Ragnhild Jølsen - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Henrik Sørensen» til «Henrik Sørensen»

2025-02-26T11:40:10Z

Teksterstatting – «Henrik Sørensen» til «Henrik Sørensen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 11:40
Linje 38:		Linje 38:
	*''Fernanda Mona'' (1905) Utg. Aschehoug. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040200043}}.		*''Fernanda Mona'' (1905) Utg. Aschehoug. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040200043}}.
	*''Hollases Krønike'' (1906). Utg. Aschehoug. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040204019}}.		*''Hollases Krønike'' (1906). Utg. Aschehoug. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040204019}}.
	*''Brukshistorier'' (1907). Utg. Aschehoug. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006080900023}}. Utgave fra 1938, illustrert av [[Henrik Sørensen]]: Utg. Aschehoug. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248165}}.		*''Brukshistorier'' (1907). Utg. Aschehoug. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006080900023}}. Utgave fra 1938, illustrert av [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]]: Utg. Aschehoug. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248165}}.
	*''Efterlatte arbeider'' (1908). Utg. Aschehoug. 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007101502002}}.		*''Efterlatte arbeider'' (1908). Utg. Aschehoug. 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007101502002}}.
	*''Samlede skrifter'' (1909), b.1-3. B. 1: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014111108278}}, B. 2: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148701}}, B. 3:{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017100548048}}.		*''Samlede skrifter'' (1909), b.1-3. B. 1: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014111108278}}, B. 2: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148701}}, B. 3:{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017100548048}}.

Jarl V. Erichsen: /* Bakgrunn */

2024-10-22T12:58:32Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:58
Linje 9:		Linje 9:
	Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel\|Blomqvist]].		Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel\|Blomqvist]].

	Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk.		Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas P. Krag\|Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk.

	== Forfatterskap ==		== Forfatterskap ==

Kallrustad: Ragnhild Jølsens veg

2024-10-22T12:15:37Z

Ragnhild Jølsens veg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2024 kl. 12:15
Linje 31:		Linje 31:
	Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og hjulet'' fra 1964.		Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og hjulet'' fra 1964.

	[[Enebakk historielag]] har i [[2008]] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten.		[[Enebakk historielag]] har i [[2008]] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten. [[Ragnhild Jølsens veg (Rælingen)\|Ragnhild Jølsens veg]] i Rælingen er oppkalt etter henne.

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:05:29Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:05
Linje 55:		Linje 55:

	{{DEFAULTSORT:Jølsen, Ragnhild}}		{{DEFAULTSORT:Jølsen, Ragnhild}}
			{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Enebakk kommune]]		[[Kategori:Enebakk kommune]]
Linje 60:		Linje 62:
	[[Kategori:Fødsler i 1875]]		[[Kategori:Fødsler i 1875]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1908]]		[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
	~~{{kvinner i lokalhistoria}}~~

Siri Iversen: lenke til bøker

2023-11-22T15:22:34Z

lenke til bøker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 15:22
Linje 34:		Linje 34:

	==Bibliografi==		==Bibliografi==
	*''Ve's mor'' (1903)		*''Ve's mor'' (1903). Utg. Aschehoug. 1903. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010063006053}}.
	*''Rikka Gan'' (1904)		*''Rikka Gan'' (1904). Utg. Aschehoug. 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012008009}}.
	*''Fernanda Mona'' (1905)		*''Fernanda Mona'' (1905) Utg. Aschehoug. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040200043}}.
	*''Hollases Krønike'' (1906)		*''Hollases Krønike'' (1906). Utg. Aschehoug. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040204019}}.
	*''Brukshistorier'' (1907)~~, utgave~~ fra 1938, ~~illustert~~ av [[Henrik Sørensen]]		*''Brukshistorier'' (1907). Utg. Aschehoug. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006080900023}}. Utgave fra 1938, illustrert av [[Henrik Sørensen]]: Utg. Aschehoug. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248165}}.
	*''Efterlatte arbeider'' (1908)		*''Efterlatte arbeider'' (1908). Utg. Aschehoug. 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007101502002}}.
	*''Samlede skrifter'' (1909)		*''Samlede skrifter'' (1909), b.1-3. B. 1: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014111108278}}, B. 2: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148701}}, B. 3:{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017100548048}}.

