Ragnhild Castberg (1878–1956) - Sideversjonshistorikk

Rool på 29. sep. 2024 kl. 16:18

2024-09-29T16:18:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2024 kl. 16:18
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Skolefolk]]		[[Kategori:Skolefolk]]
	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			[[Kategori:Nybyen (Sandefjord)]]
	[[Kategori:Fødsler i 1878]]		[[Kategori:Fødsler i 1878]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1956]]		[[Kategori:Dødsfall i 1956]]

Marianne Wiig: ekstra kilde

2024-05-24T16:14:36Z

ekstra kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2024 kl. 16:14
Linje 29:		Linje 29:
	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==

			*Arnesen, Dickie: Vår frøken. I: ''Sandefjords Blad 1965.06.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19650618_74_137_1}}.
	*Castberg, A.St.. ''Slekten Castberg gjennem 300 år''. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091606042\|side=}}.		*Castberg, A.St.. ''Slekten Castberg gjennem 300 år''. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091606042\|side=}}.
	*''Ingebrigtsten, Jørgen Tandberg Ebbesen (1812-1887) - en av Sandefjords store personligheter''. Utg. Sandar historielag. Sandefjord. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022748004}}.		*''Ingebrigtsten, Jørgen Tandberg Ebbesen (1812-1887) - en av Sandefjords store personligheter''. Utg. Sandar historielag. Sandefjord. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022748004}}.
	*Nicolaysen, Tor: ''Hvem var Henriette Ebbesen?'' Utg. Sandar historielag. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022748024}}.		*Nicolaysen, Tor: ''Hvem var Henriette Ebbesen?'' Utg. Sandar historielag. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022748024}}.
			*Nicoline Nicolaysen på: [https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=26941&q=Nicoline+Nicolaysen&type=27124&aarstall= Tildelinger av ordener og medaljer], Det norske kongehus.
	*{{Hbr1-1\|pd00000023607295\|Ragnhild Castberg}}		*{{Hbr1-1\|pd00000023607295\|Ragnhild Castberg}}
	*Rådhusgata 3, Doktorgården, på ''Bildeklubben Sandefjords historie'', besøkt 12. februar 2024.		*Rådhusgata 3, Doktorgården, på ''Bildeklubben Sandefjords historie'', besøkt 12. februar 2024.

Marianne Wiig: noen tilføyelser, hentet fra artikkelen Castbergskolen

2024-05-24T16:12:12Z

noen tilføyelser, hentet fra artikkelen Castbergskolen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2024 kl. 16:12
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
	Ragnhild Castberg var datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839–1881)\|Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]]. Hun var nest yngst i en søskenflokk på 14 barn og bare tre år da moren døde. I tiårsalderen ble Ragnhild syk, og etter dette ~~bundet til~~ rullestol.		Ragnhild Castberg var datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839–1881)\|Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]]. Hun var nest yngst i en søskenflokk på 14 barn og bare tre år da moren døde. I tiårsalderen ble Ragnhild syk, og trengte etter dette rullestol.

	I folketellingen for 1885 var hun bosatt med familien i [[Schweigaards gate (Skien)\|Schweigaards]] gate i Skien. I 1891 bodde familien på [[Singsaker]] i dagens Trondheim. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante [[Henriette Ebbesen\|Henriette Sofie Ebbesen]], ~~«Feia»~~, i [[Rådhusgaten 3 (Sandefjord)\|Rådhusgaten 3]] i Sandefjord. ~~Her bodde hun, i den såkalte «Doktorgården» eller «Ebbesengården», til hun fikk bygget eget hus i [[Lundenveien 20]] i 1939~~.		I folketellingen for 1885 var hun bosatt med familien i [[Schweigaards gate (Skien)\|Schweigaards]] gate i Skien. I 1891 bodde familien på [[Singsaker]] i dagens Trondheim. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante [[Henriette Ebbesen\|Henriette Sofie Ebbesen]], «tante Feia», som hadde arvet [[Rådhusgaten 3 (Sandefjord)\|Rådhusgaten 3]] i Sandefjord etter faren. I folketellingene for 1910 og 1920 er Castberg oppført som hennes pleiedatter.

	Castberg var ~~ugift~~.		I husstanden bodde fra 1904 også [[Nicoline Nicolaysen (1881–1959),\|Nicoline Nicolaysen]] (1881–1959), «tante Nico», som først var tjenestepike, senere husholderske og husbestyrerinne hos Ebbesen. Etter Ebbesens død i 1939 bygde Castberg eget hus i [[Lundenveien 20]]. Nicolaysen flyttet med dit. Da Castberg døde, arvet hun henne og ble boende i huset til sin død. I 1954 mottok Nicolaysen Kongens fortjenestemedalje for lang og trofast tjeneste i hjemmet til Ebbesen og Castberg. Alle de tre kvinnene var ugifte.

