Ragnhild Nissen (1881–1959) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T14:29:07Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 14:29
Linje 28:		Linje 28:
	*Øvrewall, Frank: ''Ringen 1935-2005 – idealisme og pågangsmot i 70 år'', utgitt i 2005.		*Øvrewall, Frank: ''Ringen 1935-2005 – idealisme og pågangsmot i 70 år'', utgitt i 2005.

	{{DEFAULTSORT:~~NISSEN; RAGNHILD~~}}		{{DEFAULTSORT:Nissen, Ragnhild}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lillehammer kommune]]		[[Kategori:Lillehammer kommune]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:19:40Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:19
Linje 14:		Linje 14:

	==Etableringen av Ringen rekreasjonshjem==		==Etableringen av Ringen rekreasjonshjem==
	I 1932 etter 7 år i Lillehammer, flyttet hun inn til Oslo for at barna skulle få studere. Men bare året etterpå kom ideen om å etablere et rekreasjonshjem, og det var tilbake til Lillehammerområdet hun ønsket seg. I 1933 reiste Ragnhild Nissen og sønnen Roar rundt for å finne et sted å etablere et rekreasjonshjem – og de fant eiendommen Kjos i Ringsaker. Forpaktningsavtalen mellom Kristian Hjelt og Ragnhild Nissen er datert 4. juni 1934, og 21.september ble grunnsteinen lagt ned. Ragnhild Nissen bodde på Nedre Vea og fulgte opp byggesaken nøye. Bygget ble satt opp av byggmester Bernt Bye fra Brumunddal. På etterjulsvinteren blir bygget innredet. Hun tegnet møbler til gjesterommene som ble laget på [[Ring møbelfabrikk]]. Innredning til kjøkken, spisskammers og andre rom som måtte spesiallages, ble laget av [[O, Johansen Trevarefabrikk]] i [[Moelv]] etter hennes tegninger. Sommeren 1935 kunne hun åpne Ringen rekreasjonshjem.		I 1932 etter 7 år i Lillehammer, flyttet hun inn til Oslo for at barna skulle få studere. Men bare året etterpå kom ideen om å etablere et rekreasjonshjem, og det var tilbake til Lillehammerområdet hun ønsket seg. I 1933 reiste Ragnhild Nissen og sønnen Roar rundt for å finne et sted å etablere et rekreasjonshjem – og de fant eiendommen Kjos i Ringsaker. Forpaktningsavtalen mellom Kristian Hjelt og Ragnhild Nissen er datert 4. juni 1934, og 21. september ble grunnsteinen lagt ned. Ragnhild Nissen bodde på Nedre Vea og fulgte opp byggesaken nøye. Bygget ble satt opp av byggmester Bernt Bye fra Brumunddal. På etterjulsvinteren blir bygget innredet. Hun tegnet møbler til gjesterommene som ble laget på [[Ring møbelfabrikk]]. Innredning til kjøkken, spisskammers og andre rom som måtte spesiallages, ble laget av [[O, Johansen Trevarefabrikk]] i [[Moelv]] etter hennes tegninger. Sommeren 1935 kunne hun åpne Ringen rekreasjonshjem.

	Etter en utvidelse i 1937, som hun hadde kalkulert med allerede da hun startet planlegginga, vanskelige år under krigen, og et nytt byggetrinn i 1947, solgte Ragnhild Nissen Ringen i 1950.		Etter en utvidelse i 1937, som hun hadde kalkulert med allerede da hun startet planlegginga, vanskelige år under krigen, og et nytt byggetrinn i 1947, solgte Ragnhild Nissen Ringen i 1950.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:59:49Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:59
Linje 14:		Linje 14:

