Ragnhild Castberg, Castbergskolen. - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Tilbakestilte endring av Siri Iversen (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2024-02-12T11:51:50Z

Tilbakestilte endring av Siri Iversen (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2024 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~		#OMDIRIGERING [[Ragnhild Castberg (1878–1956)]]
	~~DET MÅ AVKLARES OM ARTIKKELEN SKAL HANDLE OM PERSONEN RAGNHILD CASTBERG ELLER CASTBERGSKOLEN.~~
	~~Ragnhild Castberg (19.03.1878-20.02.1956).~~

	~~Ragnhild Castberg er født i~~ [[Skien kommune\|Skien]] som datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og Hanna Castberg, f.: Ebbesen. I flg. Slekten [https://www.nb.no/search?q=%22Johan%20Christian%20Tandberg%20Castberg%22 Castberg] gjennom 300 år: «Ragnhild Castberg er født i Skien 19.mars 1878. Har småbarnskole i [[Sandefjord]]. Interesserer sig sterkt for det kristelige ungdomsarbeidet, i hvilket hun har tatt aktiv del. Ugift».

	~~Ragnhild Castberg blev allerede i 10 års alderen angrepet av en sykdom som gjorde henne ufør og bundet til rullestol for livstid.~~

	I 1899 flyttet Ragnhild Castberg inn hos sin «tante Feia» i «[https://lardex.net/artikkel/400-raadhusgata-3 Doktorgården]». Samme år startet hun sin privatskole her i byen. Skolen hadde flere forskjellige lokaler, men mye av tiden foregikk undervisningen i Doktorgården. Det var nok de færreste som «våget» å kalle Henriette Ebbesen «tante Feia». Det foregikk kun i den aller innerste krets av familien. For de fleste var hun ikke engang Henriette Ebbesen, men Frøken Ebbesen - med stor F! En streng, myndig, men vennlig gammel dame. Allerede i 1904 kom "tante Nico" (frøken Nicoline Nicolaysen) inn i Ragnhild Castbergs liv, først som tjenestepike, senere som husholderske og husbestyrerinne hos tanten Henriette Ebbesen. De tre kvinnene fulgte hverandre senere hele livet igjennom. Tante Nico var født i 1881 og var dermed 3 år yngre enn Ragnhild. Etter frk. Ebbesens død bygger Ragnhild Castberg ~~nytt hus i [[Lundenveien 20]],~~ (~~Lundar~~) og «tante Nico» flytter med. Mye av inventaret fra Doktorgården følger med til Lundenveien. I 1954 mottar «tante Nico» Kongens fortjenestemedalje for sin 50 årige innsats i Doktorgården og for sin langvarige og trofaste tjeneste i hjemmet til Frk. Ebbesen og Frk. Castberg.
	~~[[Fil:Lundenveien 20 annonse.jpeg\|miniatyr\|Annonse for Ragnhild Castbergs Privatskole]]~~
	Lundenveien 20, Ragnhild Castbergs hjem som er sterkt bundet til hvor hun drev sin «Frøken Ragnhild Castbergs private forberedelsesskole» helt til 1955. Hennes interesse stod til skolen og da hun ikke kunne bli lærerinne på grunn av sin uførhet i en alminnelig skole begynte hun allerede i 1899 en privat skole hvor hun i en årrekke førte elevene frem til Middelskole, og senere underviste hun barn under skolepliktig aldre. I Lundenveien 20 og fikk hun ekstra muligheter til å drive sin private forskole. Ragnhild Castberg holdt på med sin private forskole, Frøken Ragnhild Castbergs private forberedelsesskole'','' til høsten før hun døde 78 år gammel.

	I en [https://www.nb.no/items/a214071c1429eeaa4819f63319b54b69?page=1&searchText=%22Castberg%22 Nekrolog] i Sandefjords Blad 23.februar 1956 skriver Ole Lind bl. annet flg.: «Som omtalt i går er en av byens kjente eldre damer, Ragnhild Castberg død. Hun var datter av Johan Christian Tandberg Castberg, og dermed sønnedatter av en av Sandefjords betydeligste prester i forrige hundreår, Peter Harboe Castberg og en søster av politikeren Johan Castberg som bl. annet var sosialminister i en av Gunnar Knudsens regjeringer. Hennes far var en tid redaktør ved «Sandefjord Bad».

