Ragnar Sigvald Skancke - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Politisk karriere */

2025-05-22T17:30:48Z

Politisk karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 17:30
Linje 15:		Linje 15:

	==Politisk karriere==		==Politisk karriere==
			{{thumb\|Bispeordinasjon Vår Frelsers kirke juni 1942.jpg\|Fra en bispeordinasjon i [[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]], fra venstre: [[ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]], og statsrådene Ragnar Sigvald Skancke, [[Gulbrand Lunde]], [[Frederik Prytz (1878–1945)\|Frederik Prytz]], [[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Blehr]] og [[Thorstein Fretheim\|Thorstein J. O. Fretheim]].\|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]\|juni 1942}}
	I 1933 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]], og han ble raskt fylkesfører i [[Sør-Trøndelag]]. Han deltok ofte i debatter i [[Studentersamfundet (Trondheim)\|Studentersamfundet]], der han oftest gjorde det dårlig ettersom hans motstandere hadde langt mer erfaring. Skancke var kritisk til demokratiet og til politiske partier – NS regna seg mer som en bevegelse enn som et parti, selv om de stilte til valg. Han mente også at hans samtid var prega av grenseløs materialisme, og skylda for dette la han på «semittismen», altså på [[jødedom\|jødene]].		I 1933 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]], og han ble raskt fylkesfører i [[Sør-Trøndelag]]. Han deltok ofte i debatter i [[Studentersamfundet (Trondheim)\|Studentersamfundet]], der han oftest gjorde det dårlig ettersom hans motstandere hadde langt mer erfaring. Skancke var kritisk til demokratiet og til politiske partier – NS regna seg mer som en bevegelse enn som et parti, selv om de stilte til valg. Han mente også at hans samtid var prega av grenseløs materialisme, og skylda for dette la han på «semittismen», altså på [[jødedom\|jødene]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:41Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 42:		Linje 42:
	* {{hbr1-1\|pf01037025000959\|Ragnar Sigvald Skancke}}.		* {{hbr1-1\|pf01037025000959\|Ragnar Sigvald Skancke}}.
	* Bratberg, Terje: [https://nbl.snl.no/Ragnar_Skancke Ragnar Skancke] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Bratberg, Terje: [https://nbl.snl.no/Ragnar_Skancke Ragnar Skancke] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Lange, Alexander: ''Dødsdommen over kommissarisk statsråd, professor Ragnar Sigvald Skancke : en gjennomgåelse''. Oslo. 1954. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013061208069}}.		* Lange, Alexander: ''Dødsdommen over kommissarisk statsråd, professor Ragnar Sigvald Skancke : en gjennomgåelse''. Oslo. 1954. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061208069}}.
	* Midtbø, John: ''Tett på Quisling''. Utg. Sofista. Oslo. 1999. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010031213006}}.		* Midtbø, John: ''Tett på Quisling''. Utg. Sofista. Oslo. 1999. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010031213006}}.

	{{DEFAULTSORT:Skancke, Ragnar Sigvald}}		{{DEFAULTSORT:Skancke, Ragnar Sigvald}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-18T23:01:34Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2023 kl. 23:01
Linje 47:		Linje 47:
	{{DEFAULTSORT:Skancke, Ragnar Sigvald}}		{{DEFAULTSORT:Skancke, Ragnar Sigvald}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Ingeniører]]		[[Kategori:Ingeniører]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
	[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]		[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]