	==Virke==		==Virke==
	I 1899 startet Castberg privatskole i «Doktorgården». Skolen underviste barn fra de var under skolepliktig alder og fram til de skulle over i [[Middelskole\|middelskolen]]. Castberg drev skolen fram til høsten 1955, året før hun døde.		Castberg ønsket å bli lærer, men utdanningsmulighetene var begrensede for funksjonshemmede på denne tiden. I 1899, samme år som hun flyttet inn hos tanten, startet Castberg privatskole i den såkalte «Doktorgården». Skolen underviste barn fra de var under skolepliktig alder og fram til de skulle over i [[Middelskole\|middelskolen]]. Castberg drev skolen fram til høsten 1955, året før hun døde.

	Castberg engasjerte seg også i det kristelige ungdomsarbeidet i Sandefjord, sammen med blant andre [[Alette Heyerdahl\|Alette]] og [[Nils Roth Heyerdahl (1862–1956)\|Nils Roth Heyerdahl]]. Fra talerstolen holdt hun mange foredrag og opplesninger og på møter, fester og stevner førte hun ~~også~~ ofte an i sangen fra talerstolen.		Castberg engasjerte seg også i det kristelige ungdomsarbeidet i Sandefjord, sammen med blant andre [[Alette Heyerdahl\|Alette]] og [[Nils Roth Heyerdahl (1862–1956)\|Nils Roth Heyerdahl]]. Fra talerstolen holdt hun mange foredrag og opplesninger og på møter, fester og stevner førte hun ofte an i sangen fra talerstolen.

	Hun var også opptatt av politiske, kulturelle og sosiale spørsmål, noe det var tradisjon for i familien. Både faren og farfaren, [[Peter Hersleb Harboe Castberg\|Peter Harboe Castberg (1794-1858)]], var på Stortinget. Hun var søster av blant annet sosialpolitikeren [[Johan Castberg]] og av lærer og journalist [[Hanna Castberg von der Lippe]].		Hun var også opptatt av politiske, kulturelle og sosiale spørsmål, noe det var tradisjon for i familien. Både faren og farfaren, [[Peter Hersleb Harboe Castberg\|Peter Harboe Castberg (1794-1858)]], var på Stortinget. Hun var søster av blant annet sosialpolitikeren [[Johan Castberg]] og av lærer og journalist [[Hanna Castberg von der Lippe]].

Marianne Wiig: kl-mal

2024-05-15T11:28:09Z

kl-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2024 kl. 11:28
Linje 38:		Linje 38:

	{{DEFAULTSORT:Castberg, Ragnhild}}		{{DEFAULTSORT:Castberg, Ragnhild}}
	~~[[Kategori:Sandefjord kommune]]~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Skolefolk]]		[[Kategori:Skolefolk]]
			[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1878]]		[[Kategori:Fødsler i 1878]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1956]]		[[Kategori:Dødsfall i 1956]]
	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
			{{KL}}
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: korrigerte noe som hadde falt ut i red.

2024-03-19T16:36:44Z

korrigerte noe som hadde falt ut i red.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 16:36
Linje 11:		Linje 11:

	==Virke==		==Virke==
	I 1899 startet Castberg privatskole i «Doktorgården». Skolen underviste barn fra de var under skolepliktig alder og fram til ~~len hindret henne ikke~~ i å . Castberg drev skolen fram til høsten før hun døde.		I 1899 startet Castberg privatskole i «Doktorgården». Skolen underviste barn fra de var under skolepliktig alder og fram til de skulle over i [[Middelskole\|middelskolen]]. Castberg drev skolen fram til høsten 1955, året før hun døde.

	Castberg engasjerte seg også i det kristelige ungdomsarbeidet i Sandefjord, sammen med blant andre [[Alette Heyerdahl\|Alette]] og [[Nils Roth Heyerdahl (1862–1956)\|Nils Roth Heyerdahl]]. Fra talerstolen holdt hun mange foredrag og opplesninger og på møter, fester og stevner førte hun også ofte an i sangen fra talerstolen.		Castberg engasjerte seg også i det kristelige ungdomsarbeidet i Sandefjord, sammen med blant andre [[Alette Heyerdahl\|Alette]] og [[Nils Roth Heyerdahl (1862–1956)\|Nils Roth Heyerdahl]]. Fra talerstolen holdt hun mange foredrag og opplesninger og på møter, fester og stevner førte hun også ofte an i sangen fra talerstolen.

Rool på 19. mar. 2024 kl. 16:29

2024-03-19T16:29:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 16:29
Linje 20:		Linje 20:

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	Ragnhild Castberg sovnet stille inn, 78 år gamme. I en nekrolog i [[Sandefjords Blad]] 23. februar 1956 skriver Ole Lind blant annet: <blockquote>(...) hennes medfølelse nådde alle som ikke hadde det godt. Hun fikk være noe for alle hun kom sammen med, talte med og skrev til, og det var mange. I en samtalekrets hun var med i, hjemme hos seg selv eller hos venner, blev hun ~~alltidmidtpunktet~~. Hun leste meget, forstod meget og gjorde seg alltid opp en mening om de forskjellige spørsmål, og denne vek hun vanligvis ikke fra. Dette gjaldt ikke minst politiske, kulturelle og sosiale spørsmål. Her hadde hun jo også en solid slekts tradisjon å bygge på.<ref name=":0" /></blockquote><gallery>		Ragnhild Castberg sovnet stille inn, 78 år gamme. I en nekrolog i [[Sandefjords Blad]] 23. februar 1956 skriver Ole Lind blant annet: <blockquote>(...) hennes medfølelse nådde alle som ikke hadde det godt. Hun fikk være noe for alle hun kom sammen med, talte med og skrev til, og det var mange. I en samtalekrets hun var med i, hjemme hos seg selv eller hos venner, blev hun alltid midtpunktet. Hun leste meget, forstod meget og gjorde seg alltid opp en mening om de forskjellige spørsmål, og denne vek hun vanligvis ikke fra. Dette gjaldt ikke minst politiske, kulturelle og sosiale spørsmål. Her hadde hun jo også en solid slekts tradisjon å bygge på.<ref name=":0" /></blockquote><gallery>
	Fil:Lundenveien 20 (2).jpg\|Lundenveien 20, Ragnhild Castbergs bolig og skolehus 1939–1956. {{byline\|Finn Egil Johannessen\|2023}}		Fil:Lundenveien 20 (2).jpg\|Lundenveien 20, Ragnhild Castbergs bolig og skolehus 1939–1956. {{byline\|Finn Egil Johannessen\|2023}}
	</gallery>		</gallery>

Marianne Wiig: lenkefiks

2024-03-19T15:46:38Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 15:46
Linje 6:		Linje 6:
	Ragnhild Castberg var datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839–1881)\|Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]]. Hun var nest yngst i en søskenflokk på 14 barn og bare tre år da moren døde. I tiårsalderen ble Ragnhild syk, og etter dette bundet til rullestol.		Ragnhild Castberg var datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839–1881)\|Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]]. Hun var nest yngst i en søskenflokk på 14 barn og bare tre år da moren døde. I tiårsalderen ble Ragnhild syk, og etter dette bundet til rullestol.

	I folketellingen for 1885 var hun bosatt med familien i [[Schweigaards gate (Skien)\|Schweigaards]] gate i Skien. I 1891 bodde familien på [[Singsaker]] i dagens Trondheim. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante [[Henriette ~~Sofie~~ Ebbesen ~~(1853–1939)~~\|Henriette Sofie Ebbesen]], «Feia», i [[Rådhusgaten 3 (Sandefjord)\|Rådhusgaten 3]] i Sandefjord. Her bodde hun, i den såkalte «Doktorgården» eller «Ebbesengården», til hun fikk bygget eget hus i [[Lundenveien 20]] i 1939.		I folketellingen for 1885 var hun bosatt med familien i [[Schweigaards gate (Skien)\|Schweigaards]] gate i Skien. I 1891 bodde familien på [[Singsaker]] i dagens Trondheim. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante [[Henriette Ebbesen\|Henriette Sofie Ebbesen]], «Feia», i [[Rådhusgaten 3 (Sandefjord)\|Rådhusgaten 3]] i Sandefjord. Her bodde hun, i den såkalte «Doktorgården» eller «Ebbesengården», til hun fikk bygget eget hus i [[Lundenveien 20]] i 1939.

	Castberg var ugift.		Castberg var ugift.

Marianne Wiig: Omskriving av tekst (som lå tett på Sandefjords Blad), tok ut avsnitt om Henriette Ebbesen, som kan legges i egen artikkel om henne

2024-03-19T15:24:21Z

Omskriving av tekst (som lå tett på Sandefjords Blad), tok ut avsnitt om Henriette Ebbesen, som kan legges i egen artikkel om henne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 15:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lundenveien 20 1939.jpeg\|Byggingen av Ragnhild Castbergs hus, «Lundar». Frøken Castberg til høyre, til venstre, murmester Sigurd Horn.\|~~ukjent~~/Sigrid Bjangers fotosamling.}}		{{thumb\|Lundenveien 20 1939.jpeg\|Byggingen av Ragnhild Castbergs hus, «Lundar». Frøken Castberg til høyre, til venstre, murmester Sigurd Horn.\|Ukjent/Sigrid Bjangers fotosamling.}}

	'''[[Ragnhild Castberg (1878–1956)\|Ragnhild Castberg]]''' (født 19. mars 1878 i [[Skien kommune\|Skien]], død 20. februar 1956 i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]]) drev fra 1889 til 1955 [[Castbergskolen]] i [[Sandefjord]].		'''[[Ragnhild Castberg (1878–1956)\|Ragnhild Castberg]]''' (født 19. mars 1878 i [[Skien kommune\|Skien]], død 20. februar 1956 i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]]) drev fra 1889 til 1955 [[Castbergskolen]] i [[Sandefjord]].