	==Etableringen av Ringen rekreasjonshjem==		==Etableringen av Ringen rekreasjonshjem==
	I 1932 etter 7 år i Lillehammer, flyttet hun inn til Oslo for at barna skulle få studere. Men bare året etterpå kom ideen om å etablere et rekreasjonshjem, og det var tilbake til Lillehammerområdet hun ønsket seg. I 1933 reiste Ragnhild Nissen og sønnen Roar rundt for å finne et sted å etablere et rekreasjonshjem – og de fant eiendommen Kjos i Ringsaker. Forpaktningsavtalen mellom Kristian Hjelt og Ragnhild Nissen er datert 4.juni 1934, og 21.september ble grunnsteinen lagt ned. Ragnhild Nissen bodde på Nedre Vea og fulgte opp byggesaken nøye. Bygget ble satt opp av byggmester Bernt Bye fra Brumunddal. På etterjulsvinteren blir bygget innredet. Hun tegnet møbler til gjesterommene som ble laget på [[Ring møbelfabrikk]]. Innredning til kjøkken, spisskammers og andre rom som måtte spesiallages, ble laget av [[O, Johansen Trevarefabrikk]] i [[Moelv]] etter hennes tegninger. Sommeren 1935 kunne hun åpne Ringen rekreasjonshjem.		I 1932 etter 7 år i Lillehammer, flyttet hun inn til Oslo for at barna skulle få studere. Men bare året etterpå kom ideen om å etablere et rekreasjonshjem, og det var tilbake til Lillehammerområdet hun ønsket seg. I 1933 reiste Ragnhild Nissen og sønnen Roar rundt for å finne et sted å etablere et rekreasjonshjem – og de fant eiendommen Kjos i Ringsaker. Forpaktningsavtalen mellom Kristian Hjelt og Ragnhild Nissen er datert 4. juni 1934, og 21.september ble grunnsteinen lagt ned. Ragnhild Nissen bodde på Nedre Vea og fulgte opp byggesaken nøye. Bygget ble satt opp av byggmester Bernt Bye fra Brumunddal. På etterjulsvinteren blir bygget innredet. Hun tegnet møbler til gjesterommene som ble laget på [[Ring møbelfabrikk]]. Innredning til kjøkken, spisskammers og andre rom som måtte spesiallages, ble laget av [[O, Johansen Trevarefabrikk]] i [[Moelv]] etter hennes tegninger. Sommeren 1935 kunne hun åpne Ringen rekreasjonshjem.

	Etter en utvidelse i 1937, som hun hadde kalkulert med allerede da hun startet planlegginga, vanskelige år under krigen, og et nytt byggetrinn i 1947, solgte Ragnhild Nissen Ringen i 1950.		Etter en utvidelse i 1937, som hun hadde kalkulert med allerede da hun startet planlegginga, vanskelige år under krigen, og et nytt byggetrinn i 1947, solgte Ragnhild Nissen Ringen i 1950.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:11:13Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:11
Linje 21:		Linje 21:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Heidi Froknestad på 21. feb. 2023 kl. 11:57

2023-02-21T11:57:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2023 kl. 11:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|SS-CEE-386.jpg\|Første byggetrinn av Ringen rekreasjonshjem stod ferdig i 1935 og ble bygget etter Ragnhild Nissens tegninger.\|Carl Edvard Eriksen/Maihaugen}}		{{thumb\|SS-CEE-386.jpg\|Første byggetrinn av Ringen rekreasjonshjem stod ferdig i 1935 og ble bygget etter Ragnhild Nissens tegninger.\|Carl Edvard Eriksen/Maihaugen}}
	{{thumb\|Ringen annonse Urd 1935.jpg\|Annonse i tidsskriftet ''[[Urd (ukeblad)\|Urd]]'' åpningsåret 1935.}}		{{thumb\|Ringen annonse Urd 1935.jpg\|Annonse i tidsskriftet ''[[Urd (ukeblad)\|Urd]]'' åpningsåret 1935.}}
	'''[[Ragnhild Nissen (1881–1959)\|Ragnhild Nissen]]''' (født 2. april 1881 i [[Kristiania]], død 1959 i [[Ringsaker]]) var arkitektdatter med ~~egen~~ arkitektpraksis fra [[Tyskland]], seinere legefrue i [[Bergen]], som seinere i livet etablerte [[Ringen rekreasjonshjem]] i Ringsaker i 1935. Behandlingshjemmet er i skrivende stund (2022) vel anerkjent med opplegg for pasienter med Parkinson, kreft og lungelidelser.		'''[[Ragnhild Nissen (1881–1959)\|Ragnhild Nissen]]''' (født 2. april 1881 i [[Kristiania]], død 1959 i [[Ringsaker]]) var arkitektdatter med arkitektpraksis fra [[Tyskland]], seinere legefrue i [[Bergen]], som seinere i livet etablerte [[Ringen rekreasjonshjem]] i Ringsaker i 1935. Behandlingshjemmet er i skrivende stund (2022) vel anerkjent med opplegg for pasienter med Parkinson, kreft og lungelidelser.

