Rakkestad - Sideversjonshistorikk

Emilhyttel: koord.

2025-11-04T06:58:32Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2025 kl. 06:58
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Rakkestad kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|59.42181\|N\|11.35179\|Ø}}{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-20T10:13:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2022 kl. 10:13
Linje 27:		Linje 27:

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

	==Kilder==		==Kilder==

	* Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: ''Norsk stadnamnleksikon''. Utg. Samlaget. Oslo. 1990.		* Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: ''Norsk stadnamnleksikon''. Utg. Samlaget. Oslo. 1990.
	* [http://snl.no/Rakkestad Rakkestad] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Rakkestad Rakkestad] i ''Store norske leksikon''
Linje 41:		Linje 39:
	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Rakkestad kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]
			{{bm}}

Havre: /* Middelalder */ korr

2016-09-17T10:02:35Z

Middelalder: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2016 kl. 10:02
Linje 12:		Linje 12:
	==Middelalder==		==Middelalder==
	{{thumb\|Rakkestad kirke vest.jpg\|Deler av Rakkestad kirke er fra middelalderen.\|Siri Johannessen (2009)}}		{{thumb\|Rakkestad kirke vest.jpg\|Deler av Rakkestad kirke er fra middelalderen.\|Siri Johannessen (2009)}}
	[[Rakkestad prestegjeld]] ble etablert i [[middelalderen]] ved en sammenslåing av de fem kirkesognene Rakkestad, [[Degernes sokn\|Degernes]] og [[Os sogn\|Os]] Utanskog og Gyrdinar. To av kirkene ble nedlagt i senmiddelalderen, men inngår sammen med de igjenværende kirkene i Rakkestads kommunevåpen i form av kirkespir. [[Rakkestad kirke]] er fra middelalderen.		[[Rakkestad prestegjeld]] ble etablert i [[middelalderen]] ved en sammenslåing av de fem kirkesognene Rakkestad, [[Degernes sokn\|Degernes]] og [[Os sogn\|Os]], Utanskog og Gyrdinar. To av kirkene ble nedlagt i senmiddelalderen, men inngår sammen med de igjenværende kirkene i Rakkestads kommunevåpen i form av kirkespir. [[Rakkestad kirke]] er fra middelalderen.

	Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[Lillefjerdingen (Østfold)\|Lillefjerdingen]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.		Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[Lillefjerdingen (Østfold)\|Lillefjerdingen]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.

Havre: Rettet opp middelaldersogn

2016-09-17T10:01:53Z

Rettet opp middelaldersogn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2016 kl. 10:01
Linje 12:		Linje 12:
	==Middelalder==		==Middelalder==
	{{thumb\|Rakkestad kirke vest.jpg\|Deler av Rakkestad kirke er fra middelalderen.\|Siri Johannessen (2009)}}		{{thumb\|Rakkestad kirke vest.jpg\|Deler av Rakkestad kirke er fra middelalderen.\|Siri Johannessen (2009)}}
	[[Rakkestad prestegjeld]] ble etablert i [[middelalderen]] ~~med~~ Rakkestad ~~sokn og~~ [[Degernes sokn\|Degernes ~~anneks~~]]. ~~Deler~~ av [[Rakkestad kirke]] er fra middelalderen.		[[Rakkestad prestegjeld]] ble etablert i [[middelalderen]] ved en sammenslåing av de fem kirkesognene Rakkestad, [[Degernes sokn\|Degernes]] og [[Os sogn\|Os]] Utanskog og Gyrdinar. To av kirkene ble nedlagt i senmiddelalderen, men inngår sammen med de igjenværende kirkene i Rakkestads kommunevåpen i form av kirkespir. [[Rakkestad kirke]] er fra middelalderen.

	Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[Lillefjerdingen (Østfold)\|Lillefjerdingen]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.		Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[Lillefjerdingen (Østfold)\|Lillefjerdingen]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.