PaulVIF på 14. jan. 2023 kl. 16:10

2023-01-14T16:10:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2023 kl. 16:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ragnar Skancke2.png\|Fra arrestkortet i 1945.\|Justismuseet\|1945}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ragnar Skancke2.png\|Fra arrestkortet i 1945.\|[[Justismuseet]]\|1945}}
	'''[[Ragnar Sigvald Skancke]]''' (født [[9. november]] [[1890]] i [[Ås kommune\|Ås]], død [[28. august]] [[1948]] i [[Oslo]]) var ingeniør og professor ved [[NTH]], og ble under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] politiker i [[Nasjonal Samling]]. Som kirke- og undervisningsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] sto han sentralt i både [[kirkekampen]] og [[lærerstriden]], og under [[rettsoppgjøret]] ble han dømt til døden. </onlyinclude>Da han ble skutt på [[Akershus festning]] i august 1948, var dette den siste henrettelsen som ble gjennomført i Norge.		'''[[Ragnar Sigvald Skancke]]''' (født [[9. november]] [[1890]] i [[Ås kommune\|Ås]], død [[28. august]] [[1948]] i [[Oslo]]) var ingeniør og professor ved [[NTH]], og ble under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] politiker i [[Nasjonal Samling]]. Som kirke- og undervisningsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] sto han sentralt i både [[kirkekampen]] og [[lærerstriden]], og under [[rettsoppgjøret]] ble han dømt til døden. </onlyinclude>Da han ble skutt på [[Akershus festning]] i august 1948, var dette den siste henrettelsen som ble gjennomført i Norge.

PaulVIF: /* Rettsoppgjøret */

2021-02-20T20:43:26Z

Rettsoppgjøret

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2021 kl. 20:43
Linje 30:		Linje 30:
	Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948.		Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948.

	<onlyinclude>Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar ~~Gerharden~~]] og [[Jens Christian Hauge]] hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.		<onlyinclude>Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar Gerhardsen]] og [[Jens Christian Hauge]] hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.

	Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.</onlyinclude>		Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.</onlyinclude>

Kallrustad på 12. feb. 2021 kl. 13:42

2021-02-12T13:42:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 13:42
Linje 30:		Linje 30:
	Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948.		Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948.

	<onlyinclude>Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar Gerharden]] og [[Jens Christian Hauge]] hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar Gerharden]] og [[Jens Christian Hauge]] hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.

	Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.		Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.</onlyinclude>

	==Referanser/noter==		==Referanser/noter==

PaulVIF på 12. feb. 2021 kl. 13:33

2021-02-12T13:33:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 13:33
Linje 49:		Linje 49:
	[[kategori:Ingeniører]]		[[kategori:Ingeniører]]
	[[Kategori:Professorer]]		[[Kategori:Professorer]]
			[[Kategori:Personer med utdanning fra Tyskland]]
	[[Kategori:NS-politikere]]		[[Kategori:NS-politikere]]
	[[Kategori:Ås kommune]]		[[Kategori:Ås kommune]]

Kallrustad: Utdrag, F2

2021-02-12T12:03:05Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 12:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ragnar Skancke2.png\|Fra arrestkortet i 1945.\|Justismuseet\|1945}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ragnar Skancke2.png\|Fra arrestkortet i 1945.\|Justismuseet\|1945}}
	'''[[Ragnar Sigvald Skancke]]''' (født [[9. november]] [[1890]] i [[Ås kommune\|Ås]], død [[28. august]] [[1948]] i [[Oslo]]) var ingeniør og professor ved [[NTH]], og ble under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] politiker i [[Nasjonal Samling]]. Som kirke- og undervisningsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] sto han sentralt i både [[kirkekampen]] og [[lærerstriden]], og under [[rettsoppgjøret]] ble han dømt til døden. Da han ble skutt på [[Akershus festning]] i august 1948, var dette den siste henrettelsen som ble gjennomført i Norge.		'''[[Ragnar Sigvald Skancke]]''' (født [[9. november]] [[1890]] i [[Ås kommune\|Ås]], død [[28. august]] [[1948]] i [[Oslo]]) var ingeniør og professor ved [[NTH]], og ble under [[andre verdenskrig\|okkupasjonen]] politiker i [[Nasjonal Samling]]. Som kirke- og undervisningsminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] sto han sentralt i både [[kirkekampen]] og [[lærerstriden]], og under [[rettsoppgjøret]] ble han dømt til døden. </onlyinclude>Da han ble skutt på [[Akershus festning]] i august 1948, var dette den siste henrettelsen som ble gjennomført i Norge.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 30:		Linje 30:
	Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948.		Et nytt, desperat kjæremål til Høyesterett ble sendt inn den 11. juni 1948. Her trakk han igjen fram spørsmålet om krigstilstand, og han mente også at han burde blitt frikjent på enkelte punkter der bevisene var for svake. Dette ble avvist av Høyesterett den 19. august 1948.

	Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar Gerharden]] og [[Jens Christian Hauge]] hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.		<onlyinclude>Han søkte benåding, og fikk støtte fra blant annet noen tidligere studenter, hele 668 prester og noen framtredende personer. Søknaden ble allikevel avslått av [[Kongen i statsråd]]. I august 1948 hadde stemninga vendt seg mot dødsstraff, og både [[Einar Gerharden]] og [[Jens Christian Hauge]] hadde blitt motstandere av dødsstraffen. Men for Skancke var det ingen nåde; benådingssøknaden ble avslått mot to stemmer den 27. august 1948.</onlyinclude>

	Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.		Han ble dagen etter at benådingssøknaden ble avslått, henretta på [[Akershus festning]] som sistemann under rettsoppgjøret etter okkupasjonen.

	==Referanser/noter==		==Referanser/noter==

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2021-02-12T11:59:43Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 11:59
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Fødsler i 1890]]		[[Kategori:Fødsler i 1890]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1948]]		[[Kategori:Dødsfall i 1948]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Ingeniørkarrieren */

2021-02-12T11:59:05Z

Ingeniørkarrieren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2021 kl. 11:59
Linje 10:		Linje 10:
	==Ingeniørkarrieren==		==Ingeniørkarrieren==

	Etter å ha tatt [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens latin- og realskole]] i [[Oslo\|Kristiania]] i 1908 begynte han på en teknologisk utdannelse. En kort tid var han i ~~praktisk~~ på [[Thunes mek. Verksted]] i Kristiania. I 1913 ble han diplomingeniør ved høyskolen i Karlsruhe i Tyskland. Han ble så dosent ved [[Norges tekniske høgskole\|Norges tekniske høiskole]] (NTH) i [[Trondheim]], der han var til 1918 da han ble ansatt som overingeniør ved [[Elektrisk Bureau]] i Kristiania.		Etter å ha tatt [[examen artium]] ved [[Ragna Nielsens latin- og realskole]] i [[Oslo\|Kristiania]] i 1908 begynte han på en teknologisk utdannelse, og i [[folketellinga 1910]] finner vi han som «Elek. Candidat» hjemme hos foreldrene på gården Sørås.<ref>{{folketelling\|pf01036369000766\|Ragnar Skanke\|1910\|Ås herred}}.</ref> En kort tid var han i praksis på [[Thunes mek. Verksted]] i Kristiania. I 1913 ble han diplomingeniør ved høyskolen i Karlsruhe i Tyskland. Han ble så dosent ved [[Norges tekniske høgskole\|Norges tekniske høiskole]] (NTH) i [[Trondheim]], der han var til 1918 da han ble ansatt som overingeniør ved [[Elektrisk Bureau]] i Kristiania.

	Etter noen år i næringslivet ønska han seg tilbake til forskning, og i 1923 ble han professor i elektronikk ved NTH. Han skrev flere vitenskapelige avhandlinger, artikler og lærebøker. Han hadde også noen patenter. Han underviste i svakstrømsteknikk, som var et nytt fag. I 1932 markerte han seg innen dette feltet med publikasjonen av ''Theorie der Wechselstrommaschinen'', der han hadde bearbeida et etterlatt manuskript av [[O.S. Bragstad]]. Han var formann i [[Norsk elektroteknisk forskning]]s trondheimsgruppe i 1926–1927, og medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].		Etter noen år i næringslivet ønska han seg tilbake til forskning, og i 1923 ble han professor i elektronikk ved NTH. Han skrev flere vitenskapelige avhandlinger, artikler og lærebøker. Han hadde også noen patenter. Han underviste i svakstrømsteknikk, som var et nytt fag. I 1932 markerte han seg innen dette feltet med publikasjonen av ''Theorie der Wechselstrommaschinen'', der han hadde bearbeida et etterlatt manuskript av [[O.S. Bragstad]]. Han var formann i [[Norsk elektroteknisk forskning]]s trondheimsgruppe i 1926–1927, og medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]].