	==Familie==		==Familie==

Kallrustad: HBR etc.

2023-01-17T11:03:21Z

HBR etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2023 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|SS-CEE-386.jpg\|Første byggetrinn av Ringen rekreasjonshjem stod ferdig i 1935 og ble bygget etter Ragnhild Nissens tegninger.\|Carl Edvard Eriksen/Maihaugen}}		{{thumb\|SS-CEE-386.jpg\|Første byggetrinn av Ringen rekreasjonshjem stod ferdig i 1935 og ble bygget etter Ragnhild Nissens tegninger.\|Carl Edvard Eriksen/Maihaugen}}
	{{thumb\|Ringen annonse Urd 1935.jpg\|Annonse i tidsskriftet ''[[Urd (ukeblad)\|Urd]]'' åpningsåret 1935.}}		{{thumb\|Ringen annonse Urd 1935.jpg\|Annonse i tidsskriftet ''[[Urd (ukeblad)\|Urd]]'' åpningsåret 1935.}}
	'''[[Ragnhild Nissen (1881–1959)\|Ragnhild Nissen]]''' (født 1881, død 1959) var arkitektdatter med egen arkitektpraksis fra [[Tyskland]], seinere legefrue i Bergen, som seinere i livet etablerte [[Ringen rekreasjonshjem]] i [[Ringsaker]] i 1935. Behandlingshjemmet er i skrivende stund (2022) vel anerkjent med opplegg for pasienter med Parkinson, kreft og lungelidelser.		'''[[Ragnhild Nissen (1881–1959)\|Ragnhild Nissen]]''' (født 2. april 1881 i [[Kristiania]], død 1959 i [[Ringsaker]]) var arkitektdatter med egen arkitektpraksis fra [[Tyskland]], seinere legefrue i [[Bergen]], som seinere i livet etablerte [[Ringen rekreasjonshjem]] i Ringsaker i 1935. Behandlingshjemmet er i skrivende stund (2022) vel anerkjent med opplegg for pasienter med Parkinson, kreft og lungelidelser.

	==Familie==		==Familie==
Linje 25:		Linje 25:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*''[[Byminner]]''. Utg. Oslo museum. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053081130_001}}.		*''[[Byminner]]''. Utg. Oslo museum. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053081130_001}}.
			*{{hbr1-1\|pc00000001468737\|Ragnhild Nissen}}
	*Øvrewall, Frank: ''Ringen 1935-2005 – idealisme og pågangsmot i 70 år'', utgitt i 2005.		*Øvrewall, Frank: ''Ringen 1935-2005 – idealisme og pågangsmot i 70 år'', utgitt i 2005.

Kallrustad: /* Etableringen av Ringen rekreasjonshjem */

2023-01-17T10:51:39Z

Etableringen av Ringen rekreasjonshjem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2023 kl. 10:51
Linje 18:		Linje 18:
	Etter en utvidelse i 1937, som hun hadde kalkulert med allerede da hun startet planlegginga, vanskelige år under krigen, og et nytt byggetrinn i 1947, solgte Ragnhild Nissen Ringen i 1950.		Etter en utvidelse i 1937, som hun hadde kalkulert med allerede da hun startet planlegginga, vanskelige år under krigen, og et nytt byggetrinn i 1947, solgte Ragnhild Nissen Ringen i 1950.

	"Gjennom virksomheten her på Ringen har vi kunnet gi mange mennesker noen gode dager, - kanskje nytt livsmot og nye krefter. Og selv har jeg hatt rike år, utvidet min menneskekunnskap og har fått en dypere forståelse av samhørigheten mellom menneskene" skrev Nissen selv da hun oppsummerte de første driftsårene. ~~(Kilde~~ Øvrewall, 2005)		"Gjennom virksomheten her på Ringen har vi kunnet gi mange mennesker noen gode dager, - kanskje nytt livsmot og nye krefter. Og selv har jeg hatt rike år, utvidet min menneskekunnskap og har fått en dypere forståelse av samhørigheten mellom menneskene" skrev Nissen selv da hun oppsummerte de første driftsårene.<ref>Øvrewall 2005.</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Heidi Froknestad: /* Etableringen av Ringen rekreasjonshjem */