Havre: oppdatert bilde

2016-09-17T09:46:01Z

oppdatert bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2016 kl. 09:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rakkestad tettsted 3361697555 6dc21d5898 o.jpg\|Jordbruksbygda Rakkestad omgir tettstedet med samme navn.}}		{{thumb\|Rakkestad tettsted 3361697555 6dc21d5898 o.jpg\|Jordbruksbygda Rakkestad omgir tettstedet med samme navn. Her ser vi den sørlige delen av tetttstedet, området Bergenhus med Bergenhuskrysset og deler av Prestegårdsfeltet.}}
	'''[[Rakkestad]]''' er ei jordbruksbygd i [[Østfold]]. Bygda utgjør størstedelen av [[Rakkestad kommune]], med [[Rakkestad (tettsted)\|tettstedet Rakkestad]] som sentrum. Bygda kan avgrenses til [[Rakkestad sokn]], slik det blant annet gjøres i ''Rakkestad bygdebok'', men man kan også omtale hele kommunen som ei bygd. Mot sør kan grensa strekkes noe inn i Degernes sokn, ettersom [[Rakkestadelva]] der utgjør en naturlig grense som tidligere også var soknegrense. Bygda og kommunen regnes som et av de viktigste jordbruksområdene i fylket. En finner også en del industri ved tettstedet.		'''[[Rakkestad]]''' er ei jordbruksbygd i [[Østfold]]. Bygda utgjør størstedelen av [[Rakkestad kommune]], med [[Rakkestad (tettsted)\|tettstedet Rakkestad]] som sentrum. Bygda kan avgrenses til [[Rakkestad sokn]], slik det blant annet gjøres i ''Rakkestad bygdebok'', men man kan også omtale hele kommunen som ei bygd. Mot sør kan grensa strekkes noe inn i Degernes sokn, ettersom [[Rakkestadelva]] der utgjør en naturlig grense som tidligere også var soknegrense. Bygda og kommunen regnes som et av de viktigste jordbruksområdene i fylket. En finner også en del industri ved tettstedet.

Havre: /* Middelalder */

2015-09-01T07:34:54Z

Middelalder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2015 kl. 07:34
Linje 16:		Linje 16:
	Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[Lillefjerdingen (Østfold)\|Lillefjerdingen]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.		Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[Lillefjerdingen (Østfold)\|Lillefjerdingen]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.

	Videre utgjorde området et len, [[Rakkestad len]], som ble styrt sammen med [[Mariakirkens prosti]]. Prosten i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] var dermed også lensherre i Rakkestad. Tidlig på 1500-tallet, noe før [[reformasjonen]], ble bygda forlenet til [[Daniel Grot]]. Han var adelsmann med sete på [[Kjølberg (Onsøy)\|Kjølberg]] i [[Onsøy]], og nevnes i forbindelse med Rakkestad i 1527. Han skal ha hatt lenet i fire år, og hadde innsatt en fogd til å styre det. Dansken [[Mogens Gyldenstjerne]] overtok i 1527 flere norske len, blant annet Rakkestad. Da han forlot landet i 1532 ser det ut til at Rakkestad ei tid ble liggende under [[Akershus hovedlen]]. Fra 1559 ble bygda igjen forlenet til adelsmenn, ofte sammen med andre deler av [[Smålenene]]. Den siste lensherren i Rakkestad var [[Erik Banner]]. I 1660 endra man betegnelse til Rakkestad amt, og i 1671 ble amtene i dagens Østfold samla i [[Smålenenes amt]] med Banner som første amtmann. [[Rakkestad fogderi]] fortsatte som en egen enhet til 1693, da den ble del av [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]].		Videre utgjorde området et len, [[Rakkestad len]], som ble styrt sammen med [[Mariakirkens prosti]]. Prosten i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] var dermed også lensherre i Rakkestad. Tidlig på 1500-tallet, noe før [[reformasjonen]], ble bygda forlenet til [[Daniel Grot]]. Han var adelsmann med sete på [[Kjølberg (Onsøy)\|Kjølberg]] i [[Onsøy]], og nevnes i forbindelse med Rakkestad i 1527. Han skal ha hatt lenet i fire år, og hadde innsatt en [[fogd]] til å styre det. Dansken [[Mogens Gyldenstjerne]] overtok i 1527 flere norske len, blant annet Rakkestad. Da han forlot landet i 1532 ser det ut til at Rakkestad ei tid ble liggende under [[Akershus hovedlen]]. Fra 1559 ble bygda igjen forlenet til adelsmenn, ofte sammen med andre deler av [[Smålenene]]. Den siste lensherren i Rakkestad var [[Erik Banner]]. I 1660 endra man betegnelse til Rakkestad amt, og i 1671 ble amtene i dagens Østfold samla i [[Smålenenes amt]] med Banner som første amtmann. [[Rakkestad fogderi]] fortsatte som en egen enhet til 1693, da den ble del av [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]].