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
	Ragnhild Castberg ~~ble født i [[Skien kommune\|Skien]] som~~ datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og Hanna ~~Castberg,~~ (f. Ebbesen~~). Ifølge boken slekten Castberg<ref>Slekten Castberg [https://www.nb.no/items/3518f69f7b25587d69b58cf8f3c0ad94?page=0&searchText=%22Johan%20Christian%20Tandberg%20Castberg%22~~]~~</ref> gjennom 300 år: «Ragnhild Castberg er født i Skien 19~~.~~mars 1878. Har småbarnskole~~ i ~~[[Sandefjord]]~~. ~~Interesserer sig sterkt for det kristelige ungdomsarbeidet~~, ~~i hvilket hun har tatt aktiv del. Ugift»~~.		Ragnhild Castberg var datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839–1881)\|Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]]. Hun var nest yngst i en søskenflokk på 14 barn og bare tre år da moren døde. I tiårsalderen ble Ragnhild syk, og etter dette bundet til rullestol.

	~~Ragnhild Castberg ble~~ i ~~tiårsalderen angrepet av en sykdom som gjorde henne ufør og bundet til rullestol for livstid~~. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante «Feia» i ~~«Doktorgården», også kalt «Ebbesengården». Samme år startet hun sin privatskole~~ i ~~byen~~. ~~Hun~~ bodde i «Doktorgården» til hun fikk bygget ~~sitt~~ eget hus i Lundenveien 20. Den uførhet som bandt henne til rullestolen hindret henne ikke i å utvikle sine fremragende evner, intelligens og på utfolde sin virkelyst. Hennes hug stod til skolen, og da hun ikke kunne bli lærerinne i en alminnelig skole startet hun en privat skole hvor hun i ~~en årrekke førte elevene frem til Middelskolen og senere underviste barn under skolepliktig alder. Dette holdt hun på med til høsten før sin død~~.		I folketellingen for 1885 var hun bosatt med familien i [[Schweigaards gate (Skien)\|Schweigaards]] gate i Skien. I 1891 bodde familien på [[Singsaker]] i dagens Trondheim. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante [[Henriette Sofie Ebbesen (1853–1939)\|Henriette Sofie Ebbesen]], «Feia», i [[Rådhusgaten 3 (Sandefjord)\|Rådhusgaten 3]] i Sandefjord. Her bodde hun, i den såkalte «Doktorgården» eller «Ebbesengården», til hun fikk bygget eget hus i [[Lundenveien 20]] i 1939.

	~~== Virke ==~~		Castberg var ugift.
	~~Ragnhild Castbergs interesse gjaldt ikke bare barna, den omfattet like sterkt og vedholdende ungdommen. Hun~~ var en av de livligste og dyktigste innen den kretsen som grunnla og bygget opp stedets kristelige ungdomsforening, og hun fikk sammen med presten [[Nils Roth Heyerdahl (1862–1956)\|Nils Roth Heyerdahl]] og flere avgjørende betydning for foreningens program som ble holdt i en lys kristelig ramme overensstemmende med hennes innstilling og livssyn. Fra sin plass oppe ved talerstolen førte hun så ofte an i sangen. Og hennes mange foredrag, utlegninger og opplesninger gjennom årene bidrog meget både til å fordype og å høyne møter og fester og stevner.

	~~Ragnhild~~ Castberg var ~~hele sitt liv så ung~~ og ~~aktiv at hun fikk mange jevnaldrende med på sine engasjementer. '''(Hva menes?)''' Hun hadde en egen evne~~ til å ~~innstille seg også blant eldre~~. ~~Og hennes medfølelse nådde alle som ikke hadde det godt. Hun fikk være noe for alle hun kom sammen med, talte med og skrev~~ til~~, og det var mange. I en samtalekrets~~ hun var med i, hjemme hos seg selv eller hos venner, blev hun alltidmidtpunktet. Hun leste meget, forstod meget og gjorde seg alltid opp en mening om de forskjellige spørsmål, og denne vek hun vanligvis ikke fra. Dette gjaldt ikke minst politiske, kulturelle og sosiale spørsmål. Her hadde hun jo også en solid slekts tradisjon å bygge på.		==Virke==
			I 1899 startet Castberg privatskole i «Doktorgården». Skolen underviste barn fra de var under skolepliktig alder og fram til len hindret henne ikke i å . Castberg drev skolen fram til høsten før hun døde.

	~~Ragnhild~~ Castberg ~~elsket naturen og ville gjerne se~~ seg om i ~~landet vårt. Hennes gode venner fulgte~~ med og ~~hjalp til med glede, slik hun fikk komme til sine ønskesteder~~. ~~Man kan vel ikke skrive at~~ hun ~~var en av pionerne~~ på ~~den sommerlige hyttetilværelsens område. Hun var vel den første som søkte til Granholmen. Her leide~~ hun ~~seg inn~~ i det fiskerhuset som stod der da holmen het Flatskjær. Både her og tidligere på Sjøstrand ved Langeby hadde hun så å si daglige gjester. Og her samlet hun krefter og solte seg brun sommer etter sommer.»		Castberg engasjerte seg også i det kristelige ungdomsarbeidet i Sandefjord, sammen med blant andre [[Alette Heyerdahl\|Alette]] og [[Nils Roth Heyerdahl (1862–1956)\|Nils Roth Heyerdahl]]. Fra talerstolen holdt hun mange foredrag og opplesninger og på møter, fester og stevner førte hun også ofte an i sangen fra talerstolen.