	Ragnhild Castberg blev i tiårsalderen angrepet av en alvorlig sykdom som gjorde henne ufør for livet, slik at hun alle dager måtte bruke rullestol. Hun kom tidlig til sin kusine, fru Henriette Ebbesen og hadde sitt hjem i den kjente «Doktorgården» til hun bygget sitt eget hus i Lundenveien 20, hvor hun altså sovnet stille inn, 78 år gammel, etter et liv i stadig virksomhet for religiøse, sosiale og kulturelle interesser. Den uførhet som bandt henne til rullestolen hjemme og ute hindret henne ikke i å utvikle sine fremragende evner, intelligens og på utfolde sin virkelyst. Hennes hug stod til skolen, og da hun ikke kunne bli lærerinne i en alminnelig skole startet hun en privat skole hvor i en årrekke førte elevene frem til Middelskolen og senere underviste barn under skolepliktig alder. Dette holdt hun på med til høsten før sin død.

	Ragnhild Castbergs interesse gjaldt ikke bare barna, den omfattet like sterkt og vedholdende ungdommen. Hun var en av de livligste og dyktigste innen den kretsen som grunnla og bygget opp stedets [https://lardex.net/artikkel/266-raadhusgata-1 kristelige ungdomsforening], og hun fikk sammen med presten Nils Roth Heyerdahl og flere avgjørende betydning for foreningens program som ble holdt i en lys kristelig ramme overensstemmende med hennes innstilling og livssyn. Fra sin plass oppe ved talerstolen førte hun så ofte an i sangen. Og hennes mange foredrag, utlegninger og opplesninger gjennom årene bidrog meget både til å fordype og å høyne møter og fester og stevner.

	Ragnhild Castberg var hele sitt liv så ung at hun fikk mange jevnaldrende. Hun hadde en egen evne til å innstille seg også blant eldre. Og hennes medfølelse nådde alle som ikke hadde det godt. Hun fikk være noe for alle hun kom sammen med, talte med og skrev til, og det var mange. I en samtalekrets hun var med i, hjemme hos seg selv eller hos venner, blev hun alltidmidtpunktet. Hun leste meget, forstod meget og gjorde seg alltid opp en mening om de forskjellige spørsmål, og denne vek hun vanligvis ikke fra. Dette gjaldt ikke minst politiske, kulturelle og sosiale spørsmål. Her hadde hun jo også en solid slekts tradisjon å bygge på.

	Ragnhild Castberg elsket naturen og ville gjerne se seg om i landet vårt. Hennes gode venner fulgte med og hjalp til med glede, slik hun fikk komme til sine ønskesteder. Man kan vel ikke skrive at hun var en av pionerne på den sommerlige hyttetilværelsens område. Hun var vel den første som søkte til Granholmen. Her leide hun seg inn i det fiskerhuset som stod der da holmen het Flatskjær. Både her og tidligere på Sjøstrand ved Langeby hadde hun så å si daglige gjester. Og her samlet hun krefter og solte seg brun sommer etter sommer.»

	~~I Sandar: Grend og gård 1850-1970, kan i lese om «Castbergskolen»…~~

	«[https://www.nb.no/items/371f196ea417e5de78f3a13efa14a1eb?page=155&searchText=%22Ragnhild%20Castberg%22 Castbergskolen]. Frøken Ragnhild Castberg hadde i mange år drevet sin private skole på forskjellige steder i byen, da hun omkring 1910 flyttet skolen til Skippergaten 3. Skolen ble drevet med 5 klas ser, og førte oss fram til Middelskolen. I 1916 ble Castbergskolen i Skippergaten avviklet. Jeg gikk da i 4. klasse, og denne klassen ble som den siste ført fram til Middelskolen. Undervisningen ble i 5. klasse lagt til den gamle «Doktorgården», og klasserommet ble frøken Castbergs soverom ut mot Museumsgaten. Det var frøken Ebbesen som eide denne gården etter sin far, den kjente badelegen dr. J. T. Ebbesen, som i flere perioder også var byens ordfører.»