	Bygda hadde god tilgang på vasskraft fra elvene, og [[matrikkelen av 1668]] viser at det var egne kverner på de fleste av gårdene. Hele 33 kverner, de fleste av dem små og enkle, var i drift da matrikkelen ble nedtegna, og av disse var det bare et par som var eid i fellesskap mellom to gårder. Det ble også etablert sagbruk og teglverk i bygda. Det første sporet etter et teglverk kommer allerede i 1665, da en Antoni teglbrenner ble ført inn i manntallet.		Bygda hadde god tilgang på vasskraft fra elvene, og [[matrikkelen av 1668]] viser at det var egne kverner på de fleste av gårdene. Hele 33 kverner, de fleste av dem små og enkle, var i drift da matrikkelen ble nedtegna, og av disse var det bare et par som var eid i fellesskap mellom to gårder. Det ble også etablert sagbruk og teglverk i bygda. Det første sporet etter et teglverk kommer allerede i 1665, da en Antoni teglbrenner ble ført inn i manntallet.

Havre: /* Middelalder */ faktaretting

2015-09-01T07:34:26Z

Middelalder: faktaretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2015 kl. 07:34
Linje 16:		Linje 16:
	Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[Lillefjerdingen (Østfold)\|Lillefjerdingen]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.		Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[Lillefjerdingen (Østfold)\|Lillefjerdingen]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.

	Videre utgjorde området et len, [[Rakkestad len]], som ble styrt sammen med [[Mariakirkens prosti]]. Prosten i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] var dermed også lensherre i Rakkestad~~, og brukte da tittelen [[fogd]]~~. Tidlig på 1500-tallet, noe før [[reformasjonen]], ble bygda forlenet til [[Daniel Grot]]. Han var adelsmann med sete på [[Kjølberg (Onsøy)\|Kjølberg]] i [[Onsøy]], og nevnes i forbindelse med Rakkestad i 1527. Han skal ha hatt lenet i fire år, og hadde innsatt en fogd til å styre det. Dansken [[Mogens Gyldenstjerne]] overtok i 1527 flere norske len, blant annet Rakkestad. Da han forlot landet i 1532 ser det ut til at Rakkestad ei tid ble liggende under [[Akershus hovedlen]]. Fra 1559 ble bygda igjen forlenet til adelsmenn, ofte sammen med andre deler av [[Smålenene]]. Den siste lensherren i Rakkestad var [[Erik Banner]]. I 1660 endra man betegnelse til Rakkestad amt, og i 1671 ble amtene i dagens Østfold samla i [[Smålenenes amt]] med Banner som første amtmann. [[Rakkestad fogderi]] fortsatte som en egen enhet til 1693, da den ble del av [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]].		Videre utgjorde området et len, [[Rakkestad len]], som ble styrt sammen med [[Mariakirkens prosti]]. Prosten i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] var dermed også lensherre i Rakkestad. Tidlig på 1500-tallet, noe før [[reformasjonen]], ble bygda forlenet til [[Daniel Grot]]. Han var adelsmann med sete på [[Kjølberg (Onsøy)\|Kjølberg]] i [[Onsøy]], og nevnes i forbindelse med Rakkestad i 1527. Han skal ha hatt lenet i fire år, og hadde innsatt en fogd til å styre det. Dansken [[Mogens Gyldenstjerne]] overtok i 1527 flere norske len, blant annet Rakkestad. Da han forlot landet i 1532 ser det ut til at Rakkestad ei tid ble liggende under [[Akershus hovedlen]]. Fra 1559 ble bygda igjen forlenet til adelsmenn, ofte sammen med andre deler av [[Smålenene]]. Den siste lensherren i Rakkestad var [[Erik Banner]]. I 1660 endra man betegnelse til Rakkestad amt, og i 1671 ble amtene i dagens Østfold samla i [[Smålenenes amt]] med Banner som første amtmann. [[Rakkestad fogderi]] fortsatte som en egen enhet til 1693, da den ble del av [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]].