	~~Doktorgården/Ebbesengården<ref>Doktorgården/Ebbesengården~~, ~~Rådhusgaten 3 Sandefjord. </ref>~~, ~~Rådhusgaten 3, hvor Ragnhild Castberg bodde fra 1899-1939~~ . ~~Eiendommen strekte seg fra dagens Museumsgate helt opp til Bjerggaten. Etter dr. Ebbesens død bodde en av badelege J. T. Ebbesen<ref>Dr Ebbeseb~~, ~~Sandefjord Bad.~~ [~~https://www.nb.no/items/6671f3593cd2d4aa0e288589500e03ce?page=0&searchText=%22Ebbeseng%C3%A5rden]</ref>s døtre, tanten til Ragnhild~~ Castberg~~, som hele livet bare ble kalt frk. Ebbesen~~ (~~Henriette Sophie Tandberg Ebbesen, 1853~~-~~1939~~) ~~i Doktorgården. Henriette Ebbesen~~ var ~~blant de første tre kvinnene som ble valgt inn i Sandefjord bystyre, i 1901. Hun satt 15 år i bystyret~~. Hun var ~~med~~ og ~~stiftet KUF i Sandefjord,~~ og ~~ga tomt til eget hus for KUF i krysset Rådhusgaten/Bjerggaten. Dette sto ferdig 1909, arkitekt Haldor Bøvre~~.		Hun var også opptatt av politiske, kulturelle og sosiale spørsmål, noe det var tradisjon for i familien. Både faren og farfaren, [[Peter Hersleb Harboe Castberg\|Peter Harboe Castberg (1794-1858)]], var på Stortinget. Hun var søster av blant annet sosialpolitikeren [[Johan Castberg]] og av lærer og journalist [[Hanna Castberg von der Lippe]].

	Ragnhild Castberg ~~sovnet stille inn, 78 år gammel, etter et liv~~ i ~~stadig virksomhet for religiøse, sosiale~~ og ~~kulturelle interesser~~. I ~~en nekrolog<ref>Nekrolog Ragnhild Castberg [https://www~~.nb.~~no/items/a214071c1429eeaa4819f63319b54b69?page=1]~~</ref> ~~i [[~~Sandefjords Blad~~]] 23. februar~~ 1956 skriver Ole Lind blant annet: «Som omtalt i går er en av byens kjente eldre damer, Ragnhild Castberg død. Hun var datter av Johan Christian Tandberg Castberg, og dermed sønnedatter av en av Sandefjords betydeligste prester i forrige hundreår, [[Peter Harboe Castberg]] og en søster av politikeren [[Johan Castberg]] som blant annet var sosialminister i en av [[Gunnar Knudsen]]s regjeringer. Hennes far var en tid inspektør ved «Sandefjord Bad».		Ragnhild Castberg var glad i naturen og i å reise. I følge Sandefjords Blad skal ha vært den første som søkte til Granholmen (tidligere Flatskjær), der hun leide seg inn i et fiskerhus. «Både her og tidligere på Sjøstrand ved Langeby hadde hun så å si daglige gjester. Og her samlet hun krefter og solte seg brun sommer etter sommer.»<ref name=":0">Sandefjords Blad 1956</ref>

	<gallery>		==Ettermæle==
	Fil:Lundenveien 20 (2).jpg\|Lundenveien 20, Ragnhild Castbergs bolig og skolehus ~~1939–1957~~. {{byline\|Finn Egil Johannessen\|2023}}		Ragnhild Castberg sovnet stille inn, 78 år gamme. I en nekrolog i [[Sandefjords Blad]] 23. februar 1956 skriver Ole Lind blant annet: <blockquote>(...) hennes medfølelse nådde alle som ikke hadde det godt. Hun fikk være noe for alle hun kom sammen med, talte med og skrev til, og det var mange. I en samtalekrets hun var med i, hjemme hos seg selv eller hos venner, blev hun alltidmidtpunktet. Hun leste meget, forstod meget og gjorde seg alltid opp en mening om de forskjellige spørsmål, og denne vek hun vanligvis ikke fra. Dette gjaldt ikke minst politiske, kulturelle og sosiale spørsmål. Her hadde hun jo også en solid slekts tradisjon å bygge på.<ref name=":0" /></blockquote><gallery>
			Fil:Lundenveien 20 (2).jpg\|Lundenveien 20, Ragnhild Castbergs bolig og skolehus 1939–1956. {{byline\|Finn Egil Johannessen\|2023}}
	</gallery>		</gallery>