	Doktorgården/[https://www.nb.no/items/6671f3593cd2d4aa0e288589500e03ce?page=3&searchText=%22Ebbeseng%C3%A5rden Ebbesengården], Rådhusgaten 3. Eiendommen strekte seg fra dagens Museumsgate helt opp til Bjerggaten. Etter dr. [https://www.nb.no/items/6671f3593cd2d4aa0e288589500e03ce?page=3&searchText=%22Ebbeseng%C3%A5rden Ebbesen]s død bodde en av dr. Ebbesens døtre, tanten til Ragnhild Castberg, som hele livet bare ble kalt frk. Ebbesen (Henriette Sophie Tandberg Ebbesen, 1853-1939) i Doktorgården. Henriette Ebbesen var blant de første tre kvinnene som ble valgt inn i Sandefjord bystyre, i 1901. Hun satt 15 år i bystyret. Hun var med og stiftet KUF i Sandefjord, og ga tomt til eget hus for KUF i krysset Rådhusgaten/Bjerggaten. Dette sto ferdig 1909, arkitekt Haldor Bøvre.<gallery>
	Fil:Lundenveien 20 1939.jpeg\|Bygging av frk Ragnhild Castbergs hjem/skole Lundenveien 20, frøken Ragnhild Castberg i rullestolen. Til venstre sitter murmester Sigurd Horn Huset fikk navnet "Lundar". Bildet er utlånt av Sigrid Bjanger.
	Fil:Lundenveien 20 klasserom 2.jpg\|Ant. 1918, fra Castbergs privatskole.: fv.: Arvid Rydtun Larsen (Arvid Verde), Gunnar Nordbom, Henrik Sandberg ved kateteret, Ragnvald Andresen, Brynjulf Andersen, Reidar Linade, Ragnar Støkken, Haakon Grøn, Leif Olsen, Finn og Reidar Vang, Otto Stenersen.
	~~Fil:Lundenveien 20 klasserom.jpg\|Klassebilde fra Castbergs privatskole, antagelig som foregående bilde 1918.~~
	~~</gallery>~~

	~~[[Kategori:Sandefjord kommune~~]]
	~~{{Vedlikehold Stavanger}}{{Vedlikehold Sandefjord}}~~

Siri Iversen: Fjernet omdirigering til Ragnhild Castberg (1878–1956)

2024-02-12T11:37:49Z

Fjernet omdirigering til Ragnhild Castberg (1878–1956)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2024 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	~~#OMDIRIGERING~~ [[Ragnhild Castberg (~~1878–1956~~)]]		{{Opprydding}}
			DET MÅ AVKLARES OM ARTIKKELEN SKAL HANDLE OM PERSONEN RAGNHILD CASTBERG ELLER CASTBERGSKOLEN.
			Ragnhild Castberg (19.03.1878-20.02.1956).

			Ragnhild Castberg er født i [[Skien kommune\|Skien]] som datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og Hanna Castberg, f.: Ebbesen. I flg. Slekten [https://www.nb.no/search?q=%22Johan%20Christian%20Tandberg%20Castberg%22 Castberg] gjennom 300 år: «Ragnhild Castberg er født i Skien 19.mars 1878. Har småbarnskole i [[Sandefjord]]. Interesserer sig sterkt for det kristelige ungdomsarbeidet, i hvilket hun har tatt aktiv del. Ugift».

			Ragnhild Castberg blev allerede i 10 års alderen angrepet av en sykdom som gjorde henne ufør og bundet til rullestol for livstid.