2023-01-12T15:55:24Z

Etableringen av Ringen rekreasjonshjem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 15:55
Linje 15:		Linje 15:
	==Etableringen av Ringen rekreasjonshjem==		==Etableringen av Ringen rekreasjonshjem==
	I 1932 etter 7 år i Lillehammer, flyttet hun inn til Oslo for at barna skulle få studere. Men bare året etterpå kom ideen om å etablere et rekreasjonshjem, og det var tilbake til Lillehammerområdet hun ønsket seg. I 1933 reiste Ragnhild Nissen og sønnen Roar rundt for å finne et sted å etablere et rekreasjonshjem – og de fant eiendommen Kjos i Ringsaker. Forpaktningsavtalen mellom Kristian Hjelt og Ragnhild Nissen er datert 4.juni 1934, og 21.september ble grunnsteinen lagt ned. Ragnhild Nissen bodde på Nedre Vea og fulgte opp byggesaken nøye. Bygget ble satt opp av byggmester Bernt Bye fra Brumunddal. På etterjulsvinteren blir bygget innredet. Hun tegnet møbler til gjesterommene som ble laget på [[Ring møbelfabrikk]]. Innredning til kjøkken, spisskammers og andre rom som måtte spesiallages, ble laget av [[O, Johansen Trevarefabrikk]] i [[Moelv]] etter hennes tegninger. Sommeren 1935 kunne hun åpne Ringen rekreasjonshjem.		I 1932 etter 7 år i Lillehammer, flyttet hun inn til Oslo for at barna skulle få studere. Men bare året etterpå kom ideen om å etablere et rekreasjonshjem, og det var tilbake til Lillehammerområdet hun ønsket seg. I 1933 reiste Ragnhild Nissen og sønnen Roar rundt for å finne et sted å etablere et rekreasjonshjem – og de fant eiendommen Kjos i Ringsaker. Forpaktningsavtalen mellom Kristian Hjelt og Ragnhild Nissen er datert 4.juni 1934, og 21.september ble grunnsteinen lagt ned. Ragnhild Nissen bodde på Nedre Vea og fulgte opp byggesaken nøye. Bygget ble satt opp av byggmester Bernt Bye fra Brumunddal. På etterjulsvinteren blir bygget innredet. Hun tegnet møbler til gjesterommene som ble laget på [[Ring møbelfabrikk]]. Innredning til kjøkken, spisskammers og andre rom som måtte spesiallages, ble laget av [[O, Johansen Trevarefabrikk]] i [[Moelv]] etter hennes tegninger. Sommeren 1935 kunne hun åpne Ringen rekreasjonshjem.

			Etter en utvidelse i 1937, som hun hadde kalkulert med allerede da hun startet planlegginga, vanskelige år under krigen, og et nytt byggetrinn i 1947, solgte Ragnhild Nissen Ringen i 1950.

			"Gjennom virksomheten her på Ringen har vi kunnet gi mange mennesker noen gode dager, - kanskje nytt livsmot og nye krefter. Og selv har jeg hatt rike år, utvidet min menneskekunnskap og har fått en dypere forståelse av samhørigheten mellom menneskene" skrev Nissen selv da hun oppsummerte de første driftsårene. (Kilde Øvrewall, 2005)

	== Referanser ==		== Referanser ==

Heidi Froknestad: /* Familie */

2023-01-12T15:37:41Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 15:37
Linje 4:		Linje 4:

	==Familie==		==Familie==
	Ragnhild Nissen var datter av arkitekt [[Henrik Nissen]] og Hedwig Bauer fra [[Berlin]], og ble født i Kristiania. Hennes farfar var skolereformatoren [[Hartvig Nissen]]. Hun gikk på tegneskolen i Kristiania i 1901-03<ref>''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053081130_001}}</ref> og fikk praksis på et arkitektkontor i Berlin i ungdomstida.<ref>Øwrewall 2005, s. 6.</ref> Hun forlovet seg 17 år gammel med Marius Benjamin Landås Meyer. De giftet seg i juni 1904 da han var ferdig utdannet lege. De flyttet til Bergen og fikk tre barn før ekteskapet tok slutt i 1920. Hun flyttet tilbake til Oslo med barna:		Ragnhild Nissen var datter av arkitekt [[Henrik Nissen]] og Hedwig Bauer fra [[Berlin]], og ble født i Kristiania. Hennes farfar var skolereformatoren [[Hartvig Nissen]]. Hun gikk på tegneskolen i Kristiania i 1901-03<ref>''Byminner''. Utg. Oslo museum. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017053081130_001}}</ref> og fikk praksis på et arkitektkontor i Berlin i ungdomstida.<ref>Øwrewall 2005, s. 6.</ref> Hun hadde 6 søsken, blant dem broren Henrik som ble arkitekt, og søsteren Karen Magdalena som også utdannet seg til arkitekt og giftet seg med arkitekt Hjalmar Kristian Fredrik Biong. Ragnhild forlovet seg 17 år gammel med Marius Benjamin Landås Meyer. De giftet seg i juni 1904 da han var ferdig utdannet lege. De flyttet til Bergen og fikk tre barn før ekteskapet tok slutt i 1920. Hun flyttet tilbake til Oslo med barna:

	*Sven Nissen Meyer (1908).		*Sven Nissen Meyer, utdannet lege, (f. 1908).
	*Eva Nissen Meyer (1910-2003), hun ble Norges første kvinnelige arkeolog. Gift med arkeolog Per Fett, bosatt i Bergen.		*Eva Nissen Meyer, (f. 1910-2003), hun ble Norges første kvinnelige arkeolog. Gift med arkeolog Per Fett, bosatt i Bergen.
	*Roar Nissen Meyer (1914), utdannet lege, virket noen år som lege på Ringen rekreasjonshjem i Ringsaker.		*Roar Nissen Meyer, (f. 1914), utdannet lege, virket noen år som lege på Ringen rekreasjonshjem i Ringsaker.

	==Ragnhild Nissen og antroposofien==		==Ragnhild Nissen og antroposofien==

Heidi Froknestad: /* Ragnhild Nissen og antroposofien */

2023-01-12T15:26:19Z

Ragnhild Nissen og antroposofien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2023 kl. 15:26
Linje 11:		Linje 11:

	==Ragnhild Nissen og antroposofien==		==Ragnhild Nissen og antroposofien==
	Etter noen omflakkende år med barna i utlandet der de oppholdt seg i Frankrike, Italia, Tyskland og Sveits, flyttet hun til Lillehammer. Der benyttet hun seg av sin arkitektkompetanse og tegnet sitt eget hus. I 1927 flyttet hun og de halvvoksne barna inn i Th. Lundesvei nr. 23. I Lillehammertida møtte hun Einar Lunde og ble introdusert for antroposofien, Rudolf Steiners åndsretning. Dette appellerte til henne og hun fant venner i dette miljøet, som ble viktige for henne også seinere i livet. Da hun kom tilbake til Mjøsområdet var hun med og arrangerte sommerstevne for antroposofisk landsselskap i 1934 på Vea ved Moelv med 70 deltagere og Marie Steiner (enken etter Rudolf Steiner) på besøk. Hun satte også i gang studiesirkler i antroposofi dette året. I 1939 inviterte Nissen til nytt sommerstevne på Ringen rekreasjonshjem.		Etter noen omflakkende år med barna i utlandet der de oppholdt seg i Frankrike, Italia, Tyskland og Sveits, flyttet hun til Lillehammer. Der benyttet hun seg av sin arkitektkompetanse og tegnet sitt eget hus. I 1927 flyttet hun og de halvvoksne barna inn i Th. Lundesvei nr. 23. I Lillehammertida møtte hun Einar Lunde og ble introdusert for antroposofien, Rudolf Steiners åndsretning. Dette appellerte til henne og hun fant venner i dette miljøet, som ble viktige for henne også seinere i livet. Da hun kom tilbake til Mjøsområdet etter noen år i Oslo, var hun med og arrangerte sommerstevne for antroposofisk landsselskap i 1934 på Vea ved Moelv med 70 deltagere og Marie Steiner (enken etter Rudolf Steiner) på besøk. Hun satte også i gang studiesirkler i antroposofi dette året. I 1939 inviterte Nissen til nytt sommerstevne på Ringen rekreasjonshjem.

	==Etableringen av Ringen rekreasjonshjem==		==Etableringen av Ringen rekreasjonshjem==