	== ~~Kilder og litteratur~~ ==		==Fotnoter==
			<references />

	* Castberg, A.St.. ''Slekten Castberg gjennem 300 år''. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091606042\|side=97}}.		== Kilder og litteratur==
	* {{Hbr1-1\|pd00000023607295\|Ragnhild Castberg}}
	* ''Sandefjords Blad 1956.02.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19560223_65_46_1\|side=1}}.		*Castberg, A.St.. ''Slekten Castberg gjennem 300 år''. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091606042\|side=}}.
	~~<references />~~		*''Ingebrigtsten, Jørgen Tandberg Ebbesen (1812-1887) - en av Sandefjords store personligheter''. Utg. Sandar historielag. Sandefjord. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022748004}}.
			*Nicolaysen, Tor: ''Hvem var Henriette Ebbesen?'' Utg. Sandar historielag. 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020022748024}}.
			*{{Hbr1-1\|pd00000023607295\|Ragnhild Castberg}}
			*Rådhusgata 3, Doktorgården, på ''Bildeklubben Sandefjords historie'', besøkt 12. februar 2024.
			*''Sandefjords Blad 1956.02.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19560223_65_46_1\|side=1}}.
			*Muntlig kilde: Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner fra 1940-60 åra.

	{{DEFAULTSORT:Castberg, Ragnhild}}		{{DEFAULTSORT:Castberg, Ragnhild}}

	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 39:		Linje 45:
	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
	{{bm}}		{{bm}}

	~~{{Vedlikehold Sandefjord}}<ref>Opplysninger fra Finn Egil Johannessen, personlige minner i 1940 - 60 åra</ref>~~

Rool på 19. mar. 2024 kl. 13:23

2024-03-19T13:23:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 13:23
Linje 6:		Linje 6:
	Ragnhild Castberg ble født i [[Skien kommune\|Skien]] som datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og Hanna Castberg, (f. Ebbesen). Ifølge boken slekten Castberg<ref>Slekten Castberg [https://www.nb.no/items/3518f69f7b25587d69b58cf8f3c0ad94?page=0&searchText=%22Johan%20Christian%20Tandberg%20Castberg%22]</ref> gjennom 300 år: «Ragnhild Castberg er født i Skien 19.mars 1878. Har småbarnskole i [[Sandefjord]]. Interesserer sig sterkt for det kristelige ungdomsarbeidet, i hvilket hun har tatt aktiv del. Ugift».		Ragnhild Castberg ble født i [[Skien kommune\|Skien]] som datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og Hanna Castberg, (f. Ebbesen). Ifølge boken slekten Castberg<ref>Slekten Castberg [https://www.nb.no/items/3518f69f7b25587d69b58cf8f3c0ad94?page=0&searchText=%22Johan%20Christian%20Tandberg%20Castberg%22]</ref> gjennom 300 år: «Ragnhild Castberg er født i Skien 19.mars 1878. Har småbarnskole i [[Sandefjord]]. Interesserer sig sterkt for det kristelige ungdomsarbeidet, i hvilket hun har tatt aktiv del. Ugift».

	Ragnhild Castberg ble i tiårsalderen angrepet av en sykdom som gjorde henne ufør og bundet til rullestol for livstid. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante «Feia» i «Doktorgården», også kalt «Ebbesengården». Samme år startet hun sin privatskole i byen. Hun bodde i «Doktorgården» til hun fikk bygget sitt eget hus i Lundenveien 20. Den uførhet som bandt henne til rullestolen hindret henne ikke i å utvikle sine fremragende evner, intelligens og på utfolde sin virkelyst. Hennes hug stod til skolen, og da hun ikke kunne bli lærerinne i en alminnelig skole startet hun en privat skole hvor i en årrekke førte elevene frem til Middelskolen og senere underviste barn under skolepliktig alder. Dette holdt hun på med til høsten før sin død.		Ragnhild Castberg ble i tiårsalderen angrepet av en sykdom som gjorde henne ufør og bundet til rullestol for livstid. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante «Feia» i «Doktorgården», også kalt «Ebbesengården». Samme år startet hun sin privatskole i byen. Hun bodde i «Doktorgården» til hun fikk bygget sitt eget hus i Lundenveien 20. Den uførhet som bandt henne til rullestolen hindret henne ikke i å utvikle sine fremragende evner, intelligens og på utfolde sin virkelyst. Hennes hug stod til skolen, og da hun ikke kunne bli lærerinne i en alminnelig skole startet hun en privat skole hvor hun i en årrekke førte elevene frem til Middelskolen og senere underviste barn under skolepliktig alder. Dette holdt hun på med til høsten før sin død.

	== Virke ==		== Virke ==

Marianne Wiig: La inn kilder under overskriften Kilder og litteratur

2024-03-19T12:27:49Z

La inn kilder under overskriften Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 12:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lundenveien 20 1939.jpeg\|Byggingen av Ragnhild Castbergs hus, «Lundar». Frøken Castberg til høyre, til venstre, murmester Sigurd Horn.\|ukjent/Sigrid Bjangers fotosamling.}}		{{thumb\|Lundenveien 20 1939.jpeg\|Byggingen av Ragnhild Castbergs hus, «Lundar». Frøken Castberg til høyre, til venstre, murmester Sigurd Horn.\|ukjent/Sigrid Bjangers fotosamling.}}

	'''[[Ragnhild Castberg (1878–1956)\|Ragnhild Castberg]]''' (født 19. mars 1878, død 20. februar 1956) drev fra 1889 til 1955 [[Castbergskolen]] i [[Sandefjord]].		'''[[Ragnhild Castberg (1878–1956)\|Ragnhild Castberg]]''' (født 19. mars 1878 i [[Skien kommune\|Skien]], død 20. februar 1956 i [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]]) drev fra 1889 til 1955 [[Castbergskolen]] i [[Sandefjord]].

