i sommer», ''Adresseavisen'' 16. mai 1929		* «De som kommer til Norsk speiderpikeforbunds landsleir i sommer», ''Adresseavisen'' 16. mai 1929

Stigrp: skriver hvor sitatet er fra

2026-02-16T08:30:29Z

skriver hvor sitatet er fra

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 08:30
Linje 7:		Linje 7:
	Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».		Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».

	Ragna Fasting sto på 7. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934, som eneste kvinne på lista. Hennes mann Einar ble kommissarisk NS-ordfører i Hamar fra 1. januar 1941. Om sitt eget politiske ståsted uttalte Ragna Fasting i 1951:		Ragna Fasting sto på 7. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934, som eneste kvinne på lista. Hennes mann Einar ble kommissarisk NS-ordfører i Hamar fra 1. januar 1941. Om sitt eget politiske ståsted uttalte Ragna Fasting i ''Studentene fra 1901'' fra 1951:

	{{sitat\|1933 meldte jeg meg inn i NS, da jeg i programmet trodde å finne en motvekt mot oppløsende tendenser i tiden. Særlig følte jeg meg tiltalt av kravet om et sterkere forsvar.}}		{{sitat\|1933 meldte jeg meg inn i NS, da jeg i programmet trodde å finne en motvekt mot oppløsende tendenser i tiden. Særlig følte jeg meg tiltalt av kravet om et sterkere forsvar.}}

Stigrp på 16. feb. 2026 kl. 08:24

2026-02-16T08:24:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 08:24
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var født '''Ragna Pedersen''' som datter av fabrikkeier Henrik B. Pedersen (1845–1915) og Eugenie Mohr (1846–1943). Hun tok [[eksamen artium]] ved [[Bergens katedralskole]] i 1901, deretter anneneksamen og tyskeksamen ved Höhere Töchterschule i Hannover, Tyskland. Hun virket ei tid som lærer ved en privat middelskole for jenter i Bergen.		Hun var født '''Ragna Pedersen''' som datter av fabrikkeier Henrik B. Pedersen (1845–1915) og Eugenie Mohr (1846–1943). Hun tok [[eksamen artium]] ved [[Bergens katedralskole]] i 1901, deretter anneneksamen og tyskeksamen ved Höhere Töchterschule i Hannover, Tyskland. Hun virket ei tid som lærer ved en privat middelskole for jenter i Bergen.

	Hun ble i 1908 gift med [[Einar Grill Fasting (1883–1958)\|Einar Grill Fasting sr.]] (1883–1958), sønn av [[Johan Fasting (1848–1926)\|Johan Jacob Fasting]] (1848–1926) og Ottilia Grill (1854–1921). De hadde tre barn: [[Johan Jacob Grill Fasting (1909–1963)\|Johan Jacob Fasting jr]] (1909–1963), Eugenie gift Lentz og Einar Grill Fasting jr., og gjennom disse henholdsvis to, tre og to barnebarn.		Hun ble i 1908 gift med [[Einar Grill Fasting (1883–1958)\|Einar Grill Fasting sr.]] (1883–1958), sønn av [[Johan Fasting (1848–1926)\|Johan Jacob Fasting]] (1848–1926) og Ottilia Grill (1854–1921). De hadde tre barn: [[Johan Jacob Grill Fasting (1909–1963)\|Johan Jacob Grill Fasting]] (1909–1963), Eugenie gift Lentz og Einar Grill Fasting jr., og gjennom disse henholdsvis to, tre og to barnebarn.

	Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».		Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».

Stigrp: ordner i lenker

2026-02-16T07:27:27Z

ordner i lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 07:27
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var født '''Ragna Pedersen''' som datter av fabrikkeier Henrik B. Pedersen (1845–1915) og Eugenie Mohr (1846–1943). Hun tok [[eksamen artium]] ved [[Bergens katedralskole]] i 1901, deretter anneneksamen og tyskeksamen ved Höhere Töchterschule i Hannover, Tyskland. Hun virket ei tid som lærer ved en privat middelskole for jenter i Bergen.		Hun var født '''Ragna Pedersen''' som datter av fabrikkeier Henrik B. Pedersen (1845–1915) og Eugenie Mohr (1846–1943). Hun tok [[eksamen artium]] ved [[Bergens katedralskole]] i 1901, deretter anneneksamen og tyskeksamen ved Höhere Töchterschule i Hannover, Tyskland. Hun virket ei tid som lærer ved en privat middelskole for jenter i Bergen.