	Bygda hadde god tilgang på vasskraft fra elvene, og [[matrikkelen av 1668]] viser at det var egne kverner på de fleste av gårdene. Hele 33 kverner, de fleste av dem små og enkle, var i drift da matrikkelen ble nedtegna, og av disse var det bare et par som var eid i fellesskap mellom to gårder. Det ble også etablert sagbruk og teglverk i bygda. Det første sporet etter et teglverk kommer allerede i 1665, da en Antoni teglbrenner ble ført inn i manntallet.		Bygda hadde god tilgang på vasskraft fra elvene, og [[matrikkelen av 1668]] viser at det var egne kverner på de fleste av gårdene. Hele 33 kverner, de fleste av dem små og enkle, var i drift da matrikkelen ble nedtegna, og av disse var det bare et par som var eid i fellesskap mellom to gårder. Det ble også etablert sagbruk og teglverk i bygda. Det første sporet etter et teglverk kommer allerede i 1665, da en Antoni teglbrenner ble ført inn i manntallet.

Cnyborg på 29. nov. 2013 kl. 13:24

2013-11-29T13:24:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2013 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Rakkestad tettsted 3361697555 6dc21d5898 o.jpg\|Jordbruksbygda Rakkestad omgir tettstedet med samme navn.}}		{{thumb\|Rakkestad tettsted 3361697555 6dc21d5898 o.jpg\|Jordbruksbygda Rakkestad omgir tettstedet med samme navn.}}
	'''[[Rakkestad]]''' er ei jordbruksbygd i [[Østfold]]. Bygda utgjør størstedelen av [[Rakkestad kommune]], med [[Rakkestad (tettsted)\|tettstedet Rakkestad]] som sentrum~~, og~~ avgrenses ~~gjerne~~ til [[Rakkestad sokn]], slik det blant annet gjøres i ''Rakkestad bygdebok''. Mot sør kan grensa strekkes noe inn i Degernes sokn, ettersom [[Rakkestadelva]] der utgjør en naturlig grense som tidligere også var soknegrense. Bygda og kommunen regnes som et av de viktigste jordbruksområdene i fylket. En finner også en del industri ved tettstedet.		'''[[Rakkestad]]''' er ei jordbruksbygd i [[Østfold]]. Bygda utgjør størstedelen av [[Rakkestad kommune]], med [[Rakkestad (tettsted)\|tettstedet Rakkestad]] som sentrum. Bygda kan avgrenses til [[Rakkestad sokn]], slik det blant annet gjøres i ''Rakkestad bygdebok'', men man kan også omtale hele kommunen som ei bygd. Mot sør kan grensa strekkes noe inn i Degernes sokn, ettersom [[Rakkestadelva]] der utgjør en naturlig grense som tidligere også var soknegrense. Bygda og kommunen regnes som et av de viktigste jordbruksområdene i fylket. En finner også en del industri ved tettstedet.

	==Bygdenavnet==		==Bygdenavnet==

Cnyborg: /* Middelalder */

2013-11-29T12:22:46Z

Middelalder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2013 kl. 12:22
Linje 14:		Linje 14:
	[[Rakkestad prestegjeld]] ble etablert i [[middelalderen]] med Rakkestad sokn og [[Degernes sokn\|Degernes anneks]]. Deler av [[Rakkestad kirke]] er fra middelalderen.		[[Rakkestad prestegjeld]] ble etablert i [[middelalderen]] med Rakkestad sokn og [[Degernes sokn\|Degernes anneks]]. Deler av [[Rakkestad kirke]] er fra middelalderen.

	Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[~~Lillefjeringen~~ (Østfold)\|~~Lillefjeringen~~]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.		Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[Lillefjerdingen (Østfold)\|Lillefjerdingen]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.

	Videre utgjorde området et len, [[Rakkestad len]], som ble styrt sammen med [[Mariakirkens prosti]]. Prosten i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] var dermed også lensherre i Rakkestad, og brukte da tittelen [[fogd]]. Tidlig på 1500-tallet, noe før [[reformasjonen]], ble bygda forlenet til [[Daniel Grot]]. Han var adelsmann med sete på [[Kjølberg (Onsøy)\|Kjølberg]] i [[Onsøy]], og nevnes i forbindelse med Rakkestad i 1527. Han skal ha hatt lenet i fire år, og hadde innsatt en fogd til å styre det. Dansken [[Mogens Gyldenstjerne]] overtok i 1527 flere norske len, blant annet Rakkestad. Da han forlot landet i 1532 ser det ut til at Rakkestad ei tid ble liggende under [[Akershus hovedlen]]. Fra 1559 ble bygda igjen forlenet til adelsmenn, ofte sammen med andre deler av [[Smålenene]]. Den siste lensherren i Rakkestad var [[Erik Banner]]. I 1660 endra man betegnelse til Rakkestad amt, og i 1671 ble amtene i dagens Østfold samla i [[Smålenenes amt]] med Banner som første amtmann. [[Rakkestad fogderi]] fortsatte som en egen enhet til 1693, da den ble del av [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]].		Videre utgjorde området et len, [[Rakkestad len]], som ble styrt sammen med [[Mariakirkens prosti]]. Prosten i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] var dermed også lensherre i Rakkestad, og brukte da tittelen [[fogd]]. Tidlig på 1500-tallet, noe før [[reformasjonen]], ble bygda forlenet til [[Daniel Grot]]. Han var adelsmann med sete på [[Kjølberg (Onsøy)\|Kjølberg]] i [[Onsøy]], og nevnes i forbindelse med Rakkestad i 1527. Han skal ha hatt lenet i fire år, og hadde innsatt en fogd til å styre det. Dansken [[Mogens Gyldenstjerne]] overtok i 1527 flere norske len, blant annet Rakkestad. Da han forlot landet i 1532 ser det ut til at Rakkestad ei tid ble liggende under [[Akershus hovedlen]]. Fra 1559 ble bygda igjen forlenet til adelsmenn, ofte sammen med andre deler av [[Smålenene]]. Den siste lensherren i Rakkestad var [[Erik Banner]]. I 1660 endra man betegnelse til Rakkestad amt, og i 1671 ble amtene i dagens Østfold samla i [[Smålenenes amt]] med Banner som første amtmann. [[Rakkestad fogderi]] fortsatte som en egen enhet til 1693, da den ble del av [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]].

Cnyborg: /* Kilder */

2013-11-29T12:21:18Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2013 kl. 12:21
Linje 37:		Linje 37:
	**B.1: Johansen, Øystein: ''Forhistorien''. 1989.		**B.1: Johansen, Øystein: ''Forhistorien''. 1989.
	**B.2: [[Lunde, Aage]]: ''Bygdehistorien fra 1000 til 1840''. 1990.		**B.2: [[Lunde, Aage]]: ''Bygdehistorien fra 1000 til 1840''. 1990.
			* [http://www.kulturminnesok.no/content/search?search=&searchtype=0&county=1&municipality=128&culture_environment=0&man_em_dating=0&category=&em_art1=&em_category=&em_date=&conservation=&em_old_function=&submit=S%C3%B8k Kulturminner i Rakkestad kommune] på Kulturminnesøk

	[[Kategori:Grender og bygdelag]]		[[Kategori:Grender og bygdelag]]
	[[Kategori:Rakkestad kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2013 kl. 12:22
Linje 14:		Linje 14:
	[[Rakkestad prestegjeld]] ble etablert i [[middelalderen]] med Rakkestad sokn og [[Degernes sokn\|Degernes anneks]]. Deler av [[Rakkestad kirke]] er fra middelalderen.		[[Rakkestad prestegjeld]] ble etablert i [[middelalderen]] med Rakkestad sokn og [[Degernes sokn\|Degernes anneks]]. Deler av [[Rakkestad kirke]] er fra middelalderen.

	Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[~~Lillefjeringen~~ (Østfold)\|~~Lillefjeringen~~]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.		Området var også delt i [[fjerding]]er. Det tilhørte [[Skaun skipreide]], som var delt inn i fem fjerdinger, hvorav en var [[Rakkestad fjerding]]. Den omfatta det meste av dagens sokn, samt at den også hadde med den delen av Degernes sokn som lå nord for Rakkestadelva. Denne delen, som består av gårdene [[Bjørnstad (Rakkestad)\|Bjørnstad]], [[Sønstegård (Rakkestad)\|Sønstegård]], [[Mellegård (Rakkestad)\|Mellegård]], [[Rud østre (Rakkestad)\|Rud østre]], [[Sørdalen (Rakkestad)\|Sørdalen]], [[Murtnes (Rakkestad)\|Murtnes]] og [[Fuglenes (Rakkestad)\|Fuglenes]], tilhørte fram til 1860 Rakkestad sokn. [[Utanskogs fjerding]] og [[Lillefjerdingen (Østfold)\|Lillefjerdingen]] lå delvis innafor dagens Rakkestad sokn.

	Videre utgjorde området et len, [[Rakkestad len]], som ble styrt sammen med [[Mariakirkens prosti]]. Prosten i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] var dermed også lensherre i Rakkestad, og brukte da tittelen [[fogd]]. Tidlig på 1500-tallet, noe før [[reformasjonen]], ble bygda forlenet til [[Daniel Grot]]. Han var adelsmann med sete på [[Kjølberg (Onsøy)\|Kjølberg]] i [[Onsøy]], og nevnes i forbindelse med Rakkestad i 1527. Han skal ha hatt lenet i fire år, og hadde innsatt en fogd til å styre det. Dansken [[Mogens Gyldenstjerne]] overtok i 1527 flere norske len, blant annet Rakkestad. Da han forlot landet i 1532 ser det ut til at Rakkestad ei tid ble liggende under [[Akershus hovedlen]]. Fra 1559 ble bygda igjen forlenet til adelsmenn, ofte sammen med andre deler av [[Smålenene]]. Den siste lensherren i Rakkestad var [[Erik Banner]]. I 1660 endra man betegnelse til Rakkestad amt, og i 1671 ble amtene i dagens Østfold samla i [[Smålenenes amt]] med Banner som første amtmann. [[Rakkestad fogderi]] fortsatte som en egen enhet til 1693, da den ble del av [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]].		Videre utgjorde området et len, [[Rakkestad len]], som ble styrt sammen med [[Mariakirkens prosti]]. Prosten i [[Mariakirken (Oslo)\|Mariakirken]] var dermed også lensherre i Rakkestad, og brukte da tittelen [[fogd]]. Tidlig på 1500-tallet, noe før [[reformasjonen]], ble bygda forlenet til [[Daniel Grot]]. Han var adelsmann med sete på [[Kjølberg (Onsøy)\|Kjølberg]] i [[Onsøy]], og nevnes i forbindelse med Rakkestad i 1527. Han skal ha hatt lenet i fire år, og hadde innsatt en fogd til å styre det. Dansken [[Mogens Gyldenstjerne]] overtok i 1527 flere norske len, blant annet Rakkestad. Da han forlot landet i 1532 ser det ut til at Rakkestad ei tid ble liggende under [[Akershus hovedlen]]. Fra 1559 ble bygda igjen forlenet til adelsmenn, ofte sammen med andre deler av [[Smålenene]]. Den siste lensherren i Rakkestad var [[Erik Banner]]. I 1660 endra man betegnelse til Rakkestad amt, og i 1671 ble amtene i dagens Østfold samla i [[Smålenenes amt]] med Banner som første amtmann. [[Rakkestad fogderi]] fortsatte som en egen enhet til 1693, da den ble del av [[Rakkestad, Heggen og Frøland fogderi]].