			I 1899 flyttet Ragnhild Castberg inn hos sin «tante Feia» i «[https://lardex.net/artikkel/400-raadhusgata-3 Doktorgården]». Samme år startet hun sin privatskole her i byen. Skolen hadde flere forskjellige lokaler, men mye av tiden foregikk undervisningen i Doktorgården. Det var nok de færreste som «våget» å kalle Henriette Ebbesen «tante Feia». Det foregikk kun i den aller innerste krets av familien. For de fleste var hun ikke engang Henriette Ebbesen, men Frøken Ebbesen - med stor F! En streng, myndig, men vennlig gammel dame. Allerede i 1904 kom "tante Nico" (frøken Nicoline Nicolaysen) inn i Ragnhild Castbergs liv, først som tjenestepike, senere som husholderske og husbestyrerinne hos tanten Henriette Ebbesen. De tre kvinnene fulgte hverandre senere hele livet igjennom. Tante Nico var født i 1881 og var dermed 3 år yngre enn Ragnhild. Etter frk. Ebbesens død bygger Ragnhild Castberg nytt hus i [[Lundenveien 20]], (Lundar) og «tante Nico» flytter med. Mye av inventaret fra Doktorgården følger med til Lundenveien. I 1954 mottar «tante Nico» Kongens fortjenestemedalje for sin 50 årige innsats i Doktorgården og for sin langvarige og trofaste tjeneste i hjemmet til Frk. Ebbesen og Frk. Castberg.
			[[Fil:Lundenveien 20 annonse.jpeg\|miniatyr\|Annonse for Ragnhild Castbergs Privatskole]]
			Lundenveien 20, Ragnhild Castbergs hjem som er sterkt bundet til hvor hun drev sin «Frøken Ragnhild Castbergs private forberedelsesskole» helt til 1955. Hennes interesse stod til skolen og da hun ikke kunne bli lærerinne på grunn av sin uførhet i en alminnelig skole begynte hun allerede i 1899 en privat skole hvor hun i en årrekke førte elevene frem til Middelskole, og senere underviste hun barn under skolepliktig aldre. I Lundenveien 20 og fikk hun ekstra muligheter til å drive sin private forskole. Ragnhild Castberg holdt på med sin private forskole, Frøken Ragnhild Castbergs private forberedelsesskole'','' til høsten før hun døde 78 år gammel.

			I en [https://www.nb.no/items/a214071c1429eeaa4819f63319b54b69?page=1&searchText=%22Castberg%22 Nekrolog] i Sandefjords Blad 23.februar 1956 skriver Ole Lind bl. annet flg.: «Som omtalt i går er en av byens kjente eldre damer, Ragnhild Castberg død. Hun var datter av Johan Christian Tandberg Castberg, og dermed sønnedatter av en av Sandefjords betydeligste prester i forrige hundreår, Peter Harboe Castberg og en søster av politikeren Johan Castberg som bl. annet var sosialminister i en av Gunnar Knudsens regjeringer. Hennes far var en tid redaktør ved «Sandefjord Bad».

			Ragnhild Castberg blev i tiårsalderen angrepet av en alvorlig sykdom som gjorde henne ufør for livet, slik at hun alle dager måtte bruke rullestol. Hun kom tidlig til sin kusine, fru Henriette Ebbesen og hadde sitt hjem i den kjente «Doktorgården» til hun bygget sitt eget hus i Lundenveien 20, hvor hun altså sovnet stille inn, 78 år gammel, etter et liv i stadig virksomhet for religiøse, sosiale og kulturelle interesser. Den uførhet som bandt henne til rullestolen hjemme og ute hindret henne ikke i å utvikle sine fremragende evner, intelligens og på utfolde sin virkelyst. Hennes hug stod til skolen, og da hun ikke kunne bli lærerinne i en alminnelig skole startet hun en privat skole hvor i en årrekke førte elevene frem til Middelskolen og senere underviste barn under skolepliktig alder. Dette holdt hun på med til høsten før sin død.

			Ragnhild Castbergs interesse gjaldt ikke bare barna, den omfattet like sterkt og vedholdende ungdommen. Hun var en av de livligste og dyktigste innen den kretsen som grunnla og bygget opp stedets [https://lardex.net/artikkel/266-raadhusgata-1 kristelige ungdomsforening], og hun fikk sammen med presten Nils Roth Heyerdahl og flere avgjørende betydning for foreningens program som ble holdt i en lys kristelig ramme overensstemmende med hennes innstilling og livssyn. Fra sin plass oppe ved talerstolen førte hun så ofte an i sangen. Og hennes mange foredrag, utlegninger og opplesninger gjennom årene bidrog meget både til å fordype og å høyne møter og fester og stevner.

			Ragnhild Castberg var hele sitt liv så ung at hun fikk mange jevnaldrende. Hun hadde en egen evne til å innstille seg også blant eldre. Og hennes medfølelse nådde alle som ikke hadde det godt. Hun fikk være noe for alle hun kom sammen med, talte med og skrev til, og det var mange. I en samtalekrets hun var med i, hjemme hos seg selv eller hos venner, blev hun alltidmidtpunktet. Hun leste meget, forstod meget og gjorde seg alltid opp en mening om de forskjellige spørsmål, og denne vek hun vanligvis ikke fra. Dette gjaldt ikke minst politiske, kulturelle og sosiale spørsmål. Her hadde hun jo også en solid slekts tradisjon å bygge på.