	Hun ble i 1908 gift med Einar Grill Fasting sr, sønn av [[Johan Fasting (1848–1926)\|Johan Jacob Fasting]] (1848–1926) og Ottilia Grill (1854–1921). De hadde tre barn: [[Johan Jacob Grill Fasting (1909–1963)\|Johan Jacob Fasting jr]] (1909–1963), Eugenie gift Lentz og [[Einar Grill Fasting]], og gjennom disse henholdsvis to, tre og to barnebarn.		Hun ble i 1908 gift med [[Einar Grill Fasting (1883–1958)\|Einar Grill Fasting sr.]] (1883–1958), sønn av [[Johan Fasting (1848–1926)\|Johan Jacob Fasting]] (1848–1926) og Ottilia Grill (1854–1921). De hadde tre barn: [[Johan Jacob Grill Fasting (1909–1963)\|Johan Jacob Fasting jr]] (1909–1963), Eugenie gift Lentz og Einar Grill Fasting jr., og gjennom disse henholdsvis to, tre og to barnebarn.

	Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».		Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».

Stigrp: sønn

2026-02-16T07:25:20Z

sønn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 07:25
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var født '''Ragna Pedersen''' som datter av fabrikkeier Henrik B. Pedersen (1845–1915) og Eugenie Mohr (1846–1943). Hun tok [[eksamen artium]] ved [[Bergens katedralskole]] i 1901, deretter anneneksamen og tyskeksamen ved Höhere Töchterschule i Hannover, Tyskland. Hun virket ei tid som lærer ved en privat middelskole for jenter i Bergen.		Hun var født '''Ragna Pedersen''' som datter av fabrikkeier Henrik B. Pedersen (1845–1915) og Eugenie Mohr (1846–1943). Hun tok [[eksamen artium]] ved [[Bergens katedralskole]] i 1901, deretter anneneksamen og tyskeksamen ved Höhere Töchterschule i Hannover, Tyskland. Hun virket ei tid som lærer ved en privat middelskole for jenter i Bergen.

	Hun ble i 1908 gift med Einar Grill Fasting sr, sønn av [[Johan Fasting (1848–1926)\|Johan Jacob Fasting]] (1848–1926) og Ottilia Grill (1854–1921). De hadde tre barn: Johan Jacob Fasting jr, Eugenie g. Lentz og [[Einar Grill Fasting]], og gjennom disse henholdsvis to, tre og to barnebarn.		Hun ble i 1908 gift med Einar Grill Fasting sr, sønn av [[Johan Fasting (1848–1926)\|Johan Jacob Fasting]] (1848–1926) og Ottilia Grill (1854–1921). De hadde tre barn: [[Johan Jacob Grill Fasting (1909–1963)\|Johan Jacob Fasting jr]] (1909–1963), Eugenie gift Lentz og [[Einar Grill Fasting]], og gjennom disse henholdsvis to, tre og to barnebarn.

	Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».		Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».

Stigrp: det var mannen og ikke sønnen som ble kommissarisk NS-ordfører

2026-02-15T22:10:57Z

det var mannen og ikke sønnen som ble kommissarisk NS-ordfører

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2026 kl. 22:10
Linje 7:		Linje 7:
	Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».		Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».

	Ragna Fasting sto på 7. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934, som eneste kvinne på lista. Hennes ~~sønn~~ Einar ble kommissarisk NS-ordfører i Hamar fra 1. januar 1941. Om sitt eget politiske ståsted uttalte Ragna Fasting i 1951:		Ragna Fasting sto på 7. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934, som eneste kvinne på lista. Hennes mann Einar ble kommissarisk NS-ordfører i Hamar fra 1. januar 1941. Om sitt eget politiske ståsted uttalte Ragna Fasting i 1951:
	{{sitat\|1933 meldte jeg meg inn i NS, da jeg i programmet trodde å finne en motvekt mot oppløsende tendenser i tiden. Særlig følte jeg meg tiltalt av kravet om et sterkere forsvar.}}		{{sitat\|1933 meldte jeg meg inn i NS, da jeg i programmet trodde å finne en motvekt mot oppløsende tendenser i tiden. Særlig følte jeg meg tiltalt av kravet om et sterkere forsvar.}}

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T14:25:47Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 14:25
Linje 23:		Linje 23:
	* {{hbr1-1\|pf01036501001205\|Ragna Fasting}}.		* {{hbr1-1\|pf01036501001205\|Ragna Fasting}}.

	{{DEFAULTSORT:~~FASTING; RAGNA~~}}		{{DEFAULTSORT:Fasting, Ragna}}
	[[Kategori:Fødsler i 1881]]		[[Kategori:Fødsler i 1881]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: /* Kilder */

2019-02-27T14:33:17Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2019 kl. 14:33
Linje 21:		Linje 21:
	* [[:Fil:«NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6.PNG\|«NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6]]		* [[:Fil:«NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6.PNG\|«NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6]]
	* Dødsannonse, ''Aftenposten'' 23. april 1977		* Dødsannonse, ''Aftenposten'' 23. april 1977
	{{hbr1-1\|pf01036501001205\|Ragna Fasting}}.		* {{hbr1-1\|pf01036501001205\|Ragna Fasting}}.

	{{DEFAULTSORT:FASTING; RAGNA}}		{{DEFAULTSORT:FASTING; RAGNA}}

MortenHV: noe mer

2018-04-12T19:23:38Z

noe mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2018 kl. 19:23
Linje 7:		Linje 7:
	Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».		Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».