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 7. mar. 2023 kl. 14:17

2023-03-07T14:17:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 14:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ragnhild Jølsen.jpg\|Ragnhild Jølsen i 1905\|trolig [[Trine Kongsrud Lier]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ragnhild Jølsen.jpg\|Ragnhild Jølsen i 1905\|trolig [[Trine Kongsrud Lier]]}}
	'''[[Ragnhild Jølsen\|Ragnhild Teodora Jølsen]]''', født [[28. mai]] [[1875]] på [[~~Eikeberg i~~ Enebakk\|Eikeberg]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]],</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6238&idx_id=6238&uid=ny&idx_side=-135 Enebakk ministerialbok nr. I 11, 1862-1882, s. 127].</ref> død [[28. januar]] [[1908]] på Solbakken i Enebakk,<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-247 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 276].</ref> <onlyinclude>var forfatter fra Enebakk. </onlyinclude>		'''[[Ragnhild Jølsen\|Ragnhild Teodora Jølsen]]''', født [[28. mai]] [[1875]] på [[Ekeberg (Enebakk gnr. 116/1)\|Eikeberg]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]],</onlyinclude><ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6238&idx_id=6238&uid=ny&idx_side=-135 Enebakk ministerialbok nr. I 11, 1862-1882, s. 127].</ref> død [[28. januar]] [[1908]] på Solbakken i Enebakk,<ref>Jfr [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5841&idx_id=5841&uid=ny&idx_side=-247 Enebakk klokkerbok nr. I 6, 1889-1911, s. 276].</ref> <onlyinclude>var forfatter fra Enebakk. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

Vidariv: /* Død og ettermæle */ korr

2022-06-08T20:31:12Z

Død og ettermæle: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2022 kl. 20:31
Linje 29:		Linje 29:
	[[Antonie Tiberg]] ga ut biografien ''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'' om henne i 1909.		[[Antonie Tiberg]] ga ut biografien ''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'' om henne i 1909.

	Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og ~~hjulen~~'' fra 1964.		Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og hjulet'' fra 1964.

	[[Enebakk historielag]] har i [[2008]] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten.		[[Enebakk historielag]] har i [[2008]] markert at det var 100 år siden Jølsen døde, blant annet med rusleturer til dikterhytta hennes ved Forfoten.

PaulVIF: /* Forfatterskap */

2021-06-10T05:48:42Z

Forfatterskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2021 kl. 05:48
Linje 18:		Linje 18:
	Hun fikk rike kunstimpulser både i Kristiania og i [[København]], og hun var svært mottakende for nye strømninger og tendenser. Hun prøvde å fange [[jugendstil]]en i sitt billedsterke språk.		Hun fikk rike kunstimpulser både i Kristiania og i [[København]], og hun var svært mottakende for nye strømninger og tendenser. Hun prøvde å fange [[jugendstil]]en i sitt billedsterke språk.

	Med [[Schäffers legat]] fikk hun opphold i Firenze og særlig [[Roma]] i 1906–1907, og dette ga et løft til forfatterskapet. Dette kommer fram i hennes skisserte planer og i fortellinger i ''Efterladte arbeider''. En selvbiografisk roman, som skulle hete ''Den røde høst'', ble påbegynt og finnes i fragmenter.		Med [[Schäffers legat]] fikk hun opphold i [[Firenze]] og særlig [[Roma]] i 1906–1907, og dette ga et løft til forfatterskapet. Dette kommer fram i hennes skisserte planer og i fortellinger i ''Efterladte arbeider''. En selvbiografisk roman, som skulle hete ''Den røde høst'', ble påbegynt og finnes i fragmenter.