			== Familie og bosteder ==
	Ragnhild Castberg ble født i [[Skien kommune\|Skien]] som datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og Hanna Castberg, (f. Ebbesen). Ifølge boken slekten Castberg<ref>Slekten Castberg [https://www.nb.no/items/3518f69f7b25587d69b58cf8f3c0ad94?page=0&searchText=%22Johan%20Christian%20Tandberg%20Castberg%22]</ref> gjennom 300 år: «Ragnhild Castberg er født i Skien 19.mars 1878. Har småbarnskole i [[Sandefjord]]. Interesserer sig sterkt for det kristelige ungdomsarbeidet, i hvilket hun har tatt aktiv del. Ugift».		Ragnhild Castberg ble født i [[Skien kommune\|Skien]] som datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og Hanna Castberg, (f. Ebbesen). Ifølge boken slekten Castberg<ref>Slekten Castberg [https://www.nb.no/items/3518f69f7b25587d69b58cf8f3c0ad94?page=0&searchText=%22Johan%20Christian%20Tandberg%20Castberg%22]</ref> gjennom 300 år: «Ragnhild Castberg er født i Skien 19.mars 1878. Har småbarnskole i [[Sandefjord]]. Interesserer sig sterkt for det kristelige ungdomsarbeidet, i hvilket hun har tatt aktiv del. Ugift».

	Ragnhild Castberg ble i tiårsalderen angrepet av en sykdom som gjorde henne ufør og bundet til rullestol for livstid. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante «Feia» i «Doktorgården», også kalt «Ebbesengården». Samme år startet hun sin privatskole i byen. Hun bodde i «Doktorgården» til hun fikk bygget sitt eget hus i Lundenveien 20. Den uførhet som bandt henne til rullestolen hindret henne ikke i å utvikle sine fremragende evner, intelligens og på utfolde sin virkelyst. Hennes hug stod til skolen, og da hun ikke kunne bli lærerinne i en alminnelig skole startet hun en privat skole hvor i en årrekke førte elevene frem til Middelskolen og senere underviste barn under skolepliktig alder. Dette holdt hun på med til høsten før sin død.		Ragnhild Castberg ble i tiårsalderen angrepet av en sykdom som gjorde henne ufør og bundet til rullestol for livstid. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante «Feia» i «Doktorgården», også kalt «Ebbesengården». Samme år startet hun sin privatskole i byen. Hun bodde i «Doktorgården» til hun fikk bygget sitt eget hus i Lundenveien 20. Den uførhet som bandt henne til rullestolen hindret henne ikke i å utvikle sine fremragende evner, intelligens og på utfolde sin virkelyst. Hennes hug stod til skolen, og da hun ikke kunne bli lærerinne i en alminnelig skole startet hun en privat skole hvor i en årrekke førte elevene frem til Middelskolen og senere underviste barn under skolepliktig alder. Dette holdt hun på med til høsten før sin død.

			== Virke ==
	Ragnhild Castbergs interesse gjaldt ikke bare barna, den omfattet like sterkt og vedholdende ungdommen. Hun var en av de livligste og dyktigste innen den kretsen som grunnla og bygget opp stedets kristelige ungdomsforening, og hun fikk sammen med presten [[Nils Roth Heyerdahl (1862–1956)\|Nils Roth Heyerdahl]] og flere avgjørende betydning for foreningens program som ble holdt i en lys kristelig ramme overensstemmende med hennes innstilling og livssyn. Fra sin plass oppe ved talerstolen førte hun så ofte an i sangen. Og hennes mange foredrag, utlegninger og opplesninger gjennom årene bidrog meget både til å fordype og å høyne møter og fester og stevner.		Ragnhild Castbergs interesse gjaldt ikke bare barna, den omfattet like sterkt og vedholdende ungdommen. Hun var en av de livligste og dyktigste innen den kretsen som grunnla og bygget opp stedets kristelige ungdomsforening, og hun fikk sammen med presten [[Nils Roth Heyerdahl (1862–1956)\|Nils Roth Heyerdahl]] og flere avgjørende betydning for foreningens program som ble holdt i en lys kristelig ramme overensstemmende med hennes innstilling og livssyn. Fra sin plass oppe ved talerstolen førte hun så ofte an i sangen. Og hennes mange foredrag, utlegninger og opplesninger gjennom årene bidrog meget både til å fordype og å høyne møter og fester og stevner.