			Ragnhild Castberg elsket naturen og ville gjerne se seg om i landet vårt. Hennes gode venner fulgte med og hjalp til med glede, slik hun fikk komme til sine ønskesteder. Man kan vel ikke skrive at hun var en av pionerne på den sommerlige hyttetilværelsens område. Hun var vel den første som søkte til Granholmen. Her leide hun seg inn i det fiskerhuset som stod der da holmen het Flatskjær. Både her og tidligere på Sjøstrand ved Langeby hadde hun så å si daglige gjester. Og her samlet hun krefter og solte seg brun sommer etter sommer.»

			I Sandar: Grend og gård 1850-1970, kan i lese om «Castbergskolen»…

			«[https://www.nb.no/items/371f196ea417e5de78f3a13efa14a1eb?page=155&searchText=%22Ragnhild%20Castberg%22 Castbergskolen]. Frøken Ragnhild Castberg hadde i mange år drevet sin private skole på forskjellige steder i byen, da hun omkring 1910 flyttet skolen til Skippergaten 3. Skolen ble drevet med 5 klas ser, og førte oss fram til Middelskolen. I 1916 ble Castbergskolen i Skippergaten avviklet. Jeg gikk da i 4. klasse, og denne klassen ble som den siste ført fram til Middelskolen. Undervisningen ble i 5. klasse lagt til den gamle «Doktorgården», og klasserommet ble frøken Castbergs soverom ut mot Museumsgaten. Det var frøken Ebbesen som eide denne gården etter sin far, den kjente badelegen dr. J. T. Ebbesen, som i flere perioder også var byens ordfører.»

			Doktorgården/[https://www.nb.no/items/6671f3593cd2d4aa0e288589500e03ce?page=3&searchText=%22Ebbeseng%C3%A5rden Ebbesengården], Rådhusgaten 3. Eiendommen strekte seg fra dagens Museumsgate helt opp til Bjerggaten. Etter dr. [https://www.nb.no/items/6671f3593cd2d4aa0e288589500e03ce?page=3&searchText=%22Ebbeseng%C3%A5rden Ebbesen]s død bodde en av dr. Ebbesens døtre, tanten til Ragnhild Castberg, som hele livet bare ble kalt frk. Ebbesen (Henriette Sophie Tandberg Ebbesen, 1853-1939) i Doktorgården. Henriette Ebbesen var blant de første tre kvinnene som ble valgt inn i Sandefjord bystyre, i 1901. Hun satt 15 år i bystyret. Hun var med og stiftet KUF i Sandefjord, og ga tomt til eget hus for KUF i krysset Rådhusgaten/Bjerggaten. Dette sto ferdig 1909, arkitekt Haldor Bøvre.<gallery>
			Fil:Lundenveien 20 1939.jpeg\|Bygging av frk Ragnhild Castbergs hjem/skole Lundenveien 20, frøken Ragnhild Castberg i rullestolen. Til venstre sitter murmester Sigurd Horn Huset fikk navnet "Lundar". Bildet er utlånt av Sigrid Bjanger.
			Fil:Lundenveien 20 klasserom 2.jpg\|Ant. 1918, fra Castbergs privatskole.: fv.: Arvid Rydtun Larsen (Arvid Verde), Gunnar Nordbom, Henrik Sandberg ved kateteret, Ragnvald Andresen, Brynjulf Andersen, Reidar Linade, Ragnar Støkken, Haakon Grøn, Leif Olsen, Finn og Reidar Vang, Otto Stenersen.
			Fil:Lundenveien 20 klasserom.jpg\|Klassebilde fra Castbergs privatskole, antagelig som foregående bilde 1918.
			</gallery>

			[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			{{Vedlikehold Stavanger}}{{Vedlikehold Sandefjord}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Ragnhild Castberg, Castbergskolen. til Ragnhild Castberg (1878–1956)

2024-02-12T11:08:00Z

Kallrustad flyttet siden Ragnhild Castberg, Castbergskolen. til Ragnhild Castberg (1878–1956)

Ny side

#OMDIRIGERING [[Ragnhild Castberg (1878–1956)]]