	Ragna Fasting sto på 7. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934. Hennes sønn Einar ble kommissarisk NS-ordfører i Hamar fra 1. januar 1941. Om sitt eget politiske ståsted uttalte Ragna Fasting i 1951:		Ragna Fasting sto på 7. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934, som eneste kvinne på lista. Hennes sønn Einar ble kommissarisk NS-ordfører i Hamar fra 1. januar 1941. Om sitt eget politiske ståsted uttalte Ragna Fasting i 1951:
	{{sitat\|1933 meldte jeg meg inn i NS, da jeg i programmet trodde å finne en motvekt mot oppløsende tendenser i tiden. Særlig følte jeg meg tiltalt av kravet om et sterkere forsvar.}}		{{sitat\|1933 meldte jeg meg inn i NS, da jeg i programmet trodde å finne en motvekt mot oppløsende tendenser i tiden. Særlig følte jeg meg tiltalt av kravet om et sterkere forsvar.}}

Linje 19:		Linje 19:
	* Riis, Andreas og Lid, Jon (red., 1951). ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/ae3f7436868b140c389d02e8fd2dc829.nbdigital?lang=no Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1951]'', s. 59-60		* Riis, Andreas og Lid, Jon (red., 1951). ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/ae3f7436868b140c389d02e8fd2dc829.nbdigital?lang=no Studentene fra 1901: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1951]'', s. 59-60
	* «De som kommer til Norsk speiderpikeforbunds landsleir i sommer», ''Adresseavisen'' 16. mai 1929		* «De som kommer til Norsk speiderpikeforbunds landsleir i sommer», ''Adresseavisen'' 16. mai 1929
	* «NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6		* [[:Fil:«NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6.PNG\|«NS-listen i Hamar», ''Nasjonal Samling'' 20. september 1934 s. 6]]
	* Dødsannonse, ''Aftenposten'' 23. april 1977		* Dødsannonse, ''Aftenposten'' 23. april 1977
			{{hbr1-1\|pf01036501001205\|Ragna Fasting}}.
	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036501001205\|Ragna Fasting}}.

	{{DEFAULTSORT:FASTING; RAGNA}}		{{DEFAULTSORT:FASTING; RAGNA}}

	[[Kategori:Fødsler i 1881]]		[[Kategori:Fødsler i 1881]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 38:		Linje 34:
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:Speiderbevegelsen]]		[[Kategori:Speiderbevegelsen]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}{{bm}}

Cnyborg på 3. mar. 2016 kl. 11:52

2016-03-03T11:52:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2016 kl. 11:52
Linje 3:		Linje 3:
	Hun var født '''Ragna Pedersen''' som datter av fabrikkeier Henrik B. Pedersen (1845–1915) og Eugenie Mohr (1846–1943). Hun tok [[eksamen artium]] ved [[Bergens katedralskole]] i 1901, deretter anneneksamen og tyskeksamen ved Höhere Töchterschule i Hannover, Tyskland. Hun virket ei tid som lærer ved en privat middelskole for jenter i Bergen.		Hun var født '''Ragna Pedersen''' som datter av fabrikkeier Henrik B. Pedersen (1845–1915) og Eugenie Mohr (1846–1943). Hun tok [[eksamen artium]] ved [[Bergens katedralskole]] i 1901, deretter anneneksamen og tyskeksamen ved Höhere Töchterschule i Hannover, Tyskland. Hun virket ei tid som lærer ved en privat middelskole for jenter i Bergen.

	Hun ble i 1908 gift med Einar Grill Fasting sr, sønn av [[Johan Jacob Fasting]] (1848–1926) og Ottilia Grill (1854–1921). De hadde tre barn: Johan Jacob Fasting jr, Eugenie g. Lentz og [[Einar Grill Fasting]], og gjennom disse henholdsvis to, tre og to barnebarn.		Hun ble i 1908 gift med Einar Grill Fasting sr, sønn av [[Johan Fasting (1848–1926)\|Johan Jacob Fasting]] (1848–1926) og Ottilia Grill (1854–1921). De hadde tre barn: Johan Jacob Fasting jr, Eugenie g. Lentz og [[Einar Grill Fasting]], og gjennom disse henholdsvis to, tre og to barnebarn.

	Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».		Etter giftermålet ble hun husmor. Mannen var i [[folketellingen 1910\|1910]] «Bestyrer av tøndefabrik» og familien bodde i [[Sem kommune\|Sem]]. Seinere slo de seg ned i [[Hamar]]. Ragna Fasting var «glad over å ha tatt artium», men det var hennes «absolutte overbevisning at kvinner som ikke har særlige evner, og som ikke har som mål et bestemt studium der fordrer artium, de har ingen ting i 'guttegymnasiet' å bestille». Hun uttrykte derfor ønske om at «den fortvilede felles undervisning [måtte] falle bort».