Linje 21:		Linje 23:
	</gallery>		</gallery>

	== ~~Referanser~~ ==		== Kilder og litteratur ==

			* Castberg, A.St.. ''Slekten Castberg gjennem 300 år''. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091606042\|side=97}}.
			* {{Hbr1-1\|pd00000023607295\|Ragnhild Castberg}}
			* ''Sandefjords Blad 1956.02.23''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19560223_65_46_1\|side=1}}.
	<references />		<references />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2024 kl. 16:12
Linje 4:		Linje 4:

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==
	Ragnhild Castberg var datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839–1881)\|Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]]. Hun var nest yngst i en søskenflokk på 14 barn og bare tre år da moren døde. I tiårsalderen ble Ragnhild syk, og etter dette ~~bundet til~~ rullestol.		Ragnhild Castberg var datter av [[Johan Christian Tandberg Castberg]] og [[Hanna Magdalena Frisak Ebbesen (1839–1881)\|Hanna Magdalena Frisak Ebbesen]]. Hun var nest yngst i en søskenflokk på 14 barn og bare tre år da moren døde. I tiårsalderen ble Ragnhild syk, og trengte etter dette rullestol.

	I folketellingen for 1885 var hun bosatt med familien i [[Schweigaards gate (Skien)\|Schweigaards]] gate i Skien. I 1891 bodde familien på [[Singsaker]] i dagens Trondheim. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante [[Henriette Ebbesen\|Henriette Sofie Ebbesen]], ~~«Feia»~~, i [[Rådhusgaten 3 (Sandefjord)\|Rådhusgaten 3]] i Sandefjord. ~~Her bodde hun, i den såkalte «Doktorgården» eller «Ebbesengården», til hun fikk bygget eget hus i [[Lundenveien 20]] i 1939~~.		I folketellingen for 1885 var hun bosatt med familien i [[Schweigaards gate (Skien)\|Schweigaards]] gate i Skien. I 1891 bodde familien på [[Singsaker]] i dagens Trondheim. I 1899 flyttet hun inn hos sin tante [[Henriette Ebbesen\|Henriette Sofie Ebbesen]], «tante Feia», som hadde arvet [[Rådhusgaten 3 (Sandefjord)\|Rådhusgaten 3]] i Sandefjord etter faren. I folketellingene for 1910 og 1920 er Castberg oppført som hennes pleiedatter.

	Castberg var ~~ugift~~.		I husstanden bodde fra 1904 også [[Nicoline Nicolaysen (1881–1959),\|Nicoline Nicolaysen]] (1881–1959), «tante Nico», som først var tjenestepike, senere husholderske og husbestyrerinne hos Ebbesen. Etter Ebbesens død i 1939 bygde Castberg eget hus i [[Lundenveien 20]]. Nicolaysen flyttet med dit. Da Castberg døde, arvet hun henne og ble boende i huset til sin død. I 1954 mottok Nicolaysen Kongens fortjenestemedalje for lang og trofast tjeneste i hjemmet til Ebbesen og Castberg. Alle de tre kvinnene var ugifte.

	==Virke==		==Virke==
	I 1899 startet Castberg privatskole i «Doktorgården». Skolen underviste barn fra de var under skolepliktig alder og fram til de skulle over i [[Middelskole\|middelskolen]]. Castberg drev skolen fram til høsten 1955, året før hun døde.		Castberg ønsket å bli lærer, men utdanningsmulighetene var begrensede for funksjonshemmede på denne tiden. I 1899, samme år som hun flyttet inn hos tanten, startet Castberg privatskole i den såkalte «Doktorgården». Skolen underviste barn fra de var under skolepliktig alder og fram til de skulle over i [[Middelskole\|middelskolen]]. Castberg drev skolen fram til høsten 1955, året før hun døde.

	Castberg engasjerte seg også i det kristelige ungdomsarbeidet i Sandefjord, sammen med blant andre [[Alette Heyerdahl\|Alette]] og [[Nils Roth Heyerdahl (1862–1956)\|Nils Roth Heyerdahl]]. Fra talerstolen holdt hun mange foredrag og opplesninger og på møter, fester og stevner førte hun ~~også~~ ofte an i sangen fra talerstolen.		Castberg engasjerte seg også i det kristelige ungdomsarbeidet i Sandefjord, sammen med blant andre [[Alette Heyerdahl\|Alette]] og [[Nils Roth Heyerdahl (1862–1956)\|Nils Roth Heyerdahl]]. Fra talerstolen holdt hun mange foredrag og opplesninger og på møter, fester og stevner førte hun ofte an i sangen fra talerstolen.

	Hun var også opptatt av politiske, kulturelle og sosiale spørsmål, noe det var tradisjon for i familien. Både faren og farfaren, [[Peter Hersleb Harboe Castberg\|Peter Harboe Castberg (1794-1858)]], var på Stortinget. Hun var søster av blant annet sosialpolitikeren [[Johan Castberg]] og av lærer og journalist [[Hanna Castberg von der Lippe]].		Hun var også opptatt av politiske, kulturelle og sosiale spørsmål, noe det var tradisjon for i familien. Både faren og farfaren, [[Peter Hersleb Harboe Castberg\|Peter Harboe Castberg (1794-1858)]], var på Stortinget. Hun var søster av blant annet sosialpolitikeren [[Johan Castberg]] og av lærer og journalist [[Hanna Castberg von der Lippe]].