	Den siste tiden stod hun maleren [[Carl Dørnberger]] nær.		Den siste tiden stod hun maleren [[Carl Dørnberger]] nær.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2021-06-09T15:43:35Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2021 kl. 15:43
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>Hun var datter av fyrstikkfabrikanten [[Holm Jølsen]] og hustru Pauline Lovise, født Holmsen, på Eikeberg i Enebakk. Hun var yngst av deres ni barn, av hvilke fem levde opp. Søsteren [[Gudrun Jølsen]] ble fotograf og senere keramikkrestauratør, mens søsteren [[Dagny Jølsen]] var pianist. Hun var ugift.</onlyinclude>		<onlyinclude>Hun var datter av fyrstikkfabrikanten [[Holm Jølsen]] og hustru Pauline Lovise, født Holmsen, på Eikeberg i Enebakk. Hun var yngst av deres ni barn, av hvilke fem levde opp. Søsteren [[Gudrun Jølsen]] ble fotograf og senere keramikkrestauratør, mens søsteren [[Dagny Jølsen]] var pianist. Hun var ugift.</onlyinclude>

	De økonomike problemene hadde gjort at familien flyttet til [[~~kristiania~~]] i 1889, hvor de bodde i syv år. At de mistet slektsgården i 1904 kom alltid til å prege henne. Hun tok middelskoleeksamen på [[Nissens pikeskole]], antakelig i 1891.		De økonomike problemene hadde gjort at familien flyttet til [[Kristiania]] i 1889, hvor de bodde i syv år. At de mistet slektsgården i 1904 kom alltid til å prege henne. Hun tok middelskoleeksamen på [[Nissens pikeskole]], antakelig i 1891.

	Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel\|Blomqvist]].		Hun arbeidet tidlig med å lage figurer i leire og følte også trang til å skrive. Hun fikk kopiere på Skulpturmuseet, tok undervisning på [[Brynjulf Bergslien]]s atelier og senere hos billedhuggerne [[Valentin Kielland]] og den danske H. P. Pedersen-Dan. I 1898 stilte hun ut en Mefisto-lignende byste hos [[Blomqvist kunsthandel\|Blomqvist]].

	Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk.		Hun var elev ved Christiania Telefonselskab fra 1894 og fast ansattt fra 1896, men dette var et yrke hun likte dårlig. Hun flyttet derfor tilbake til Enebakk samme år, etter å året før ha brudt en forlovelse med [[Thomas Peter Krag]] (1868–1913). I Enebakk pleide hun sine gamle og syke foreldre og skrev ned det de hadde fortalt om slekten og bygda. I 1896 bodde hun også en periode i Köln og opplevde Rhinen og ridderborgene, og i 1897–1898 var hun guvernante hos slektninger i Enebakk.

	== Forfatterskap ==		== Forfatterskap ==

PaulVIF: /* Død og ettermæle */

2019-08-26T17:48:39Z

Død og ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2019 kl. 17:48
Linje 26:		Linje 26:

	Hun er gravlagt ved siden av sine foreldre og besteforeldre på [[Enebakk kirkegård]].		Hun er gravlagt ved siden av sine foreldre og besteforeldre på [[Enebakk kirkegård]].

			[[Antonie Tiberg]] ga ut biografien ''Ragnhild Jølsen i liv og digtning'' om henne i 1909.

	Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og hjulen'' fra 1964.		Hun var hovedperson i [[Jens Bjørneboe]]s roman ''Drømmen og hjulen'' fra 1964.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 11:40
Linje 38:		Linje 38:
	*''Fernanda Mona'' (1905) Utg. Aschehoug. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040200043}}.		*''Fernanda Mona'' (1905) Utg. Aschehoug. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040200043}}.
	*''Hollases Krønike'' (1906). Utg. Aschehoug. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040204019}}.		*''Hollases Krønike'' (1906). Utg. Aschehoug. 1906. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040204019}}.
	*''Brukshistorier'' (1907). Utg. Aschehoug. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006080900023}}. Utgave fra 1938, illustrert av [[Henrik Sørensen]]: Utg. Aschehoug. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248165}}.		*''Brukshistorier'' (1907). Utg. Aschehoug. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006080900023}}. Utgave fra 1938, illustrert av [[Henrik Sørensen (1882–1962)\|Henrik Sørensen]]: Utg. Aschehoug. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016110248165}}.
	*''Efterlatte arbeider'' (1908). Utg. Aschehoug. 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007101502002}}.		*''Efterlatte arbeider'' (1908). Utg. Aschehoug. 1908. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007101502002}}.
	*''Samlede skrifter'' (1909), b.1-3. B. 1: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014111108278}}, B. 2: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148701}}, B. 3:{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017100548048}}.		*''Samlede skrifter'' (1909), b.1-3. B. 1: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014111108278}}, B. 2: {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148701}}, B. 3:{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017100548048}}.